Forskningsprosjekt om norske kirker

    Leirskogen kirke

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk


    Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.


    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

    Bakgrunn

    Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjled

    Leirskogen kirke ligger i skogsområdet øst for Bagn, ved veien mellom Bagn og Etna. Bygden tilhørte tidligere Bagn sogn. Den store avstanden gjorde at det oppsto et sterkt ønske om egen kirke i Leirskogen.[1] Initiativtaker var overlærer Sørbøen, det var også takket være ham at kirken ble oppført.[2] Med utgangspunktet i et eldre skolehus som ikke lenger var i bruk laget Sørbøen en skisse til kirkebygget.[3] Et legat for oppføringen av bygningen ble opprettet i 1920.[4] I 1923 ble det gitt en større gave av fru Marie H. Andresen, som var datter av sognepresten i Sør-Aurdal 1858–67.[5] Tomt til kirke og kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård.[6]

    Arkitekt for bygningen var firmaet Bakken & Grimsgaard fra Drammen, mens inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren.[7] Byggmester var Halvor Meisdalshagen fra Skrautvål.[8] Kirkens skip er delvis oppført av materialer fra det gamle skolehuset, som lå ca. 300 m sydøst for kirken.[9] Leirskogen kirke ble innviet som kapell for Bagn kirke 18.3.1924.[10]

    I 1995 vedtok sognerådet at det skulle være et regulært kirkebygg.[11] Kirkens 50-årsjubileum ble feiret i 1974, et 75-årsjubileum ble feiret i 1999.[12]

    Bygningen

    Kirken er utformet som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Bygningen er tilnærmet orientert i retning nord–syd, med koret mot syd.

    Ved nordenden av skipet er det et våpenhus med tårn og et utbygg på hver side. Syd for koret er det bygget til et sakristi. Hovedinngangen er gjennom våpenhuset i tårnfoten. Kirken har sitteplass for ca. 90 personer.[13]

    Vegger

    Skipets vegger er av laftet tømmer. Langveggene er forsterket med en strekkfisk på hver side. Gavlene er av bindingsverk. Veggene i koret er trolig av bindingsverk. Den opprinnelige kledningen ble skiftet ut i 1959.[14] Utvendig er veggene i skip og kor kledd med kraftig tømmermannspanel. I underkant er panelet avsluttet ved vannbord over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Opprinnelig var kirken brunbeiset utvendig og sto slik til 1959.[15] I 1961 ble det nye panelet hvitmalt.[16] Innvendig er veggene i skip og kor kledd med stående vekselpanel.

    Portaler, dører og korskille

    Nordportalen i skipet er tofløyet med fyllingsdører med fire speil. Fra koret til sakristiet er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Koret åpner seg med full bredde og høyde mot skipet, og korskillet er ikke markert.

    Vinduer

    Skipet har tre vinduer i hver langvegg. Dette er midtpostvinduer med 2 x 5 glass i hver ramme. Koret har et lavt og bredt vindu i hver langvegg med midtpost og 3 x 2 glass i hver ramme. Vinduene er doble. Yttervinduene er dekorert med figurscener som er malt rett på glasset.

    Tak

    Både skip og kor har saltak. Tårnet er smalere enn skipet. De nedre delene av skipets saltak er trukket frem til nordenden av tårnet. Takene er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Alle tak er tekket med bord og lappheller.

    Himling

    Både skip og kor har brutt himling av langsgående vekselpanel som følger undersiden av sperrer og hanebjelke.

    Gulv og fundament

    Skipet har bordgulv som er lagt i retning nord–syd. Korets gulv er hevet et tinn opp og dekket med teppe. Bygningen er fundamentert på en grunnmur av bruddsten med markerte fuger.

    Tårn

    Tilbygget ved nordenden av skipet er i tre etasjer. I første etasje er det våpenhus med et tilføyet dåpsventerom på vestsiden og kjøkken på østsiden. I tillegg er det trapp opp til orgelgalleriet i andre etasje. I tredje etasje er det klokkestue.

    Tilbygget har vegger av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med tilsvarende panel som skip og kor. Innvendig har den nedre delen av tilbygget kledning av stående slettpanel. I klokkestuen står bindingsverket bart, med hjørnestolper, mellomstolper, skråstivere og toppsviller.

    Portalen mot nord har en tofløyet fyllingsdør der hvert dørblad har fire speil. På utsiden er dørbladene kledd med bord som er lagt i fiskebensmønster. Over portalen er det et lite saltak som er understøttet av to stolper. Foran portalen er det en støpt trapp. Til birommene er det enkle fyllingsdører med fire speil. Birommene har doble midtpostvinduer med 2 x 3 glass i hver ramme i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. I andre etasje er det et dobbelt midtpostvindu mot nord med 2 x 5 glass i hver ramme både i yttervinduet og i innervinduet. Klokkestuen har lydglugger i alle fire retninger.

    Det fremtrukne saltaket over skipet dekker orgelgalleriet. Over tilbyggene på hver side er det pulttak som i øvre ende er avsluttet like på undersiden av taket over orgelgalleriet. Takene er tekket med lappheller. Himlingen i første etasje består av slettpanel som er festet til undersiden av takbjelkene. Bordgulvene er belagt med tepper og linoleum.

    Den pyramideformete tårnhetten, som er understøttet av sperrer og stikksperrer, er tekket med bord og lappheller. Til toppen av hetten er det festet et kors av metall.

    Sakristi

    I 1934 ble det bygget til et sakristi syd for koret, med bårerom i kjelleren.[17] Veggene er av bindingsverk med ytre kledning av tømmermannspanel som er hvitmalt. Den innvendige kledningen består av slettpanel. Sakristiet har fyllingsdør med fire speil mot øst, utvendig er døren kledd med stående bord. Foran døren er det en støpt trapp. Mot syd er det et torams dobbeltvindu med 2 x 3 glass i ytre ramme og enkle glass i indre ramme. Saltaket har møne i retning nord–syd og er tekket med lappheller. Gulvet er dekket med terrasso, himlingen er av slettpanel. Underetasjen har støpte murer som er høye i det skrånende terrenget. Mot vest er det en enkel dør i underetasjen. Dørbladet er utvendig kledd med bord som er lagt i fiskebensmønster.

    Interiør

    Klokkerpult på sydsiden i koråpningen, prekestol i skipets nordøstre hjørne, vestgalleri med orgel. Kirken fikk elektrisk lys og oppvarming i 1958.[18]

    Farver

    Grårosa vegger. Over koråpningen due i lavt relieff, hvitmalt i forgylt strålekrans. Gråbeige himling i koret, blåhvit himling i skipet. Grått gulv. Malte glassruter i koret. Motiver: Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus, Jesus i Emmaus. Maleriene, som ble utført 1932 av Tidemand Gjørud og hans bror Kristoffer Gjørud, er meget avslitte.

    Inventar

    Altertavle

    Altertavle, eik, rektangulær, i skåret ramme med bladverk på sidene. Øverst medaljong med skåret kors. I hjørnene plaketter med evangelistsymboler. I storfeltet oljemaleri på lerret av barnet, Den gode hyrde, malt av Tidemand Gjørud, 1932. Det er en kopi etter altertavlen i Klakring kirke Danmark, malt omkring 1920 av Troels Trier, som igjen bygger på maleri av Joachim Skovgaard. Rammen om altertavlen i Leirskogen viser også inspirasjon fra dansk kirkekunst.[19]

    Alterring

    Alterring, rund med kraftig dreiede balustre, hvitmalte med gullstaffering.

    Døpefont

    Døpefont, firesidet med brutte hjørner, svakt skrånende sider nedad. Medaljong på siden mot skipet. Farver: lysbeige med brun dekkplate. I medaljongen kopi av Raphaels Madonna della Sedia.

    Prekestol

    Prekestol, rund med kraftig fotsøyle og kraftig fremspringende dekklist. Bred inngangsdør på siden. Rikt staffert med ornamentikk og motiver, bl.a. med Guds lam på døren. På fremsiden ornamental utsmykning med forskjellige symboler: kors, livets tre og kroner.

    Lesepult

    Brettet har front med påsatt kors. Kraftig fotstokk med profilerte bord og fire fotstøtter. Hvitmalt med forgylt kors og hjørnemarkering, brun fot.

    Benker

    Vangene skråner utad mot topplisten. På utsiden skåret list og medaljong. Under dekklisten tannsnitt. Brunmalte vanger med forgylte medaljonger. I medaljongene malt forskjellige kristne symboler: kristogrammer, Jesu monogram, forskjellige korstyper m.m. På forreste benk til venstre er malt en korsfestelse. Ryggfyllinger i blågrønt med brunt ramverk. Brune seter. På baksiden av ryggfyllingene er malt flettverkmønster i grønt mot vekslende gul og blå bakgrunn.

    Klokkerbenk med brystning i vinkel mot midtgangen. Brystningen har to fyllinger mot midtgangen. Her er malt korsbæringen. På vangen mot skipet er malt en hvithåret apostel (barokkinspirert). Blått ramverk, rødbrun dekklist med tannsnittmotiver.

    Galleri

    Galleriet, som dekker hele inngangsveggen, har brystning med fem store, dekorerte felter i blått ramverk. Fra venstre er gjengitt: Jesus som barn i tempelet, mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, en lam som bæres til Jesus samt korsreisingen. Under galleriet, over inngangsdøren, evangelistsymbolene.

    Orgel

    Orgel bygget av Berntsen. Norsk Orgel-og Harmoniumfabrikk A/S, nr. 361, 1973.

    Rituelle kar

    Alterkalk, sølv, begerformet, «gåve frå Inger Olsdtr. Hafton 18.3.1924». H. 16,7 cm. Disk, sølv, «gåve frå Ole A. Kolbu (Leitet) 2.3.1924». Diam. 10 cm. Særkalker, 30 stk. Stpl. Marthinsen. Vinkanne, klassisk, spinkel type. Ant. plett. Gravert innskrift: «Leirskogen kapell fra Marit M. Tomtene 1924». Ustpl.

    Dåpsfat, tinn, gravert: Leirskogens kapell 18.3.1924. Fra Thomas Barth og Maren Barth. Diam. 33 cm, h. 17,2 cm. Messingkanne med lokk til dåpsvann. H. 17,2 cm.

    Paramenter

    To alterduker, a) hvit lin med svartsøm, b) hvit lin med hardangersøm, motiver: kors og kalk. Antependium, grønn ull.

    Messehagel, rød ull med applikert, brodert kors på ryggen. På forsiden kristogram. Utført i DNH 1967.

    Lysstell

    To alterstaker, messing. Gravert: Til Leirskogens kapell fra Dorthea og Syver Nerødegaard 1924. Dryppskål med hengende krave, prydet med gjennomgående hull og kløverblad-kant nederst. H. 52,5 cm. To alterstaker, sølv. Inngravert: Leirskogen kapell 1973 Ola Sørbøen. Stpl. Th. Marthinsen. H. 28,5 cm.

    Lysekrone, messing, 12-armet, montert for elektrisk lys. 10 toarmede messinglampetter, montert for elektrisk lys.

    Klokker

    To klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. a) Diam. 87,5 cm, h. 85 cm. Gitt av Syver Olsen og Ingeborg Ivarsdatter Øvergård. b) Diam. 71 cm, h. 70 cm. Gave fra Engebret O. Mikkelsgård 1924.

    Nummertavler

    Gavl med akroteriemotiv, malt gulhvit med ramme og tekst i brunt «Fyre / Etter».

    Møbler

    Brudestoler, fire stykker, utskåret rokokko-type. Skinntrukket rygg og sete. Utført av lærer Eivind Bakken i Vang. Forært av Reidun og Sverre Biong, samt ved innsamling i bygda.[20]

    Blomstervaser

    Blomstervaser av drevet messingblikk.

    Tekstiler

    Flossvevet, brunt teppe på korets gulv og som løper i midtgangen.

    Offerskål

    Offerskål, ustpl., ant sølvplett. Inngravert: Leirskogen kapell 1974. To nye offerposer i grønn filt med messingholk og korte, sorte håndtak.

    Kirkegård og gravminner

    I 1925 ga Kirkedepartementet tillatelse til at det omkring Leirskogen kapell ble anlagt en kirkegård av vel 1 måls størrelse. Jordstykket var en gave fra Engebret Antonsen Langødegård og hustru Ingrid Tomasdatter, og kirkegården ble innviet 22.11.1925. [21] Kirkegården er utvidet flere ganger.[22] Kirkevangen ble planert i 1968.[23] Kirkegården er omgitt av et hvitmalt stakitt. Hovedinngangen er mot plassen på nordsiden av kirkebygningen.

    Kirkestue

    Nord-vest for kirken er det bygget en kirkestue i en etasje som som rommer bårerom/gravkapell, møterom, rom for kirketjeneren, kjøkken og toaletter. Ideen om en kirkestue ble første gang fremmet i 1982.[24] Bygningen ble tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.[25] Veggene er konstruert av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel som er hvitmalt. Kirkestuen har saltak i retning nord–syd, tekket med lappheller. Bårerommet er utstyrt med enkelt trekors, mørke tekstiler og et teppe, utført av Bente Lundstein Viken.[26] Inngangen til møterom og birom er i øst, mens inngangen til bårerommet er i nord.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Sognepresten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807–.
    2. Norges Kirker, NIKU. Utskrift fra liste i Kirkedeptet.
    3. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1986.

    Trykte kilder

    1. M. Langødegård, Leirskogen kyrkje og kyrkjegard : 1924-1974, Valdres 1974.
    2. ”Gratulantene i kø på Leirskogen”, Valdres 16.3.1999.
    3. M. Langødegård og G. Fønhus Stensrud, Leirskogen kyrkje 75 år, Valdres 1999. – Valdres 16.3.1999.

    Bilder

    Fotnoter

    1. ↑ Langødegård 1974, s. 3 f.
    2. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89.
    3. ↑ Langødegård 1974, s. 4.
    4. ↑ Valdres 16.3.1999.
    5. ↑ Langødegård 1974, s. 5.
    6. ↑ Langødegård 1974, s. 6.
    7. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 89.
    8. ↑ Langødegård 1974, s. 6.
    9. ↑ Muntlig opplysning fra kirketjener T. Lien, 26.6.1986.
    10. ↑ Utskrift fra liste i Kirkedept., NK.
    11. ↑ Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 21.
    12. ↑ Valdres 16.3.1999.
    13. ↑ Opplysning fra Sør-Aurdal kommune.
    14. ↑ Langødegård 1974, s. 14.
    15. ↑ Langødegård 1974, s. 13.
    16. ↑ Langødegård 1974, s. 14.
    17. ↑ Langødegård 1974, s. 14.
    18. ↑ Langødegård 1974, s. 14.
    19. ↑ Sml. Skovgaards maleri av Jesus i synagogen fra 1914 i Herning kirke. Rammen er utført av Skovgaards medarbeider Niels Larsen Stevns. Avbildn. Herning kirke: Danmarks Kirker, Kirkerne i Herning, Ringkøbing Amt, s. 435.
    20. ↑ Langødegård 1974, s. 15.
    21. ↑ Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-, p. 131.
    22. ↑ Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 22.
    23. ↑ Langødegård 1974, s. 16.
    24. ↑ Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 18.
    25. ↑ Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 19.
    26. ↑ Langødegård og Fønhus Stensrud 1999, s. 19.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Leirskogen_kirke&oldid=39810»