Herdla kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Herdla kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneAskøy kommune
ProstiVesthordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.568284,4.950585
FellesrådAskøy kirkelige fellesråd
Kirke-id124700101
Soknekatalognr09070501
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Kirke på Herdla nevnes så tidlig som i 1146. I et vernebrev utstedt av pave Eugenius III til abbed Orm og brødrene i Munkeliv kloster ved Bergen, anføres at klosterets eiendommer, bl.a. "Nikolaikirken på Herdla med de øyene som tilhører den" alltid skal forbli "under St. Peters og vårt vern" (DN XII,1). En gang mellom 1170 og 1190 overførte imidlertid klosteret kirken på Herdla til Kristkirken (domkirken i Bergen) og betalte til og med 1/2 mark gull i tillegg for å få eiendomsretten til gården Mo i Kvam i Hardanger (DN VIII,2). I 1308 nevnes Nikolaikirken på Herdla som et av de 14 kongelige kapeller, grunnlagt og dotert av kong Håkon Magnusson eller hans far, Magnus Håkonsson Lagabøter. (DN I, 113). Kongemakten må altså på en eller annen måte ha overtatt disposisjonsretten over kirken en gang i annen halvdel av 1200-årene. Kirkens tiendeinntekt var i 1326-27 18 lauper pr. år (DN XV, 11). I 1358 betalte den 3 mark i pavetiende (DN VIII,171). I kong Magnus Erikssons og dronning Blanches testamente fra 1347 ble kirken tilgodesett med en gave (DN V,193).

Etter reformasjonen ble kirken annekskirke under Manger prestegjeld frem til 1869 da Herdla ble eget prestegjeld. I 1916 ble Hjelme sogn overført fra Manger prestegjeld til Herdla. Hjelme og Blomvåg ble eget prestegjeld i 1966, og Herdla prestegjeld ble innlemmet i Askøy prestegjeld i 1970. Det later til at lensherren på Bergenhus som synes å ha bekostet deler av inventaret (se nedenfor), har hatt en spesiell tilknytning til kirken i 1600-årene. Denne tilknytningen kan skyldes at Herdla gård ble avlsgård under Bergenhus fra 1597 av.

Kirken var i privat eie i perioden 1727-1859. Den ble først kjøpt av sogneprest til Manger, magister Hans Withe. I 1780-årene ble den eid av Koren-familien. Anna Marie Pogenberg Randulf, enke etter krigsråd Claus Wilhelm Koren, solgte den til kjøpmann Christian Ameln i Bergen. Ameln satt med kirken til 1813 da den ble solgt til kjøpmann Dankert Dankertsen Krohn. Krohn solgte kirken til "Herløe Sogns Almue" i 1858. (Zachariassen 1934).

Middelalderkirken ble revet i 1861 og en ny, større kirke av stein, tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, ble innviet 1863. Denne kirken brant i 1934, men ble gjenoppbygd året etter under ledelse av arkitekt Ole Halvorsen. Under krigen ble den delvis revet av tyskerne, men den ble gjenreist i sin nåværende skikkelse i 1950-51, igjen med Ole Halvorsen som arkitekt.

Middelalderkirkene†

Den eldste kirken

Form og størrelse på den eldste kirken på Herdla, nevnt 1146, er ukjent. Antakelig har det dreid seg om et ganske lite kapell av samme type som det Munkeliv kloster eide på Kvitsøy i Rogaland som også er nevnt i klosterets vernebrev. Kvitsøykapellet var et nærmest kvadratisk anlegg med apsidal koravslutning i øst. Lengden Ø-V. var 13 m og bredden 9.5 m, utvendig målt (Gjessing 1918).

Høymiddelalderens kirke. Kirken som ble revet i 1861 ble målt opp av arkitekt Chr. Christie i 1860. Christies tegninger viser at kirken var en tårnløs, gotisk langkirke med kor og skip av samme bredde. Bygningen var ca. 19 m lang og 7.8 m bred, innvendig målt. Den var oppført av bruddstein med klebersteins hjørner. Ifølge Christie var det i begge gavler "endel gjennem Muren gaaende Huller 5" Diam. og indvendig glatkalkede. Disse Huller staa ikke regelmæssig til begge Sider af Midten og kunne -- ikke have tjænt til Befestigelse af Tagstolen. De ere af samme Størrelse som de i Utsteinkirkens skib" (innberetn. 1859-60). Antakelig dreier det seg om stillashuller. Opprinnelig hadde kirken bare inngang i vest, men sekundært var det brutt ut en høi portalåpning med rett overligger i korets sørmur. Kirken hadde forøvrig et vindu over vestportalen, et større vindu i østgavlen og to par vinduer i langmurene. Både vestportalen og alle vinduene var spissbuede. Vestportalen hadde innerst profilerte vanger som løp ubrutt over i buepartiet. Utenfor sto to flankerende søyler i resesser. Søylene hadde kapitéler og baser av kleberstein mens skaftene var av hvit marmor. Vinduene i langmurene var enkle, mens vinduet over vestportalen og i østgavlen var grindverksvinduer med henholdsvis en og to poster som grenet seg ut i Y-formet grindverk. Begge gavlvinduene var delvis gjenmurte da Christie målte dem opp. Kirken hadde forøvrig flatt loft i 1860, men høyden på vinduet i korgavlen viser at kirken opprinnelig må ha hatt åpen takstol.

Kirken som Christie målte opp må enten representere en ombygning av den eldste kirken på Herdla, eller være en helt annen bygning. Bygningsdetaljene viser at byggingen/ombyggingen må ha skjedd omkring år 1300 - muligens i forbindelse med at kirken ble kongelig kapell.

Ved en omlegning av gulvet i kirken i 1910 så man under gravningen "rester av grunnmuren i den gamle St. Nikolaikirke; den er beliggende i den nuværende kirkes skib fra gallerifronten til koråpningen" (sogneprest Dankert Skagens beretning i kallsboken 1926).

Kirkens historie fra reformasjonen til 1861. Det er få opplysninger om kirkens etterreformatoriske historie før 1640. Fra da av og frem til 1721 gir regnskapene en del opplysninger både om bygningen og dens inventar. Ved stiftsskriverens befaring i 1686 beskrives kirken som "een Steen Kirche uden Taarn, Kirchen med Chorit eet, langt 40 Alen, breed 18 Alen. Tagt med Pander som af Storm meget er beschadiget". Ved en senere befaring tilføyes "med eet lidet T¢mmer Waabenhuus paa Nordre Side". Våpenhuset nevnes allerede i 1642 da det legges "ett Nyett gulff I Waabenhuussett, och Bencher der udj". Så sent som i 1856 nevnes "Udbygningen paa nordre Side af Choret". Det kan dreie seg om et sakristitilbygg.

Kirkens tak ble tekket med teglpanner allerede i 1648-49. 5000 panner ble kjøpt i Bergen, og 600 fra Hamre kirke. Pannene ble spikret fast. Like fullt omtaler regnskapene gang på gang nye panner som må legges på taket til erstatning for bortblåste panner. Særlig ille var det på begynnelsen av 1700-tallet. "Ao 1717 Blef af dend store Storm, der Nordre Pandetag medsten aftaget og Sønder slaget, hvortil er indkj¢bt 2200de Pander". "Ao 1720 er ved et stort Guds veir paa en gang afblæst 2500 Pander, som nye igien er oplagt".

Ved besiktigelsen i 1686 ble bemerket at "Vdvortis Sperrene paa den nordre side af mangel paa underslag begynder at synche". I regnskapet samme år anføres "Ladet giøre et nytt Vnderslag under sperrene paa den nore side derfor med all tilfang, Nemblig Lange Soler, Opstandere, Bielcher, Sperrer og 10 Store Bolter i Bindingerne". Takets sørside ble forsterket på samme måte i 1693-95. Takrenner er nevnt i regnsk. 1650-52. Renner "langs Kirchen under Taget --- paa nordre side" ble forært kirken av wellb. Frue Kaas i 1699. Kirkens loft nevnes i 1659-61.

Ved en besiktigelse i 1665 påpekes at ved begge hjørnene på kirkens sørside, men særlig ved sørvestre hjørne, er det oppsprekninger som "strax bepindis och med Kalch forwares". Det ble gjort av Elling Murmester som "forbedrede det Westre hiørne Vdentil" og "dynckede Kirchen inden til Runden omkring". I 1699 ble Hendrich Murmester betalt "for denne Kirche at berappe, Kalchslaae, och ofuer alt forbedre" utvendig.

I 1659-61 ble et nytt vindu brutt ut ved prekestolen. Vinduet fikk hvelving (bue)og sideinnfatninger av teglstein og karm av eiketre. Forøvrig var både vest- og østvinduet i kirken delvis gjenmurt i 1861.

Interiør og inventar

Altertavle†. Kirkens altertavle† kjennes gjennom en tegning av J.L. Losting (1810-1876), muligens utført i forbindelse med at altertavlen ble redekorert og gjeninnsatt i den nye kirken i 1871 etter at kirken til da hadde hatt et enkelt kors på alteret. Altertavlen sto i kirken frem til brannen i 1934, men gikk tapt ved brannen. Den var muligens fra 1700-årene, utført av en ukjent mester. Da Losting tegnet den, hadde den et rektangulært, tomt midtfelt (som i 1888 fikk innsatt en kopi av A. Tidemands Oppstandelsen), flankert av to klassiske søyler. På hver ytterside av søylene var det en stående skikkelse, til venstre Moses med lovens tavler, til høyre en mannsfigur uten attribut. De to figurene er fortsatt bevart og utstilt i kirkens tårnfot. Søylene bar klassiserende bjelkelag med arkitrav, frise og kronlist. På kronlisten sto et halvsirkelformet toppstykke innrammet av en profilert list. På toppstykkets høyeste punkt var montert et krusifiks, og på hver side av toppstykket sto en Maria-statue (til venstre) og en Johannes-statue (til høyre) på små pidestaller. På kronlisten foran toppstykket sto et korslam med fane.

Altertavlen ble båret av en predella med smalt, tomt innskriftsfelt.

Mål: På Lostings tegning er følgende mål angitt: "Falsmaal 2 Alen 16 Tom. høi, Lyset 2 Alen 15", Falsmaal 2 Alen 3", Lyset 2 Alen 1 3/4". Alterbordets bredde er oppgitt til 3 Alen 18 Tommer og "Maleriets Lysmaal 3 - Tommer høidt, 2 Alen 15 tommer hvit".

Døpefont†. Funten ble flyttet i 1653. Messingbekken til funten nevnes flere ganger i inventarfortegnelsene.

Prekestol† Kirkens gamle prekestol ble fjernet i forbindelse med rivingen av gamlekirken i 1861, men gjeninnsatt i restaurert stand i den nye kirken i 1910. Den brant i 1934. Bare enkelte detaljer ble reddet. Den var av umalt eik og bar preg av tidlig bruskbarokk med manieristisk sterkt svungne, plastisk utformede skikkelser i sidenes storfelt og på trappebrystningens fyllinger. Etter alt å dømme stammet den fra 1631, og må således ha vært et av hovedverkene innen vestnorsk kirkekunst i 1600-årenes første halvdel.Selve stolen var sekskantet med sekskantet himling, panelt bakvegg og trappeoppgang med portal. Stolens sider hadde storfelt innrammet av profilert listverk. Fyllingene var dekorerte med skårne fremstillinger av fire stående evangelister samt en Kristusfigur; alle innrammet av rundbuede portalbuer båret av karyatider. Buesviklene var dekorert med englehoder. Storfeltenes nedre del var avdelt i rektangulære felter med kartusjer og rullverk. På hjørnene mellom storfeltene sto hermer under joniske kapitéler med flatklemte opprullinger. Hermefigurene var avskåret ved hoftene, og underdelene utformet med groteskmasker, bladornamenter og englehoder. Øvre smalfelts hjørner var dekorert med englehode-konsoller som bar håndlisten. Forøvrig var smalfeltene, slik de sto etter restaureringen i 1910, tomme.

Storfelt og nedre smalfelt var skilt av en høy, uttrappende, profilert list. Nedre smalfelt var dekorert med skårne akantusranker skilt av groteske løvemasker. Under nedre smalfelts listverk var det hengende kartusjer. Stolen ble etter restaureringen i 1910 båret av en sekskantet pilar, men kan, i likhet med prekestolene fra Seim og Hamre kirker som Herdlastolen har mange likhetstrekk med, opprinnelig ha vært båret av en figurformet fot. (Sæverud 1979 s. 177). Den må likevel senere ha blitt fjernet fordi det i 1826 bemerkes at det må settes en fot under prekestolen (visitasmeld.).

Stolens bakvegg hadde øverst et rektangulært felt med kong Christian 4.s monogram, flankert av to små vinger. (Sæverud 1979 s. 170f.). Himlingen var sekskantet, flat med utkragende, profilert gesims båret av løvemasker. På gesimsen sto kartusjfelter hvorav to hadde våpenskjold. Et av våpenskjoldene tilhørte ifølge Bendixen (1904 s. 655) Jens Juell, lensherre på Bergenhus 1629-33.

Prekestolens trappebrystnings tre ramverksfyllinger var dekorert med skårne, stående kvinnefigurer på konsoller. To av figurene er fortsatt bevart i kirkens tårnfot. H. figur 44 cm, H. konsoll 19 cm. Prekestol-portalen hadde gerikter prydet med skårne ranker. En del av en av geriktene er fortsatt bevart i tårnfoten. H. 132 cm. En konsollbåret gesims av samme form som prekestolhimlingens bar et kartusjinnrammet toppstykke som øverst går opp i en tom konsoll. Toppstykket, som fortsatt er bevart i kirkens tårnfot, har to våpenskjold. Skjoldet til høyre har på høyre halvdel en halv ørn på en bunn med likearmet kors. Over skjoldet hjelm med to armer som bærer en krans. Forøvrig flankerende fjærbusker. Skjoldet til venstre har initialene HPS, men forøvrig ingen dekor.

Portalens dørblad var en fyllingsdør med to rektangulære felt. Øvre felt var prydet med en skåret fruktklase, nedre felt med en grotesk-maske. Begge felt er bevart i tårnfoten. Mål: 65,5 x 47 cm.

I tårnfoten er også bevart et kartusj-innrammet innskriftsfelt med innskåret årstall 1631. Det skal if. Dag Sæverud ha stått over oppgangen til prekestolen (Sæverud 1979 s. 184).

Benker†. Kirkens "Stoller" nevnes i regnskapet 1640-44, men det er usikkert om det er vanlige kirkebenker eller stoler for standspersoner det dreier seg om. En rikt utskåret stolestadplanke (benkevange) med innskåret årstall 1625 og initialene HPS (som på prekestolens dørbekroning) fra Herdla kirke, finnes på Historisk museum i Bergen (Kat.nr. NK 219). I 1653-55 ble nye stoler installert. 24 par hengsler til stoldører ble innkjøpt. Arbeidsmennene "som giorde stollene och Gullfuet under stollene" arbeidet i seks uker og tre dager. Det er mulig at det er først nå det kom ordinære kirkebenker i kirken.

Galleri†. "Lem" i kirken nevnes i regnsk. 1640-44. I 1833 nevnes "en Lem tvers over Kirken".

Skulptur†. Inventarfortegnelsene fra 1693 og fremover nevner "j Crucifix paa Weggen i Chorit".

Maleri†. I 1702 forærer Sahl. Friedrich Bessell "j tafle med Christj Lidelse paa" til kirken.

Rituelle kar†. Inventarfortegnelsen 1640 nevner "En Sølff Kalch och Disch forgyldt". Ved besiktigelsen 1686 opplyses at det "Er ingen Kalch och Disch till denne Kirche, effter som den af sølf Ao 1665, af de Engelske bleff bortrøfuit da den ruptur var for Bergen". I 1687 har kirken igjen fått "j Kalch och Disch af Sølf". Ved salget av kirken til menigheten i 1858 hadde kirken "En sølv Kalk, gjort i Aaret 1830. En sølv Disk."

Paramenter†. I 1640 hadde kirken en ny messehagel, en messeserk, et gammelt alterklede og en alterduk. I 1662 nevnes en messehagel, en utslitt messeskjorte og en alterduk med kniplinger om. I 1668 kjøpes lerret til en ny messeserk, og i 1670 10 alen lerret til en ny alterduk. I inventarfortegnelsen fra 1687 bemerkes at kirken ikke har messehagel "Thi den Ao 1665 tillige med flere Kirchens Ornamenter i den engelske Ruptur for Bergen blef bortrøfuit". I 1693 mottar kirken en rød fløyels messehagel med brunt fløyels kors og med "Sølf Possementer stafferet" som gave fra velb. Frue Sidsele Kaas Hr. Amptmand Sahl. Jonas Lilienschiolds. Samme år skjenker Mathias i Rong kirken "j Røt sarses Alterklede". I 1702 skjenker skipper Ole Ref kirken en messeserk, og i 1704 gjør jomfru Carlotte Lillienschiold det samme. Ved menighetens overtakelse av kirken i 1858 eide kirken en rød fløyels messehagel, en messeskjorte, et rødt alterklæde og to alterduker.

Lysstell†. I 1640 og 1662 eide kirken et par store lysestaker og en lysarm ved prekestolen. Etter plyndringen i 1665 fikk den to store staker av tinn og to messing staker. Disse nevnes i regnsk. frem til 1723. Ved overdragelsen til menigheten i 1858 nevnes to messing staker og en messing lysekrone.

Klokker†. Kirken hadde "2 Klocker med Strenger udj" i 1662. Senere nevnes to små klokker i regnsk. frem til 1723. I 1831 sies den største klokke å være brusten og ubrukelig. Ved menighetens overtakelse av kirken i 1858 hadde kirken en stor malmklokke som veide 2 wog 11 pund og som var omstøpt i 1841, samt en mindre klokke som veide 1 wog.

Bøker†. Alterbok og liten salmebok nevnes i 1640. Ny salmebok in octavo i 1702 og senere.

Stoler†. "j gemeen stoell som Brudfolch sidder udj" nevnes i 1662.

Kirkeskip†. Et skip "henger udj Choret" 1662. "2 Schibe" nevnes i 1708 og senere.

Kirken fra 1863

Herdla kirke ligger riktig orientert på bakketoppen rett vest for Herdlevågen, omgitt av store vidder dyrket mark. Herdla hovedgårds gårdshus ligger idag i bakken ned mot Herdlevågen. Om de opprinnelig har ligget nærmere kirken, er uvisst. Omkring 1900 ble det sporet hustufter nord for kirken (Zachariassen 1934 s. 5).

Bygningen

Selv om kirken fra 1863 brant i 1934 og taket og de øvre deler av tårnet senere ble revet av tyskerne under siste verdenskrig, så er murene i den nåværende kirke, bortsett fra øvre del av tårnet, stort sett identiske med murene i kirken fra 1863. Kirken har m.a.o. samme form og utstrekning idag som den fikk i 1863. Bare tårnets øvre del og takets reisning er forandret.

Kirken er enskipet med smalere og lavere polygont avsluttet kor i øst og et lavt, aksialt plassert tårn i vest. Tårnets øvre del er inntrukket over selve tårnfoten. Koret er flankert av to små sakristier. Opprinnelig hadde kirken sakristi bare på korets sørside. Sakristiet på nordsiden ble bygget etter brannen i 1934.

Murer

Kirken er oppført av bruddstein - dels fra den gamle kirken og dels av stein som ble fremskaffet av bøndene ved byggingen i 1863. Murene i skip og kor er ca. 1.2 m tykke og slettpusset innvendig og utvendig. De står på en høy, utvendig svakt fremspringende, pusset sokkelmur. Under skipets, korets og tårnfotens tak trapper muren ut i en tretrinns gesims. Opprinnelig hadde skipet fordakninger i form av trappegavler, men idag er skipets tak trukket ut over gavlmurkronene. Hverken vinduer eller hjørner har huggensteinsinnfatninger. Portalene i tårnfoten og skipets vestgavler har pussede innfatninger (mineralpuss) som etterlikner huggen stein.

Tårnfotens murer er ca.2.2 m tykke. Innenfor tårnets østmur og skipets gavlmur har skipet en indre tverrmur. I mellomrommet mellom tårnmuren og indre tverrmur går på begge sider av midtgangen trapper opp til galleri og tårnets øvre etasjer.

Dører

Kirken har hovedinngang i vest. Skipet har ingen side-innganger, derimot innganger i vestgavlen på hver side av tårnfoten. Sakristiene har innganger i vestmurene og døråpninger inn til koret. Søndre sakristi har dør direkte inn til skipet. Denne inngangen er den gamle inngangen til prekestolen.

Hovedinngangen i vest og inngangene i skipets vestgavl er utformet som spissbuede portaler med profilert omramning i mineralpuss som etterlikner huggensteinsinnfatninger. De øvrige innganger er enkle, uten dekor. I gavlen over vestinngangen i tårnfoten står et lite blindvindu formet som et solkors og årstallene 1863 - 1935 - 1950 i smijern.

Vinduer

Kirken har fire par store, spissbuede vinduer i skipets langmurer og tre tilsvarende vinduer i korapsiden. Før nordre sakristi ble bygget, hadde nordmuren i koret et vindu av samme type. Tårnfoten har mindre, spissbuede vinduer i sør og nord, to små vinduer i mellometasjen og trekoplede, rektangulære lydglugger på alle sider i tårnets øvre etasje. Tidligere hadde tårnet én rundbuet lydglugge på sør- vest- og nordsiden. Sakristiene har to spissbuede vinduer i langmurene og et tilsvarende vindu i østmuren.

Skipets og korets vinduer er uinnfattede, men har utvendige sålbenksheller. Skipets vinduer har blyinnfattet antikkglass med tunget bord i rødt og grønt langs yttersidene mot smyg og bue. Korets vinduer har glassmalerier (se nedenfor).

Korbue

Korbuen er spissbuet. Svakt fremskytende vanger gir buen en bredde som praktisk talt tilsvarer korets.

Tak

Opprinnelig hadde skipet et åstak som ble båret av 9 sperrebukker. Bukkene besto av sperrer, kryssende undersperrer, en midtre hengbjelke og knestokker som gikk ned på fremskytende stikkbjelker som lå over murremmene. Stikkbjelkene var forbundet med jernstag. De ble støttet av knekter festet til strekkfisker som sto mot langmurene. Over undersperrene var lagt inn en himling med synlige åser.

Det nåværende tak over skipet er i hovedsak en kopi av det opprinnelige taket. Det er fortsatt et åstak som bæres av sperrer, undersperrer og hanebjelker støttet av knestokker. Undersperrene krysser ikke hverandre, men møtes i mønet. De står på stikkbjelker som også bærer knestokkene. Hanebjelker, knestokker og stikkbjelker er innkledd av bord som i skipets midtparti danner en flat himling med overhøyde i forhold til langmurkronene.

Kortaket har sperrer og gratsperrer over apsis. Det er underkledd med himlingsbord. Alle tak er tekket med ruteheller.

Tårn

Tårnfoten har saltak med gavl mot vest. Over tårnfot-taket reiser den inntrukne, øvre del av tårnet seg. Det hadde opprinnelig en noe inntrukket, åttekantet, spiss kopperhjelm med kule og spir. I dag har tårnet helletekket saltak. Midt på mønet står et spir med kule og kors.

Gulv

Gulvet ble omlagt i 1910. "Det gamle gulv lå tildels på auren, det var av den grunn meget ujevnt; man gikk i bølgegang op gjennem skibet. Under det nye gulv blev lagt åser så høit over grunnen at der under gulvet er et lufttig, ventilert rum." (Sogneprest Skagens beretning). Under krigen ble et underjordisk rom sprengt ut under kirken av tyskerne. I dag har skip og kor tregulv. Korets gulv ligger tre trinn høyere enn gulvet i skipet.

Interiør

Kirkens opprinnelige interiør ble vesentlig forandret ved en istandsetting i 1910 under ledelse av arkitekt Jens Z.M. Kielland. I tillegg til at den gamle kirkens prekestol ble gjeninnsatt i kirken, fikk interiøret farger etter "nogen farvede friser med gjennembrutt ornamentikk og en del marmorerte små søiler" som ble funnet lagret sammen med den gamle prekestolen. Koråpningen fikk også "et arrangement av skranker, flankert av søiler". En rekke strekkfisker under takets knekter ble fjernet, og murene ble forsynt med brystpanel.

Dette interiøret brant i 1934. Det nåværende interiør er fra etter brannen. Kirkens inventar ble tatt ut og lagret under krigen, og gjeninnsatt i kirken etter krigen.

Prekestol på nordsiden av skipet med oppgang fra koret. Døpefont i koret. Stort vestgalleri med orgel.

Farger

Brunlakkede tregulv med grønn midtgangsløper og grønt heldekkende teppe i koret. Lyst gulhvite pussede murer med brystningspanel marmorert i grønt og grågult. Skipets himling er grågul med rødbrune knekter og bjelker. Korhimlingen er blå med skymaling og stjerner. Gallerifront, orgelfront, dører og gesimslister i kor og skip er staffert i grønt, gult (gull), rødbrunt og sort med marmorerte flater.

Glassmalerier

I 1933 ble det satt inn glassmalerier i to av korvinduene og "katedralglass" i to vinduer. Disse vinduene ble etter brannen i 1934 erstattet av de nåværende glassmalerier i korets tre vinduer. Korets fjerde vindu ble gjenmurt på grunn av det nye sakristitilbygget på nordsiden. Nordøstre vindu har fremstilling av julenatt med hyrdene på marken og svevende engler over dem på mørk blå bakgrunn med stjerner. Mørke blå og grønne farger, dyprøde englekjortler. Maleriet er omgitt av akantusbord. Sign. G.A. Larsen, glassmester, Oslo. Usign. av kunstneren som må være Olav Ansgar Larsen. Midtvinduet har fremstilling av Korsfestelsen. Maria og Johannes til høyre, soldat med spyd til venstre. Foran korset liggende skikkelse som strekker hendene opp mot Kristus. Grønt kors på blå bakgrunn, kjortler og kapper grå, brunrøde, grågule og blå. Bladbord med hjulkors. Sign. Olav Ansgar Larssen -35.

Sørøstre vindu viser Oppstandelsen. Stående Kristus omgitt av klippeblokker i sentrum. I bildets nedre del soldat og kvinne som viker tilbake. Over Kristus to knelende engler i skyer. Englene holder en krone mellom seg. Blå og grå bakgrunn, Kristus i lyse blågrå likklær. Kvinne i grønn kledning, soldat i rød kjortel og gul brynje. Akantusbord. Sign. Olav Ansgar Larssen -35 og G.A. Larsen glassmester, Oslo.

I østvinduet i det nye prestesakristiet på korets nordside ble innsatt et lite glassmaleri som fremstiller Korsfestelsen sign. G. Rognaldsen 2-9-35.

Lys og varme

Opprinnelig hadde kirken to store koksovner. Idag har den elektriske rørovner under benkene og langs murveggene.

Inventar

Alter

Trealter med fremskytende front og to sidearmer som bærer altertavlen.

Altertavle

Ved innvielsen av kirken i 1863 var alteret prydet av et enkelt kors. Den gamle altertavlen ble satt i stand og gjenoppstilt på alteret i 1871, og fikk i 1888 et maleri som var en kopi av A. Tidemands Oppstandelsen. Altertavlen og maleriet brant i 1934. Etter brannen fikk kirken et rektangulært alterbilde i liggende format som er innrammet av søyler med dreiede, balusterformede skaft. Disse bærer kronlist og to korsglober. Tavlen er flankert av lavtsittende, sveifede vinger. Alterbildet fremstiller Nadverden. Sign. Ole B. Eyde -35. Lysmål 170 x 80.5 cm.

Alterring

Den gamle alterring nådde nesten frem til koråpningen og hadde en døråpning i fronten. I 1910 ble alterringen gjort mindre. I dag er den sirkelformet med dreiede, balusterformede sprosser som bærer håndlist med hylle for nadverdskalker. Mørk, umalt eik. Bred knelepute trukket med ufarget skinn.

Døpefont

Før 1910 hadde kirken en liten døpefont av tre. Ved istandsettingen i 1910 fikk den en døpefont av kleber. Kummen ble reddet ved brannen i 1934, men foten er ny. Kum med noe større diam. nederst enn oppe ved randen. Dyp utsparing for dåpsfat. Kort, profilert skaft som går over i høy fot med bratte, grunne profiler. Kummen er dekorert med sirkelrekkebord under randen. H. 86 cm. Diam. ved rand 54 cm.

Korskille

Lukket brystning med to meklere som bærer knelende engler i friskulptur. Staffert i grønt og gull på brun bunn.

Prekestol

Kirkens gamle prekestol ble restaurert og gjenoppsatt i kirken i 1910. Den brant i 1934. Nåværende prekestol er en fri "kopi" av stolen som brant. Den er skåret av Kai Brevik 1935. Den er laget av eikefinér med utskårne detaljer av eik. Sekssidet stol med fem dekorerte sider, båret av sekskantet pilar. Storfelt med 4 stående evangeliststatuer på konsoller samt stående Kristus med himmelglobe i hånden i midtre felt. Figurene er omgitt av ovale, skårne rammer med barokkinspirert dekor. Over storfeltene klassisk bjelkeverk med englehodekonsoller som bærer kronlist. Utbuket nedre smalfelt med hjørnekonsoller som bærer stående, musiserende engler. Under nedre smalfelt barokkinspirerte hengeplater.

Stolen har bakvegg med relieff av Bergprekenen i barokkinspirert ramme kronet av englehode. Under rammen innskåret årstall 1935. Himlingen er sekskantet, flat med utkragende gesims og bøyler som bærer knopp med basunblåsende engel. Langs himlingens sider stående felt med barokkinspirert, gjennombrutt ornamentikk.

Trappeoppgang fra kor. Rekkverk med dreiede, balusterformede sprosser og to meklere som krones av knelende engler. Barokkinspirerte masker i relieff på meklersidene.

Lesepult. Smijern med påmontert front av mørkt, umalt tre.

Benker

Kirken fikk nye benker† i 1910. Disse brant i 1934. Nåværende benker har rette vanger og lukkede rygger i ramverkskonstruksjon. Vangene krones av palmetter og sveifede, barokkinspirerte kartusjer. Rygger og vanger har grønnmarmorerte fyllinger mens ramverk og seter er rødbrune. Vangebekroningen er staffert i grønt og gull.

Galleri

Lukket brystning med ramverk og fyllinger. Delt i tre felt av pilastre som korresponderer med stolpene som bærer gallerifronten. Stolpene ender øverst i knekter med forgylte englehoder under brystningsbjelken. Brystningsbjelke, stolper og fyllinger er grønnmarmorerte, forøvrig er ramverket malt rødbrunt med gull lister.

Orgel

Kirken fikk orgel† i 1918. Det var bygget av Olsen og Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania 1917, levert 1918 og hadde 15 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk traktur. Dette orgelet brant i 1934. Etter brannen fikk kirken et orgel som ble levert av Vestre Orgel- og Pianofabrikk, Haramsøy. Det har 19 stemmer og to transmisjoner.

Orgelfronten er femdelt. De tre midtre feltene har synlige piper som er satt inn i arkader innrammet av pilastre og trepassbuer under en kraftig profilert gesims. Midtfeltene flankeres av to lavere, rektangulære sidefelt med gitter foran pipene. Sidefeltene krones av gesimser med flammende skåler. Orgelet er staffert som galleribrystningen.

Skulptur

I tårnfoten er opphengt to statuer som stammer fra den gamle altertavlen. a) Moses med lovens tavler. Stående, kjortelkledd mannssikkelse. Umalt.

b) Stående skikkelse med den ene hånden pekende nedover. Umalt.

Forøvrig henger fragmenter fra den gamle prekestolen i tårnfoten (se ovenfor).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises bare for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium. Rødt, finmønstret ullstoff med brodert dekor i sort, gult, rødt og hvitt. Vannrett bord på hver side av kristogram i sirkelrundt midtfelt. Nederst bord med kors.

Alterduk. Bomull med påsydd bred, heklet, spisstunget bord med kors og palmegrener i rombiske felt.

Messehagel. a) Dyp fiolett fløyel kantet med brede gullbånd. Rødt silkefôr. Skulderhekter. Kort, skjoldformet, noe innsvunget forstykke og rygg. Ryggstykket har kors konturert med gullbånd. Innsydd merkelapp: A. Maurtvedt, Christiania.

b) Gr¢nn, ufôret, mønstret silke. Lang, smal, skjoldformet. Ryggstykket har stort applikert kors av mønstrede bånd, forstykket mindre kors.

c) Skjoldformet messehagel sydd i dobbeltsidig, mønstret, hvit silke med innvevde mønstre i sølvtråd i form av sirkelformede felter med korslam som veksler med brød og fisker. Sirkelfeltene er forbundet av kristogrammer. I sviklene vinløv.

d) Dyprødt mønstret ullstoff med brunbeige linfôr. Skjoldformet. Ryggstykket har brodert, mønstret kors med due i korsmidten, forstykket har korslam.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To store klokker i tårnet.

a) Border i tre høyder skilt av ringer på halsen. Øverst liggende palmetter og rosetter. Under: vinløv, og nederst palmettfrise. På korpus innskrift "Til fred til trøst, går ut min røst". På andre siden "O.Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg 1920". Diam. 88 cm. H. 84 cm.

b) Vinløvbord øverst på korpus. Nedenfor "O.Olsen & sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg". Nederst kristogram og "Herdla kyrkja atterreist 1935". På andre siden "Land, land, land, høyr Herrens ord". Diam. 93 cm. H. 89 cm.

Nummertavler

3 Nummertavler. Barokkinspirerte med balusterformede søyler som flankerer selve tavlen og som bærer profilert gesims med sveifede toppstykker. Sort bunn med innramning staffert i gull og grønt.

Møbler

I koret står 8 renessansepregede stoler med skinntrukne seter og rygger samt 2 tilsvarende armstoler med toppstykker tilsvarende benkevangenes toppstykker.

Piano mrk. Bentley i skipet.

Offerkar

Kiste av eikefinér på fire balusterformede ben.

Kirkegård og gravminner

Kirken har hatt kirkegård siden middelalderen. I moderne tid er den blitt utvidet flere ganger. I 1872 ble et område nord for kirken lagt til den gamle kirkegården, og i 1896 ble området sør for kirken utvidet. Det samme skjedde i 1919. I 1939 ble det gjort avtale om at kirkegården nord for kirken skulle utvides med fire mål, men kjøpet ble ikke ordnet før i 1946. Under krigen 1940-45 ødela tyskerne store deler av kirkegården ved å grave tunneller under den. En gravplass måtte derfor anlegges på Eikeland. Kirkegården ble innviet på nytt i 1948. Samtidig ble den nye parsellen tatt i bruk. Bårehus og driftsbygning ble bygget i 1980.

Kirkegården er omgitt av en steingard.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammer, kirkeregnskap pk. 46, Bergens stift 1659-1665.
  2. Statsarkivet, Bergen. Bispearkivet, visitasmeldinger 1-7.
  3. Prostearkivet, besiktigelsesprotokoll nr. 1 1828-1881.
  4. Prestearkivet, Kallsbok 1875 - . 1930-årene.
  5. Stiftamtmannens arkiv, kirkestolebok l.nr. 96, 1640-1671, l.nr. 98, 1717-1723 - boks 1728, boks 1729, boks 1730.
  6. Norges tekniske høyskole, Trondheim, arkitekt Chr. Christies innberetninger 1859-60.-
  7. Historisk museum, Bergen, katalog over kirkesamlingen.
  8. Dag Sæverud, Bilthuggerbarokken i Vestnorske kirker, magistergradsavhandling, utrykt manus, Bergen 1979.

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
  2. Helge Gjessing, "Kirkeruinen paa Kvitsøi", Fortidsminneforeningens årsberetning 1918, Kra. 1919.
  3. Bjørn G. Zachariassen, Herdla kirkes historie, Bergen 1934.
  4. Robert Kloster, «Snekkerhåndverket i Bergen under renessansen», Bergens museums årbok 1942, hist.-antikv. rekke nr 1, Bergen 1942.
  5. Herdla kommunestyre 1870-1963, Red. Torstein Skjelanger, Herdla 1971.
Oppmålinger
  1. Chr. Christie, oppmåling av middelalderkirken 1859.
  2. Chr. Grosch, tegninger av ny kirke 1861.

Bilder