Hurdal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Hurdal kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneHurdal kommune
ProstiØvre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.409559,11.053537
FellesrådHurdal menighetsråd
Kirke-id023900101
Soknekatalognr10080601
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Hurdal kirke ble viet Sta. Margaretha. Dens inntekter ble 1664 bevilget assessor Anders Simonsen og hustru på livstid mot forpliktelse til vedlikehold. Kirken ble kjøpt av etatsråd Hans Nobel 1723. I 1794 heter det at kirken var kjøpt av Glassverket, men samtidig heter det at 4 bønder i Hurdal hadde kjøpt den. I 1801 var Gullik Olsen Rognstad, Niels Thomsen Knain og Niels Øemarks enke eiere. I 1817 eides kirken av Niels Svendbye og Christen Fagerlien. Kirkens eiere 1859, sgpr. Fredrik Kristian Bruuns arvinger, solgte den til kommunen.

Kirken ligger på vestsiden av Hurdalssjøen, ca. 1,5 km fra nordenden, på nordsiden av Gjødingelvens munning. På og rundt kirkegården står det store bjerketrær. Kirkegården omgis av torvtekket stengjerde mot syd og vest, granhekk mot nord og granhekk om den nye, østre del.

Stavkirken † og de yngre deler

Den eldste kjente kirken på stedet var en liten stavkirke med skip og kor. Stavkirken ble revet i løpet av 1600-årene uten at noen av materialene er bevart, slik at kirkens utseende bare er kjent gjennom de skriftlige kilder. Skipet må ha vært ca. 11 alen langt og ca. 6 alen bredt eller henimot 6,5 x 3,75 m, mens koret vel har vært ca. 3 x 3 m. Kirken var omgitt av svalgang, og skipstaket bar en takrytter. I grunnen under den nåværende kirkes gulv ble det 1953 funnet en halvpenning fra hertug Håkon Magnussøns tid som tyder på at kirken eksisterte i slutten av 1200-årene. På den tid var bygden meget tynt befolket, hvilket vel er årsaken til at kirken var så liten. Koret ble revet 1652 og erstattet med et større, som var 6 alen langt. Inntil skipets vestgavl var det 1625 tømret opp et våpenhus som ble forhøyet 1675, innredet med stoler og tatt i bruk som vestutvidelse av kirken, mens et nytt våpenhus ble tilføyet vestenfor. Stavkirkens skip, som var 10¾ alen langt og sto tilbake mellom det nye koret og det nye tilbygget i vest, ble 1681 erstattet med et tømret skip som beholdt det gamle skips lengde, men ble bygget 12¼ alen bredt eller «dobbelt saa breed som den forrige». Det nye skip fikk sadeltak som bar takrytter midt på mønet. I løpet av 1600-årene forsvant altså stavkirken ledd for ledd for å bli erstattet med nye deler som ga kirken et helt annet utseende. I besikt. 1684, etter at kirken hadde fått sitt nye skip, som på grunn av den begrensede plass mellom kor og vesttilbygg hadde fått større bredde enn lengde, heter det at «Samme Kirche er bygt saa bred ud, At den Nu er Formerit til En Korsz Kirche». Ved opprettelsen av Hurdals glassverk 1753 øket befolkningen i bygden sterkt, og innlemmelsen av Skrukkeli i prestegjeldet bidro også til at kirken ble altfor liten. Det er mulig at det gamle vesttilbygget ble erstattet med et noe større, som i besikt. 1783 opplyses å være noe smalere enn skipet og 8 alen langt. Videre utvidelsesplaner ble drøftet, og ved besikt. 1792 foreslo kirkebyggeren Ole Hansen Styren å ta koret i bruk som sakristi, innrede skipet til kor og erstatte det gamle vesttilbygget med et nytt skip 16 alen langt og bredt. Denne plan vant tilslutning og må være blitt gjennomført omkring 1800. En tegning fra 1855 viser kirken sett fra nord med det gamle kor som sakristi i øst, mens det gamle skip, som fremdeles bærer takrytteren, er tatt i bruk som kor. Vest for dette er det nye skip føyet til med våpenhus foran vestportalen. En gang midt i 1800-årene ble skipet forlenget ca. 3 m vestover. Øvre del av tilbygget tjente som vestutvidelse av galleriet, mens nedre del var forrom med galleritrapp. Et nytt våpenhus ble bygget i vest og et nytt sakristi i øst, og takene over skip og kor ble senket og fikk gjennomgående møne. Ved restaureringen av kirken 1952-57 ble skipets vesttilbygg innarbeidet i skipet og nytt våpenhus og sakristi oppført etter planer utarbeidet av ark. Wilhelm Karlson.

Vegger

Veggene i stavkirken beskrives ikke på annen måte enn at de «var af Reiswerck med Plancker» (1683). Om det nye koret, som ble bygget 1652 istedenfor det gamle, opplyser regnskapene bare at det fikk nytt tak, døren fikk ny lås og rommet fikk 2 vinduer. Arbeidet ble utført av tømmermannen «Sielffierde paa 5 Uggers thiid». Byggemåten fremgår ikke, men når det 1686 heter at koret er blitt «med nye Stolper oc opstandere paa dend Syndre side styrcket oc Ziiret», tyder det på at det var oppført av reisverk. Det samme kan ha vært tilfelle med det våpenhus som 2 tømmermenn reiste med bruk av «6 tøllter Deller» foran vestportalen i løpet av 4 dager 1625. Besikt. 1740 sier riktignok at kirken «ickun er liden af Træ og tømret og med dessen tilbygninger bestaaende af 12 Lafft». Da «Biugmester Laurids Rud» innredet våpenhuset til en del av gudstjenesterommet 1675, ble det «Underlagt 2de store Nye Suiller, oc forhøyed det lige saa Høyt som Kierchen, Item Ladet der I Indlegge Ny Bjelcher, oc Bjelch Hugge Inden oc Uden». Bjelkehuggingen tyder på at forhøyelsen ble utført i lafteverk, slik at dette tilbygg til stavkirkens skip synes å ha hatt en nedre reisverksdel som har båret en øvre laftet del. Svalgangen som omga kirken, var oppført av reisverk. «Forbedret omgangen med tuende Nye Suiller och en Stolpe» heter det 1622. Omkring vesttilbygget må det også være reist en lignende svalgang i 1700-årene, for besikt. 1783 nevner at det «om den Væstre tilbygning, er paa den nordre og søndre samt Vestre side tilføyet en Svahlgang af Reiswærch, og Indfyldning af breede Planker». Videre omtales svalen inntil korets sydvegg, som var bygget på samme måte som vestre sval med sin «Indfyldning» festet til kraftige, dreiede stolper. Sakristiet fra 1706 på korets nordside ble også oppført «af Tycke Plancher med 2de Dreijede Stolper til Hjørnene». Besikt. 1792 gir følgende beskrivelse «Sacristiet paa Nordre Side er ligesaa af Rejsværk med dobbelt Indfyldning, først Planker tvært over og der udenpaa Paneling af brede Planker med Liste-Værk». Selv om de middelalderske stavkirkedeler ble revet i løpet av 1600-årene, fikk kirken nye ledd i reisverk som sto inntil ombyggingen omkring 1800.

Kirkens eldste laftede vegger finnes i det nåværende kor, som ble oppført 1681 til erstatning for stavkirkens skip, og fikk dets lengde, men ble bygget dobbelt så bredt som det for å gi mer plass. Besikt. 1683 oppgir at det var 33 omfar høyt med 4 laft og at det ble oppført «med 4re Tømmermænd Naufnl. Hans og Haagen Rognstad sampt Peder Houg og Oluf Olsen». Tømmermennene ble betalt for «samme Kirche at optømre, sampt ind og udvendig at bielchhugge, Item for de Klede den søndre weg, med de gamble plancher saa wit deraf kunde nøttis». Hele kirken ble tjærebredd utvendig. Innvendig ble veggene dekorert, og rester av dekoren er bevart på de bjelkehugne tømmerstokkene.

Laftehodene er 6-kantet tilhugget i enden. 3 år senere var også «noget af Kirchens oc Choretz gaufle med bord besyedt oc klædt». Kirken fikk nytt, tjærebredd listpanel utvendig 1699, og dette ble beholdt til ombyggingen omkring 1800, da skipet fra 1681 ble innredet til kor og nytt skip tømret opp i vest med sin tømrede østvegg inn til det eldre tømrede skips vestvegg. Utvidelsen av det nye skip 3 m mot vest fant ant. sted 1871, samtidig med at hele kirken ble panelt utvendig og innvendig med staffpanel, som ble fjernet 1953. Utvendig fikk veggene hvitmalt tømmermannskledning, mens skipet fikk vekselpanel innvendig. I koret ble tømmerveggene beholdt synlige og veggdekorasjonene fremkalt.

Grunnmurene for stavkirken kan ikke ha vært særlig kraftige, men det nye skipet, som ble laftet opp 1681, må ha fått høy grunnmur, for besikt. 1684 meddeler at det gamle «Sanghuset som tilforn Var nedsiied i Grunden oc ej kunde Accordere Med den Ny Bygning Befindes Gandsche Runden Omkring Op Veyed Thoe Allen i Høyden oc der Under opset En Nye Steen Mur Af Lige Høyde». Skipets grunnmur kan ikke ha vært solid, for 1699 heter det: «Opvejet Kirchen oc sat grund Muur under den over alt ungeferlig 3 alen udj Jorden». Grunnmuren ble pusset, men i besikt. 1783 bemerkes det at «Muuren på søndre siide Kirken er formedelst mangel af fordønnik uden paa aaben, der om Vinteren maae giøre meget kaalt paa Føderne og derfor bør tilrettegiøres, men allerbedst bliver Væggen nedentil forvaret, naar der som paa nordre Siide er skeed, Indvendig i Kirchen giøres en fodpaneling af Planker». Kirkens nåværende grunnmur har grå puss og går opp til samme nivå for alle bygningsledd.

Portaler

Portalene i stavkirken kjennes ikke. Vestportalen må være fjernet 1675, da skipet ble åpnet mot vesttilbygget. Dette ble utstyrt med «En Ny dobbelt Kirche Dør med fuldkomen Jern Beslaug oc En Ny Laas». Sydportal omtales ikke for stavkirken, men da det nye koret ble reist 1652, ble det anskaffet «Laasz til Sanghuusz Døren». Det er mulig at selve døren er blitt overført fra det gamle koret, og at dette, i likhet med det nye, hadde sydportal. «En Nye dobbelt dør for Sanghuuset» ble satt inn 1681, samtidig med at vesttilbygget og våpenhuset fikk hver sin vestdør. Når det 1740 heter at det «Paa Selve Kirchen befindes 3de Døre som med dessen Laas og Lukkelse er i god Stand», må det siktes til disse 3. En av dem er bevart i kirken, en stikkbuet plankedør, ca. 1 m bred og ca. 1, 70 m høy, utvendig kledd med profilerte bord i fiskebensmønster og forsynt med middelaldersk smijern. På kirkeloftet fantes i begynnelsen av dette århundre en dørring av jern med initialene ASD og årstallet 1683 (Antikvarisk arkiv). Ved ombyggingen ca. 1800 fikk det nye skip vestportal, som ble utvidet da skipet ble forlenget med et forrom mot vest 1871 og fjernet 1952-57, da vesttilbygget ble slått sammen med skipet, som fikk bred, 2-fløyet teakdør med antikkglass i vest. Da kirken ble ombygget ca. 1800 og det gamle skipet innredet til kor, ble den gamle korbuen gjenpanelt og fikk dør inn til sakristiet i øst, hva den fremdeles har. Selve den gamle korbuen er i behold med vannrett overdekning. Sidene utgjøres av beitskier som opptar veggstokkenes ender i not. Nordre beitski, som må være senere innsatt, går skrått opp mot syd. Veggstokkene synes å ha opprinnelig beskjæring i endene og tyder på at nordsiden har vært skrå opprinnelig. Kirkens nåværende ca. 5 m brede korbue, som fører gjennom den ca. 75 cm tykke, dobbelte tømmer vegg mellom skip og kor, er innkledd med panel. Den ellipseformede overdekning ble forandret til stikkbue 1952-57.

Vinduer

Vinduene i stavkirken omtales ikke, ut over at det 1676 ble innsatt «it Nyt windue med behørig Karm ved Predichestoelen. Item 1 dito Under Klockestoelen». Det nye koret fra 1652 ble utstyrt med «2 Nye winduer med tilhørende Kramper og Beslaug». Da det tømrede skipet ble reist 1681, ble «6 Ny Vindver» kjøpt i Christiania og satt inn i «2de Karmer med Suarfuede Poster». Vinduene synes å være beholdt inntil ombyggingen ca. 1800, for besikt. 1783 meddeler: «I Kirken (skipet) er paa søndre siide tuende vinduer, hver af 3de Rammer i Blye, gammeldags med smaae Ruder, og hele, og indvendig med stærke Jern-stænger, Langs og tvers forsynet, saaledes er og tvende vinduer i Choret, et over hinanden som næst forrige. Paa søndre siide af Vestre tilbygning, er need i Kirken et Vindue bestaaende af Karm, og tvende opstaaende Jernstenger, men gandsche aaben uden Ramme eller glas, derimod er et ovenover, som giver Lys i Vestre Chor (galleri), godt forsynet som de først beskrevne». Det nye skipet, som ble tilføyet ca. 1800, hadde 2 sydvinduer. Ved forandringene 1871 ble korets 2 sydvinduer erstattet med ett nytt mellom de gamle. Koret fikk ett og skipet 2 tilsvarende nordvinduer, og vesttilbygget fikk ett vindu i nord og ett i syd. Vinduene var høye og rektangulære med krysspost og tresprosser. Korets nord- og sydvindu ble blokket igjen 1952-57 og de 2 opprinnelige sydvinduer åpnet.

Svalganger

Svalgangene, som omga stavkirken, beskrives ikke ut over at de var oppført av reisverk og hadde spontekkede tak, som må oppfattes som pulttak ut fra kirkeveggene. Beskrivelsen i besikt. 1783 tyder på at vesttilbygget må ha vært omgitt av tilsvarende sval helt til ombyggingen omkring 1800. Foran portalen har det ant. vært åpne bislag eller skruv som er blitt erstattet med våpenhus. Det eldste kjente ble reist foran vestportalen 1625, men da dette ble innlemmet i gudstjenesterommet 1675, ble det bygget nytt våpenhus vestenfor. Det ble innredet med loft og gulv og 2 dører med jern og fikk tjærebredd spontak. Da det nye koret ble oppført 1652, må det være reist et våpenhus foran sydportalen, for det omtales som dårlig 1675. Vestre og søndre våpenhus omtales i besikt. 1783 «Paa Væstre Siide er en Liden Forsvale som intet Mangler, undtagen Døren er aaben og ikke vel sammenføyet, til Indgangen i selve kirken, skjønt den er gandsche Nye. For Indgangs Døren i Choret paa Søndre siide er ligesaa en liden Forsvale». Veggene i begge forsvalene hadde bord eller «Indfyldninger» som var «testede i drejede Pilarder». Begge våpenhus ble revet ved ombyggingen omkring 1800, da et nytt våpenhus ble reist. En tegning av kirken fra 1855 viser et kort og høyt våpenhus med sadeltak inn til skipets vestgavl. Da skipet ble forlenget med et forrom ca. 3 m mot vest 1871, ble det bygget nytt våpenhus vestenfor. Det var polygonalt avsluttet mot vest og hadde valmtak. Ved forandringene 1952-57 ble det erstattet med et nytt, bredt våpenhus med trapp til galleri og loft. Våpenhusets rektangulære, inntrukne vestportal har utkragende klassiserende overdekning, båret av pilastre.

Sakristi

Sakristiet omtales første gang 1676, da det ble utstyrt med «En Ny dobbelt Dør» med lås og beslag og innredet med «En Ny Skrifftestoel oc Knæfald». Det har vel vært oppført i tilknytning til koret fra 1652. Et nytt sakristi ble reist på korets nordside 1706. Det ble oppført «af Tycke Plancher med 2de Drejede Stolper til Hiørnene». Reisverksveggene ble bordkledd utvendig, og taket ble tekket med spon. Sakristiet ble innredet med «Lofft gulf oc Knæfald inden j» og fikk dør til kirken og et vindu. Sakristiet ble revet omkring 1800, da det gamle kor ble tatt i bruk som sakristi. Dette ble revet 1871, da et nytt, polygonalt avsluttet sakristi med valmet tak ble reist på samme sted. Ved forandringene 1952-57 ble det erstattet med det nåværende, som har sadeltak og er delt i 2 rom med forgang som har dør mot syd.

Tak

Takene på stavkirken hadde bordtak som var tekket med tjærebredde spon, og den samme taktekning fikk de nye bygningsledd etterhvert som de ble føyet til. Ved ombyggingen omkring 1800, eller muligens først 1871, ble takene tegltekket. Alle tak ble skifer-tekket 1952-57. Stavkirkens takstol er ukjent. Mens skipet fra 1681 synes å ha hatt åstak opprinnelig, må det nye skip fra ca. 1800 ha hatt sperretak. Tegningen fra 1855 viser at skip og kor var dekket av et sammenhengende sadeltak, og denne takform ble opprettholdt 1871, da takene ble lagt om, men taket fikk lavere reisning ved at raften ble hevet og mønet senket. Nedre del av korets tømrede gavler, som hadde beholdt sin opprinnelige avslutning mot takflatene, ga holdepunkter for det nye tak som ble reist 1952-57, og som ble hevet ca. 1, 40 m i mønet.

Takrytteren over stavkirkens skip omtales bare 1675, da det hang «2 Smaa Klocker I Taarned eller Klockestoelen». Det heter videre at «Klockestoelen behøfuer at Syes med Boer Ronden Uden Om» og at det trenges «4 Nye lemmer for lyehoeler». Da stavkirkens skip ble erstattet med det større, tømrede skip 1681, oppførte tømmermennene «En Taarnfoed paa 8te omhuarf høy Iligemaade og af 4 Lafft ophuggit». På den 4-kantede, laftede tårnfot over loftet reiste de så «it nytt Taarn paa Kierchen, 20 allen i høyden, og 8te Kantet effter Kierchens proportion, med Bord Kledning paa, og Lister paa Kantterne, af udhulede Spirer». Takrytteren ble tjærebredd og fikk «En nye fløy og fløystang», som ant. er identisk med den smijernsfløystang som nå sitter på våpenhusets vestgavl. Den ender i et kors og bærer fløy med årstallet 1681. Besikt. 1783 forteller at kirkeeieren «nyt Taarn har oppbygget for 6 à 7 aar siden» og «Kubel og spiir staar Lodræt. . . I Taarnet er tuende smaa klokker, hvis strenge henger need midt i Kirken». Ringeren har altså stått på kirkegulvet og ringt klokkene. Den nye takry Ueren, som ved besikt. 1792 hadde skader på takets spontekning og veggenes bordkledning, ble omfattende reparert 1845. På tegningen fra 1855 har takrytteren lav, 4-kantet underdel som bærer en høy, 4-sidet hjelm, og denne form beholdt den til 1924, da hjelmen var så dårlig at den ble tatt ned og erstattet med et 8-sidet telttak. Den høye hjelmen ble gjenreist 1952-57. Klokkestuen har hvitmalt tømmermannskledning, hjelmen er kobbertekket og bærer spir med kule, hane og kors.

Himling

Himling omtales ikke for stavkirken, og det er mulig at den hadde åpen takstol helt til den ble revet. Derimot fikk tilbygget i vest loftsbjelker med himling da det ble innredet 1675. Det nye skipet fra 1681 fikk loft av høvlede og pløyede bord, som ifølge besikt. 1686 lå over loftsbjelkene, slik at disse var synlige og ble dekorert samtidig med interiøret forøvrig. På loftet ligger en 4-huggen loftsbjelke, 11 cm bred og 16 cm høy, med rankedekor under en senere hvitkalking. Et stykke av et 31 cm bredt og 2,5 cm tykt, pløyet himlingsbord er også bevart. Det er hvitkalket på undersiden med utsparinger for loftsbjelker med 82 cm senteravstand og kan ha tilhørt skipet fra ca. 1800, selv om det vel er mest sannsynlig at dets himling var kledd under loftsbjelkene. Himlingen av staffpanel, som skip og kor hadde inntil 1952, og som vel skrev seg fra 1871, ble skiftet ut med rettkantbord, som i koret ble lagt over og i skipet under loftsbjelkene.

Gulv

Gulvet i det nye skipet fra 1681 ble lagt av høvlede og pløyede bord. I kirkens vestre del var gulvene dårlige i slutten av 1700-årene og trengte fremdeles reparasjon 1812, men må være omlagt med kraftige planker senere i århundret. Gulvene ble fornyet 1952-57 med bibehold av ett trinns høydeforskjell mellom skip og kor.

Smijern

Gotisk, festet til yngre dør som oppbevares i kirken. Dørring, spinkel og enkelt utformet, reparert og supplert og festet til 4-kantet plate, som igjen er forsynt med slanke, utsmidde bladgrener i hjørnene. Ytterligere er det på samme dør bevart 4 bladgrener fra et tilsvarende låsbeslag. (Bugge i Ms. om stavkirkene.)

På Lundby gård beror en smidd dørlås med nøkkel 28,5 cm lang (opplyst av Ola Seter).

Interiør og farveutstyr

Døpefont på nordsiden under korbuen, prekestol ved skipets østvegg, syd for korbuen, med oppgang gjennom veggen fra koret. Galleri med spillepult for orgel ved skipets vestvegg. Himlingen har lydåpning for orgelverket som er anbrakt på loftet. Elektrisk lys og oppvarming.

Innredningen har undergått store forandringer i årenes løp. Da kirken ble reparert 1871 og veggene panelt, ble innredningen fornyet og ovn innsatt. Innredningen preges nå av restaureringen 1953-57 som ble ledet av ark. Wilhelm Karlson. Skipets farver er etter forslag av Carsten Lien: grå vegger, grå himling, lydluke i blågrått, rødbrunt og gull. Brunt gulv.

Koret, som utgjorde skipet i kirken etter utvidelsen 1681 og frem til ca. 1800, ble panelt i 1871. Da panelet ble fjernet ved restaureringen, ble gamle farvelag påvist. Disse ble farverestaurert av Ola Seter og Arne Bakken. Det fantes minst 3 lag dekorasjoner i limfarve som til dels hadde gått over i hverandre. Dette vanskeliggjorde fremkallingsarbeidet og har ført til at eldre og yngre lag står side om side. Skipet fra 1681 ble i 1684 staffert «med smuch Maling» på kirkeverge Ole Brustads bekostning. Likeledes ble det daværende kor og våpenhus dekorert. I 1686 heter det at «Kirchen Choret oc pulpiturene ere baade under Loffted oc paa veggene anstrygen med Bibelske Historier oc andre Maling». Iflg. besikt. 1783 var kirken «over alt med Løvverck og Bibelske Posturer samt inscriptioner i Vand Farver belivet». Det eldste løvverk, som har knortede, sortkonturerte bladranker i gullig sinoberrødt eller blymønje, gråblått og rosa, sees øverst på nordveggen og øvre del av østveggen. Nederst på nordveggen sitter rektangulære, geometriske felter med rosett. Under denne geometriske dekor er det spor av eldre, geometrisk dekor.

I nordøstre hjørne er det en utsparing i nordveggens dekor på 150 x 70 cm i en høyde av 125 cm over gulvet. Her må prekestolen fra først av ha vært plassert. Muligens ble den flyttet allerede 1686 da galleriene på nordveggen ble oppført. Østveggens 7 øverste stokker har også bevart den opprinnelige tørre, knortede rankedekor, likeledes finnes den på nordre beitski ved den gamle koråpning og 10de og 13de stokk ovenfra på østveggen, syd for den gamle koråpning.

Dekorasjonene har også omfattet sydveggen, men er her ødelagt og bare rekonstruert i geometriske felter i nedre del. Likeledes har vestveggen, loftsbjelkene og himlingsbordene spor av den eldste dekorasjon.

Den eldste dekorasjon ble tidlig overmalt med krittfarve som ga grunn for ny rankedekor. Denne dekor er godt bevart på østveggens 10 nedre stokker. Den er spinklere, mer farvestrålende, gult blandet med kromgult og hvitt, rødt blandet med sinnober og oker, blågrått, rosa og grått i bladene. Konturen er sort, men meget spinklere enn på de eldste ranker. På de 5 nederste bjelker på østveggens sydside er rankene rekonstruert etter forbilde av nordveggens dekor.

Ant. i 1793, samtidig med kirkeutvidelsen, ble rankene overkalket og fasen mellom bjelkene overklistret av lerretsstrimler for å skape plan veggflate og grunn for ny staffering, som bl. a. fikk bilder i rød ramme med innskrift under. Av disse billedfelter er det spor i nordøstre hjørne, bl. a. fra Lukas 10, 40 (Jesus hos Marta og Maria). Likeledes fantes ved restaureringen spor av små figurer og av folder i røde kjortler fra noen store figurer. Bildene var meget naivt malt, med grov strek. En del av lerretsstrimlene viste seg å ha tilhørt gamle malerier. De ble oppklebet på en plate, men bare 2 av dem kunne sammenstilles.

De 2 beitskiene ved den gamle koråpningen er forskjellige. Den nordre, som er sekundær på sin nåværende plass, har dekor samtidig med de eldste ranker. Den søndre beitski ble malt samtidig med at prekestolen ble malt i 1700-årene. Bordet inntil beitskien dekker en del av tømmerveggen, hvor det er 2 lag rankemaling som begge må være malt før beitskien ble satt opp. Beitskien og bordet ble dekorert med arkitektoniske motiver. Bordet er senere avskåret oppe og nede, men en del av det med fremstilling av Moses ble funnet ved restaureringen og hengslet til beitskien.

Benkeoppleggene og opplegget for galleriet er tatt ut i malt vegg. På nordveggen er det en utsparing i dekorasjonene ca. 90 cm fra vesthjørnet. Det tyder på at galleriet en gang må ha hatt oppgang her. Ant. er oppgangen flyttet til østre del da galleriet ble forlenget helt frem til østveggen. Galleriets bjelker har ligget ca. 230 cm over det nåværende gulv. På loftet ligger det en loftsbjelke med rester av rankedekor på stengrå grunning under en senere hvitkalking.

4 felter med naive malerier av «S. Lucas», «K. Salemond», «Mosi» og «Arron» dekker nå den spunsede vindusåpning i korets nordvegg. Muligens har disse tilhørt en galleribrystning. På sydveggen er opphengt et felt med barokkranker. Feltet har vært sekundært anvendt i prekestolens bunn.

Inventar

Alter

Alteret† sto tett inntil veggen iflg. besikt. 1783.

Det nåværende alter skriver seg fra restaureringen og er finert.

Altertavle

Altertavle utført av Jens Andkvern 1676 for 16 rdr; bilthuggerarbeid i 3 etasjer med bekroning. Nedre etasje har midtfelt flankert av søylestillinger hvori Kristus som Salvator Mundi til venstre og Aron med røkelseskaret til høyre. Midtetasjen har renessanseskurd og 2 søyler. Toppfeltet har 3 fyllinger, den midtre i portalformet ramverk. Ranker i vinger og bekroning. Altertavlen omtales i 1686 som «udi Sort indlagt». I 1740 heter det at den er «med gammeldags Mahling ziiret og beprydet». I 1837 ble alteret (ant. menes det også altertavlen) og prekestolen «med Maling og Forgylding restaurerede». Farverestaurert av Finn Krafft 1923, og noe komplettert og oppusset ved Ola Seter 1957. Hovedfarver: forskjellige nyanser av grått, samt rødt, oker, blågrønt, gråhvitt og grått. I midtfeltene naive malerier på treplate. Nederst nadverden, derover korsfestelsen og øverst oppstandelsen. Det nedre vingepars medaljonger er overmalt, men har hatt innskrift opprinnelig. I det midtre vingepars medaljonger leses: Ano 1674 (!). I toppfeltets medaljong Chr. 5's kronede monogram.

I besikt. 1686 heter det at altertavlen trenger en fot «som kunde staae under dend, paa alteret saasom dend er forliden oc for smal, nu choret er bleven opveiet».

Altertavlens 2 øvre etasjer ble oppsatt på alteret i Skrukkeli kapell 1923 og sto der inntil altertavlen ble gjenreist i sin fulle høyde i Hurdal kirke ved restaureringen.

Altertavle, oljemaleri av gravleggelsen utfort av Axel Ender 1874, gotiserende ramme. Forært av glassverkseierne Berg og Tandberg. Fjernet ved restaureringen 1952-57.

Knefallet var så sent som i 1792 uten rekkverk og lite og lavt: «derom kan kun sidde 8de mennesker og meere end til 12 kand det ikke forøges». Ny alterring 1871; avlang med dreiede balustre, erstattet av den nåværende ved restaureringen; vid, rund med dreiede balustre. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, middelaldersk. Lys, hard kleber. Bredt avløpshull i bunnen. Kummen har en rill på undersiden, foten er avtrappet i 2 trinn. På kummens underside samt øverst på foten er innhugget et gresk kors. Smale riller langs kantens overside, øverst på kummen samt øverst på fotens trinn. H. 64,5 cm, diam. 53 cm. - Døpefont av sort serpentin, kalkformet, forært av proprietær Bay 1871. Står nå i sakristiet.

Dåpshus† oppført 1676, ant. av snekker Isach Olufsøn som laget skriftestol til sakristiet samtidig. Dåpshuset hadde «tralverk omkring». Opprinnelig sto dåpshuset vest i skipet. I 1783 heter det: «samt enda et Rum væsten i Kirken hvor Funten tilforn har staaet, der for et Aar siden er flydt op i Coret».

Prekestol

Prekestol, snekkerarbeide, bekostet av kirkevergen Ole Brustad som også lot kirken staffere 1684. Det heter i 1684 at prekestolen var «af billedsniderarbeide», og i 1686 heter det at den var «stafferet». Prekestolen har 4 fag, hvorav et nytt. Storfelter med portalmotiv. På hjørnene joniske pilastre. Ny 8-kantet fot. Den nåværende staffering er ant. fra midten av 1700-årene. Den svarer til stafferingen av labanken på sydsiden ved den gamle koråpning, som er yngre enn de 2 eldste rankedekorasjoner på veggen. Prekestolens farver: grått, grågrønt, rødt, blått, oker og gull. I storfeltene naive malerier av evangelistene på blå bunn. I en smal fylling under storfeltet innskrift, til dels uleselig. I sokkelfyllingene innskrift: «mine faar høre min Røst Johannes» (Joh. 10, 27: «Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig»).

Prekestolen ble tatt ut av kirken 1871, farverestaurert av Finn Krafft og oppsatt i Skrukkeli kapell 1923. Ved restaureringen 1952-57 ble den brakt tilbake til Hurdal.

Prekestol fra 1871; 2 høye, smale, oventil rundbuede fyllinger i hvert fag, gotiserende sokkellist samt traktformet fot. Fjernet ved restaureringen 1952-57.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, 6-sidet, festet med den ene side til veggen. Tannsnitt- og eggstavlister. På hjørnene knekter med englehoder. Sveifede plater på toppen. Farver: Grått, gråhvitt, rødt, oker, marmorering og gull. På undersiden solskive. På utsiden innskrift: «Tacker Herren paakalder hans Naffn forkynder hans [Gierninger] bla[nt] Folchene» (Es. 12, 4). I himlingen er opphengt en due malt i grågrønt, rødt og gull.

Benker

Kirken fikk nye stoler 1615-16. I 1676 ble utført 8 stoler til det nye våpenhus. I 1686 var stolene «saaledes forbedrit oc giort at de ere gode». Ifølge besikt. 1783 fantes det 10 små åpne stoler på sydsiden i kirken og på nordsiden 7 samt en innelukket stol vest i kirken «samt enda et Rum væsten i Kirken hvor Funten tilforn har staaet, der for et Aar siden er flydt op i Coret i hvis stæd 2 Stoele Stæder Kand indrettes». I koret var det 2 «StoeleStæder». Ifølge Hurdal sognekall i 150 år (s. 15) var det en innelukket stol i koret og over denne var oppført et galleri for glassverkets arbeidere.

Det nåværende kor i kirken har merke etter 5 benker på nordsiden, derav står den bakerste ca. 140 cm fra vestveggen.

På sydsiden er det merke etter 6 benker.

11871 fikk kirkens skip benker med sveifet vange. Denne benketype er bevart på galleriet. De har liggende ryggfyllinger, langsgående sprosser i setet og er eketresmalt. Ved restaureringen ble laget nye benker med rette vanger som på utsiden fikk et lite kors i relieff. Farver: grågrønt og nyanser av grått.

Klokkerstol utført og forært av Gustav Knai 1958 (kallsbok), består av en brystning mot nord og vest, malt i grågrønt med brun fotlist, mørkere grønt håndbrett med rød kant Bak brystningen står en ordinær stol.

Skriftestol† og knefall ble utført til sakristiet 1676, ant. av snekker Isach Olufsøn. I 1783 heter det imidlertid at det ikke er noen skriftestol i sakristiet. Presten sitter på kisten som ornamentene bevares i... «Her er heller ikke noget Rækværk om Knæ-Faldet som ligeleedes er lavt.» Senere satt presten i en lenestol (se møbler), og foran denne var det et lite knefall, «en saakalt bodsskammel» (Hurdal sognekall i 150 år).

Gallerier

Gallerier nevnes første gang 1686 da det ble oppført «tvende pulpiturer paa dend nordre sidde i Kirchen. . . med trapper til». Ved vestveggen var det pulpitur for «de unge Drenge». Det ble utvidet 1740. Det ene galleri ved nordveggen var reservert glassverkets arbeidere og kaltes «Verkets-loftet» (Hurdal sognekall i 150 år, s. 15). Under galleriet var det en innelukket stol kalt «Stormannsstolen».

Galleriet i skipet er sammenbygget med søylene under himlingen. Før restaureringen hadde det brystning med slanke, tettstilte, sveifede balustre, malt i hvitt og gull. Ved restaureringen ble galleriet utvidet bakover med 3 m og fikk ny brystning av enkle fyllinger hvorav den midtre bredest med hjulkors i relieff. Brystningen inndeles av smale felter som korresponderer med søylene. I hvert felt et liljemotiv i relieff. Farver: jordbrunt, mosegrønt, blekgrønt, rustrødt og gull. Rødt kors mot blå bakgrunn med forgylte stråler.

Orgel

Orgel† bygget av Albrechtsen 1846, 4½ stemmer. Mekanisk. Innkjøpt for gave fra verkseier Andreas Tandberg på Hurdals verk.

Erstattet av elektrisk orgel bygget av J. H. Jørgensen 1955. 11 stemmer. Spillepult på galleriet. Orgelverket plassert på loftet med lydluke i himlingen.

Skulptur og maleri

Krusifiks, ek, gotisk. Dypt nedhengende skikkelse. Hodet, som har tornekrone, luter sterkt. Store blodsdråper i sidesåret. Føttene naglet over hverandre. Kors med innadrettet trepass i armendene. Farver på krittgrunn: gull i håret, rødt lendeklede med sort kontur. Korset gråhvitt med blodsdråper samt linjemønster i rødt og sort. Bred, rød kant langs korsarmene, sort kant om trepasset. Korset har nederst merke etter feste og øverst hull for en tapp. Korset 108 x 71 cm, Kristus 53 x 46 cm. (Kat. 1901 nr. 275.)

Om. på lerret av korsfestelsen, ant. fra beg. av 1700-årene etter stikk av Crispin de Passe. Kristus har flagrende fliker på lendekledet. Over korset INRI. Ved korsets fot hodeskalle og korslagte knokler. Maria og Johannes ved korsets sider. I bakgrunnen Jerusalem. Blågrå helhetstone. 85,5 x 73 cm. (Kat. 1901 nr. 279.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

Alterduker. a-e)† «2 gammel Dreiels Alterduge», «1 Lerridts dito med Hvid Søm om, 1 gammel Slet dito, 1 grofwere dito (1675). f)† Av lerret «syed med Sort Silche» forært av Susanna Kraft (1675). g) † «Af fiint Hiemmevefvet læret, med brunt Silche udsyet. h-i)† 2de dito, Nye og gode med en deel udsydning Ziiret Hvoraf det eene med endeel Kniplinger er Garneret. j)† Dito Nye og god af Hiemmegiort lærret» (1740). k)† Av fint lerret «i mitten af et hjerte er syd L. M. G. M. E. D. 1760». l)† Av lerret «og trøkt gang, baade omkring og etter midten» (1783). m) Hvit lin med svartsøm, på midten 2 hjorter som drikker av en flod som strømmer fra korset. Brodert av Jenny Lundby 1956, forært av Hinde husmorlag (kallsbok).

Alterkleder. a)† «Af Grønt Tafft, med Guule Snorer og af Guld Galluner paasydt J. L. M. G. 1692» (1783). b)† «Af rød og Hvid cartum» (1740). - Antependium, rød plysj, gitt av Bratli mødreforening. Knelepulten for alteret har samme trekk.

«1 Syed Silche Lerrits Tørklæde† at legge ofwer Kalch og Disch, 1 Sledt dito af Lerrit» (1675). I 1740 fantes «3de Smaa udsydde Lærets Torklæder».

Messehagler. a)† «Af Stachet Grøn Plødts med 1 Sølf og Guld Galun til Kaars og om Kandtene» (1675). Muligens identisk med «Messzehagel† af grønt Caf eller fiint Pløds med Smale Gulgaluner, desen Kanter bebremmet, og et Kaars bag, udj god Stand» (1740). I 1760 omtalt som messehagel «av grønt Skieg eller fint Plys». b) Fra 1825 av rød fløyel med ryggkors av smal gullgalon og smale gullgaloner langs kantene. Lerretsfôr. Forstykke 84x64 cm, rygg 100x74 cm. c) Blå silke med orange bomullsfôr. På begge sider applikert stolpe med brodert korsmotiv i sort og gull. Sort kantlisse. Brodert av fru M. Ollmar 1923 etter anvisning fra Brukskunst, d) Fra DNH 1958; rød brokade med brodert kristogram på brystet, applikert og brodert Agnus Dei på ryggen. Gitt av Bratlie mødreforening.

Messeserk† av lerret (1675), 1 «gl. Lærits Mæszesærck med Hvidsøm om» (1707), ny messeskjorte† av Varendorfferlerret 1740.

Lysstell

Klokker

2 klokker† 1675 som ble ringt fra kirken.

Klokkeaksel med innskrift: «1681 da er Kirken byg af ny» er bevart.

Klokke støpt av Erich Schmidt, Christiania 1795. Innskrift mellom girlander og meander. Diam. 59 cm. H. 49 cm. - Klokke av stål, støpt av Vickers sons & Co., Sheffield 1874. Diam. 71 cm h. 64 cm. Forært av grossererne Tostrup & Mathiesen (kallsbok).

Bøker

En gammel alterbok†, 1 gammel salmebok† «Doctor Brochmands Postil†» (1675). Kingos salmebok† «i Grov Stiil» (1783).

Bibel. København 1670. Innskrift: «H. Kercke». Kom i privateie 1777. Eies nå av Marius Lundberg, Skrukkeli.

Det nye testamente, London 1823. Innbundet i skinn hos Hickson, 31. King Street. Chr. III's bibel 1555 i faksimile forært av menigheten 1928.

Familiebibel i praktutgave 1934 forært av Anne Bruun.

Nummertavler

2 små sortmalte tavler med dobbeltbuet overdekning og hvit skriveskrift: «For Prædiken Etter Prædiken». 49x39, 2 cm. 1 høy, rektangulær tavle. Malt gråbrun med mosegrønn list. 204x51, 5 cm.

Møbler

«1 gammel Half Kiste† at Legge Kierchens Ornamenter I» (1675). 1 ny kiste med lås til kirkens ornamenter innkjøpt 1676 for 3 rdr. Omtalt 1783 som «Laasferdig og med 5 Jernbaand beslagen», ant. identisk med kiste av furu med svakt buet lokk. Beslått langs kantene og med 3 jernband tvers over lokket. Tidligere sortmalt. Innvendig står skrevet: «Fattig Cassa 1792». H. 58 cm, l. 98 cm, br. 54 cm.

Lenestol, sen barokk (ant. den som presten satt i under skriftemål i senere tid. Jfr. Skriftestol). Dreiede ben og sprosser. Ryggen har knekket topp og er buet nedentil. Nytt trekk. Treverket malt i gråbrunt og gull. H. 126 cm, br. 65 cm. - 18 stoler fra slutten av 1800-årene, dreiede forben. Sortmalt sete.

2 brudestoler utført av snekker David Brodshaug, Feiring og forært av Hans Ruud 1924 (kallsbok). Ant. identisk med 2 rokokkoinspirerte stoler.

Offerkar

2 Almissetavler med sveifet ryggbrett. Den ene mangler det øvre brett og en del av kantlisten. På ryggbrettet skrevet: «Giffued Till Hue-DaIss Kiercke aff Anders Simonsen den yngre A:L. - 80», muligens assessor Anders Simonsen som døde 1690 og ble bisatt i Gjerdrum kirke.

En almissetavle er kommet til Skrukkeli kapell.

Diverse

Tekstiler. Blått gulvteppe forært av fabrikkeier Gert Meyer Bruun, Bergen 1940 (kallsbok). - Teppe i alterringen; grått, flossvevet. - Blå kokosløper i skipet. - Brudeteppe, kokos og bomull med geometriske motiver. Forært av foreningen Veslemøy 1927.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården er utvidet flere ganger, mot syd ca. 1870 og mot nord i 1901, senest mot øst 1940.

I besikt. 1783 nevnes kirkegårdsportalen, som hadde tak båret av stolper.

Kirkegårdsmuren ble oppført etter utvidelsen 1901, men også før den tid var kirkegården omgitt av mur, ca. 50 m lang. Muren gikk ca. 5 m fra kirkens nordside og ca. 10 m fra kirkens østside, mens den i vest fulgte den nåværende mur. (Opplysning ved Olav Tveter 1951.)

Gravmæler

På kirkens loft ligger rester av noen gamle gravmæler, a) En ubehandlet bautasten har innskrift «A. AS/BONLI/1672». H. 107 cm, største bredde 36 cm. b) Stenhelle i flere biter med fragment av innskrift: «Anno 1680 / Olluf Hanss / Brustad.» c) Stolpe med skåret innskrift: «Udj Hendes Alders 92 aar anno 1676» (opplysning ved Olav Tveter). d) Furubord med gavlformet topp og nagler, ant. etter ramme på sidene og toppen. Under innskriftfeltet er platen innsnevret med profil. Nedre del er avbrutt. Den sortmalte innskrift er blitt stående i relieff, mens platen forøvrig er avslitt. «Herunder Giemmes de Jordiske Deele af Drenge barnet Jens Nielsen fød paa Gaarden Knain den 7de Decebr 1836 og døde den 21de marti 1842 Hans Levealder var 6 Aar 3 Maaneder og 14 Dage». Nederst stiliserte plantemotiver. Bevart høyde: 104 cm. Br. 30 cm, 15 cm i innsnevringen. e) Malmplate fra barnebegravelse 1808 (Krefting). Innskrift: «Elsværdige Lille Din Tid her var kort Himmelske Engle din Aand førte bort» (opplysning i Antikvarisk Arkiv).

På kirkegården står en del karakteristiske støpejernsgittere fra 2. halvdel av 1800-årene. Granittbauta med marmorkors over Andreas Tanberg, død 1843, 64 år gammel. Hellebardgitter om graven. Om Michelsens grav og dr. Jørgen Gustav Gløersens grav, (den siste død 1884) er det gotiserende gittere. Om Harald Arnesen og hustrus grav fra 1887 er det et enkelt støpejernsgitter.

Uthus

I 1951 ble oppført et uthus i kirkegårdens nordøstre hjørne (kallsbok).

Diverse

4 lysskjold med hodeskalle på toppen og ljå på siden (opplysning i Antikvarisk arkiv). 2 av skjoldene hadde monogram BIK (JSK).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1723. Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-81), revisjon av kirkeregnsk. 1673-1714. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (1675, 1686), pk. 69 (1675-76, 1684, 1699, 1700), pk. 70 (1700, 1704, 1713). Chra. stiftsdir. pk. 26 (besikt. 1760), pk. 27 (1801), pk. 29 (1812, 1817). Stift og Statth. arkiv prot. 6 (1683), prot. 3 (1686). Tingbok 51 Øvre Rom. (1731). Kirkebesiktigelser 1739-48. Ekstraretssprot. 4 (1783). B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. 1615-16, 1619-28, 1652, pk. 1 (1721). Norske Innlegg 10. aug. 1792, 22. febr. 1794. Kirkedeptet. visitasberetn. prot. 1825, 1837, 1845. Danske Kans. skap 14 pk. III (1651). Cancellibreve 1803 (brev av 10/8 1792).
  3. Diverse. Formannskapets forh. prot. 1837-1911 (Kommunearkivet).
  4. Kallsbok for Eidsvoll prestegjeld etter 1876.
  5. Kallsbok for Hurdal (Prestearkivet).
  6. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.
  7. Opplysninger ved sgpr. Niels Lie og ved Olav Tveter 1951 (Antikvarisk arkiv.

Trykte kilder

  1. RB, s. 433: «Sancte Margarete virginis dedicacio»
  2. «Vrdhadals kirkia» (1393).
  3. JNV, s. 324: Anneks til Eidsvoll, «tieniste. . . engang om aarit».
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 108: «Huldal Annex».
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, s. 54.
  6. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 419
  7. Dietrichson: De norske stavkirker, s. 508.
  8. Hurdal soknekall i 150 år. Festskrift 1777 -1927. Oslo 1927.
  9. Olav Tveter: Hurdal bygdebok B II, s. 422 rf.
  10. Andreas Holmsen: Eidsvoll bygds historie, bd. I, del I, s. 264.
Oppmålinger og avbildninger
  1. Blyanttegning av kirken fra nord ved M. Storm 1855, (fotokopi i Antikvarisk arkiv).
  2. Gammel kirkedør med smijernsbeslag, 2 blad, m. 1: 10, 1: 1 ved Halvor Vreim 1921 (NF).
  3. Oppmålingstegninger av kirken, 6 blad, m. 1 : 50, samt 12 blad tegninger til delvis forandring av kirken, m. 1 : 50 ved Wilhelm Karlsen 1933,
  4. Kirkedør med smijernsbeslag, snekkerprofiler, innskrift på bjelke, gravmæle av tre med malt innskrift, 4 blad, m. 1 : 10, 1 : 1 ved Håkon Christie 1958 (Antikvarisk arkiv).

Bilder