Forskningsprosjekt om norske kirker

    Hurum kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    Hurum kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneHurum kommune
    ProstiLier
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Koordinater59.614311,10.459687
    FellesrådHurum kirkelige fellesråd
    Kirke-id062800101
    Soknekatalognr10080601
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

    Bakgrunn

    Kirken ble i middelalderen kalt Hofs kirkia a Hudreimom. Den var viet til jomfru Maria 12. juli, men ble ifølge RB senere dedisert Sta. Margareta med 19. juli som festdag. I RB fortegnelse fra ca. 1400 over jordgods som var gitt til kirkens vedlikehold, nevnes til slutt at inntektene av gården Knem skal gå «a krossen».

    Kirken ble 1723 kjøpt av kanselliråd Nicolai Schwartz på Buskerud gard i Modum. I 1724 ble den solgt videre til Iver Huitfeldts enke Kirsten Røyem. Ved auksjonen over hennes bo 1750 ble den kjøpt av Gustav Blom i Holmsbu og Knud Borch på Selvik. I 1770 ble justitsråd og tolder Johan Blom i Drammen eneeier av kirken, men familien Borch skulle være fritatt for tiende til kirken og fortsatt ha rett til å disponere over halvparten av sin stol i kirken (Hurum I, s. 354). Kirken ble kjøpt av menigheten 1816.

    Kirken har fri beliggenhet på ryggen av den såkalte Svelvikmorenen lengst vest i prestegjeldet. Fra kirken faller terrenget bratt av mot Drammensfjorden ca. 1,5 km vestenfor. Rett syd for kirken ligger gården Hov, som har gitt kirken dens gamle navn. Hov er nå prestegård, men inntil 1885 var nabogården i øst, Berg, prestegård.

    Kirkegården er omgitt av stenmur. På den utvidede søndre del står et gravkapell fra 1938. Kirkegården har inngang i vest fra den gamle veien som følger moreneryggen nordover fra Hov. På vestsiden av veien i akse med kirken står en høy granittbauta over Iver Tønnesen Huitfeldt, som døde 1710 og er bisatt i Huitfeldtfamiliens murte gravkapell ved kirkens nordside.

    Bygningen

    Kirken er en stenkirke fra middelalderen. Den har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor som avsluttes mot øst med halvrund apsis avdekket med halvkuppelhvelv. Langmurene er ca. 1,60 m tykke, mens gavlmurenes tykkelse er henimot 2 m. Skipet har vestportal og gjenmurt sydportal, og koret har sydportal. Apsis har ett vindu i øst, koret ett vindu i syd, og skipet har to sydvinduer.

    Kirken ble herjet av brann natten etter første juledag 1686, slik at bare murene sto tilbake. På nyåret 1687 sendte almuen et bønneskriv om hjelp til kongen, og 21. mai forelå «... K. Majts brev at denne Kirche, til hendis opbyggelse skulle niude af hver Hoved Kirche her i Stifftet l rixdir. oc af hver Annex 2 ort. . .». Året etter fikk kirken nytt tak og takrytter midt på skipets møne og ble utstyrt med gulv, himling og vinduer. Innen 1694 var kirken satt i stand. I 1849 ble kirken omfattende ombygget. Tak og takrytter ble revet og gavlmurenes øvre partier tatt ned. Langmurene ble også senket noe. Vinduene og vestportalen ble forandret og skipets sydportal gjenmurt. De nye tak fikk slakere reisning enn de tidligere. Foran vestgavlen ble reist et tretårn med sadeltak. Tårnet ble erstattet med det nåværende 1885. Samtidig ble apsis utskilt fra koret med en skillevegg og tatt i bruk som sakristi. I 1950-årene ble skilleveggen fjernet og sakristi tilføyet på korets nordside. I forbindelse med at korgulvet ble omlagt 1972 ble det foretatt en partiell arkeologisk utgravning under korgulvet.

    Et gravkapell av tre for slekten Huitfeldt ble reist nord for kirken 1688. Dette ble erstattet av det nåværende murte gravkapell som ble oppført inntil skipets nordside 1750. Det har portal mot vest og to nordvinduer.

    Murer

    Kirkens murer dekkes utvendig og innvendig av tykke pusslag som hindrer studium av murverket. Bare gavlmurenes innside står upusset over himlingen. Bruddsten av rød granitt er murt med god gjennomgående skiftegang. Litt over langmurenes krone har gavlmurenes innside avtrapping som gir gavltriangelen mindre murtykkelse. Innsiden av skipets østgavl er dessuten murt med en viss dosering. Gavlmurene er tildels sterkt oppsprukket og skadet av brannen 1686. Murkronene og gavlsneiene viser spor etter ommuringen 1849, da takene ble senket. Murene har ikke synlig sokkel utvendig. Ved de arkeologiske utgravninger i koret 1972 ble det påvist at murene i kor og apsis har innvendig sokkel med ca. 10 cm fremspring.

    Apsis danner et halvsylindrisk utbygg inntil korets østgavl. Den innvendige bueradius er ca. 1,70 m. I virkeligheten utgjør apsiden noe mer enn en halvsylinder, idet buens sentrum ligger ca. 20 cm inne i apsis, slik at planen er hesteskoformet. Korets østmur har en rundbuet åpning inn til apsis i østmurens fulle tykkelse. Apsiden er ca. 40 cm smalere enn åpningen, slik at åpningen har resess mot apsis. Under rundbuen har apsisåpningen et klassiserende vederlagsprofil med staff trukket i pussen. Profilet forkrøpper både ut mot korets langmurer og inn i apsis. Apsismurene avsluttes vannrett i nivå med apsisåpningens vederlag og bærer apsidens halvkuppelhvelv, som er trukket 5—10 cm tilbake i vederlaget. Apsismuren, som hadde enkelte skader utvendig, ble reparert 1952.

    Koråpningen er blitt utvidet til sin nåværende bredde en gang etter kirkebrannen 1686, antagelig mens kirken var i privat eie i 1700-årene. Ved de arkeologiske utgravninger under korets gulv 1972 ble det funnet røde granittkvadre som kan skrive seg fra sidene i den opprinnelige koråpningen. Samtidig ble koråpningens opprinnelige sydside påvist ca. 80 cm nord for den nåværende. Åpningens opprinnelige nordside er fullstendig revet. Hvis åpningen har sittet symmetrisk i koret, har den vært ca. 2.40 m bred. Den nåværende koråpningen er ca. 4 m bred, altså ca. 15 cm bredere enn apsisåpningen, og har rundbuet overdekning som den. Buen er trukket litt tilbake fra sidene, og vederlaget er markert med et klassiserende profil som er trukket i pussen.

    Murene var pusset og kalket utvendig og innvendig også før brannen 1686. Da takene var gjenreist 1688, heter det i besiktigelsen: «. .. Kirchens oc Corets Muure behøves baade inden oc uden at udpindes oc Kalchslaaes saa den ej Viidere Skade af dens forbrendelse skulle tage . . .». I 1694 var dette gjort, og «. .. den der til forbrugte Kalck er af Almuen givet oc foræret .. .». Murenes hjørner har tydeligvis fått malt kvaderimitasjon, for i regnskapene for 1696 heter det: «... til Kirchens Staffering paa hiørnerne er Kiøbt 12 Sverte børsser .. .». Senere er murene blitt holdt med puss og hvitting.

    Portaler

    Korets sydportal har utvendig inntrukket anslag og er 74 cm bred. Portalen har vannrett overligger og opprinnelig stenterskel 182 cm under overliggeren og 10—12 cm under nåværende treterskel. Innenfor anslaget er portalen 96 cm bred, og her har høyden vært ca. 2 m. Portalen vider seg ut innover og er 113 cm bred i flukt med indre murliv. Innvendig har portalen ellipseformet bueoverdekning. Buen er murt som en 24 cm bred ribbe, som løser seg ut fra portalsidene 20 cm under buetoppen, som går opp til portalens vannrette overdekning. Det er uklart om buen er opprinnelig. Portalen er for øvrig murt av røde granittkvadre. I flukt med murens ytre liv sitter en tredør som slår ut mot venstre. Ca. 25 cm utenfor indre murliv ble det 1973 satt inn en tredør som slår ut mot venstre.

    Skipets vestportal ble fullstendig forandret da vesttårnet ble bygget 1849. Det ble da anlagt dør fra vestgalleriet til tårnets annen etasje, og vestportalens overdekning og utside ble revet. Portalen har nå rette sider opp til galleriets underside, som er ført inn som overdekning over portalen. Den vider seg ut innover, og i flukt med vestmurens innside er den 146 cm bred. Det ser ut til at dette er portalens opprinnelige bredde innvendig og at den har vært overdekket av en bue, for begge portalsider har her spor etter vederlag 215—225 cm over nåværende gulv. Den nåværende rektangulære dør sitter i trekarmen i tårnets østvegg, som dekker skipets vestmur.

    Skipet har hatt sydportal i vestre del av sydmuren. Portalen skal ha vært i bruk til første del av 1800-årene (Busland, s. 13). Den har sittet ca. 4 m fra utvendig vesthjørne, og øvre del er blitt skadet ved anlegget av skipets vestre sydvindu.

    Det er ingen åpning i skipets østre gavlmur fra skipets til korets loft, men korets østgavl har en opprinnelig liten glugge, som har gitt adkomst til rommet over apsidens hvelv. Åpningen ble gjenmurt med tegl da apsistaket ble senket 1849, og en horisontal ankerbjelke er lagt tvers gjennom gluggen. Åpningens sider går vinkelrett gjennom muren uten smyg og uten anslag. Sidene er murt av rød granitt med god kløv og god vinkel. Den vannrette overligger dannes av en helle.

    Vinduer

    Apsidens østvindu synes å være opprinnelig. Det vider seg ut innover og har rundbuet overdekning. I indre murliv er vinduet 108 cm bredt og 138 cm høyt til vederlaget, som ligger i nivå med apsishvelvets vederlag og markerer seg på samme måte ved at buen er trukket noen cm tilbake fra sidene. Utvendig er vinduet ca. 30 cm bredt og ca. 95 cm høyt. I ytre liv sitter en rundbuet trekarm med blyinnfattede småruter. Et glassmaleri er montert i vindusåpningen ca. 120 cm fra indre murliv.

    Apsiden hadde et sydvendt vindu som ble gjenmurt 1952, slik at bare utsiden ble bevart synlig. Vinduet var antagelig ikke opprinnelig. Det hadde omtrent samme størrelse som østvinduet, men satt litt lavere i muren. Det hadde innvendig rundbuet overdekning og videt seg ut med smyg innover. Utvendig sitter den rektangulære treramme tilbake med 2x3 småruter.

    Koret har antagelig alltid hatt ett sydvindu, men det er blitt utvidet. Sin nåværende form har det antagelig fått i 1700-årene. Det nåværende har rundbuet overdekning og vider seg ut med smyg innover. I ytre murliv er det murt nedfôring over den rektangulære trekarm med krysspost. Tidligere hadde hver av de 4 vindusgrinder tresprosser og 2 x 3 ruter, men ved reparasjonen av vinduene 1952 fikk korvinduet blyinnfattede småruter.

    Skipet har to sydvinduer. Det vestre, som sitter over den gjenmurte sydportalen, ble angivelig utvidet til sin nåværende størrelse 1849 (Busland, s. 13). Det har neppe vært vindu her opprinnelig, og det er mulig at skipet bare har hatt ett vindu. Skipets sydvinduer har antagelig fått sin nåværende form 1849. De har rundbuet trekarm med radiært stillede sprosser i buefeltet. Vinduenes rektangulære del under buen har krysspost med en rute i de øvre og 3 i de nedre grinder. Vinduene vider seg ut med smyg innover, og buetoppen går nesten opp til himlingen.

    Tak

    Ved brannen 1686 strøk kirkens tak med. Deres byggemåte er ikke kjent. Av 1600-årenes regnskap fremgår at koret hadde tjærebredd spontekking, mens skipet var tekket med teglsten. Heller ikke den nye takstolen som var reist 1688 kjennes ut over at den hadde bjelker og sperrer og tegltekking på lekter. Alle kirkens tak ble nemlig revet 1849, og de nye som ble reist hadde lavere reisning. Skipets møne ble antagelig senket 3 alen, og korets og apsidens tak er blitt senket tilsvarende. En del av de gamle loftsbjelkene ble imidlertid beholdt på sin gamle plass. De har tverrsnitt ca. 20 x 23 cm. Noen av de gamle takmaterialene er benyttet i den nye takstolen, som består av sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Sperrene står på stikkbjelker og avstives med ett sett skråstøtter som også hviler på stikkbjelkene. To av skipets 8 sperrebind har dessuten en sprengverkskonstruksjon av to skråttstillede bjelker som sammen med loftsbjelkene danner et stivt triangel. Midt på loftsbjelkene ligger en langsgående drager som er lagt opp i gavlmurene og hengt med jernankre i sprengverket Loftsbjelkene er festet til drageren med jernhaker. Takene på skip og kor er tekket med sortglasert tegl, apsis med sortmaltejernplater.

    Takrytter. Den takrytteren som brente 1686 satt ifølge kirkeregnskapene midt på skipets møne. Samme år som kirken brente ble det «... Ladet sette 8te Knær til Stifvelse nederst paa langmasten i Tornet. ..», hvilket viser at takrytteren har hatt hjelm med midtmast. Av reparasjonen to år tidligere fremgår at takrytteren var 8-kantet, enten hele takrytteren eller bare hjelmen. «... Ladet ved Tømmermanden Simen Olszen Lofsgrinden af lange udhoelede Spirer giøre 2de Nye lister som blef slagen paa de søndre Kantter af Taarnit over Klædningens Samenkomster, isteden for de forrige som var forraadnit og affalden, Saa og slaget de andre lister fast paa de Øfrige 6 Kantter, huor de hafde løsznet fra, Ittem giort een nye huf Af bord, som blef lagt paa Kierche Mønnet Westen for Taarnit...». I 1673 heter det imidlertid at «... Taget paa Taarnet Wil forbedres med Dehler . ..». Dette kan tyde på at takrytteren på den tid har hatt den vanlige form med bordtekket sadeltak. Omkring 1680 ble det foretatt reparasjoner av takrytteren, og det er mulig at den da ble ombygget og fikk 8-kantet hjelm.

    Ny takrytter ble bygget midt på skipets tak samtidig med at dette ble reist 1688. I 1696 fikk kirken ny klokke, og det ble da laget «... tvende store fuldkomne Klockestoele udj Tornet som haver sit Fundament fra Tornefoeden op udj Tornet.. .». Samtidig ble det laget«... 4 Lemmer til Lyehullerne paa Tornet at ophenge oc dem passe oc tilhugge effter den øverste Rundeel paa hullerne . . .». Takrytteren har altså hatt 4 lukkbare lydglugger med buet overdekning. Den skal ha hatt 4-kantet underdel og vært 18 alen høy (Busland, s. 12). I 1770 blåste spiret ned, og det ble reparert med ny kule og ny fløy av kobber med årstallet 1770. Takrytteren har altså hatt høy hjelm med spir. Konstruksjon og kledning var dårlig 1713, og kledningen ble reparert. Den var tjærebredd, men 1821 nevnes at den trenger maling. I 1849 ble takrytteren revet og det ble reist tårn inntil skipets vestgavl.

    Vesttårnet fra 1849 ble oppført av tre over firkantet grunnplan og ble avdekket av sadeltak med trekors på vestgavlens møne. Tårnet ble revet eller fullstendig ombygget 1885, men kjennes fra akvarell av kirken sett fra sydøst.

    Vesttårnet fra 1885 ble oppført av byggmester Eilertsen fra Drammen antagelig etter arkitekt Wilhelm Hansteins tegninger (Alsvik II, s. 466). Det eldre tårns underdel ble muligens beholdt opp til skipets møne, men øvre del med klokkestuen har sine 4 vegger trukket ca. 50 cm inn. De avsluttes med gavler under kryssende sadeltak, som bærer den 8-kantede hjelm med kule og kors. Hjelmen er tekket med kobber. Veggene er utvendig kledd med stående hvitmalt staffpanel. Tårnfoten har vestportal med tofløyet fyllingsdør under stort vindu med trekantavdekning. Trappen langs tårnfotens nord- og sydvegg leder opp til repos foran inngangen til galleriet

    Våpenhus

    Kirken fikk nytt våpenhus av tre 1631. Senere omtales ikke våpenhus i regnskapene, bortsett fra at det 1688, ved istandsettelsen etter brannen, nevnes som en mangel at kirken ikke har våpenhus.

    Sakristi

    Sognepresten pekte på at kirken manglet sakristi 1731. Mangelen ble først avhjulpet 1885, da apsis ble skilt av fra koret med en skillevegg og tatt i bruk som sakristi. Skilleveggen ble revet og nytt sakristi oppført inntil korets nordside 1957 etter planer utarbeidet av arkitekt Esben Poulsson. Det er oppført av pusset teglmur og overdekkes av pulttak tekket med sortglassert teglsten ut fra korets nordre takflate. Til sakristiet er det brutt ut åpning i korets nordmur. Det har rom for prest og dåpsbarn, og begge rom har dør mot nord til kirkegården.

    Himling

    Før kirkebrannen 1686 hadde kirken flat himling festet til loftsbjelkene. I 1673 heter det at«... Lofftet udj Kirchen Wil forbedres med 100 Bord ...». Ved istandsettelsen etter brannen ble det lagt ny himling over loftsbjelkene. «... Lofftet over Kircken oc Choret er med nye fuldkommen Bielcker under oc med nye Bord belagt, dog er loffts fielerne icke endnu med Spiger bleven fast slaaet.. .». Denne himling ble senere dekorert med skymalmg. Da kirkens tak ble ombygget 1849, ble en del av de gamle skymalte bjelker beholdt. Til undersiden av bjelkelaget ble det festet en himling av vekselpanel. I 1973 ble den underkledde himling fjernet i koret, slik at de dekorerte bjelker ble synlige, og ny himling ble lagt over bjelkelaget.

    Gulv

    I 1600-årene hadde kirken bordgulv som i alle fall delvis lå på bjelker. Ved en reparasjon 1676 ble det «... Lagt Thuende Nye Bielcher Under Gulved midt i Kircken, huor den War Nedsiunchen . . .». 5 år senere heter det «... Gulfued omkring Alteret oc udj den Største gang lod vi forferdige . . . med Boerd . . .». To år etter kirkebrannen 1686 fikk skip og kor nye tregulv. Reparasjonen 1711 forteller noe om gulvenes utførelse: «... Lagt under Kirche Gulfvet 6 Nye Sviller i steden for de forraadnede, sampt 2de Nye dobbelte Tycke Bord i Kirchegulfvet. . .». Året etter ble korgulvet satt i stand. «... Repareret Kirche gulfvet Oppe ved Alteret, med nye Sviller og 4re Saugbord . . .». Gulvene må være omlagt en gang i 1800-årene med 6" — 7" brede pløyde planker på et bjelkelag av rundtømmer og enkelte sekundært anvendte bjelker. Korets gulv, som ligger 20 cm høyere enn skipets, ble omlagt 1973. Det ble da observert at korets sokkel og bunnen i korets sydportal, som angir opprinnelig gulvnivå, ligger 10—20 cm under det nåværende. I apsis er det en stensetting ca. 40 cm under gulvet.

    Diverse

    Vindfløy, kobber, med årstall 1770. L. ca. 67 cm, br. 26 cm.

    Interiør

    Døpefont på nordsiden i koret, klokkerbenk på sydsiden. Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Galleri med orgel ved skipets vestmur.

    Interiøret har undergått en rekke forandringer i tidens løp. Ved brannen 1686 ble inventaret totalskadet og fornyet.

    Kirken var i god stand i l 700-årene. I en innberetning heter det at justisraad og tolder Johan Blom i Drammen, som ble eier av kirken i l 770, hadde «anvendt store Bekostninger» på den. «. . . Ornamentene ere ikke alleene i god nye Stand, men desuden meget Kostbare, saa at de neppe i nogen af Provsties Kirker kand formodes at have Liige».

    I 1849 ble interiøret gjennomgripende forandret. Den gamle barokk altertavlen ble erstattet av et enkelt trekors. Prekestol og benker ble fornyet og gallerier satt opp langs hele nord- og vestmuren samt et stykke frem langs sydmuren. Orgel ble anskaffet 1865 og kakkelovner ble satt inn 1876. I 1880-årene ble apsis adskilt fra koret ved en vegg. Til veggen ble festet en altertavle, som senere fikk illusjonsmalt ramme.

    I 1908 ble nord- og sydgalleriet tatt ned og orgelgalleriet forandret. Året etter ble den gamle prekestolen satt på plass igjen.

    I 1952 ble østveggen i koret tatt ned og i apsisvinduet ble satt inn et glassmaleri av Per Vigeland. I 1972 ble rester av en gammel himling over koret tatt frem og restaurert.

    Farveutstyr

    Murene har opprinnelig hatt kalkmalerier. Antagelig ble disse totalskadet ved brannen 1686. Spor etter maleriene ble påvist ved undersøkelser 1950.

    Himlingen over koret som ble komplettert og restaurert 1972 viser skymaling med sotgrå skyer med gule kanter mot gråblå himmel. Karakteren minner om skyer som ble malt bl.a. i Lyngdal kirke ca. 1700.

    For øvrig hadde alterveggen fra 1880-årene opprinnelig en bred rankebord øverst. (Fotogra- fert ca. 1900). Denne ble overmalt da alterbildet fikk sin store illusjonsmalte ramme.

    Etter at nord- og sydgalleriet i skipet ble tatt ned og den gamle prekestol var satt på plass 1908—09, ble det malt en bred innskrift med fraktur i rødt og grønt over korbuen: «Ære være Gud i det Høieste. Fred paa Jorden i Menneskene en Velbehagelighed.» Murene er ellers hvite med grått felt nederst. Grått gulv.

    Lys og varme

    Elektrisk lys og oppvarming. Oppvarmingen ble installert 1950.

    Inventar

    Alter

    Kasseformet. L. 187 cm, h. 108 cm, dybde 92,5 cm. På baksiden to gamle fyllingsdører med smidde nøkkelskilt og hengselbeslag. Antagelig er dørene og innfatningen utført etter brannen 1686. Det øvrige er nyere. Mot syd er alteret påskjøtt.

    Altertavle†

    Altertavle† omtalt som «l heel liden altertavle», forært av lensmann Ifver Hvid på Strømsø (invl. 1688). Ny altertavle 1697, forært av Christen Havnvig (Hannevig) «Indvaaner paa Bragernæs». Altertavlen ble tatt ut av kirken 1849 og overlatt Norsk Folkemuseum 1858 (NF 2011—06). Billedhuggerarbeid utført av Stillef Tollefsen Auke på Strømm. Plankekonstruksjon med vertikalt stående planker, horisontal sokkelplanke, tverrgående lister og arkitrav samt bekroning. Inndelt av relieffscener. Over sokkelen nattverden mellom vridde søyler. Sviklene utenfor søylene har grovt bladverk. I storfeltet korsfestelsen med røverne, Longinus og Stephaton, to soldater som kaster lodd om Jesu kappe, to knelende kvinner og en knelende mann. På sidene står Johannes og Maria som tjener som atlant og karyatide med kapitel over hodet På sidene og over storfeltet er det ialt 8 små relieffscener med pasjonsmotiv, fra venstre nedenfra: Getsemane, Jesus for Kaifas, hudstrykningen, Ecce Homo, Jesus bærer korset, tornekroningen, Jesus føres vekk fra Pontius Pilatus, Judaskysset. Mellom feltene står vridde halvsøyler, likeledes er det vridde halvsøyler på utsiden, mot vingene. Arkitraven har to liggende basunengler som begge blåser inn mot midtfeltet som har Salvator Mundi i relieff. Bekroningen har oppstandelsen med Kristus over 3 lamslåtte soldater. Ytterst på hver side kraftig bladmotiv.

    Vingene er tilføyd senere. Bladverket er spinkelt og omslutter medaljong med perlekant. Innerst i bladflikene sitter 3 små tverrsnitt. Blomstene er utformet til dels åpne og rosettformede, til dels med store klokkeformer.

    Staffering. På sokkelen: «Anno 1697 haffuer Erlig achtbar mand Christen Effuensen Havnvig med sin dydelskende hustrue Guri Jørgens Daater ladet denne altare tafle bekoste til Guds ære oc kirchens beprydelse.»

    I vingenes medaljonger er malt lovens tavler til venstre og et røkelseskar til høyre.

    Altertavlen ble erstattet av et alterkors i 1849. I 1885 ble satt opp et maleri av oppstandelsen, utført av Karl Holter som en fri gjentagelse av Henrik Krocks alterbilde fra 1727 i Helligaandskirken i København. Maleriet fikk senere en illusjonsmalt ramme i blått og gull, utført av Carl Lunde. I 1952 ble det overført til gravkapellet. I stedet fikk alteret en kopi av krusifikset i Glemmen kirke, skåret av Anth. Røvik.

    Kneleskammel, symmetrisk skårne vanger. Malt rødbrun. Stoppet og trukket med skinn. L. 97 cm, h. 18 cm, br. 28 cm. Hensatt.

    Alterring

    Alterring, rund med slanke, dreiede pilastre som står 4 og 4, adskilt ved spiler med firkantet snitt. Håndbrettet og knefallet er trukket med kunstskinn som er slått fast med messingstifter og prydet med «lærblonde», ganske smal på håndbrettet og bred, rysjet på knefallet. Farver: Gråblått med gullstaffering.

    Døpefont

    Etter brannen heter det i 1688 at «en sømmelig funt maa gjøres». Senere forærte eieren av Selvik, Bent Svendsen og hustru, en døpefont til kirken. Bent Svendsen døde 1708 og enken giftet seg samme året med billedhuggeren Gulbrand Olsen Home som døde 1711. Hauglid regner med at fonten som ble gitt av Bent Svendsen var utført av Home og identisk med den nåværende font. Alsvik regner imidlertid med at Bent Svendsens font ble erstattet av den nåværende font i 1720-årene. Fonten er et billedhuggerarbeid og tilhører den populære type fra første del av 1700-årene, med kum som bæres av en barnefigur. Kummen har palmettbord øverst under kanten. Rundt korpus går en kraftig skåret girlande med kongler og blomster. For øvrig har kummen en rombemønstret kledning som avsluttes under bunnen med lambrequin-motiv. Barnefiguren står i skritt. Den bærer kummen på hodet og støtter den med begge hender. Håret er småkrøllet, kinnene store, øynene har eiendommelig kraftig svunget kontur. Kroppen er glatt og spesielt uformelig i skulderpartiet med den brede, tykke halsen. Figuren har lendeklede med sløyfe på venstre hofte. Lav, 4-kantet, profilert sokkel. Farver: Girlande og akantus palmett i gull og grønt. Lambrequinkledning i grått med gullstaffering og rødbrun rombetegning. Rød bakgrunn. Figuren har lys kamasjon, forgylt hår og lendeklede. H. 100 cm, kummens diam. 47 cm.

    Dåpstavle. Bilthuggerarbeid, antagelig fra 1726. Rektangulær tavle med profilert, forkrøppet postament og gesims samt utskåret topp og vinger. Skriftfeltet innrammes av vulstlist med knekk og bue oventil. I sviklene store rosetter med rutet frøhus og kronblader i 4 rader. På hver side halvsøyle med grenomvunnet skaft, base med vulster og korintiserende kapitél. Svunget, brutt gavl med liggende engel på hver side. Gjennombrutt gavlfelt med akantus samt medaljong med Frederik 4's skårne speilmonogram. Over medaljongen stor krone som støttes av englene. Disse har tydeligvis holdt noe med den andre armen som er løftet. Videre har tavlen vinger med gjennombrutt akantus. Bladverket har blomster av forskjellige typer, bl.a. med lange klokker samt kronblader i hvirvelform. Bladene har 3 tverrsnitt innerst i flikene. Englene minner om dåpsengelen, spesielt i skulderpartiet. Farver: Sort skriftfelt med hvit fraktur: «Gud Fader Søn og Aand i den Guds Navn vi døbes. Ved Jesu Kaarsens Blod Den Naade os tilkiøbes. Naar Vandet øses paa Strax Synden er forladt For Børnene, hvis Tro Der griber Jesum fat af Velagte Man Berent Thomesen Aaskaar som Og Dydige Matrona Karen Abrahams Datter er Denne Givet og Opsat Aaret 1726». Treverket utenfor feltet gulhvitt. Marmorering på Søyler, postament, gesims og topplist. Vingene har bladverk i rødt og grønt, samt forgylte blomster. Grønt bladverk i gavlen. I medaljongen Frederik 4's speilmonogram i gull på rød bunn. Kransen i sølv. Kronen forgylt med rød bunn og staffering i sølv og grønt. H. ca. 223 cm, br. 190 cm.

    Prekestol†

    Prekestol† omtalt som halvgammel 1688 og overtatt fra Aas kirke etter brannen. Ny prekestol forært av Iver Huitfeldts enke, fru Kirsten Røyem, før hun ble kirkeeier. Prekestolen ble fjernet 1849, men i 1909 ble den reparert og satt tilbake i kirken. I denne forbindelse har den undergått visse forandringer. Korpus har 5 fag med akantusfelter. Akantusen er fyldig og har spesielt karakteristisk grenavskjæring nederst. Hjørnene på korpus har bladsmykkede halvsøyler, men disse er tydeligvis plassert på hodet Det samme gjelder en større halvsøyle som nå står mellom korpus og oppgangens vange. Denne har antagelig hatt annen plassering tidligere, muligens har den tilhørt foten. Skurden på vangen mot vest tilsvarer skurden om korpus, med store fyldige ranker og enkle, åpne blomster. Vangen mot øst har små tverrsnitt i bladflikene. Disse tverrsnitt forekommer også på den gjennomb rutte akantusbekroningen over prekestoloppgangens døromrammmg. Bekroningen har øverst en barneherme som holder to voluttbøyler. Bøylene og bladverket i bekroningen er symmetrisk plassert og gruppert rundt en stor hvirvelrosett. Bekroningen bæres av to bord med laurbærheng som tydeligvis står på hodet. Laurbærgrenene har utspring i en rosett og ender i to små dusker. Listen under bekroningen har samme bladbord som den på altertavlens vinger og på dåpstavlen. Prekestolens korpus og oppgangens vange har hengende akantus som adskiller seg fra de nevnte typer. Det samme gjelder akantusfeltene på prekestolhimlingen. Alt tyder på at det har vært flere bilthuggere om oppgaven. Ny fot med 4-sidet kledning og brutte hjørner. Farver: Akantus med gull og sølv, noe grønt. Gråblå bakgrunn. Listverk i gråhvitt, brunt, grønt og gråblått. Prekestol fra 1849, 8-kantet med fyllinger, erstattet av akantusprekestolen 1909.

    Prekestolhimling

    Prekestolhimling, rekonstruert og oppsatt i skipets sydøstre hjørne. 6-sidet med brede kantbord på undersiden. Langs de 4 frie sider stående, gjennombrutte akantusornamenter. En plate av samme type sitter festet til døromramnmgen ved prekestoloppgangen. På undersiden av himlingen er festet en utskåret due med strålekrans bak hodet. Himlingen er staffert som prekestolen.

    Benker

    I følge besiktigelsen 1673 hadde oberst Tønne Huitfeldt latt utføre 4 stoler, til seg selv, til Fruen og sine barn og til sine folk, samt en skriftestol. Den første tid etter brannen manglet man benker, men i 1694 heter det at almuen hadde bekostet nye stoler «over alt sømmeligen oc vel af nye med panelverck». Alle stolene var lukket med dører. I følge en reiseberetning 1798 var det innelukkede stoler nederst i kirkens vestre del, en for presten og en for Tronstad gard. Over disse var det to pulpiturer, det største for kammerråd Blom i Holmsbu og det andre for Selvik gård. Både pulpiturene og stolene nede i kirken hadde blåmalte kanter og belistning.

    Nye stoler 1849 med liggende fyllinger i ryggen, vanger med smal topp og sveifet utladning over setet. Farver i 1950-årene: gråhvitt, fyllinger i gråblått og lyseblått, staffering i rustrødt og gull.

    Galleri

    I 1694 ble oppført galleri langs vestmuren og nordmuren. Ved forandringene 1849 ble det også oppført galleri frem langs sydmuren. 1 1908 ble sidegalleriene fjernet og vestgalleriets front ble omarbeidet etter tegning av arkitekt H. Berle. Galleriet bæres av søyler. Brystningen har fyllinger i ramverk og midtpartiet er trukket frem i bue. Farver: Gråblått, lyst blått, dodenkop og gull.

    Orgel

    Orgel (Drammens Museum). Bygget 1865 av Isak Olsen Engh fra Svelvik. 6 stemmer; «Octav 2 fod, Gedact 4 fod, Qvint 3 fod, Principal 4 fod, Gedact 8 fod, Viola di Gamba [8] fod.» Skapet er malt i blågrått. H. 253 cm, br. med spillepult 234 cm, dybde 78 cm. Spillepult på den ene kortsiden.

    Etter tradisjonen ble orgelet bygget på loftet i hovedbygningen på Schimmelmanns glassverk. Orgelet ble forært Drammens Museum 1964, reparert av organist Henry Mathiesen og oppsatt i Kirkeavd. Rester av prospektet med to grinder med forsølvede trepiper i grønnmalt ramme ligger i tårnet. Hvert felt: H. 58, br. 82 cm. I museet er orgelet kombinert med prospekt fra Tangen kirkes gamle orgel.

    Orgel bygget av J. H.Jørgensen 1954. 10 stemmer. Prospektet, som inneholder deler av det eldre orgel, ble utvidet av tømmermester Gunnar Gundersen og forsynt med akantusvinger, kopiert etter dåpstavlens vinger av treskjærer Reffhaug. Malt av malermester Theo Thorne. Farver: Blågrått, lyst blått, rustrødt, grønt og gull.

    Skulptur

    To englefigurer. Muligens har begge holdt lidelsesattributter. Den ene har en avbrutt stokk i hånden — dette kan ha vært et kors. Den andre holder hånden løftet, muligens har den holdt lanse eller isopstilk. Farver: Karnasjon med røde kinn og røde streker som angir bryst, navle m.m. Brune øyenbryn og øyne. Rødbrunt hår. Vingene har opprinnelig hatt røde og grønne fjærrekker. Senere forgylt. Lendekledet opprinnelig blått, senere forgylt. H. 63 cm. Figurene skal ha tilhørt prekestolhimlingen. Kvalitetsmessig ligger de over figurene på dåpstavlen og døpefonten.

    Malerier

    8 presteportretter.

    a) Andreas Mørch, sgpr. 1805—34. Om. på lerret, halvfigur en face. På baksiden skrevet: «Malet af Thomsen 1833». Mål: 58,5 x 47 cm.

    b) Conrad Peter Neumann, sgpr. 1835—75. Om. på lerret, bryststykke en face, dreining mot venstre. Sign. J. Langberg 1914. Mål: 61 x 51 cm.

    c) Lauritz Andreas Hald, sgpr. 1875—84. Om. på lerret, halvfigur. Svak dreining mot høyre. Usign. Mål:59x47cm.

    d) Provst Peder Jakob Kjoss Hansen, sgpr. 1884—96. Om. på lerret, halvfigur en face. Usign. På baksiden: «skjenket av ing. Thv. Wetlesen 1908». Mål: 62 x 53 cm.

    e) Olaf Andreas Holm, sgpr. 1897—1904. Om. på lerret, halvfigur, en face, dreining mot venstre. Sign. J. Langberg 1910. (Juliane Langberg. Olaf Holm var i 1910 sogneprest i Røyken.) Mål 61x51 cm.

    f) Christian Mehn, sgpr. 1905—19 (død 1919). Maleri på treplate, bryststykke en face mot høyre. Gitt av ing. Thv. Wetlesen juni 1920. Mål: 63,5 x 53,5 cm. Under portrettet sort fløyelstrukket plate med minnekors og krans i sølv, stpl. Frisch. Gitt av menigheten.

    g) Johannes Åsheim, sgpr. 1920—29. Om. på lerret, bryststykke en face, svakt dreiet mot venstre. Sign. O.G.H. Mål: 62,5 x 52 cm.

    h) Christian Juell Sandberg, sgpr. 1949—67. Om. på lerret, bryststykke, dreining mot høyre. Sign. Ville Aarseth 1971. Mål: 61 x 45 cm.

    Rituelle kar

    Kalk† og disk† sølv (1629). Forgylt inn- og utvendig i følge invl. 1673. Kalken gikk med i brannen 1686, men 6 lod smeltet sølv ble anvendt i den nye kalk, anskaffet 1689 (Drm. Kat. nr. 37). Kupa med svakt utbrettet kant, forgylt innvendig og utvendig langs kanten. 6-sidet skaft, nodus med lansettformede bladmotiver på over- og undersiden. Under nodus et støpt bladheng. 6-bladet fot med vulst og fotrand. Stpl. 2 ganger på kupa og fotranden BL/SS (antagelig Bagge Lauritsen, Bragernes). Gravert: «Veyer 41 lod». H. 23,8 cm. Fot diam. 14,6 cm. Disk, forgylt rand. Hjulkors gravert på kanten. Stpl. 2 ganger som kalken. Diam. 14,6 cm.

    Særkalker, sølv, opprinnelig 35.

    Sognebudskalk† og disk† (invl. 1629). Senere omtalt som uforgylt. Sognebudskalk med disk og oblateske (Drm. Kat. nr. 80). Enkel med rund, flattrykt nodus. Rund, profilert fot. Stpl. HNM (Hans Nieman d.y.). H. 10,3 cm, diam. 6,2 cm. Disk med smal kant. Diam. 6,5 cm. Oblateske, rund og flat med lokk. Diam. 3,4 cm. H. l cm.

    Oblateske, sort porselen, rund med gullkors på lokket.

    Sølvøse samt tilhørende plettskål med innskrift: «Hurum kirke gitt av dameklubben 24-12-1953».

    l gammel tinnkanne† (invl. 1629).

    l tinnflaske† på 2 potter «at føre Wiin udj mellom Sognerne (1673).

    «l Messing Melloug»† (invl. 1629, antagelig «munlaug»). Dåpsfat, messing. Langs kanten gravert innskrift: «Anne Ivers Datter Salig Her Christen Grægersøn Fordum Sogne Herre Til Horums Menighed Efter Leverske Foræret Dette Fadt Til Daaben I Horums Kircke. I Herrens Nawen Anno 1687 ». Diam. 44,6 cm.

    Messingkanne† gitt av Anne Duerbye (1629). Senere omtalt som «malmkande ungefehr paa 3 potter».

    Kanne til dåpsvann, kobber, balusterform med dyrehode av messing på tuten. Dessuten messingornament ved lokkets feste samt messingriller rundt åpningen øverst. Under bunnen gravert: «S B A0 1762» (muligens Susanna Blom g.m. Gustavus Blom). H. 20 cm. Bunn diam. 14 cm.

    Konge Pokal fra Hankø-seilasen 1915. Stpl. Thune.

    l gammelt røkelseskar† (invl. 1629).

    Paramenter. l alterklede† av lerret, gitt av Søfrenn Udstad (invl. 1629) samt alterklede † av sort fløyel, kjøpt 1622.

    «2 Alterkleder† det enne Ubrugelig» samt «l gammel Klede † offuer Alteret» (1629). «l gl. Dreyels» alterduk†.

    Alterduk† av dreil samt alteromheng† med frynser, gitt av fru Sophia Amalia Rosenkrantz (invl. 1688).

    Alterduk† av hollandsk lerret med «knippels omkring», gitt av fru Kirsten Røyem (Kallsb. 1733).

    Alterduk, hvit damask med bred, heklet bord hvori motivene kors, kalk, anker, hjerte, krone, Guds lam samt årstall 1880. Beregnet på alterbredde 158 cm. Mål uten bord: 158x94 cm. (Nåværende alterbredde er 186 cm).

    Alterduk hvit, bred bord i hardangersøm.

    Alterduk fra DNH, gitt 1951 av dameklubben, Åsheim. Muligens identisk med alterduk av lin med bred bord i utskårssøm, kors- og kalkmotiver og på midten Guds lam.

    Alterklede† fra 1696, kassert i 1860-årene (Huitfeldt-Kaas, s. 117). Den nederste del av rødt klede, den øverste av gul silke med hvitt silkebroderi, blomster og Huitfeldts våpen brodert med silke og sølvtråd, initialer ST HF og 1696 (gitt til minne om løytnant Thomas Huitfeldt, d. 1696).

    Alterklede, rød plysj, trukket om alterets 3 fremsider. Gullbånd nederst. På forsiden dessuten gullfrynse nederst.

    Kalkduk†(1673).

    «l fiol Brunn fløyels» Messehagel † (1629). l gammel ubrukelig messehagel † av rød atlask samt l gammel rød fløyels messehagel †, ubrukelig og med mange hull (1673). Messehagel † av gyldenstykke, forært av Axel Rosenkrantz og frue (1688). Messehagel av rød fløyel forært av fru Kirsten Røyem før 1733. Svunget form, gullbånd med siksak mønster langs kanten. På ryggen gullbånd med krusifiks brodert med gull, sølv og silke. Kors av gullbånd. På forsiden gull- og sølvbrodert due i strålekrans, 24 x 24 cm. Nyere rosa linfôr. Opprinnelig var den fôret med «gylden farwet taft». Rygg h. 104 cm, br. 82 cm. Forstykke h. 90 cm, br. 71 cm.

    Messehagel fra DNH 1962, grønn damaskvevet. Applikert kors på ryggen. Kristogram av gullbånd på brystet.

    l «Røchlinn»†(1629). To gamle messeserker† (1673). Ny messeserk† kjøpt for 5 rdr. 2 mark 1681. l fin messeserk† forært av byfogden Hendrich Blichfeld på Bragernes (1688). En ny messeskjorte † anskaffet for 17 alen jysk lerret 1694. l stripet netteldugs messeskjorte † med kniplinger «for henderne og nedad paa», forært av fru Kirsten Røyem (Kallsb. 1733).

    Dåpsservietter, hvit lindamask med korsmotiv.

    Lysstell

    3 messingstaker†, 4 tinnstaker† (1629). I 1688 omtales to store nye tinnstaker, forært av «visiteuren ved Strømmen» Povel Pedersen samt et par gamle tinnstaker som hadde vært utlånt til Strømmen kirke, men som var kommet tilbake. Disse 4 staker er fremdeles bevart. a-b) Renessanse, balusterform med lyspigg, bred, lav skål som går jevnt over i rett skaft. Foten gjentar skålens form. Midt på skaftet vulst og på hver side av den en smal rill. H. 33,2 cm. c-d) Bred, traktformet, profilert skål. Skaft med vulst og riller. Hvelvet, profilert fot med riller og graverte initialer PPS AMID (Povel Pedersen og hustru Anne Margrethe Ruude). H. 44 cm, fot diam. 17 cm. Et par tinnstaker fra 1954 av samme type som a-b). To syvarmede kandelabre, gitt av fru Borghild Nyhuus 1950, to enkle trestaker, sortmalte, h. 72 cm, fot diam. 30 cm. Antagelig fra begravelse. Hensatt på loftet.

    4 lysekroner av messing, nyere, barokktype. a) 12-armet, fra 1902, b) 24-armet, c-d) 6-armede, den ene fra 1954, på orgelgalleriet.

    Klokker

    To klokker † i tårnet (invl. 1629). Den største smeltet i brannen. Den andre ble skadet. 2 klokker a) fra 1695. Øverst innskrift i 3 rader mellom blad- og ornamentborder: «Anno 1695 udi C 5's Regierings Tid Er Denne Klocke støbt Hans Høye Excelence Her Uldrich Friderich Gyldenløve Da Norriges Statholder Oc General Felt marschalch Christian Stochflet Stift Befalings Mand oc Doctor Hans Rosing Biscop». På den ene siden, lenger nede står følgende: «Christen Hanssen Aarhuus Sogneprest Her paa stedet Fridrich Kesler Gos Mich». Diam. 93 cm, h. uten krone 70 cm. I følge regnskapene kostet klokken 11 rd 2 ort 12 sk. b) fra 1725. Øverst bord med fugler og blomster, derpå innskrift på en linje: «Jan Albert de Grave mefecit: Amstelodami Anno Domini 1725 †». Derpå bord med hengende akantusblader. Riller på overgangen og ved munningen. Diam. 58 cm, h. uten krone 45 cm. I følge kallsb. var klokken forært av «Helena H. Mathias Heibergs».

    5 håndklokker† (invl. 1629). Bare to nevnes 1673.

    Bøker

    Alterbok † og ritual † anskaffet 1688. Chr. III’s bibel † nevnt 1688. Muligens identisk med bibelen som ble innbundet av Anders Bogbinder i Chra 1636. Chr. IV’s bibel fra 1633 er muligens kommet til etter brannen. Den har siselert gullsnitt og slitt rødt fløyelsbind, samt nyere innbinding. Bak i boken er innskrevet en rekke medlemmer av den danske familie Galtrup (gjengitt av Huitfeldt-Kaas s. 118—119). Eldste navn er Hans Diderich Galtrup, født i Svinøer 1741. Yngste navn er Sara Galtrup født 1790.

    «Resseni» bibel † i 4 parter (1673).

    «Svanningi» bibel † i 4 parter (1733).

    Graduale †, missale †, Hans Thommesens salmebok † samt en ny pasjonal (1629).

    Møbler

    Skap†, gammelt, grønnmalt (invl. 1673). Stol med vevet trekk, overlatt UO 1884. Er muligens overlatt NF, men er ikke nevnt i museets kartotek over kirkeinventar.

    Stol, barokk. Ek med slyngdreiede ben og H-kryss. Slyngdreiet, høytsittende forsprosse. Terningformede ledd ved festet. Skinntrukket sete. Rektangulær rygg med gyllenlærstrekk. H. 90 cm, br. 48 cm, dybde 49,5 cm.

    6 nye brudestoler, regencetype, med skinntrekk i rygg og sete.

    Blomsterbegre

    Blomsterbegre, sølv, anskaffet ved innsamling 1957.

    Diverse

    l malmkanne† på 3 potter samt en gml.jernpanne† (invl. 1673).

    Skip overlatt UO (C. 8465). Senere overført til NF (2165—06). To dekk med kanoner, rigget med 3 master. Rikt utskåret kahytt med 3 vinduer. L. 75 cm.

    Skip opphengt i kirken 1962. Gave fra danske venner.

    To faner † var festet til muren ved alteret. Fanestengene er senere overført til Huitfeldts gravkapell (Busland, s. 17). Teppe i koret. Kjøpt for gave fra Ole Bogen 1957.

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegård

    Kirkegården har vært omgitt av stenmur så langt tilbake regnskapene går. Søndre kirkegårdsport omtales 1676, og den ble reparert 1688, samtidig med at kirken ble gjenreist etter brannen to år tidligere. I 1696 ble det «... ladet giøre een nye Kirckegaards port med Stolper oc Skrue over, samt beegbrædet den . . .». Den nye porten har altså hatt stolpebåret tak. «... Muuren om Kirke-gaarden er høy, tyk, sterk og forsvarlig ...» heter det 1736. Deler av den kirkegårdsmuren som nå står ble antagelig reist like før 1808. Da meddeles nemlig «Kirkegaarden for faae aar siden utvidet... og Ringmuren af nye opsadt og med nye Porter og Laaser forsynet. . .». Inngangen i vest har nå port av støpejern med palmettmotiv og er støpt på Eidsfos og Kongsberg jernverk (sml. kat. 1850 nr. 4).

    På den nye søndre del av kirkegården står et gravkapell fra 1938. Det har pussede murer og sadeltak tekket med sortglassert tegl. Nordøst for gravkapellet står et uthus av tre med valmtak. Inntil kirkens nordside står et gravkapell for familien Huitfeldt.

    Gravkammer under koret

    Under koret er et gravkammer med murte sider og murt tønnehvelv. Innvendig er kammeret ca. 2,40 m langt og ca. 1,60 m bredt. Det har jordgulv ca. 2 m under nåværende gulv, og innvendig er den fri høyde ca. 1,30 m. På gulvet er det lagt ut en rad sten i øst og vest til å sette kistene på. Sidene er murt av bruddsten mens hvelvet er murt av store, røde teglsten med middelalderformat (28 x 13 x 8 cm). Innvendig har murflatene rester av kalkpuss. Gravkammeret har en ca. 80 cm bred rettsidet åpning mot vest med terskel ca. 40 cm over jordgulvet. Foran åpningen er det en 0,80—1,0 m bred og ca. 2 m lang gang med jordbunn i nivå med terskelen. Gangen har vært nødvendig for å få kister inn i det hvelvede kammer, men kan ha tjent som plass for en kiste. Nå er det ingen kister eller kisterester hverken i gangen eller i kammeret.

    Ved anlegget av gravkammeret må grunnen i nesten hele koret vært gravet ut. Etter at kammeret var murt opp, må det være fylt jord inn mot muren. Ved de arkeologiske utgravninger i koret 1972 ble det observert et brannlag, som må skrive seg fra kirkebrannen 1686. Brannlaget gikk inn over gravkammeret, som må være anlagt før kirken brente. I de jordmasser som må antas å være avsatt etter at gravkammeret ble anlagt, ble det funnet 33 mynter. 26 av dem er fra middelalderen, og de 9 eldste er fra tiden omkring 1300. De kan antyde at gravkammeret er anlagt i siste del av l200-årene.

    Gravkapell for slekten Huitfeldt på kirkegården

    Oberst Tønne Huitfeldt skal ha latt reise et gravkapell av tre på kirkens nordside omkring 1660 (Alsvik I, s. 398). I forbindelse med gjenoppbyggingen av kirken etter brannen heter det 1688 «... Ved Kirchens Nordre side er et begrafvelsessted af Tømmer opbygt, med steen paa belagt, hvor udj Huitfeldts liig staar. ..». Det er antagelig det samme gravkapell som omtales 1733 som «. .. et Græwte-Sted opbygget av træ de Adelige Huitfeldters Familie tilhørende ...». Iver Huitfeldts enke Kirsten Røyem hadde 1748 planer om å bygge et mindre kapell «... for hændes Sal. Herre og familie ...», men det nåværende gravkapell ble først fullført etter hennes død 1750.

    Gravkapellet er oppført som et muret tilbygg på skipets nordside. For en stor del er det oppført av gule tegl. Murene er pusset utvendig og innvendig. Det har lengderetning nord — syd og avdekkes av sadeltak med valm mot nord. Bygget preges av klassisk barokk og er proporsjonert over enkle målforhold. Innvendig er rommets lengde dobbelt så stor som bredden. Rommet deles av en gurtbue i to like deler som hver overdekkes med et krysshvelv. Utvendig er murene like høye som selve taket, mens den innvendige murhøyde er like stor som hvelvets høyde. Begge nordhjørnene har et 45 cm bredt felt med kvaderimiterende puss begrenset av like brede pilastre.

    Nordmurens midtakse markeres av en pilaster. Hvert av de to murfelt har vindu som ligner skipets sydvinduer. De har rundbuet overdekning med radiærtstillede sprosser i buefeltet. Vinduets rektangulære del har krysspost med 2x2 ruter i hver grind. Til gravkapellet leder en portal som sitter i vestmurens midtakse. Portalen flankeres av pilastre som bærer profilert arkitrav og brutt gavlfelt. Huitfeldts våpen er malt på gavlfeltets puss. Pilastrenes og arkitravens puss har også farverester som tyder på at portalen har hatt polykrom dekor. Portalen har rektangulær plankedør med diagonalstillet panel utvendig og kraftig profilert karm. Innvendig har portalen segmentbue. Gurtbuen, som spenner tvers over rommet, hviler på buens sluttsten. I øst hviler gurtbuen på en lisene, som er bygget frem i to trinn og tyder på at det har vært planlagt ribbehvelv. Gulvet av gule tegl hviler på et støpt dekke som ble laget ved kapellets restaurering 1950 etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.

    Kapellet ble beskrevet av arkivfullmektig H. J. Huitfeldt-Kaas 1883. Det berettes at det ble foretatt en større opprydning i kapellet 1869. I alt var det bisatt henimot 60 kister der. Disse sto stablet på hverandre. En rekke av dem var istykker. Det ble samlet levninger fra 7 kister i en stor varekiste og innskriftskjoldene fra de ødelagte kistene ble lagt på kistelokket. Samtidig ble foretatt undersøkelser av alle kistene som sto plassert i to rader på hver side av midtgangen i kapellets lengderetning. I forbindelse med istandsettingen som ble ferdig i 1950, ble foretatt en ny opprydning i kapellet. Denne gang ble det gravet en krypt under gulvet, og en rekke kister ble plassert der. Ved nordmuren, mellom vinduene hvor det tidligere hadde stått et kors, ble det satt opp et alter med et lite kors samt lysestaker. Videre ble det satt opp hyller for urner ved sydmuren.

    Ved inngangen til kapellet står to rokokkolykter, likeledes er det to hengende rokokkolykter under taket. I alt står det nå 18 kister i kapellet, dessuten lokk fra 4 barnekister.

    Sentralt i rommet, vis-à-vis inngangen står:

    1. Iver Huitfeldts kiste av ek med rester av sort skinntrekk (Huitfeldt-Kaas nr. 9). Høyt lokk med hulkil og stor vulst. Kistens sider er restaurert. Lokket har bevart to støpte ornamenter øverst i hvert hjørne, begge med hode og akantusbladverk. Lenger nede et stort alliansevåpen med Iver Huitfeldts fedrene (skråbjelke) og mødrene (Nold med 3 gresshopper og hjelmtegn: mann med frakk og hatt med flagrende bånd.) Nederst på lokkets hulkil en stor messingplate med drevet og gravert fremstilling av Iver Huitfeldts skip «Danebrog» som han sprang i luften med i slaget i Køgebugt. Kistens sider, som er fornyet, har beslag med krigsattributter og trofeer. L. 211 cm, br. øverst 88 cm, br. nederst 79 cm. H. øverst 65 cm, h. nederst 60 cm. I følge Huitfeldt-Kaas’ kilde fantes innskriftplaten i 1770, men den var forsvunnet før 1883. Iver Huitfeldts kårde lå på kisten inntil 1878, da den ble overlatt UO. I 1915 ble den overført til NF (1747—15). Ikke funnet ved revisjonen 1957.

    To fanestenger som sto innmurt i kirkemuren inntil 1849 hadde antagelig faner med innskrift til minne om sjøhelten. Fanene er gått tapt, men stengene er satt opp ved kisten. I spissen sitter messingholk med skip i gjennombrutt arbeid.

    2. Iver Huitfeldts hustru, Kirsten Røyem f. 1671, d. 1750 (Huitfeldt-Kaas nr. 10). Dobbelt kiste med høyt lokk, profilert med karniss og hulkil. Kisten, som er restaurert, var opprinnelig trukket med sort stoff. Innskriftplate av messing, hvelvet med ramme av messingblikk med akantusbladverk, bånd og palmetter. Prikkgravert innskrift: «Her under Hviler Dend I Livet Høyædle og Velbaarne nu hos Gud Salige Frue Fru Kiersten Røyen (sic) til Tronstad gaard Enche af Høy Velbr Comandeur Salig Iver Hvitfeldt Fød dend l Sept 1671 Død dend 19 juny 1750. Efter at hun udj 79 Aar havde levet udi denne Verden og udi dend tiid Været udi ægtestand 14 Aar og prøvet Dend bedrøvelige Enche stand udi 40 Aar Hvor efter hun met af Livet Som en Troe Jesu Christi Tienerinde indgich Til sin Herres Glæde i Himmelen. Epitafium — Saa har nu Israel Sin Rette arv indhentet hvor paa hun troligen i denne ørchen ventet og Dend belønning for sin Trollig Vandring fik at hun Ved døden ind til ævig glæde gik.» Kistens mål: L. 213 cm, br. 89—82 cm, h. 64—62 cm.

    3. Oberst Tønne Huitfeldt (Huitfeldt-Kaas nr. l). Lærtrukket, dobbelt ekekiste med svakt hvelvet lokk. Messingstifter og ornamenter av messingblikk. I hjørnene basunengler. Øverst bladkrans. Derunder bladmedaljong rundt Jesu monogram i gjennombrutt arbeid. Videre initialer SW OTHF F(O)CM. (Antagelig salig welædle oberst Tønne Huitfeldt, fedrene oc mødrene (våpen)). 2 alliansevåpen, det venstre har skrådelt skjold samt skjold med blomster, til høyre skjold med 2 horn samt skjold med 3 sparrer. Mellom våpnene et krusifiks som er støpt separat. Årstall 1677. Nedenfor dette har det sittet en stor medaljong som er borte. Nederst vinget timeglass. På kistens sider store smijernsbeslag rundt hankefestene. Langs lokkets kant og ned langs hjørnene rester av sorte frynser. Kistens bunn er fornyet. L. 212 cm, br. 83 cm, h. 64 cm. I følge Huitfeldt-Kaas 1883 ligger Tønne Huitfeldt i «fodsid Ligdragt af Udseende som en Messeskjorte; den var af hvid Taft og Udstyret med to Rader brede Sølvkniplinger, paa Hovedet sad en hvid Silkehue med lignende Kniplinger.»

    4. Fru Helle Margrethe Nold (Huitfeldt-Kaas nr. 2). Lærtrukket ekekiste med svakt hvelvet lokk. Messingstifter og ornamenter av messingblikk. I hjørnene englehoder. Øverst stor blomsterkrans rundt Jesu monogram i gjennombrutt arbeid. Derunder initialer SWF FHMN F OC M (antagelig Salig welædle Frue Fru Helle Margrethe Nold fedrene oc mødrene (våpen)). Våpnene (Nold og Urup) har sittet lenger nede, men er falt av. På midten støpt krusifiks og under det årstall 1671. Derpå englehode, hvelvet innskriftplate med følgende tekst: «IHS Her hviler udj Herren den meged dyderig Gudelskende oc Høyædle frue F. Helle Margrethe Nold Til Trondstad gaard Fød udi Kiøbenhafn Anno 16 □ den □ som ved it Christelig endeligt paa Festningen Friderichsten Ao 1671 Den 4 martii fra denne verden saligen er afskediget. Forventendis med alle guds udwalde en ærefuld opstandelse paa den yderste dag. Phil 3: Wor om gengelse er i himmelen. Hveden vi oc forvente wor frelsere Christum Jesum som skal forklare vore ringe legemer at de skal være hans forklarede legem lige». Nederst englehode. Rester av sorte frynser langs lokkets kanter samt kistens hjørner. Lokkets mål: L. 185 cm, br. 74 cm. H. ca. 65 cm. I følge Huitfeldt-Kaas 1883 ligger Helle Margrethe Nold i likdrakt som ligner oberstens, «af hvid Moirée med Sølvkniplinger; samme Stof tvert over Hovedet, rundt Ansigtet gik en bred Guldknipling. Svededugen var af samme Stof som Dragten».

    Videre beretter Huitfeldt-Kaas at «Deres Børn saaes at have været nedlagte paa Puder og med Svededuge af tykt carmoisinrødt Silketøi; paa Hovederne sad endnu en Silkehue med Sølvkniplinger».

    5. Jomfru Sophia Huitfeldt til Killingstad d. 1682 (Huitfeldt-Kaas nr. 4). Svakt hvelvet lokk. Store blomster av messingblikk i hjørnene. Øverst stor krans av jernblikk med Jesu monogram i gjennombrutt arbeid. Derunder initialer SHF og årstall 1682. Rester av sort filttrekk på lokket. Antagelig har det også vært sorte frynser langs kantene. Messingstifter og bånd er bevart. Kisten er fornyet. L. 219 cm, br. 80 cm. I følge Huitfeldt-Kaas 1883 var Sophia Huitfeldt «nedlagt i Lintøi, paa Hovedet en hvid Silkehue af Stof og Form som Fru Helle Margrete Nolds, men uden Kniplinger; paa Brystet en Sløife af hvide og sorte Silkebaand».

    6. Jomfru Dorothea Huitfeldt til Killingstad, d. 1668 (Huitfeldt-Kaas nr. 3). Kiste med flatt, svakt hvelvet lokk. Dårlig bevart. Lærtrekk, fastslått med messingstifter. I hjørnene ornamenter av stifter med radiært mønster (stjerneform). Øverst Jesu monogram i blomsterkrans, derunder tulipan over kartusj, utført i blikk. Derunder årstall 1668 av stifter med stjernemønster. Lokket har opprinnelig hatt flere ornamenter, samt sorte frynser langs kanten. Hankenes beslag har vært enklere enn på kistene 3 — 4. L. 196 cm, br. 85 cm. H. 63 cm. Kistens bunn og endestykke er fornyet. Kisten har hatt følgende innskrift: «Her under hviiler Ærlig og Velbyrdige Jomfru Dorothea Huitfeldt til Killingstad, som saligen hensov i Herren paa Tronstad Gaard 1668 d. 19de May udi sit Alders 97 Aar, hendes Sal. Fader var ærlig og Velbyrdige Mand Anders Huitfeldt til Krumstrup i Fyen, hendes Sal. Moder var ærlig og Velbyrdige Frue Margrethe Litle til Fossesholm». (Huitfeldt-Kaas påpeker at det foreligger feillesning med hensyn til hennes alder.)

    7. Søcadet Tønne Huitfeldt, f. 1697, d. 1716 (Huitfeldt-Kaas nr. 11). Kisten fornyet, sortmalt. 2 blikkvåpen. Det ene Huitfeldts, det andre Nolds med 3 gresshopper. I følge Huitfeldt-Kaas var det dobbelt ekekiste som hadde vært trukket med sort tøy.

    8. Etatsraad, Lagmand og Assessor Claus Huitfeldt f. 1698, d. 1749 (Huitfeldt-Kaas nr. 16). Høyt profilert lokk med sort skinntrekk. I ett hjørne er bevart et støpt englehode av samme type som på Iver Huitfeldts kiste. Videre er Huitfeldts våpen bevart, samt stansede blypalmetter under topplisten og ytterst på siden. For øvrig er lokkets ornamenter borte. Kisten har hatt palmetter. Kistebunnen er fornyet. Lokkets l. 204 cm, br. øverst 70 cm, nederst 57 cm.

    9. Anna Margretha Huitfeldt til Trondstad, g.m. etatsraad Claus Huitfeldt, f. 1710, d. 1777 (Huitfeldt-Kaas nr. 17). Kiste trukket med sort filt, kanter av rysjet filt. Blornsterornamenter i lokkets hjørner, stor rokokkokartusj med innskriftskjold og øverst englehode. L. 210 cm, br. øverst 100 cm, br. nederst 84 cm. H. øverst 65 cm, h. nederst 58 cm. Lang innskrift, gjengitt hos Huitfeldt-Kaas.

    10. Oberstinde Sophie Beata de Tonsberg f. 1724, d. 1786 (Huitfeldt-Kaas nr. 21). Kisten trukket med sort stoff. Profilert lokk og kiste. På lokket blikkornament med rektangulært innskriftfelt. Innskriften er ikke leselig, men gjengitt av Huitfeldt-Kaas. Rundt feltet ornamenter, øverst engel, nederst timeglass, kranium over korslagte knokler. Ornerte sidepilastre. L. 198 cm, br. øverst 94 cm, br. nederst 63 cm. H. 55 cm og 48 cm.

    11. Lieutenant Tønne Huitfeldt til Throndstad f. 1742, d. 1800 (Huitfeldt-Kaas nr. 19). Kiste med høyt profilert lokk hvis øvre felt har riflet kant med runde trepropper i hjørnene. Kisteskruene har stjerneformede beslag. På lokket blikkornament med hvelvet medaljong (ingen innskrift) i ramme med krigsattributter, faner, kanoner, lanser etc. L. 204 cm, br. øverst 82 cm, br. nederst 55 cm. H. øverst 55 cm, h. nederst 51 cm. (Lang innskrift gjengitt av Huitfeldt-Kaas, men senere forsvunnet).

    12. Margaretha Sophia Huitfeldt, f. 1708, d. 1744 (Huitfeldt-Kaas nr. 13). Iver Huitfeldts datter, g.m. generalmajor Daniel Andreas Günther. Kisten trukket med sort klede. Oval blyplate med lang innskrift, forfattet av broren, etatsraad Claus Huitfeldt, gjengitt av Huitfeldt-Kaas.

    13. Generalmajor Daniel Andreas Günther, f. 1690, d. 1796 (Huitfeldt-Kaas nr. 14). Kiste trukket med sort klede. Oval blyplate med innskrift gjengitt av Huitfeldt-Kaas.

    14. Kapteinløytnant Iwer Andreas von Günther, d. 1769 (Huitfeldt-Kaas nr. 15). Stor, ny, profilert kiste. Den opprinnelige ytterkiste var i meget dårlig forfatning da familien Huitfeldt restaurerte kapellet 1947 og den ble derfor kastet mens innerkisten med skjelettet ble satt ned på kirkegården. Etter krav fra Iver Huitfeldts etterkommere og domsavgjørelse i disses favør 1950 ble kisten med skjelettet gravd opp og anbrakt i en ny kiste som fikk plass i kapellet. Et gravskjold fra den opprinnelige kisten er bevart. Innskriften gjengitt av Huitfeldt-Kaas.

    Lokk fra 4 barnekister, alle trukket med lær, beslått med messingstifter og forsynt med drevne messingbeslag. To av dem har tilhørt kister fra Tønne Huitfeldts barn som døde på Fredriksten henholdsvis 1664 og 1667.

    a) (Huitfeldt-Kaas nr. 5). Englehode i hjørnene, messingstifter som danner bokstavene MH F OC M (Margrethe Huitfeldt fedrene oc mødrene (våpen)). Til venstre Huitfeldts våpen med skrå bjelke, til høyre Nolds våpen med 3 gresshopper. I nedre del ovalt messingskjold med gravert innskrift: «Herwnder hviller Erlig og Welbyrdig Jomfru Margrete Hvidtfeldt nu salig hos Gud som er fød paa Halden den 24 Jullius wed to Slet om Morgenen Wdi det Aar der mand skref 1664. Hendes Fader er Erlig oc Welbyrdig Mand Tønne Hvidtfeldt til Trondstadgaard Hans Kongelig Maytz Til Danemarck oc Norge welbestalter Oberster til Fodtz. Obercomendant ofver Fridrichstens Fes(t)ning samt Ambtmand ofver lede oc Marker Lehn Hvorum oc Røgens Sogner. Hendes Moder er Erlig oc Welbyrdig Frve Frv Helle Margrette Nold til Magle Gaard oc hafver Gvd hender hen kaldet til sit Riges Glede oc Herlighed der hvn i denne Werden hafver lefvet femb Timer. Gvd gifve hinde med alle Gvds wdvalde paa Dommens Dag en ere fvld oc gledelig Opstandelse.»

    b) Jacob Henrich Huitfeldt, f. og d. 1667 (Huitfeldt-Kaas nr. 6). Englehoder i hjørnene. Øverst stor bladkrans rundt Jesu monogram i gjennombrutt arbeid. Derunder initialer IHHF (Jacob Henrich Huitfeldt), videre Huitfeldts våpen til venstre og Nolds våpen til høyre, årstall 1667. Nederst stor oval, hvelvet innskriftplate omgitt av stor drevet blomsterkrans. Gravert innskrift: «Her huiler udi Herren den Ædel oc Velbaarn Jacob Henrich Hvitfeldt fød paa Fæstningen Friderichsteen 1667 den 15 Januarii og saligen hensof samme Aar den 24 Februarii. Gvd gifve hannem en gledelig Opstandelse. 2 Macch. 7 v. 23. Den Gud som skabte Verden oc giorde Mennisket, skal gifve eder Aande oc Lif igien med Barmhiertighed».

    c) Jacob Børre Huitfeldt, f. 1675, d. 1676 (Huitfeldt-Kaas nr. 7). I hjørnene store, drevne tulipaner. Øverst stor blomsterkrans rundt Jesu monogram i gjennombrutt arbeid. Derunder initialer SWJ BHF F OG M W (Salig welædle Jacob Børre Huitfeldt fedrene oc mødrene våpen). Derpå familien Huitfeldts våpen til venstre og familien Rosenkrantz’ våpen til høyre (4-delt skjold med gjennomgående skråbjelke og 2 hunder (løver) i de andre feltene.) Mellom våpnene har sittet et krusifiks. Videre årstall 1676 (7-tallet er borte). Nederst stor, oval innskriftplate omgitt av blad og blomsterkrans. Sirlig gravert innskrift: «Her huiler den Salige Welbyrdige Juncher Jacob Børre Hvitfeld, fød Anno 1675 den 3 Octob. Klochen halfgaaen to Ettermiddag af de adelige Foreldre den Ærlige Welbyrdige Mand Tønne Hvitfeld till Trundstad oc den Ædle oc Velbaarne Frue Fru Sophia Amalia Rosenkrans til Kanestrøm. Døde Anno 1676 den 23 Augusd om Midnat Kl. halfgaaen et der hand var 11 Moneder 2 Vger oc 3 Dage (!) gammel. Gud giffue hannem paa Dommens Dag med alle vdualde en glædelig oc ærefuld Opstandelse. Herre du lader Mennischen døe oc siger kommer igien Mennischens Børn, du lader dem henfare som en Strøm oc de ere som en Søfn ligesom Gres der dog snart visner. Ps. 90.»

    d) Børge Rosenkrantz f. 1682 d. 1683 (Huitfeldt-Kaas nr. 8). I hjørnene basunengler. Øverst rund innskriftplate omgitt av gjennombrutt blomsterkrans. Sirlig gravert innskrift fra salme 90 (samme som på Jacob Henrich Huitfeldts plate). Derunder initialer «SWBRK F» og «SWBRK M» (Salig welædle Børge Rosenkrantz, Fedrene (oc) Mødrene). Videre Rosenkrantz' våpen til venstre (sml. c) og Huitfeldts til høyre. Mellom våpnene har sittet et krusifiks. Stor oval innskriftplate omgitt av blomsterkrans i gjennombrutt arbeid. Gravert innskrift (etter Huitfeldt-Kaas): «Her huiler Høyedle oc Welbr. Byrge Rosen-Krantz, føed paa Killingsta(d) gaard i Norge A0 1682 d. 12 Novembr: Klocken 10 om Afftenen; oc sammensteds A0 1683 d. 15 Martii Klochen 5 om Morgenen Saligen Hensoffnet Hans Fader Høyedle oc Welbaarne Axel Rosenkrantz till Ørup, Hans Moder Høyedle Frue Fru Elsebe Heluig Huitfeld. Sap. cap 3 v. l. De Retfærdigis Siæle ere i Gvds Haand, oc Pine skal icke røre ved dem.» Nederst årstall 1683.

    Huitfeldt-Kaas beskriver dessuten følgende kister: Nr. 20) Frøken Bolette Huitfeldt f. 1740, d. 1759, nr. 21) Generalmajor Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt, f. 1719, d. 1792, nr. 23) handelsmand Gustavus Blom, d. 1777, nr. 24) kammerraad Peter Blom, f. 1745, d. 1825, nr. 25) Friderikka Juliane Marie Blom f. Stoud, f. 1758, d. 1833, nr. 26) Jomfru Kirsten Karine Blom, f. 1782, d. 1801, nr. 27) Justitsraad Jan Blom, f. 1740, d. 1822, nr. 28) Justitsraadinde Kirsten Blom, f. 1738, d. 1809, nr. 29) Gustavus Blom, f. 1767, d. 1813, nr. 30) Jomfru Susanna Reth Blom, f. 177 2, d. 1829, nr. 31) Madame Anne Margrethe von Cappelen f. Blom, f. 1765, d. 1810, nr. 32) Gabriel von Cappelen, f. 1761, d. 1812, nr. 33) Diderick von Cappelen, f. 1795, d. 1837, nr. 34) Madame Inger Marthine Cappelen f. Frost, f. 1789, d. 1834, nr. 35) Emmerentze Hermana Cappelen f. Frost, f. 1794, d. 1872. Disse kister er satt ned i krypten under gravkapellet.

    Videre har Huitfeldt-Kaas (s. 116) omtalt to store kister fra «forrige Aarhundrede», visstnok for medlemmer av familien Blom, dessuten 14 barnekister, alle fra omkr. 1800 og antagelig fra familien Blom. Innskriftene ødelagt av rust.

    Endelig nevner Huitfeldt-Kaas følgende kister fra siste del av 1800-årene, alle av sink i en ytre kiste av tre: l) Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas f. 1795, d. 1881, 2) hans hustru fru Anne Margrethe Brochmann f. 1801, d. 1870, 3) Helmer Antonius Emil Valentin Huitfeldt, f. 1835, d. 1858, 4) Hanna Lovise Charlotte Huitfeldt, f. 1845, d. 1876, 5) Anne Margrethe Huitfeldt, f. 1866, d. 1868.

    Gravmæler. To fragmenter av kleberstenskors fra kirkegården 1972. Ikke funnet 1982. Gravsten † over ZEPHORA PETERSDATER med innskrift langs kanten og stort våpenskjold med bumerke. Tegnet og omtalt 1810 (UB. Ma. fol. 1056 VI).

    Fragment av gravsten, barokk. Kalksten med medaljong med englehode i relieff. Stenen 39x15 cm. Hodets diam. 12 cm. «På Farup familiens (Tronstad) ingjerdede gravsted (på grensen ved den utvidede kirkegård på sydsiden) 5 store gravstener uten innskrift, formodentlig forvitret, fullstendig nedgrodd.» (Erdmann).

    To jernplater, signert Eidsfos jernverk (Kat. 1850, gravplate nr. I.ANN 829). Pseudorokokko innramming med innskrift, engel (Victoria) øverst og korslagte fakler nederst. Hviler på teglstensimiterendejernramme med gotiserende hjørner. L. 154,4 cm x 85,5 cm. a) Over Truls Berntsen Tofte f. 1794 d. 1834 og hustru Christiane f. Dahl f. 1788 d. 1859. b) Over Mathias Freland f. 1776 d. 1818 og datter Karen Kirstine f. 1807 d. 1834.

    Jernkors, antagelig Eidsfos og Kongsberg (ANN 847). Trepassformede armender. Englehoder som danner firkant i krysset. Øverst sommerfugl. Innskrift på forsiden: «Herunder indsluttes støvet af Jubellæreren Andreas Mørch, sognepræst for Hurum og Strømmens menigheder, født paa Hurum præstegaard den 17de juni 1756, død 1834». På baksiden: «Aar 1792 den 23de februar indtraadte han i ægteskab med jomfrue Gjertrud Holst Flinthoug fra hvem han den 13de september 1834 gik over til sin frelser hvis sandhedsord han i 51 aar havde forkyndt. Fred med dit støv velsignet være dit minde!»

    Jernstøtte, signert Eidsfos og Kongsberg jernverk (Kat 1850 nr. 8, ANN 838). Avskåret kannelert søyle på høyt firkantet postament. Urne på toppen. Rundt øvre del av søylen en skråtthengende krans. På postamentets sider blomsterkrans, korslagte fakler og innskrift: «Lensmand Anders Roseng, født paa Auche den 20 juni 1811, død i Sætre den 15 Febr. 1847». På baksiden: «Fra Hurums Commune». Tidligere malt lysegul med gullstaffering. Nå gråmalt. Total h. ca. 285 cm. Postamentets h. 120 cm, br. 59x59 cm. Sokkel br. 62 x 62 cm.

    Huitfeldt-Kaas nevner dessuten et «Træmonument» over Werner Nicolai Christian de Seue f. 1846 d. 1850, et granittmonument over J. Cæsar Robert f. 1800, d. 1851 samt hans datter B. Fransiska Robert, f. og d. 1845.

    Diverse

    11 lysskjold av malt blikk med oljefarger, sølv og gull, ble restaurert 1967. Samtlige var i dårlig forfatning. Alle hadde vært benyttet tidligere og var overmalt, men det seneste fargelag ble beholdt. a-b) rokokkokartusj med ovalt midtfelt, englehode på toppen, vinger med blikkbånd, ljå og palmegren. I midtfeltet malt Huitfeldts våpen med girlande og 5 vimpler på hjelmen. c-d) rokokkokartusj med kranium på toppen. På venstre side engel som holder palmegren i den ene hånden og løfter krone over kraniet med den andre. Fra kraniet vokser det opp blomster. På høyre side blikkbånd og ljå. Initialer EH malt i midtfeltet, muligens Elsebe Huitfeldt, g.m. Axel Rosenkrantz. e-f) rokokkopreget kartusj med stor stråleglans på toppen, flankert av 2 stående og 2 fallende grantrær. I stråleskiven malt gudsøye. I midtfeltet initialer TD. g-h) ordinær enkel type fra 1800-årene med kranium og korslagte knokler øverst, palmettmotiv på fliken nederst. Vinger med ruglet felt. Blikkbånd på sidene, hvorav ett med palmegren. I ovalen malt initialer AMI. i-j) av type som de foregående, men med akantus øverst på vingene og palmettmotiv under hver av vingene. Blikkbånd, hvorav ett med palmegren. Malte initialer BCB. Det ene helt defekt. k-1) av type som de foregående men dessuten med bladverk på øvre del av kartusjen. Malte initialer med fraktur AO. m-n) av type som k-1) men noe forenklet. Initialer EJ og årstall 1875. Det ene helt defekt. o) av type som den siste gruppen. Initialer AMW med fraktur.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1629, 1670-89, ca.1690,1692,1694, 1696—97, 1699, 1702—03, 1706—07, 1708—10, 1711—13, 1731—37, 1744, 1749, 1801, 1806— 11. B. Svendsens ms.
    2. Riksarkivet. Rentek. Kirkeregnskaper og besiktigelser (1631, 1662,1665,1676,1679,1681—82,1684—85).
    3. Danske kans. skap. 14, pk. III A (1651).
    4. Statth. ark. B III a.3,669 (1687), B III a. 10,163 (1693).
    5. Visitasberetn. prot. l (1819,1821,1824), prot.4(1832).
    6. Kirkedeptet opplysn. 1819/20, journals, a. 1849.
    7. Riksantikvaren. Diverse utskrifter av arkivalia, bl.a. kirkestol.
    8. Cato Enger, Rapport vedr. familien Huitfeldts gravkapell 1950.
    9. Håkon Christie, Rapport vedr. gravkammer under koret 1972.
    10. Diverse. Kallsbok og kopibok (sogneprestens arkiv).
    11. Andreas Mørch, MS 1810 (UB, Oslo, MS. 1056 IV).

    Trykte kilder

    1. DN III 180 (l 335) «Hofs sokn a Hudrimum».
    2. RB, s. 105, 552 «Hofs kirkiæ a Hudrimum — Sancte Marie dedicacio prima quarto ydus mensisJulij (12. juli) que nunc translata est in octauum diem videlicet ad profestum Margarete virginis» (19. juli).
    3. JNV, s. 4 «Hoffs kircke, haffuer kon en annex, som heder Strøms kircke, icke haffuer ieg heller hørt, at der skulle verit flere».
    4. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862—66, s. 166—167.
    5. H. J. Huitfeldt-Kaas, «De huitfeldtske Gravcapeller i Norge», Personalhistorisk tidsskrift, 4 bd. Kbh. 1883, s. 89—120.
    6. H. K. Busland, Hurum før og nu. Kra 1902. Henry Mathiesen, «Det gamle orgelet fra Hurum kirke», Drammens Museums Årb. 1965—66, s. 57—63.
    7. Hurums historie, red. Sigfred L. Eier, bd. I Oslo 1963, bd. II Oslo 1969.
    8. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900. Drammen 1972, kat. nr. 37, nr. 80.
    9. H. Alsvik og K. M. Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820, Drammen 1974.
    Avbildninger og oppmålinger
    1. Neumann, akvarell, udatert. Kirken sett fra sydøst
    2. H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, l blad.
    3. H. Wildhagen og H. Fürst 1918, oppmåling, 15 blad.
    4. H. Christie 1955, 62, 72, 73, oppmåling, 4 blad.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Hurum_kirke&oldid=39260»