Salhus kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Salhus kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiArna og Åsane
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.503267,5.262254
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120101901
Soknekatalognr08030401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Hans-Emil Lidén


Frem til 1956 tilhørte Salhus som resten av Åsane Hamre prestegjeld i Nordhordland. Da ble Åsane eget prestegjeld. I 1982 ble Åsane prestegjeld delt i Åsane, Salhus og Eidsvåg prestegjeld. Salhus kirke ble bygget som kapellkirke allerede i 1923−24. Egen kirkegård ble anlagt i 1916.

Kirken ligger på vestsiden av en dalsenkning ned mot Storåkervika like sør for tettstedet Salhus, mens kirkegården ligger i selve dalbunnen. Området er skilt ut fra gården Langeland. Kirkebygningen som er tegnet av arkitekt Ole Landmark, ligger på en terrasse med forstøtningsmur av naturstein. Et bårerom er bygget inn under terrassen. Kirken har tilnærmet N-S orientering, med kor mot nord. 325 sitteplasser.

Innhold

Bygningen

Bygningen består av skip og smalere kor med apsis i full bredde. Koret er flankert av to sakristier som mot sør har vindfang som er bygget inn mot skipets langmurer. Skipet har mot sør en forhall i to etasjer. Både kor og forhall har samme gesimshøyde som skipet. Skipet og forhallen har valmet tak. Koret har saltak som løper over i apsistaket. Kortaket er forlenget ned over sakristiene. Midt over skipets tak står en tårnrytter med åttekantet lanternin kronet av hjelm med løkkuppel og spir. Kirken er bygget av tegl på gråsteins sokkel. Murverket er pusset innvendig og utvendig. Taket er tekket med røde, glasserte teglpanner. Tårnrytteren er koppertekket.

Innvendig åpner koret seg i tilnærmet full bredde og høyde mot skipet. Åpningen mellom forhall og skip er nede begrenset til den rektangulære døråpning som fører fra forhallen inn i skipet. Mellom forhallens annenetasje og skipet er det derimot en stor rektangulær åpning i praktisk talt hele forhallens bredde. Derved kan forhallens annenetasje tjene som galleri. Oventil begrenses åpningen av skipets gesimslist.

Portaler, dører og vinduer

Kirkens eneste portal står i forhallens sørmur. Den er spissbuet og kleberinnfattet med et enkelt profil som er trukket kontinuerlig over vanger og bue. Kirkens øvrige døråpninger er enkle, dels rektangulære, dels rundbuede.

Skipet har tre par store rundbuede vinduer i langmurene. Koret har to smale, rundbuede vinduer i apsis. Utvendig er vindusåpningene uinnfattede, men har utkragende sålbenker av gråsteinsheller. Innvendig trapper buer, smyg og sålbenker ut i tre trinn. Vinduene i sakristier og forhall er enten kvadratiske eller har rundbuede overdekninger. Mellom de to vinduene i apsiden står en smal, rundbuet nisje.

Himling

Skipet har valmet bordhimling med rektangulært, flatt midtfelt som er rutet opp i 5 x 9 kvadratiske felter ved hjelp av kraftige, profilerte lister. 3 x 5 av feltene er åpne, med gitterverk pga. orgelet som er plassert på loftet. Himlingen hviler på en kraftig, profilert gesimslist av tre. Koret har flat bordhimling på kraftig, profilert gesimslist av tre, mens nordre sakristi har valmet bordhimling med flatt midtfelt.

Gulv

Skipet har trehvitt furugulv. Koret har likeledes trehvit furugulv med staver lagt i stjernemønster. Korgulvet ligger tre trinn over skipets gulv. Forhallen har hellegulv.

Brystning

Skipet har brystning av umalt furu med høyde som korresponderer med benkehøydene.

Interiør

Alter mot apsidens mur. Døpefont i koret. Prekestol i skipets N.V. hjørne med inngang direkte fra sakristi. I sør danner forhallens øvre etasje orgelgalleri.

Farger

Hvitpussede murer, trehvitt gulv. Korets tak er turkisblått med gulbrun, marmorert gesimslist. Skipets tak er tomatrødt med hvite, marmorerte rutelister og gule dekkbord over rutefeltene. Gesimslisten er hvit/marmorert. Orgelgalleriet har blått tak.

Glassmalerier

Både korets og skipets vinduer har glassmalerier. Glassmaleriene i koret er utført av Bernhard Greve og ble innsatt i 1948. Glassmaleriene i de to midtre vinduene i skipet er også utført av Greve og innsatt i 1953. Maleriene i skipets øvrige fire vinduer er utført av Jørgen Skaare og innsatt i 1967.

Korets vinduer har hver to stående evangelister i halvfigur. Øverst vestre vindu: St. Mattheus med bok og engel med skriftbånd. Nederst St. Markus og løve med skriftbånd. Østre vindu har øverst St. Johannes med ørn og skriftbånd. Nederst St. Lukas med bok og fjærpenn. Under Lukas vinget okse med skriftbånd. Lyseblå og lysegrønne kjortler, røde, brune og grønne kapper mot blå bakgrunn.

Skipets vinduer har glassmalerier på grisaille bakgrunn. Skikkelsene har grønne, gule, røde og fiolette kapper og lyseblå, grønne og gule kjortler. Hvert vindu har et nedre felt, et midtre hovedfelt og et øvre, sirkelrundt felt i vindusbuen. Nordre vindu i skipets vestre langmur har i hovedfeltet en fremstilling av den seirende Kristus.

Øvre felt har gullkrone mot blå bakgrunn og nedre felt korslam mot grønn bakgrunn. Midtvinduet har i hovedfeltet Kristus i mandorla flankert av to stående apostler. Under: tre knelende apostler. Nedre felt har en fremstilling av Kristus som oppvekker Lazarus, og øvre felt to engler med kryssende fakler. Søndre vindu har i hovedfeltet en fremstilling av «La de små barn komme til meg». Kristus med barneflokk foran seg. Nedre felt har fremstilling av såmannen, øvre felt fremstiller liknelsen om sennepskornet i form av to fugler og blomst.

Østre langmurs nordre vindu har i hovedfeltet en fremstilling av de tre vise menn som tilber Jesusbarnet. I nedre felt hyrdene som ser Betlehemstjernen. Øvre felt: To basunblåsende engler. Hyrder og engler mot blå bakgrunn. Midtvinduet har i hovedfeltet en korsfestelsesfremstilling. Øvre felt har fremstilling av Guds hånd og to engler. Nedre felt: Jesu døde legeme. Grisaille bakgrunn med rankemønster og brennende hjerter i romber. Søndre vindu har i hovedfeltet fremstilling av pinseunderet. Apostelflokk som ser opp mot himmelen. Over dem, i øvre felt, ildtunger i form av en rose i blått, grønt, rødt og gull. Nedre felt har en fremstilling av en pelikan med unger mot mørk blå bakgrunn.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Kassealter av tre.

Alterring

Skinntrukket knefall og håndlist som bæres av flate, balusterformede sprosser.

Døpefont

Døpefont av tre. Attekantet kum med utskårne, forgylte stjerner i hvert av kummens sidefelter. Åttekantet skaft med rekker av utskårne, forgylte romber og åttekantet, profilert fot.

Prekestol

Åttekantet prekestol båret av firkantet pilar med profilert base og vederlagsplate. Storfelt med portalmotiver og slanke søyleskaft på hjørnene mellom storfeltene. Skinntrukket håndlist

Åttekantet, flat himling i to etasjer med inntrukket annen-etasje kronet av kule og stjerne. Hovedfargen er grønn med blekrøde fyllinger. Gull belistning. Oppgang til prekestol gjennom rundbuet åpning i muren mellom sakristi og skip.

Lesepult. Tre. Ny. Front av tre bord med sveifede innerkonturer som gir uregelmessig formede åpninger mellom dem. Umalt.

Benker

Benker med lukkede fyllingsrygger. Rette benkevanger. Umake.

Galleri

Forhallens annenetasje med sin vide, rektangulære åpning inn mot kirkerommet danner kirkens galleri. Åpningen har en konsollbåret, lukket brystning hvis midtre tredjedel krager noe ut. På brystningen står seks slanke, joniske søyler som støtter skipets takgesims. Denne krager ut i samsvar med brystningen og bæres av dobbelsøyler i utkragningspunktene. Brystningen er malt blekrød med grå fyllinger. Gull belistning.

Orgel

Kirkens første orgel fra 1924 var et såkalt Mannborg pedalorgel (harmonium) med åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal, levert av J.W. Cappelen, Kristiania. Det nåværende orgelet fra 1941 ble levert av orgelbygger H.J. Jørgensen, Oslo. Det har 16 stemmer samt unitstemmer, to manualer og en pedal. Elektropneumatisk fraktur og registratur. Spillepulten står på galleriet, mens selve orgelverket er montert over skipets takhimling.

Skulptur

Gotiserende krusifiks av tre i nisjen bak alteret. Skåret av Benno Dedler, Oberammergau.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk. Lin. Hullsøm. Kantene utformet med spisse tunger. Broderte kors og kalker vekselvis under rekke av spissgavler med små kors over og under.

Messehagel. 1924. Dypt purpurfarget fløyel med blekrødt silkefôr. Kort, noe utsvunget nederst. Både ryggstykke og forstykke har kors av forgylt metalltråd. Kantet med border av forgylt metalltråd. Skal være utført av Diakonissehjemmet, Kristiania.

Tre nyere messehagler i henholdsvis hvit, dypt purpurfarget og grønn silkedamask med silkefôr. Casulaform. Ryggstykker med Y-kors og kristogram i gullbroderi. Innsydde merkelapper VANPOULLES LTD. VESTMENT MAKERS LONDON S.W. l.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

1924. Innskrift på halsen: O. Olsen & Sønn, Nauen pr. Tønsberg. På korpus: «Land, land, hør Herrens ord.» Diam. ved slagring 87 cm. Henger i tårnrytteren over skipet.

Møbler

To brudestoler. 1924. Tegnet av arkitekt Ole Landmark. Renessansetype med skinntrukket sete og rygg. Ryggstolpene ender i karveskurdsrosetter. Mellom forbena buet bindingssprosse. Karveskurdsroser i svikkelfeltene.

Seksten stoler av renessansetype. Åpen rygg med tverrbrett. Tresete uten stopning. Bred sarg foran med utskåret palmett. Bindingssprosser. Mørkt brunbeisede.

En armstol av samme type, men med skinnsete og skinnrygg.

Piano ved prekestolen.

Kirkegård

Kirkegården ble innviet 1916. Den er utvidet flere ganger, senest i 1985 mot nord. Da ble det samtidig anlagt en urnelund mot fjellet på østsiden.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Opplysninger ved organist Knut Nyborg og sokneprest Kåre Nødtvedt, Salhus.

Trykte kilder

  1. Heim og Kyrkja, kyrkjeblad for Hamre og Åsane nr. 4 1967.

Bilder