Hemsedal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hemsedal kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneHemsedal kommune
ProstiHallingdal
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.861800,8.563654
FellesrådHemsedal sokneråd
Kirke-id061800101
Soknekatalognr09010101
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Gol. Etter kirkesalget 1723 var gårdbruker Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier av kirken 1777.1 1782 heter det at Ole Olsen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt kirken to år tidligere. Peder Knudsen Wolde solgte Kirken til Ole Olsen Markegaard 1811 (Myhre IV, s. 351). Engebret Torsæt og Knut Bjøberg overdro kirken til kommunen 1877 (Flaten, s. 142).

Kirken kalles «Schodven Kiercke i Hemsedal» i Stavanger Stiftsbok. Frem til 1882 sto kirken rett sydøst for gården Kirkebøen, og man antar at denne gården opprinnelig het Skodvin og var prestegård (Rygh s. 126—27). Den gamle kirkegården er omgitt av kirkegårdsmur og ligger på en terrasse der Trøyms-elven kommer ned ca. 50 m over dalbunnen. En haug ca. 50 m syd for kirkegården kalles Støpulhaugen. Navnet tyder på at det har stått en klokkestøpul her i tidligere tider. På kirkegården sto en stavkirke som var sterkt ombygget da den ble revet høsten 1882. Samme sommer var det innviet ny kirke. Den står nede i dalbunnen på nordsiden av riksveien ca. l km lenger ute i dalen på gården Trøyms grunn.

Kirketuften på den gamle kirkegården ble utgravet og konservert 1963. Utgravningene ga opplysninger om den revne stavkirkens utseende. Det ble dessuten påvist graver som er eldre enn stavkirken. Stavkirken er altså blitt reist på en eldre gravplass. På denne eldre gravplassen ble det også påvist spor som kan skrive seg fra en eldre bygning. Den kan ha vært kirke i tiden før stavkirken ble bygget.

Ved utgravningen ble det funnet 251 mynter, de eldste to brakteater fra tiden 1160—1205. 4 (muligens 5) mynter er fra Magnus Lagabøtes tid.

Mulig eldre kirke

Teorien om en mulig eldre kirke bygger på tolkninger av de spor som ble avdekket ved utgravningene i kirketuften 1963. Under fundamentene for stavkirken er det enkelte stenfylte nedgravninger som best lar seg forklare som spor etter en eldre bygning med jordgravne vegger. Det dreier seg om to nedgravninger under stavkirkens skip. Den ene går inn under nordre den andre under søndre fundament for stavkirkens skip. De to nedgravningene har samme form og er fylt med små rullesten i løs jord. Begge nedgravninger ender mot vest i en grop med ca. 1,5 m diameter. Hver grop kan oppfattes som et stolpehull for den vestre stolpen i en vegg. Fra gropens sentrum går det en ca. 70 cm bred stenfylt grøft ca. 1,5 m mot øst. Grøften kan ha gitt plass for vestre del av en jordgravet vegg. De to veggpartiene vil ha stått rett overfor hverandre og kan ha tilhørt vestre del av henholdsvis nord- og sydveggen i et ca. 3,5 m bredt rom. Partiet mellom de to nedgravningene består av fast stampet, leirblandet grus som inneholder noe trekull og kan ha dannet gulvet i det evt. eldre bygg.

Under stavkirkens kor er det anbrakt graver i den tid stavkirken var i bruk, og disse graver kan ha ødelagt spor etter østre del av det evt. eldre bygg. Umiddelbart øst for gravene er østre del av eldre nedgravninger bevart De går inn under stavkirkens alterfundament og er eldre enn dette. Nedgravningene er fylt med samme slags sten og jord som skipets nedgravninger. Like syd for alterfundamentet har nedgravningen karakter av stolpehull. Antar man at den har tilhørt østveggen i det evt. eldre bygg, har det vært ca. 7 m langt.

I vestre og nordre del av stavkirkens skip er det påvist graver som er eldre enn stavkirken, men som stopper inn mot den evt. eldre bygning. Gravenes plassering i forhold til de stenfylte nedgravningene tyder på at gravene er anlagt mens det evt. eldre bygg var i bruk. Det dreier seg etter alt å dømme om kristne graver, og det taler for at den evt. eldre bygning har vært en kirke.

Nedgravningene under fundamentene for stavkirkens skip, som er tolket som spor etter vestre del av langveggene i en eldre kirke, angir at dennes lengdeakse har falt sammen med stavkirkens lengdeakse. Hvis disse tolkninger er riktige, er stavkirken stukket ut i forhold til den eldre kirken og må altså være reist umiddelbart etter at den var revet.

Det antatte stolpehull på sydsiden av alteret har sentrum ca. l m syd for lengdeaksen. Antar man at den evt. eldre kirkes sydøstre hjørnestolpe har stått i dette hullet og at kirken har vært symmetrisk om lengdeaksen, har østveggen ikke vært mer enn ca. 2 m lang, mens vestveggen, som nevnt, har vært ca. 3,5 m lang. Dette kan tyde på at den evt eldre kirke har hatt et smalere kor i øst. Hvis koret har vært kvadratisk ca. 2 X 2 m, har skipet vært ca. 3,5 X 5 m.

Den revne stavkirken

Bygningen

Da stavkirken ble revet høsten 1882, ble noen av de utskårne deler brakt til Universitetets Oldsaksamling. Der finnes en komplett portal og den tilhørende dør, som har smijernsbeslag, ett helt og 3 deler av 3 andre Andreaskors samt enkelte deler av inventar og innredning. På enkelte gårder i bygden oppbevares deler av kirkematerialer. Kirken var imidlertid blitt radikalt ombygget i 1700- og 1800-årene, og det meste av de gamle bygningsdeler må være gått tapt da. Av det opprinnelige bygg sto til sist bare skipets høye midtrom tilbake, og det ble målt opp av ark. G. A. Bull 1855. Det eksisterer et foto av kirken fra sydvest fra 1874, og A. W. Grøtting har laget en lavert tegning av kirken fra nordvest en gang midt i 1800-årene. Kirkeregnskapene, som er bevart fra 1620, gir beskjed om kirkens utseende og forandringene i de siste århundrer. De arkeologiske utgravninger i kirketuften har supplert disse opplysninger, slik at man har forholdsvis godt kjennskap til den revne kirke.

Stavkirken har hatt skip, kor og apsis. Skipets tak har båret en takrytter, og rundt bygningen har det gått en svalgang. Skipet har vært usedvanlig kort i forhold til bredden, nærmest kvadratisk ca. 7,10 m langt og ca. 6,60 m bredt. Det har hatt høyt midtrom med steilt sadeltak båret av 4 staver. Midtrommet har vært omgitt på alle 4 sider av en ca. 120 m bred omgang, som har vært dekket av pulttak ut fra midtrommets vegger. Koret har vært smalere enn skipet, det har ant. vært omtrent kvadratisk ca. 4,50 m langt og bredt. Det har vært bygget opp etter samme skjema som skipet med høyt midtrom og lavere omganger. Apsiden omtales i kirkeregnskapene, men kirketuften har ikke sikre spor etter den. Det er derfor uklart om den har hatt samme bredde som koret eller har vært litt smalere. Uvisst er det også om apsiden har hørt med til det opprinnelige anlegg eller er blitt tilføyet senere. Det samme gjelder svalgangen, som har løpt rundt kirken. Den har vært ca. l m bred og har vært dekket av pulttak ut fra omgangens vegger. De skruv og våpenhus som omtales, kan ha vært utbygg på svalgangen foran portalene.

Stavkirkens kor ble revet 1714, og et nytt dobbelt så stort kor ble laftet opp i dets sted av «Tømmermanden Ole Poulsen». Det nye koret har vært ca. 6,50 m langt og ca. 6 m bredt. Det har altså vært omtrent like bredt som stavkirkens skip og har sluttet seg til østsiden av dette. Koret hadde imidlertid lavere sadeltak. Av besiktigelsen 1740 fremgår at det nye koret har gitt plass for en del av menigheten. «... I Choret findes en stor deel Bønder Stoeler, som Prousten erindrede burde der ifra og afskaffes ...». Et sakristi med sadeltak er senere blitt bygget inn til østsiden av det laftede koret. Sakristiet har vært ca. 2,40 m langt og ca. 4,80 m bredt.

Kirken gjennomgikk en betydelig reparasjon 1813. Det er ikke spesifisert hva arbeidene besto i, men ved denne anledning ble ant. skipet utvidet. Det ble gjort på den måten at omgangenes vegger og tak ble revet, slik at bare midtrommet sto tilbake, båret av sine 4 staver. Nye langvegger ble oppført ca. 1,50 m utenfor de tidligere omgangsvegger, og skipet ble utvidet betydelig mot vest. Midtrommet ble forlenget i full høyde helt til den nye vestgavlen og kom til å danne midtskipet i en basilika. De nye sideskip fikk lavere pulttak inn mot midtskipets vegger. Etter utvidelsen har skipet vært ca. 11,50 m langt og ca. 9,50 m bredt. Det utvidede skip fikk vestportal, og foran vestportalen sto et våpenhus med sadeltak.

Veggene. Kirken har stått på en fylling av rullesten som har dannet en noenlunde horisontal terrasse på det svakt hellende terreng. På stenterrassen må man anta at det har ligget stenrader og grunnmurer som har båret veggene. Ved besikt. 1740 heter det at «... Muuren under Kircken, duer slet intet, og er gandske forfalden Rundt om...».

Av stavkirkens omgangsvegger er enkelte planker bevart i sterkt forhugget og beskåret tilstand. Sammen med skipets bevarte vestportal viser de at omgangsveggene har vært ca. 3,30 m høye fra svill til stavlegje og har bestått av stående planker som har vært felt sammen med not i den ene siden og fjær i den andre.

Midtrommets vegger i skipet har Bull gjort rede for. De har vært båret av 4 hjørnestaver som har gått fra gulv til tak og vært ca. 7 m høye. De har hatt sylindrisk tverrsnitt med ca. 44 cm diam. Nedentil har de hatt to vulster over de klokkeformede baser. Stavene har etter alt å dømme hvilt på 4 grunnstokker som har ligget under midtromsveggene. Grunnstokkene har i så fall krysset hverandre under hjørnestavene, mens grunnstokkenes fri ender har understøttet omgangsveggenes sviller.

Midtrommet har åpnet seg mot omgangene i hele deres høyde, men over omgangstakene har midtrommet hatt en ca. 80 cm høy plankevegg. Denne har hvilt på en svill som har hatt opplegg i stavene. Svillens innside har hatt høvelprofil langs øvre og nedre kant. Langs utsidens nedre kant har den hatt en fals som har opptatt omgangstaket. Midtromsveggens stavlegje har hvilt i stavenes toppende og har hatt høvelprofil langs innsidens nedre kant.

Midtromsveggene har vært avstivet med tenger og Andreaskors. Tengene har bestått av en horisontaltliggende bjelkekrans med T-formet tverrsnitt som har vært lagt opp i de 4 hjørnestaver omtrent 4 m over gulvet. Tengene har spendt fritt mellom hjørnestavene, og midt på hvert bjelkespenn har det stått en sylindrisk stolpe med ca. 32 cm diam. Stolpene har dannet mellomstav i hver av midtromsveggene og delt dem i to like store veggfelter. Andreaskorsene har stått i de åpne felter under midtromsveggene mellom deres svill og tangen. Andreaskorsene har bestått av to diagonaltstillede, sammenbladede planker med tungeformet kontur. Den siden av korsene som har vendt inn mot midtrommet har hatt sortmalte ornamenter. Midtrommet har dessuten vært avstivet med bueknær. Fra hjørnestavene har det spendt bueknær ut langs undersiden av tengene. I Andreaskorsenes veggfelter har to lignende bueknær gått ut fra hjørnestaver og mellomstaver langs undersiden av midtrommets veggsvill. Disse har vært innbyrdes avstivet med horisontale bueknær i midtrommets 4 hjørner. Langs innsiden av stavlegjene har det ligget en sammenhengende krans av bueknær.

Korets hevede midtrom har hatt sviller og stavlegjer som har etterlatt seg hull i de tilsvarende ledd i østveggen i skipets midtrom. Av disse spor, som Bull har angitt på sine oppmålingstegninger, fremgår det at korets midtrom har vært like høyt som skipets, men bare ca. 2,30 m bredt.

Stavveggene er blitt reparert ved flere anledninger. I 1653 ble det «... Rettet och forbedret paa Kiercken med Stolper, l Suild ...». Den del av skipets østre omgangsvegg, som dannet skille mellom skip og kor, ble revet 1691 «... Saa Almuen i Kircken, des bedre Kunde have deres opsigt til Alteret...». Ytterveggene har delvis vært bordkledd. Ved besikt. 1740 heter det at «... Væggene indvendig udi Kircken som bestaar af Stolper og Reyse plancker kand nogenledes passere, men som de ere fuld af huller, vil dend med Bord udvendig beklædes ...». Likeledes heter det i besikt. 1665 «... Behøffuis paa den Østre Side Aff Kircken At forbædris met En Tylt Bord, At for hindre Slaug Regn...». Bordkledningen må oppfattes som en ekstra beskyttelse som ikke hørte med fra først av.

Det nye koret som ble laftet opp av tømmermann Ole Poulsen 1714, har stått inntil østsiden av stavkirkens skip og vært ca. 0,50 m smalere enn dette. Mot skipet har det nye koret ant. vært helt åpent, og korets langveggers vestende kan ha vært festet til innsiden av skipets østre omgangsstaver slik tilfelle ant. har vært i Gol kirke. Det er ant. korveggene det siktes til 1736, når det heter «... Veggene uden om klædde med Klovninger af stocker ...». I besikt. 1740 heter det «... Væggene i Choret indvendig seer meget slet. Tømmeret behøves og at om maases og Digtes ...». Innvendig har veggene altså ikke vært panelt, og da kirken ble revet, var korveggene dekorert med rosemaling.

Ved ombyggingen av skipet, som antagelig fant sted 1813, ble som nevnt bare stavkirkeskipets midtrom bevart. Det ble bygget nye sidevegger utenfor de tidligere omgangsvegger i nord og syd. En ny vestvegg har avsluttet både sideskip og midtskip i en stor loddrett veggflate. Fotografiet viser at vestveggen har hatt stående kledning som har vært delt av vannrette vannbord i høyde med sideskipenes og midtskipets raft. Flaten skriver (s. 144) «... Da langvæggene paa kirken blev flyttet ut, bygget man disse av bindverk, og Knut I. Grøto bordklædde baade utvendig og indvendig. Det var intet andet virke mellom de to bordklædninger, derfor var ogsaa kirken sørgelig gissen...».

Portaler. Stavkirkens skip hadde vestportal som ble flyttet ut i den nye vestveggen da skipet ble utvidet mot vest antagelig 1813.

Koret i stavkirken hadde sydportal, og dens utskårne sideplanker ble satt opp som flankering av koråpning da koret ble revet 1714. Da kirken skulle rives, ble det bedt om at bl.a. «... De to udskaarne Dørstolper, som staa ved hver sin side af Koraabningen ...» måtte bli overlatt Universitetets Oldsaksamling. Det nye koret fikk også sydportal. Opplysningen fra 1694 om at det ble anskaffet «... 3de nye indlaase til de 3de Kierckedøre ...» kunne tyde på at kirken har hatt tre låsbare dører. Andre opplysninger som tyder i den retning, kjennes ikke. Det er mulig at ett av våpenhusene hadde dør som kunne låses.

Skipets vestportal med to sideplanker og overstykke, som er satt sammen av to deler, er bevart i noe forhugget tilstand. Av innsiden er det hugget vekk så meget at notens innside delvis mangler. Døren til portalen er bevart i to deler. Den er skåret over vannrett. Portalen har rundbuet overdekning med fremspringende arkivolt utvendig. De utvendige sider har halvsøyler med baser og kapiteler. Åpningen er 77 cm bred og 228 cm høy til vederlaget. Portalens utside med halvsøyler og arkivolt er dekket av treskurd. Portalplankene har vært tappet inn i svill og stavlegje og har not i sidene som har opptatt de tilstøtende veggplankers fjær. Overstykkets to deler er tappet inn i sideplankene. Portalens sterkt forhugne innside har rester av et anslag som følger dørens rundbuede form. Nordre anslag har 3 stabelhull som korresponderer med dørens 3 gangjern og viser at døren opprinnelig har slått inn mot venstre. Døren har da vært ca. 83 cm bred og vært laget av en planke. Etter at døren ble skåret over, ble den ca. 178 cm høye nedre del laget ca. 5 cm bredere med en fóring som er satt inn til dørens ene side. Døren ble utstyrt med to innsporede åker med karnissprofil på innsiden og senket ca. 30 cm, men har fremdeles slått inn mot venstre. Kuttingen og senkingen av døren har antagelig funnet sted da skipet ble utvidet. Til slutt er døren blitt snudd, slik at opprinnelig utside vendte inn, og den er blitt hengslet i søndre portalside etter at begge portalsider var blitt avteljet så meget at døren kunne slå ut mot venstre. Dette fant antagelig sted som følge av påbudet 1823 om at alle kirkedører skulle være utadslående. Ved denne anledning er smijernsbeslagene for lås og dørring delvis flyttet over på den siden av døren som opprinnelig vendte inn.

Av korets sydportal er de to sideplanker bevart, men toppenden er skåret av. Portalen synes imidlertid å ha vært av samme type som vestportalen med rundbuet overdekning, fremspringende arkivolt og halvsøyler, alt dekket av treskurd. Åpningen har vært ca. 240 cm høy til vederlaget, bredden kjennes ikke, da overstykket mangler. Innsiden av portalen har anslag, og vestre anslag har to stabelhull som viser at døren har slått inn mot venstre. I portalplankenes utside er det saget inn et vannrett skår ca. 15 cm over kapitelet. Den ene planken er hugget av i dette nivå, den andre ca. 15 cm høyere. Dette er antagelig gjort da portalplankene flankerte koråpningen i perioden etter 1714.

Koråpningens opprinnelige utseende kjennes ikke. Korskilleveggene ble som nevnt revet 1691, og da det nye koret ble reist 1714, må det være laget et korskille, for sideplankene i korets opprinnelige sydportal flankerte koråpningen helt til kirken ble revet.

Vinduer. Kirkens opprinnelige vinduer har bestått av sirkulære glugger med ca. 17 cm diam. i øvre del av midtromsveggene. Bull har tegnet to i hver av skipets kortvegger og 4 i hver av langveggene. Kirken må ha fått regulære vinduer før 1665, for da heter det at «... Winduerne giøres fornøden At flickes ...». I 1684 heter det:«... Ladet giøre og indsette i Kiercken ved Predichestoelen it Nytt windue, saa og l dito ved Alteret i Sanghuuset huorfor betalt Glasmesteren ...». I det nye koret fra 1714 var det ifølge besikt. 1740 «... l Dobbelt Fag Vinduer... tillige med et enkelt dito...». Om skipets vinduer heter det ved denne anledning: «... 2de Smaae Enckelte Vinduer udi heele Kiercken Casseres, og vil 2de bædre og større forskaffes ...». Ved besikt 1782 «... befandtis Kirken mørk saa at enten Vinduerne maae giøres større eller flere Indsettes...». På avbildningene av kirken fra 1800-årene har hvert av sideskipene to rektangulære vinduer med midtpost og småruter, mens koret har ett tilsvarende vindu i hver langvegg.

Takene. Takstolen over skipets midtrom ble målt opp av Bull. Hans tegninger viser at det har vært 4 frittstående sperrebind mellom midtrommets østre og vestre gavl. Hvert sperrebind har bestått av to sperrer, to saksesperrer og en hanebjelke. Sperrer har vært felt sammen med saksesperrene i fotenden. Her har imidlertid sperrene stukket ut over stavlegjene, mens saksesperrene har stått på stavlegjenes skrå innside. Til denne skrå innsiden har også de bueknær vært festet som har spendt mellom saksesperrenes fotender. I undersiden av saksesperrene og hanebjelken i hvert sperrebind har det vært skåret opp to buer som avsluttes mot et nedadvendt felt midt på hanebjelkens underside. Midtrommets bordtak har hvilt på mønsås og to åser i hver takflate.

Takene var tekket med spon som stadig ble reparert med nye spon og tjærebredd i 1600- og 1700-årene. Over midtromtakenes møner og omgangstakenes hjørner lå det huver, og gavlene hadde vindskier. Besikt. 1675 påpeker lekkasje i sammenskjæringen mellom apsistakene og koret, og i 1680 tettes sammenskjæringen mellom kortaket og skipet. I 1694 ble det «... Opsadt paa Enderne af Kircken 3de nye Træ Kors...». Da kirken ble revet, var den tekket med skifer, som antagelig var lagt opp en gang i 1800-årene.

Takrytter. Navnet Støpulhaugen kan som nevnt tyde på at det har stått en støpul på en haug syd for kirken, men den omtales ikke i kirkeregnskapene, som er bevart fra 1619. De har derimot meget å meddele om den takrytter som satt midt over midtrommet i stavkirkens skip og bar kirkeklokkene helt til kirken ble revet. At Bull ikke har tatt den med på sine oppmålingstegninger, kan tyde på at han anså den for ikke å være en opprinnelig del av kirken. Den var blitt sterkt ombygget i tidens løp, og på det foto som ble tatt av kirken like før den ble revet, har takrytteren 4-kantet underbygg og høy 8-kantet hjelm som er tekket med skifer. På Grøttings tegning er den derimot gjengitt med steilt sadeltak over den samme 4-kantede underbygning, og denne form har den hatt i hele regnskapsperioden.

Takrytterens sadeltak var tekket med spon, som stadig ble reparert og tjærebredd. I 1680 ble det «... Opsadt paa Thaarned l Jern spiir med fløy paa ...», og på Grøttings tegning er takrytteren gjengitt med høy spirstang midt på taket. Av tegningen fremgår at takrytterens gavlvegger har vært åpne, mens nord- og sydsiden har hatt bordkledde vegger med to sirkulære glugger like under taket. En av de veggplanker, som angivelig skal skrive seg fra den gamle kirken, har en slik sirkulær åpning med ca. 17 cm diam. ca. 25 cm fra enden og kan ha tilhørt en av takrytterens sidevegger. Planken er 140 cm lang, hvilket i så fall skulle gi høyden på sideveggen. Kirkeveggene har også hatt slike lysglugger, og det er mulig at planken opprinnelig har hørt hjemme i den ene av omgangsveggene. Det firkantede underbygg som bar takrytterens sadeltak har bestått av 4 stolper. Ved besiktigelse 1686 ble det påpekt at nordøstre stolpe var råtten, og den ble erstattet med en ny 1691.

Svalganger. Hele kirken synes å ha vært omgitt av svalganger inntil de store forandringene inntrådte med ombyggingen av koret 1714. «... Svalen paa den Nordre side wil opweyes och met Nye Stolper forbædris ...» heter det 1665, og 1686 «... Kirckens svale paa dend syndre side er siet eller wiet fra Kircken Saa oc Svilen den halve part forraadnet, Sampt een af Stolperne Under taget... Svalens gulf er runden omkring brøstfeldig ...». Sydsidens sval ble reparert 1691, og nordsidens sval fikk «... nye stolper oc sviller...» 1701. Når «Syningen Ronden Kircke Sualene...» omtales 1675, er det uklart om det siktes til selve stavverksveggen eller en kledning utenpå svalene. Takene var spontekket og tak og vegger ble tjærebredd, «l Schruff offr Sanghuussdøren ...» som ble reparert 1653, kan ha vært et bislag eller våpenhus foran korets sydportal. Når det heter 1665 at «... Et nytt waabenhuus wil Bygges wed den westre Kirckedør...», dreier det seg åpenbart om et lignende tilbygg. Det fikk spontekket sadeltak og ble tjærebredd. Da det ble bygget nytt kor 1714, reiste «Tømmermand Ole Poulsen» et nytt våpenhus, det er uklart om det sto foran korets sydportal eller skipets vestportal. Ved utvidelsen av skipet 1813, ble det satt opp et våpenhus av bindingsverk foran vestportalen, dette var kirkens eneste våpenhus da den ble revet.

Sakristi Ved besiktigelse 1740 nevnes det som en mangel at det finnes «... hverken Sacrastie eller Skriftestoel...» ved kirken. Avbildningene fra 1800-årene viser imidlertid at kirken da hadde fått sakristi øst for koret. Fundamentene er bevart og viser at det har vært ca. 2,40 m langt og ca. 4,80 m bredt. Det var litt lavere enn koret og hadde sadeltak og dør mot kirkegården i nord.

Himling har kirken neppe hatt opprinnelig. Det nye laftede kor ble utstyrt med himling ved oppførelsen 1714. Ved besiktigelse 1740 hadde både skip og kor himling som var i god stand. Det er uklart når skipet fikk sin himling, men den lå helt til kirken ble revet. Da heter det at Andreaskorsene sto «... over Loftet i skibet...», hvilket tyder på at himlingen lå i nivå med tangen.

Gulv. Kirken må ha hatt tregulv hele tiden. Det nye koret fra 1714 ble innredet med gulv. Ved besiktigelse 1740 heter det imidlertid «... Gulvet i Choret passerer dog mangler l drs reparation til Lister og deslige omkring Væggene ...». Om skipets gulv sies det «... Gulvet i Kircken og under Steelene er Gammel og fuld af huller og duer intet ...». I besiktigelse 1778 meddeles: «... Gulvet indvendig i Kircken og i Sæhr fremme ved Alteret behøves at Høvles og tildeels af Nye at omlegges da underliggende af Gulvet maae vere bedervet og Forraadnet...». Manglene ved gulvet foran alteret kan skyldes at det var et gravkammer under gulvet på dette sted. På Bulls tegning ligger gulvet i skipets midtrom et stykke opp på stavenes baser og tyder på at gulvene er blitt hevet en gang.

Treskurd. Vestportal (UO 11391) med vanger og overstykke, dekket av ranker og billedscener. Døråpningen innrammes av halvsøyler og arkivolt. Den høye søyle og søylebase er en del forhugget.

Ornamentikken er utbygget over et skjema med medaljonger, 6 på hver vange og en på overstykket. Medaljongene dannes av to brede, konturerte rankestengler som slynger seg i hverandre. Stenglene har utspring i skallen på et troll- eller demonhode nederst på venstre vange, og løper ned i begrensningskanten på høyre vange. Rankene avsetter tynne grener som er rullet opp i spiraler og som avsetter nye grener. Grenene har enkel midtlinje og flikede blader. På høyre vange ender en av grenspiralene i en bysantinsk blomst, hvis blader er radiært flettet inn i grenene. Flere av bladduskene rundt Maria og skikkelsen nedenfor har diamantert midtlinje.

Søylene har separat rankeskurd, likeledes kapitelene og basene, som er utskilt ved glatt dobbelt vulst. Arkivolten innrammes av smale bånd og dekkes av symmetrisk opprullede bladgrener som er flettet i hverandre. Figurscenene er plassert i forbindelse med de 3 nederste medaljonger på hver vange. På høyre vange sitter Maria med barnet øverst. I medaljongen under henne sitter en skikkelse hvis hode er avhugget. Skikkelsen har kappe som holdes sammen av et bånd. Venstre hånd løfter en øks mens høyre holder en liten pæreformet gjenstand som kan tolkes som et beger med lokk (?) eller rikseple (?) I den nedre medaljong ligger en kronet, sovende skikkelse. Han holder venstre hånd om en av rankegrenene og høyre hånd mot kinnet. Den ene foten er bøyd opp. I sviklene over ham er gjengitt to stående, kronede personer. Begge løfter hendene i hilsen eller tilbedelse. Disse skikkelser har vært tolket som de hellige tre konger, men må snarere tolkes som tilhørende Jesse tre (Erla Hohler). Den liggende, sovende person er antagelig Jesse. Den tronende figuren ovenfor, som har vært tolket både som St. Olav (Schirmer, Bugge) og som Herodes, (Dietrichson, Hauglid) er antagelig kong David.

På venstre vange er innfelt 3 ryttere i de nedre medaljonger; den øverste bærer hjelm med spiss topp samt lanse med fane, den midterste har sivil, båtformet lue samt lanse. Den nederste har krone samt øks. Den nedre medaljong bites av en orm. Denne holdes av to hender som igjen hører sammen med frontal maske nederst på vangen. Masken har store krøller i pannen, bred, flat nese og spisse tenner. Den flankeres av to profilstilte masker med krøllet frisyre, stor bred nese. Den venstre har spisse tenner og rekker tunge.

Korets sydportal (UO C 11406) med vanger, dekket av ranke- og dyreornamentikk. Overstykket mangler. Døråpningen innrammes av halvsøyler samt viser rester av arkivolt. Høyre søylebase er forhugget.

Ornamentikken omfatter symmetriske ranker som har utspring i dyrekjeft nederst på hver vange, haler av to toppdrager samt 8 smådrager, hvorav 5 på høyre vange, samt en orm, øverst på venstre vange. Ornamentikken avsluttes nedentil med to rader skulpesnitt.

Rankestenglene er forskjellige på de to vanger. På høyre vange har stengelen to dype midtlinjer, mens stengelen på venstre vange har enkel midtlinje. Ranken avsetter spiralformede grener som ender i koblet blomst. Søylene har separat rankefletning. Kapitelet er utskilt ved dobbelt vulst. Likeledes er det dobbelt vulst mot basen, som er glatt med et innskåret buemotiv.

Ettersom overstykket mangler, og vangene er avkuttet oventil, er toppdragene ikke fullstendige, men dragehalene er slynget ned over begge vanger i noe uregelmessige slyng. Den høyre halen har kraftig mønster med indre konturlinje samt snodd midtbånd. Vangens 5 smådrager biter alle i rankene. Samtlige har diamantert ryggbånd, og flere av dem har en liten kringlekrøll ytterst på halen.

Toppdragen på venstre vange er bred og flat med konturlinje. De 3 smådragene biter i ranken. Øverst er det en orm som også biter i ranken. Samtlige har diamantert ryggbånd.

Smijern. Rester av smijern er bevart på en todelt dør i Universitetets Oldsaksamling (UO 11392). Noe av smijernet ble flyttet til dørens bakside i forbindelse med at døren ble snudd. Spor etter smijernets opprinnelige plassering ses i treverket.

Ved låskassen som ble overført til utsiden, gjenstår to lange, rette, ledd-delte jernband med prikk- og strek-ornering. I treverket sees spor av to korresponderende bånd av samme type. Disse ble overført til baksiden sammen med nøkkelskiltet. Under låskassen sitter en enkel, ledd-delt dørring med to rette og et kloformet beslag. Ved låskassens langside ses spor av beslag med bøyler og klo. Videre er det et beslag med klo lenger oppe på døren. Her sees dessuten spor etter dørringbeslaget. Resten av beslaget er det spor av på dørens øvre, avskårne del. Dørringen, som ble flyttet til baksiden, har dyrehoder mot festet, og er inndelt av 3 vulster. Festeplaten er 4-sidet med opphøyet midtfelt. Nøkkelskiltet som likeledes ble overført, er av samme type og har 3 utsmidde bånd samt noen feilplasserte bøylebeslag.

Nøkkel (UO 11407). Massivt, prikkornert skjær. Reparert i skaftet L. 21 cm.

Interiør

Koret var innrettet med stoler iflg. besiktigelse 1686. Ved ryggstøet for medhjelperbenken hang et maleri av nattverden som ble overført til den nye kirken (s.d.). Et korskille som tok utsyn fra koret ble tatt delvis ned 1691, men da det nye koret ble satt opp i 1714, ble det ant. igjen oppført korskille, idet man da plasserte sideplankene fra korets opprinnelige sydportal på hver side av koråpningen. Skipet fikk pulpiturer langs nord- og vestvegg i 1691. Kirkeklokkene ble ringt fra skipet.

Farver. Av middelalderens farver er det enkelte spor, idet de bevarte Andreaskors har konturskåret, hjerteformet symmetrisk bladdekor som er sortmalt. Korsmidten har varierende dekor, a) gresk kors med prikker, b) blader i hvirvelmønster samt prikker, c) rosetter med prikker.

Etter at kirken ble utvidet omkring 1800 ble den malt innvendig. Iflg. Hans Flaten var korveggene rosemalt «i rokokostil» i øvre del. Malingen var utført av Kristen Hulebak. Galleribrvstningene fikk billedfelter i flere farver på hvit bunn. Dette var malt av Pål Li fra Gol. Følgende motiver var gjengitt: «Slangen forfører Eva og Adam, Kain slår Abel, Abraham ofrer Isak, Samson river sund løven. I et felt stod «Den ljøte» svart og med svære klør «som en hund» (Flåten, s. 144). Samtlige malerier er gått tapt. Noen sekundært anvendte bord i en låvedør på Vøllo har rosemaling og kan muligens ha tilhørt de nevnte malerier på korveggene (Davidsen, s. 78).

Ved utgravningen ble funnet diverse brudd av grønt middelalderglass, men ingen dekorerte.

Inventar

Altertavle† forært av sogneprest Anders Boyesen 1715. Omtalt som «ziirlig».

Alterpal, omtalt som ny og god 1740, men var uten rekkverk. I 1828 manglet «Alterfoden» «Udstopning». Antagelig gjelder det fremdeles knefallet.

«l nye fundt»† ble utført 1680. Muligens gjaldt det et dåpshus.

Korskillet† ble tatt ned 1691 fordi det dekket utsynet mot koret og tok for stor plass. Deler av det ble reparert og beholdt. Iflg. Flaten hadde korskillet «utskurd», dette gjelder de utskårne plankene fra sydportalen som ble satt opp i koråpningen 1714.

Prekestolen† kunne passere iflg. besiktigelse 1740, men manglet himling. Iflg. Flaten hadde også prekestolen «utskurd». Ved oppgangen sto en utskåret benkevange fra en middelaldersk stol (se nedenfor).

Benker og stoler. To vanger fra middelaldersk benk er bevart i Universitetets Oldsaksamling (UO 11394). Begge har utskåret dyrehode øverst. a) Skåret på begge sider. Gjennombrutt kjeft med tanngarder samt store hjørnetenner som slutter sammen. Markert snute. Fra neseryggen og rundt kjeften går to folder. Nedenfor hodet svinger vangen ut på fremsiden.

Ryggsiden har pent teljet utsparing bak dyrehodets øre og fortsetter med not ned til setehøyde hvor den er avhugget. Innsiden av vangen har opplegg for sete samt skrå avskjæring som tyder på at det er denne vangen som stod ved prekestol oppgangen. H. 126 cm, br. 36. b) Skåret på begge sider. Kjeft med tanngarder, tunge og store hjørnetenner. Over neseryggen rynke som er forsynt med tettsittende bladformede krøller på utsiden. Manke med lange lokker ned langs halsen. Lokkene er detaljert med karvesnitt på utsiden, men bare grovt antydet på innsiden. Vangens fremside er konturert med innskårne linjer. Innsiden av vangen har opplegg for sete.

Nyere bemaling. Vangen er rød på utsiden, ned til ca. 5 cm under setet. Dyreøyet har vært malt blått og hvitt. Innsiden er umalt. H. 130 cm, br. 32,5 cm.

I følge besiktigelsen 1740 var det 14 stoler† i det hele. Koret var oppfylt av stoler for bøndene og provsten anmodet kirkeeieren om å fjerne dem og bare beholde stol for prest og klokker. Ved døren til sakristiet sto en medhjelperstol. Ved besiktigelse 1740 ble påpekt at man manglet både sakristi og skriftestol. Senere fikk kirken sakristi og ant. ble det innrettet skriftestol samtidig.

Gallerier† ble oppført ved nord- og vestvegg 1691. Til nordgalleriet ble anvendt materialer fra det gamle korskille. Brystningene ble malt ca. 1800 (se ovenfor under farveutstyr).

Biskopssegl. (Sigilstamp.) UO C 31615. Funnet ved utgravninger 1963. Innskriften er utydelig, kan muligens tolkes som biskop Henrik. Kan i så fall ha tilhørt biskop Henrik i Stavanger, biskop 1207 - 1224. (Kolsrud, s. 47). H. 8 cm.

Diverse. Ved utgravningen ble funnet bl.a. flint, rester av bunadsølv, smykker, diverse knapper, bokspenner, krittpipedeler etc.

I følge tradisjonen har det vært en bjørnefell† i kirken. Det het seg at den satt spikret på veggen i svalen, like ved døren (Flaten, s. 139).

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirkegård ved Kirkebøen er omgitt av stenmur med sprossegjerde. Den ble utvidet 1855 (Flaten, s. 145). Porten mot nord ble fornyet og fikk «schrue» 1620. På fotografiet fra 1874 ses et portoverbygg, med valmtak eller med telttak. Muligens var det oppført etter 1828 (sml. visitasberetning som meddeler at kirkegården trengte nytt hegn og porter). Senere ble overbygget tatt ned. Da utgravningen ble påbegynt hadde porten et overbygg av enkelt stokkverk. Etter utgravningen og istandsettelsen av kirkegården ble oppført ny port med skifertekket overbygg, båret av 4 stolper. På tverrliggeren mot veien er skåret: «Her lå Hemsedal stavkirke». På tverrliggeren mot kirkegården: «Multum in parvo = meget i lite».

Begravelser i stavkirken. Et stort gravkammer ble funnet i koret, vest for alterfundamentet Kammeret ble utgravet så dypt at kistene kunne påvises. I skipets midtre og nordøstre del var det begravelser som ble utgravet delvis helt og delvis partielt.

I sakristiet ble funnet to fragmenter av messingskilt (epitafium eller kisteplate) med gjennombrutt innskrift: «Salige Mand». Samlet l. 15,5 cm.

Kirken fra 1882

I 1877, samme år som kommunen hadde kjøpt kirken, vedtok herredsstyret å bygge ny kirke nede i dalbunnen. Allerede i februar året etter ble arkitekt Henrik Nissen anmodet om å utarbeide planer for en ny kirke av lafteverk, og i mai forelå kongelig tillatelse til å bygge ny kirke «... paa Gaarden Trøms Grund efter vedlagte, af Architekt Nissen udarbeidede Tegninger». Planene ble antatt uten betydelige forandringer, og en ansøkning om lån av Opplysningsvesenets fond ble innvilget. I 1880 ble det sluttet kontrakt med byggmester Svenum fra Bergen om reising av kirken, som skulle være ferdig 15. sept. 1881. Snekkerarbeidet ble utført av Torleiv og Johannes Grimsgård fra Nesbyen, og kirken ble innviet 7. juni 1882.

Bygningen

Kirken har høyt vesttårn, bredt skip og smalere kor med tresidet avslutning mot øst. Syd for koret er det sakristi, mens det nord for koret er rom for dåpsbarn, begge med dør til kirkegård og til kor og med pulttak ut fra koret. Alle veggene står på fuget bruddstensgrunnmur. Tårnet er oppført av bindingsverk og har sukledning utvendig, mens kirkens øvrige vegger er laftet opp og har stående panel utvendig. Over tårnets rektangulære vestportal er reist et høyt sadeltak som bæres av stolper fra stentrappen. Et trekoblet, spissbuet vindu i tårnets vestvegg belyser rommet over tårnfoten. Litt over skipets møne har tårnet et horisontalt bånd av profilerte og ornerte bord som danner bunn i klokkestuens koblede spissbueåpninger. Langveggene i skipet har innvendig 5 strekkfisker som deler veggen i 6 like store felter. Hvert av de midterste 4 felter har ett spissbuet vindu med tresprosser. Korets tre østvendte vegger har tilsvarende vinduer. Alle kirkens spissbuevinduer har rektangulære rammer og ornerte dekkbord båret av utsveifede knekter.

Skipet har midtskip og sideskip som adskilles av 5 par stolper som korresponderer med langveggens strekkfisker. Hver stolperekke bærer en langsgående drager og har skråavstivning mot drageren. De trekantede felter som begrenses av skråstøttene har gjennombrutte ornamenter. Sideskipene har horisontal himling som er kledd under stikkbjelkene som spenner fra drager til raft. Midtskipet har tretønnehvelv festet til ribber som er hengt opp i takstolen. Denne består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke understøttet av stolper fra dragerne. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og har tretønnehvelv i hele sin bredde. Kirken har plankegulv; korets gulv er hevet to trinn over skipets. Alle tak og tårnets hjelm er tekket med skifer.

Interiør

Klokkerbenk over korets nordvegg, og døpefont rett ut for den. Prekestol på sydsiden, under korbuen. Korskranke. Vestgalleri med orgel.

Farver

Farver fra 1956 etter forslag av ark. Arnstein Arneberg. Lysegule vegger, lysebrun brystning i koret. Lyseblå søyler. Himlingen lyseblå, hvelvet over midtskipet har stilisert bladmotiv i rødbrunt, oker og gråblått langs langsidene. I midtfeltet en basunengel. Korets himling har enklere dekor i oker og blått. På nedfóringen mot koret er malt to engler med medaljong hvori Guds lam. Grått gulv.

Glassmalerier

Korets vinduer har gotiserende glassmalerier. I midten den gode hyrde med ledsagende innskrift fra Joh. 10.11. I sidevinduene vinbladmotiv.

Lys og varme

Elektrisk lys 1952. Senere også elektrisk oppvarming. Ovner er beholdt.

Inventar

Alter

Alter av bord med enkelt fasprofil. På alteret støpt, gotiserende, forgylt krusifiks. Samlet h. 125 cm.

Altertavle

Altertavle fra den gamle kirken, se nedenfor under malerier.

Alterring

Alterring, rund med dreiede balustre. Skinntrukket knefall. Farver: gråhvitt og lyseblått.

Kneleskammel, utskåret, grønnmalt med skinntrekk.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet med kraftig søyle, profilert karm og fot. Farver: lysegrønt med stilisert staffering i gråhvitt, gråsvart og rødt. H. 87 cm, diam. 58 cm.

Korskille

Lav brystning med fyllinger, 4-sidet postament mot midtgangen. Farver: gråhvite fyllinger, gråblått ramverk med stengrått profil.

Prekestol

6 fag med store fyllinger, 8-sidet, traktformet fot. Oppgang langs korets sydvegg. Brystning med fyllinger. 4-sidet, innkledd megler med fyllinger. Farver: lysegrønt, gråhvitt, rødt, gråsvart og gull. I prekestolfyllingeneJesu monogram samt evangelistsymboler og dobbeltkors. I oppgangens fyllinger vinranker.

Benker

Benker, åpen rygg, sveifet vange. Farver: rustrødt med gul staffering.

Galleri

Galleri, sammenbygget med søylene i skipet og understøttet av søyler ved midtgangen. Brystning med smale buefelter. Farver: gulhvite felter, gråblått listverk.

Orgel

Orgel 1928. Tidligere øvelsesorgel på Musikkonservatoriet, Oslo. Stemmer: «Octav 4', Gemshorn 8', Gedacht 8' Fløite 4', Principal 8' Rørfløite 8, Subbas 16', Gamba 8'», samt octavkoppel, manualkoppel og Tutti. I 1957 ble orgelet elektrisk.

Harmonium, bygget 1913.

Malerier

Malerier, a) Nattverden. Innskrift: «Peder Larsøn og barbo (!). Tollefs datter A0 1716.» 132 X 117 cm. Ramme fra 1902. Hang i koret i stavkirken iflg. besikt. 1740. b) Oppstandelsen. Felt fra altertavlen i den gamle kirke. Malt etter stikk. Mål 118 X 133 cm. Ramme med buet topp hvori malt korsfestelsen på grønn bakgrunn med innskrift i blått: «Jesus er Gus (!) lam saa klar som al. Verdens synder bar». Videre er skrevet med rødt: «heben Neser des (!) et populo oc ærna dant Magister Ao 1775». Rosemaling langs kanten. Mål 200 X 154 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«l gl. groft lærritz Alterdug»† (ca. 1685), «l grøvere dito»† (1708). I 1740 omtales begge alterdukene som gamle. — Alterduk, hvit lin med Guds lam, kalk og kors i utskårssøm.

Alterklede† «i den Tilstand at samme maa Toe eller Vadskes om icke al deeles af nye anskaffes» (1782).

Antependium, grønn lin med innvevde korsmotiver.

Messehagel† utført 1662 for 24 rdl. antagelig identisk med «l heel gamel Messzehagel af Randet Ulden tøy»† (ca. 1685). I 1782 heter det at messehagelen var gammel og utslitt, gallonene måtte repareres. Antagelig ble den nåværende messehagel anskaffet like etter: rød, stormønstret fløyel, bred rett type. Smale, nye gullbånd påsatt i kors på begge sider samt på skuldrene. Fór av grågul, blåstripet lin. Rygg 123 X 73 cm. Forstk. 100 X 59 cm.

To nyere messehagler, a) rød fløyel, svunget type med brede, umønstrete gullband i kors på ryggen og langs kanten, b) rød kunstsilke med kors av gullband og utbrodert med gul lintråd på begge sider.

«Messeserch»† av 18 alen lerret anskaffet 1662.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«Udi taarnet... findes 2de smaae klocker og under taget paa kircken findes en mindre dito†, hvilke alle 3 er i forsvarlig stand» (1740). De to klokker i tårnet er fremdeles i behold, begge middelalderske, langstrakte med 2 riller på overgangen. a) Diam. 50 cm, h. 58 cm, — b) diam. 47 cm, h. 55 cm.

I klokketauet henger en jernspenning, en såk. «Laustødnspening» smidd av Bjørn Hjalmen (Flaten, s. 144).

Bøker

Bøker, l gral. alterbok† og en gml. salmebok† (ca. 1685).

Møbler

Kiste til messeklær og ornamenter kjøpt 1627. Muligens identisk med kiste på NF (2012—06) flatt lokk, karveskurd på fremsiden. Enkle jernbeslag, sortmalt. Kisten er avskåret på den ene side. H. 47 cm, l. 117 cm, dybde 52 cm.

Nummertavler

Kirken manglet tavler 1740. En tavle fra kirken (NF 1010—22) skriver seg antagelig fra annen del av 1700-årene; rokokkopreget ryggbrett, kort skaft. Sortmalt. H. 22,5 cm, l. 38,5 cm, br. 15 cm.

Diverse

Gråblå gulvløpere. Gulbrunt teppe i alterringen.

Kirkegård

Kirkegården omgis av stenmur med hvitmalt sprossegjerde. Porten hadde opprinnelig skifertekket overbygg med gavl mot veien. Dette er senere fjernet.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1675, ca. 1685,1686, 1691, 1694, 1696, 1699, 1701, 1708, 1714, 1736, 1739-48, 1781, 1805, 1811, 1813, 1828.
  2. Kirkestol 1685-1778.
  3. Tingbok Hallingdal og Ringerike IV (besikt 1782). B. Svendsens ms.
  4. Statsarkivet, Hamar. Bispeark. 6. pk. 73 (besikt. 1691), bispeark. 7. pk. 74(1701, 1703, 1714).
  5. Riksarkivet. Stavanger Stiftsbok, Graagaasen. Avskrift i Rentekammeret. Det benefiserede gods. Rentek. regnskp. pk. lb (1620-22), pk. 2 (1623-27), pk. 4 (1629-30), pk. 5 (1631), pk. 9 (1652-53), pk. 10 (1655), pk. 12 (1661 -62), pk. 15 (besikt. 1665), pk. 20 (1680, 1683-84).
  6. Diverse. Kallsbok for Gol (Sokneprestens arkiv, Gol).
  7. Kallsbok for Nes (Sokneprestens arkiv, Nes).
  8. Ivar Wiel, Beskrivelse av Ringerike og Hallingdal, ms (UB).
  9. Anders Bugge, Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
  10. Fortidsminnesmerkeforeningens arkiv.

Trykte kilder

  1. PNR, s. 24 (1327-28) «ecclesia de Aamsodal».
  2. Stavanger Domkapitels Protokol 1571 — 1680, utg. ved A. Brandrud, Chra. 1901, s. 89 («Himtzedall»).
  3. Lars Hess Bing, Kongeriget Norges Beskrivelse, Kbh. 1796.
  4. N, Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra. 1862-66, s. 153.
  5. «Om vore stole i middelalderen», Årsb. 1879, s. 8.
  6. Årsb. 1883, s. 106.
  7. L. Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892.
  8. O. Rygh, Norske Gaardnavne V Buskerud, Kra. 1909, s. 126-27.
  9. H. M. Schirmer, Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder, Kra. 1910, s. 53 f.
  10. Hans Flaten, Hemsedal 1814-1914, Kra. 1914.
  11. Oluf Kolsrud, «Stavanger bispestol», Stavanger 1125-1425-1925, Stvg. 1925, s. 47.
  12. A. W. Brøgger og Anders Bugge, «Bronsefløiene fra Heggen og Tingelstad kirke», Norske Oldfunn V, Oslo 1925, s. 4.
  13. T. Myhre, Hallingdalens historie, IV, Drammen 1934, s. 351 ff.
  14. Trygve M. Davidsen, Den gamle stavkirken, Oslo 1964.
  15. Roar Hauglid, Norske stavkirker, Oslo 1969, s. 88.
  16. Brage Irgens Larsen, «Roar Hauglid: Norske stavkirker, Dreyers Forlag, Oslo 1969», Viking 1970, s. 171.
  17. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1960, Drammen 1972.
  18. Henning Alsvik, Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
  19. Roar Hauglid, Norske stavkirker Dekor og utstyr, Oslo 1973.
  20. Håkon Christie, «Stavkirkene. Arkitektur» og Erla Hohler, «Stavkirkene — Den dekorative skurd», Norges kunsthistorie, bd. l, Oslo 1981.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Stavkirken. A. W. Grøtting, Blyanttegning av kirken sett fra nord-vest.
  2. Foto 1874. Kirken sett fra sydvest.
  3. G. A. Bull 1855. Måleskisser, l blad.
  4. G. A. Bull. Opptegning av måleskisser, l blad.
  5. Chr. Christie. Opptegning av portal, l blad.
  6. H. Thorsen 1882. Oppmåling av benkevange, l blad.
  7. Ole Øvergaard. Isometrisk perspektiv basert på Bulls oppmåling, l blad.
  8. Håkon Christie 1963. Oppmålingstegninger fra arkeologisk utgravning av kirketuften, 3 blad.
  9. Håkon Christie 1962 — 68. Oppmåling av kirkematerialer, 6 blad.
  10. Håkon Christie 1975. Opptegning av Bulls oppmålinger, 3 blad.
  11. Håkon Christie 1976. Rekonstruksjonstegninger og isometriske perspektiver, 8 blad.
  12. J. A. von Hanno 1976. Oppmåling av portal, l blad.