Holmedal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Innhold

Bakgrunn

Holmedal kirke var sognekirke i middelalderen. Den er nevnt i registeret, Bergens kalvskinn, ca. 1360, ellers ikke. Etter reformasjonen ble den annekskirke i Skånevik prestegjeld. Den ble overført til det nyopprettede Husnes prestegjeld i 1967.

Middelalderkirken†

Middelalderkirken lå på gården Holmedals grunn, i bakken nedenfor gårdstunet ved den gamle veien ned til sjøen. Det var en stavkirke som sto like frem til 1814. Den beskrives i 1686 som “en Stafue Kirche Lang med Chorit 27 alen, Bred 11 Alen med it maadelig Torn paa”. I 1721 som “een gammel Stave Bygning, foruden Taarn, og med een Svale paa søre Siide og vestre Brøst, Indenudj er Kirchen med gammel Dags Mahling overstrøgen, og nogenledes vel Conditioneret. Corets Lengde 8 al og Breden 7 al, Kirchen 22 al lang og 12 al Bred”. (Stiftsskrivernes innberetninger). Ved en besiktigelse i 1809 fant man at kirken (skipet) var 20 alen lang, 11 ½ alen bred, 6 ½ alen høy under lemmen (loftstaket). Den var bygget “af Standerværk og Bordklædning med 3 Grinder og 6 Skodstaver, saasom 1 Grind i vestre Bryst med 4 Staver i Midten, 1 Grind med 2 Stave og 6 Skodstaver og en Grind i østre Brøst med 4 Staver”. Koret var 7 alen langt og bredt, og 5 ½ alen høyt. Det var “ligeledes af Standerværk, bestaaende af en Grind med 2 Staver i østre bryst og dens vestre Bryst befæstet i Kirken”. I kirkens vestgavl (“vestre Brøst”) var en “Uddør 2 Alen lang og 12 Alen bred”. “Ovenpaa Kirken en Lem med Klokkehuus 5 Alen lang og 5 Alen breed med 2 Staver 4 Alen høy”. Man fant at hele kirken var “af Elde aldeeles forraadnet” så den måtte rives og en ny kirke bygges opp igjen. Men de “træer af Grinder, Staver og Stavlejer som til saadan en Standerværks Kirke behøvedes” ville bli alt for kostbar “at frembringe om saadanne Træer end og i Stiftet kunde findes, hvilket Lougrettet ej troer”. Man mente derfor at en ny kirke “af rund Tømmer (burde) opbygges”.

Besiktigelsesberetningen fra 1809 er ikke lett å tolke. Kirken må etter alt å dømme ha hatt en stavkonstruksjon som skiller seg fra konstruksjonene i de kjente stavkirkene. Det kan se ut til at skipet har hatt tre tverrgående grinder hvorav vestveggen og korskilleveggen har vært oppfattet som to av grindene. Den tredje grinden må ha stått midt i skipet. Korets østvegg har vært oppfattet som en fjerde grind. Over grindene lå flate loftshimlinger både i kor og skip. Høyden fra gulv til loft var 6 ½ alen, dvs. ca. 4,1 m. Uttrykket “skodstaver” kan tolkes som “skutstaver”, dvs. staver i utskuter eller utskott som finnes i flerskipede, grindebygde løer. I så fall kan Holmedalskirken ha hatt to frittstående staver i skipet, korresponderende med mellomstaver i vestveggen og med staver i innerhjørnene mellom kor og skip. “Skodstavene” kan oppfattes som mellomstaver i skipets langvegger. I tillegg hadde skipet åpenbart svalganger på sørsiden og på vestgavlen. Utdøren som nevnes i 1809 og som hadde samme bredde som skipet, kan være identisk med vestsvalen fra 1721. I tillegg til svalene nevner regnskapene et stigehus. 1686 hadde kirken “it maadelig Torn”, antakelig en takrytter. Det fantes ennå i 1693 (regnsk.) I 1721 var tårnet forsvunnet. Allerede da var antakelig det klokkehuset som fantes på loftet i skipet i 1809, bygget.

Kirken var bordkledd, men hadde tidligere hatt kledning av spon. I 1686 beordret stiftsskriver Garmann at det skulle legges “Bordtag udj Brøstet ofuer indgangen till Kirchen i steden for det forfaldne bordtag af Spon som der paa nu ligger och findis Vdøgtig”. I 1693 har man “Sammenbunden Kirchen med en Lang Bielche och indfeldet it støche udj den flagte Bielce”. I 1717-19 foretok man en større reparasjon av kirkens tak. Fire sperrer, 16 alen lange ble “indschiøt under tagene”. Det ble betalt for “6 hanne bielcher, 3 á 6 a(len). og de andre 3 á 8 a(len).” og “20 Oplenger á 16 a(len). lang at indskyde imellem begge Tagene”.Gulvene ble også reparert. Bl.a. ble det i 1678-79 nedlagt 1 tylvt 6 alen lange bord i “Kirchegulfvet i Svalen”.

Kirkens vinduer omtales ofte i regnskapene uten at det gjøres rede for hvor de var plassert, bortsett fra at det var et vindu i korets nordvegg. Vinduene hadde luker med “gienger som Lugerne gaar udj” (regnsk. 1668-70). Stiftsskriveren ga i 1686 ordre om at “De v-schichelige Luger som giør intet gaufn at nedtage, och i steden indfelde bord fra Veggen trint om Vinduene ud paa bordtaget (bordkledningen) saaledis som nu andvissis och ved Schonevigs Kirche. - - - - lige saa forholdis om Vinduerne i Chorit under offuer och paa sidene at Klædis med bord”. Stiftsskriveren ville mao. erstatte lukene med en belistning rundt vinduene.

Interiør

Kirkens kor var i 1809 “indreedet med Alter og Altertavle samt 3 Stole”. I skipet “befandtes paa dens nordre side 12 stoeler og paa dens søndre Side 14 Stoeler samt paa nordre Side under Lemmen en udbygget Stoel tet ved Koret. I Kirkens vestre Brøst var en Lem hvor en Deel Almue staar”. Kirkens prekestol med himling nevnes i regnskapene. Når det i 1721 nevnes at “Indenudj er Kirchen med gammel Dags Mahling overstrøgen”, betyr det antakelig at den var dekorert med 1600-talls ranke- og blomstermaling.

Inventar

I kirkeregnskapene regnes følgende inventarstykker opp: En kalk og disk† av sølv, forgylt. I 1722 var det nødvendig “Kalchen at omgiøre og forgylde”. Et messing dåpsfat†, en gammel alterduk†, forbedret 1675-77. En Camelottes Messehagel†, en gammel messeskjorte† som ble forbedret i 1691. En ny messeskjorte† som ble forært av sognepresten i 1708-10. To klokker, en bibel in folio, en gammel alterbok in octavo†, en salmebok†, en ny salmebok† som ble innkjøpt år 1700. Foruten bibelen og de to klokkene er følgende gjenstander fra stavkirken bevart i den nåværende kirke: alterskapet, del av døpefonten og en lysekrone (se nedenfor).

Holmedal kirke ble solgt til Henrik H. Formann, Lyseklostergodsets forvalter, i 1724. Formann solgte kirken til Amund Larsen Utåker i 1726. Sønnen, Haktor Amundsen Tveit, overtok kirken i 1737. Hans sønnesønn av samme navn, bygget ny kirke i 1814. Den nye kirken forble i slektens eie frem til 1866 da den ble solgt til sognet for 325 daler. (Skålnes 1982 s. 10).

Kirken fra 1814

En ny kirke ble ifølge en minnetavle i den nåværende kirke bygget i 1814, antakelig på samme tuft som den gamle stavkirken sto. Den ble bygget av laftet tømmer og var en enkel langkirke uten særskilt korutbygg og uten tårn. Presten P.W.K. Bøckmann klaget i 1879 over at den “ser ud som en Ladebygning og ikke som en Kirke, er et for trangt Hus, ingen Korbygning, intet Taarn, end ikke en Fløi paa Møningen tyder paa at det er Guds Hus”. Det var heller ikke noe sakristi.

Etter sporene av kirketuften å dømme kan bygningen ha vært ca. 16 x 7 m. Den var bordkledd utvendig og hadde vinduer bare på sørsiden. Innvendig var den umalt. Den hadde et tverrgalleri i vest og et langgalleri langs nordveggen “for underoffiserer og andre hæderlige folk” (Skålnes 1982 s. 8). På loftet over våpenhuset i den nåværende kirke står et dørblad som må stamme fra kirken fra 1814. Det er et labanksdørblad, satt sammen av fire furuplanker. Det har tre lange hengselbeslag (gangjern) som er dekorert med tre par motstående opprullinger og ytterst ender i tynne, snodde “spyd”. Partiene nærmest hengslene har i tillegg innrisset siksak-dekor. Midtre gangjern har innskrift H.A.S.T. (Haktor Amundsen Tveit) 1.8.1.4. Øverste gangjern har bokstavene P.S.- H ---. Døren har også et ringbeslag som må stamme fra en eldre, etter alt å dømme middelaldersk dør. Sirkelrundt beslag med fire kløftede, utspringende “tunger”. Glatt dørring med kule. Lengde gangjern 94 cm. St. br. 5 cm. Diam. ringbeslag 11.5 cm. Høyde, dør 187 cm. Br. 104 cm.

Kirken fra 1882

Arbeidet med å planlegge en ny kirke tok til i 1870-årene. Et flertall av innbyggerne i sognet ville flytte kirkestedet fra Holmedal til Utåker og her ble en ny kirke reist i 1881-82 etter tegninger av lensmann F. Øvrevik i Skånevik (Skålnes 1982 s. 21). Kirken ble istandsatt til 100-årsjubileet i 1982 under ledelse av arkitekt Magne Ivarsøy.

Bygningen

Kirken ligger i bakken ovenfor ferjekaien på Utåker. Den er enskipet med smalere kor mot nordøst og våpenhus i sørvest. I forlengelsen av koret er et sakristi bygget til. Over vestre del av skipet står et lite tårn i form av en takrytter. Koret er ca. 4.5 m langt og 5.6 m bredt. Skipet er ca. 8.1 x 15.5 m.

Kirken er bygget av laftet plank. Den har utvendig liggende kledning av bredt staffpanel. Bygningen står på en ca. 1 m høy grunnmur av naturstein. Takene er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som er tekket med lappskifer. Ingen dekorative detaljer i eksteriøret, bortsett fra sveifede sperre-ender under relativt lange takutstikk. Skipets langvegger har innvendig upplengjer som flankerer vindusåpningene. I tillegg er upplengjer satt inn mellom vinduene. Koret har upplengjer på hver side av korvinduene.

Tak

Takets konstruktive ledd består av sperrer og hanebjelker. I loftsnivå ligger nedre tverrbjelker (loftsbjelker) som ikke er konstruktivt forbundet med sperrene. Skipets og korets himlinger er spikret til loftsbjelkenes undersider. Takkonstruksjonen er avstivet i lengderetningen av to langsgående bjelker som er lagt over loftsbjelkene og forsynt med innhakk for sperrene. I tillegg er sperrene også låst av lange skråttstilte bjelker. Mellom de nedre endene av disse bjelkene og de langsgående bjelkene er det lagt ut et system av diagonale bjelker over loftsrommet, åpenbart i den hensikt å skulle forhindre de langsgående bjelkene i å presses innover. De to langsgående bjelkene er sekundært brukte i sin nåværende posisjon. De har antakelig opprinnelig vært loftsbjelker i den eldre kirken. De er fint firhugne med profiler trukket langs kantene, 7.5 m lange og har ytterst på hver side grunne nedhakk for bjelker de har hvilt på. Profilene er hulkiler flankert av nedhakk (geissfuss).

Himlingene i skip og kor er svakt buet. De består av staffpanel.

Gulv

Malt tregulv. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet.

Vinduer, dører, koråpning

Skipet har tre par store, rektangulære vinduer i langveggene og ett par litt mindre, men likedannede vinduer i kor og sakristi. Vinduene har to poster og fem vannrette sprosser. Innervinduene har diagonale blysprosser og riflet glass. Kirkens hovedinngang er i vest, gjennom våpenhuset. Dørene i våpenhusets vestvegg og i skipets vestvegg er toføyede fyllingsdører. Lengst øst i skipets nordvegg står en enkelt fyllingsdør. To enkle fyllingsdører i tverrveggen mellom kor og sakristi fører inn til sakristiet som har utgangsdør i østveggen.

Koret åpner seg mot skipet i full høyde og bredde. Korhimlingens svake bue gjentas i koråpningen hvis vanger ut mot skipet er markert av firskårne stolper som øverst avsluttes av utkragende listverk og et svarvet spir. Fra vangene løper en lav brystning inn mot en midtre åpning. Brystningen er nederst lukket med stående panel; øverste del er åpen med balusterdreiede sprosser og håndlist. Den avsluttes mot midtåpningen av to kraftige meklere. På hver side under koråpningens bue henger gjennombrutte ranker med kalk og kornnek i sirkelformede felter som danner en slags knekter under buen. Under buetoppen henger tilsvarende ranker som omgir et kristogram. En liknende dekor finnes over galleribrystningen.

Interiør

Kor med døpefont på korets nordside. Prekestol på hjørnet kor/skip ved koråpningens sørside. Orgelgalleri i vest.

Farger

Kirken var opprinnelig umalt innvendig, bortsett fra loftene som var hvite. Benkene var brunrøde og dørene gule. (Bendixen 1904). I 1920 ble kirken dekorert av teatermaleren Rudolf Krog. I 1954 ble den malt på ny. Krogs dekorasjoner ble da overmalt. Etter istandsettingen i 1982 står den med lyse blågrå vegger i kor og skip, bortsett fra korskilleveggen som er trehvit (avlutet) på begge sider av korbuen. Over korbuen er veggen dekorert med et skriftbånd i full korbuebredde. Malt innskrift “Og han tok en kalk, takket og sagde Tag dette og del mellem dere. Lukas 22.17”. Skriftbåndet er omgitt av en malt rosenranke på blå bunn og er en del av maleren Rudolf Krogs dekorasjon fra 1920, overmalt og senere fremkalt ved istandsettingen i 1982.

Korets østvegg er også trehvit (nytt panél). Himlingene er hvite, gulvet gråmalt med bred, naturfarget kokosløper i midtgangen. Dørene er staffert i blått, gulhvitt og dyprødt (karmosin) med gulbrunt listverk. Gallerifront og orgel staffert i hvitt og lyst gulbrunt. Trehvite benker i skipet.

Lys og varme

Elektrisk lys og varme i form av ESWA-varme i benkene. Tidligere hadde kirken ovner i skip og kor med murte loddpiper over loftsnivå.

Inventar

Alter

Kassealter av tre. Stående planker som er innbyrdes festet med labanker innvendig. Pålagte, profilerte lister deler fronten opp i tre felter utvendig (kfr. alteret i Åkra kirke). Gjenspikret fyllingsdør på alterets nordside. Døren er antakelig en gammel benkedør. Den har delvis utvisket malt innskrift “me hus skaden - opstved - udager nedre - tun”. På alterets motsatte side utvisket hode innrammet av firpassfigur, mens alterfrontens tre felt har blomstermaling på blågrå bunn, innrammet av rødbrunt listverk. Bredde 144 cm, Høyde målt fra alterringens gulv 95 cm. Dybde 75 cm.

Alterskap

Senmiddelalder. Tysk arbeid. Eik. Triptyk. Skapets midtparti har skulpturfremstilling av Kristus på korset omgitt av Maria og Johannes. T-formet kors. Hengende Kristus med korslagte ben. Hodet heller fremover mot høyre. Hvit karnasjon, sort skjegg, lendeklede i blått og gull. Grønn tornekrone med røde torner. Mørkt brunt kors. Maria står med hendene samlet over brystet. Gullkappe med blått fôr, hvitt hodelin. Johannes står med bok i blått klede i sin venstre hånd og høyre hånd over brystet. Han har gullkappe med karmosinrødt fôr og grønn kjortel. Gull bakgrunn. Korsets øvre del med navneplate (INRI) er skjult av tre baldakiner i gjennombrutt arbeid.

Vingene har på fremsidene malerier av apostlene i grupper på tre og tre. Øverst, nordre vinge: Peter med nøkkel, Paulus med sverd og Andreas med kors. Øverst, søndre vinge: Bartolomeus med lauvkniv, Filip med gresk kors og bok i tørklæ og Jakob (Jacobus minor) med valketre. Apostlene har grønne, blekrøde, karmosinrøde, grå, blå og gråhvite kledninger på gull bakgrunn. De står på sjakkbrettmønstret gulv med hvite og brungule fliser. På de nedre delene av vingene er maleriene forsvunnet. Bare litt av gullbakgrunnen med innrissede konturer for glorier synes.

Vingenes baksider har malerier av Olav den hellige (nordre vinge) og St. Sunniva (søndre vinge). Skjegget Olav med åpen krone på hodet. Hellebardliknende øks i høyre hånd, ciborium i venstre. Grønn skjorte og rød kappe med lysere rødt fôr over grå rustning. Rødbrun bakgrunn. Nedre del av maleriet er borte. Sunniva har langt, utslått hår. Palmegren i høyre hånd, klippestykke i venstre. Hvit kappe, grønn kjole. Nedre del av maleriet borte idet begge vingenes nedre tredjedeler er fornyet. Vingenes listverk er staffert i sort og rødt utvendig, gull og sort innvendig. Skapet har avfasede kanter som er blåmalte. Predella er ny. På baksiden innskrift: “Restaurert ved Riksantikvarens Vestlandsatelier 8/12 1967. Snekkerarbeid R. Pettersen, Stølegt. 11. Smedarbeid:Osmundsens efterfølger, Ø. Skostredet”.

Mål. Bredde, skapets midtparti (utvendig) 93.5 cm. Dybde 17 cm, med lukkede vinger 20.5 cm. Høyde fra predella 128 cm. Vinger 128 x 45 (46) cm. Skapveggen er 3.8 cm tykk.

På loftet i våpenhuset står en tidligere predella og bekroning av skapet, antakelig laget til flyttingen fra den eldre kirken i 1882. Både predella og bekroning er tredelte med akantusranker i flatskurd. To dreiede, balusterformede søyler som har flankert skapet, finnes også. Delene er staffert i lyst grønt og gråhvitt med gulbrun rankeskurd.

Alterring

Oval, i korets bredderetning. Dyprød håndlist og kalkhylle bæres av jvite, balusterformede sprosser. Knelepute trukket med rødt ullstoff. Forøvrig staffert i grått, lyst grågrønt og gult.

Døpefont

Rester av middelaldersk døpefont under prekestolen. Kalkstein. Består av fot og skaft. Rund fot med loddrett standkant som går over i grunn hulfas. Meget avslått. Skaft konisk med vulst nederst. Blekrød stein med feltspatårer. Et annet steinslag enn foten. H. fot 23 cm. H. skaft 36.3 cm. Nedre diam. 28 cm. Øvre diam. 33 cm.

Døpefont i bruk: Tre. Åttekantet med utbuket kum. Kannelert skaft og profilert fot. Profilerte lister skiller mellom kum og skaft, skaft og fot. Dyprød bunnfarge, staffert i gull og grønt.

Prekestol

Seks sider av åttekantet prekestol. Står på tykk, åttekantet, kannelert pilar som går over i utbuket prekestolbunn. Selve stolen har storfelt med fyllinger som er dekorert med skårne, flate akantusranker. Dens profilerte sokkel avsluttes mot prekestolbunnen med en tunget henglist. Dyp rødbrun bunnfarge, listverk staffert i gult, brungul rankeskurd på dyp grågrønn bakgrunn i fyllingene. Håndlist trukket med rødt ullstoff med hvite frynser.

Benker

Nye. Rette vanger som forøvrig er formet som 1800-talls benkevanger med rundede topper. Lukkede ramverksrygger. På galleriet står ennå noen gamle benker med åpne rygger og bakoversvungne vanger.

Galleri

Galleriet bæres av tre frittstående stolper på hver side av midtgangen og av langveggenes upplengjer. Åpen galleribrystning med balusterformede sprosser. Rød håndlist, hvite balustre som står på lys gulbrun fotbjelke. Utskårne, gjennombrutte ranker som omkranser duer, danner knekter mellom fotbjelke og fremre stolpepar, samt mot langveggene.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1909. Det hadde 5 stemmer fordelt på manual og anhangspedal. Pneumatisk overføring. Orgelet var levert av A. Landrog. I 1973 fikk kirken et nytt orgel, levert av J.H. Jørgensen, Oslo. Det har tre unitstemmer og to mixturstemmer fordel på to manual og pedal. Elektrisk overføring. Det eldre orgelets front ble gjenbrukt i det nye orgelet. Orgelfronten er tredelt og står helt fremme ved galleribrystningen. Spillepulten er oppstilt ved siden av fronten, uavhengig av denne. Frontens nedre halvdel er lukket, øvre halvdel har tre felter med synlige piper. Midt feltet er noe lavere enn de flankerende feltene som går helt opp til taket. Mellomrommet mellom midtfelt og tak er fylt av gjennombrutt rankeskurd med duer, mens sidefeltene har rankeskurd og trompetblåsende engler på hver side. Fronten er staffert i hvitt og lyst brungult.

Maleri

Innrammede tretavler med malerier. Brede, flate trerammer med innskriftsfelter oppe og nede. De loddrette sidene har malt blomsterdekor, og hjørnene utskårne, malte rosetter. Rammen danner ramverksinnfatning for fyllinger av stående bord. Toppstykke med skårne og malte ranker som danner sveifede konturer. Gråblå rammer, hvite, grønne og røde blomsterranker på sort bunn.

a) Tavlens øvre del har en fremstilling av en bordscene som i et nadverdsbilde, men med flere vinglass på bordet og krukker i forgrunnen. I bakgrunnen arkaderekke med søyler. På rammen over bildet innskriften “Brylluppet i Kana. Der vor Frelser forvandlede Wan til Win”. Nedre del har i midten et maleri av Kristus med glorie og utstrakte armer, flankert, til venstre, av to menn som leier hverandre. og til høyre, av en stående mann med bjelke (i øyet) som peker på en knelende mann. Over de to mennene som leier hverandre, innskriften “Naar blinde skal dee Blinde lede, who hjelper da de Faldne op, de bægge maa i Graven træde som dræber baade Sjel og Krop”. På motsatt side: “Bjelken. Schjærven”. Nederst, på rammen: “Jesus Christus eget Bilede”. Sort bakgrunn. H. tavle 91 cm. Br. 79 cm. H. med toppstykke, 122 cm. Henger på skipets sørvegg under galleriet.

b) Maleri av Jesu dåp. Jesus i “Jordans Flod” (innskrevet). Johannes med lang stav med slange viklet omkring staven. Due i glorie og engel som holder en kappe bak Jesus. Sort bakgrunn. Innskrift på toppstykket: “Deus Pater. Deus Filius. Deus Spiritus Sanctus”. I innskriftsfeltet øverst på rammen: “Denne er min Søn den Elskelige, i hvilken jeg haver min Velbehagelighed. Math. 36, 13-17 v.” I innskriftsfeltet på rammens nedre del: “Denne Tavle er til Kirkens Zirrat og Prydelse foræret af Welagtbare mand Torbjørn Andersen Holmedal”

H. tavle 95 cm. Br. 84.5 cm. H. med toppstykke 129 cm. Henger på skipets nordvegg under galleriet.

På vestveggen under galleriet henger to innskriftstavler med rammer som tilsvarer rammene rundt de to tavlene med malerier. Gulhvit skriveskrift på sort bunn. a) Innskriftsfelt på øvre del av rammen: “Disse Tavler til Kierkens Ære og Prydelse, indsat af Kirkeeieren Welagte Dannemand Hagtor Amundsen Tvedt. Anno 1820”. På selve tavlen: “Holmedals Menighed! Disse haver været de Herrens Præste, som haver talt Herrens Ord for Dig, og det Ord de have talt skal dømme dig paa den Yderste Dag. See derfor til at bevare Ordets Sæd i dit Hjerte og lev derefter og det skal bære dig velsignet Frukt paa Evighedens skjønne Dag, naar Menighed og Lærer skal samles for Gud.

1 Nils Kruuse Menighedens Lærer 1590, i hvis Tid den sorte Død indtraf og saaledes grasserede i Schonevigs Kald at der skal ikke have været uden to Mennesker tilbage, nemlig en gammel Mand paa Gaarden Millie og en gammel Quinde udi Aakre Sogn.

2 Her Anders Johnsen, Menighedens Lærer 1609 og skal i Begyndelsen ikke have havt uden ovennevnte to Mennesker til Menighed.

3 Her Elias Andersen en Søn af Anders Johnsen, Menighedens Lærer 1690.

4 Her Elias Eliassen, en Søn af Elias Andersen, Menighedens Lærer 1716.

5 Her Johannes Verle kaldet 1717. Menighedens Lærer 32 Aar. Død i Danmark.

6 Her Arent Bøchman, kaldet 1748, døde 1754.

7 Her Henrich Opdahl Celius, kaldet 1755, og forflytted til Jelsø 1778.

8 Her Povel Schonevig Stub, kaldet 1778, død 1788.

9 Her Mathias Abel, kaldet 1788 og forflytted til Etne 1794.

10 Her Diderich Hegerman Schnitler, kaldet 1794 og forflytted til Froen 1808.

11 Her Johan Scøning Middelthon, kaldet 1808, og i hvis Tiid denne Kirche blev paa nye opbygged.”

I innskriftsfeltet på nedre del av rammen:”Malet 13 Julii Anno MDCCCXX af Gunder Gundersen Handeland”. H. 113 cm. Br. 102 cm.

b) Tavle på sørsiden av midtgangen. Øverst på rammen: “Soli Deo Gloria”. På selve tavlen: “Denne Kirche Blev paa Nye opbyget Aar efter Christi Fødsel 1814 Bekostet af Kirkens Ejer den Welagtede Dannemand Hagtor Amundsen Tvedt og Hustrue Inger MadsDatter - Den blev indviet til Helligt Brug samme Aar den 7de August, som var 9de Søndag efter Trinitatis, af Provsten Her Christian Hertzberg, og var Overværende Sogne Præsterne: Hrr Johan Schiænning Middelthon Stædets Præst - Hrr Berent Borretzen Præst Etne, Hrr Augustinus Meldal Bruun Præst til Fielberg, Hrr Peder Hertzberg, Præst til Quindherret - Menighedens Lærer Hrr: Middelthon, Prædikkede paa denne Dag over Regnskabet som Menigheden haver at aflæge for anvndelsen af Guds Ord som er talt for dem i Herrens Huus. - Efter Prædikken ofrede Menigheden Taknemmeligheds Offer Paa Alteret og blev ofret 384 Rdl til Kirkens Brug. –

Og Nu Herre!

Dit er Huuset! Lad dine Øyne staa Aabne over dette Huus Nat og Dag, over dette Stæd hvorom du haver sagt: Mit Navn skal være der. Hør dine Tjeneres Bøn som Beder paa dette Stæd, hør Folkets Bøn paakalde Dig udi Aand og Sandhed. Og giv Enhver som gaar ind i dette Huus Naade til afstaae fra ald uretferdighed, Hellige Fader! Hellige os alle i Din sandhed, Dit Ord er sandhed Amen i Kong:8:C:29 og, 30:v: Joh - 17

Denne Kirke haver jeg Arvet efter mine Gode Forældre, Amund Hagtorsen Tvedt som Døde 74 aar Gammel. Og min Moder Kari EliasDatter som endnu lever 80 Aar gammel.

Ligeldes maae ieg her aflæge største Taksigelse til alle som haver Givet, men fornæmmelig denne Menighed for deris hielp og Gaver til denne Kirkkes opbygelse. Hagtor Amundsen Tvedt.

Denne Tiid var Lars Eliasen Lechnæs Kokker (sic) til denne Menighed. Anno 1820 G.G.S.”

H. 113 cm. Br. 104 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun av innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Lin. Gjennombrutt bord i hardangersøm med kors og kalk vekselvis i sekskantede felt.

Messehagel. Bendixen nevner en karmosinrød messehagel med sølvkors og sølvgalloner (Bendixen 1904). Antakelig identisk med a) Dyprød fløyel med rødt bomullsfôr. Kort, skjoldformet med noe innsvungne sider. Kantet med bredt sølvbånd. Ryggstykket har kors av samme materiale. b) Hvit silkebrokade, lysegult silkefôr. Skjoldformet med litt innsvungne sider. Forstykket er litt kortere enn ryggstykket. Både for- og ryggstykke er kantet med gullbånd. Ryggstykket har dessuten kors på rød bunn med korskonturer av gullbånd. Korsmidten har brodert jesusmonogram innrammet av treenighetssymbol (tre ringer). Korsarmene har Alfa - Omega tegn, mens korsstammen har aks og krone. Forstykket har et tilsvarende kors, men her er korsmidten dekorert med hjerte og kors i et rundt felt som er omskrevet av en rosett. Korsarmene har jesusmonogram og korsstammen tre duer. Sign. E.E. 1959.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokker

a) Middelalderklokke. Flat, lav kroneplate med 6 bøyler og midtbue. Skrånende hue, brattsidet korpus, men utladende mot slagringen som er utformet nærmest som en kvart vulst. Slagringens underside skråner oppover innad. Overgang korpus/slagring er markert av en ribbe. To doble ribber på halsen begrenser et innskriftsbånd. Innskrift med gotiske majuskler: AD ⋅ HONOREM ⋅ SCI ⋅ SPC ⋅ SONET * (Ad honorem sancti spiritus sonet = klinger til Den hellige ånds ære). Under innskriften har korpus tre figurer innstøpt: Et kronet (?) hode, en løvemaske og en biskops- eller abbedhelgen med stav og kalk (?) i hendene, under en spissbuet baldakin. Muligens et pilegrimsmerke. Diam v. slagring 70 cm. H. til overkant kroneplate 65 cm. H. med bøyler og midtbue 80 cm.

b) Antakelig eldre enn a). Bikubeformet med mindre utladende overgang korpus - slagring. Overgangen markert av to ribber. Slagringen har vannrett underside. Rundet hue og flat kroneplate. Seks bøyler og midtbue. Halsen har innskrift med gotiske majuskler: SALVE ⋅ SANCTA ⋅ PARENS * (Vær hilset, hellige moder). Diam. slagring 66 cm. H. til overk. kroneplate 61 cm. H. med bøyler og midtbue 74 cm.

Bøker

Frederik II´s bibel fra 1588 (“prentet i København aff Matz Wingaardt anno 1588”) Tilhørte kirkeeier Haktor Amundsen Tvedt i 1762. Solgt på auksjon, kjøpt av Hans N. Vannes og gitt tilbake til Holmedal kirke i 1966 av Anna Vannes. Ligger i en monter i skipet.

I alteret: Bibel med Luthers fortaler til det gamle og nye testamente. Forsiden utrevet. Ant. København 1700-årene.

Nummertavler

To enkle tavler, en på hver side av koråpningen. Nye. Før 1982 var alterskapets fløydører overmalt og ble brukt som nummertavler.

Møbler

To brudestoler med skinntrukket sete og utskåret ryggbrett.

Blomstervaser

To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus med utladende munningsrand. Flat fot. På korpus “Holmedal kyrkje 1976”. Stpl. 830 S. og liggende timeglass og B. (Th. Marthinsen). H. 20 cm.

Kirkegård

Kirkegården ble anlagt samtidig med at kirken ble bygget i 1882. Senere utvidet flere ganger. Kirkegården som omga de eldre kirkene, ligger inne i dalen ca. 300 m nedenfor området hvor det gamle gårdstunet på gården Holmedal lå. Den er omgitt av en steinmur. Inngang til kirkegården fra veien som fører fra gårdstunet ned til sjøen, er bevart i vestmuren. På kirkegården er fire gravheller uten navn/årstall såvidt synlige nord for selve kirketuften.

Bilder

Bildene er hentet fra Kirkebyggdatabasen (2005/2006)

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift pk. 46, 51.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, boks 1719, 1733, 1734.
  3. Prestearkivet, kirkestolebok l.nr. 138, 1696 – 1723.
  4. Sorenskriveren i Sunnhordland, ekstrarettsaker 1804 – 1811, I.M.e4.

Trykte kilder

  1. Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  2. B.E. Bendixen, Kirkerne i søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
  3. Ingvald Skålnes, ”Kyrkjene i Holmedal fram til 1882” og ”Nyekyrkja frå 1882”, i Holmedal kyrkje 1882 – 1982, festskrift til 100-års jubileet utgjeve av Holmedal sokneråd, Rosendal 1982.