Vis kilden til Begnadalen kirke

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 254626
| UTM_NORTH = 6693931
| lat = 60° 38′ 51,66″ N
| lng = 9° 47′ 1,21″ Ø
| kirkeid = 054000501
| kommune = Sør-Aurdal kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Sør-Aurdal kirkelige fellesråd
| latlng = 60.647683,9.783670
| mapscomplete = <display_points>60.647683,9.783670|||File:cross_icon.png</display_points>
| sknr = 03090301
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Ingen
}}
{{TOC right}}

''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''


Kirkestedet ligger i dalbunnen, mellom riksveien og Begna, og inngår som en del av bygdesenteret Tollefsrud. Tidligere utgjorde Begnadalen og Hedalen et annekssogn under Bagn hovedkirke, med Hedalen kirke som sognekirke. For å skille mellom de to bygdene ble Hedalen tidligere kalt for «Øvre Hedalen», mens Begnadalen ble kalt for «Nedre Hedalen». Begnadalen kirke ble innviet i 1859 og brant ned til grunnen i 1957. En ny kirke ble innviet i 1964.

====Kirken fra 1859†====
Ettersom folketallet i Begnadalen øket på 1800-tallet, vokste det frem et ønske om å bygge en egen kirke i området. Blant de tidligste skriftlige kilder som berører planene om en kirke i Begnadalen er et referat fra et formannskapsmøte i 1838 der et forslag om en ny kirke i ”nedre Hædalen” ble behandlet.<ref> Fekjær 1965, s. 8. </ref> Tanken var å holde gudstjeneste vekselvis i de to kirkene og at menigheten selv skulle dekke alle omkostninger ved oppføringen av det nye kirkebygget. I 1841 ble det fremholdt at både Hedalen kirke og kirkegården var for liten i forhold til annekssognets folkemengde.<ref> Fekjær 1965, s. 8. </ref>

I 1854 ble det nedsatt en byggekomité for den nye kirken. Komitéen besto av konstituert lensmann N.I. Nielsen, medhjelperne Ole G. Waagaard og Anders Olsen Lie og gårdbrukerne Harald Haugerud, Nuub Rustebakke, Syver C. Goplerud og Anders Andersen Stugaarden d.y.<ref> Fekjær 1965, s. 11. </ref> Tomt til kirken ble gitt av Knut Tollefsrud, i tillegg til grunn som ble kjøpt nedenfor den gamle riksveien.<ref> Stensrud 1984, s. 33.</ref> Grunnen hørte til gården Piltingsrud.<ref> Rygh 1900, s. 231.</ref> Tegninger til den nye kirken ble utarbeidet av arkitekt og stadskonduktør C.H. Grosch. Det skal ha vært de samme tegningene som senere ble brukt til Rogne kirke i Øystre Slidre.<ref> ''Årbok for Valdres 1993'', s. 91. </ref>

I et formannskapsmøte samme år ble det besluttet å oppføre den nye kirken så raskt som mulig.<ref> Fekjær 1965, s. 12. </ref> I 1858 ble det ble gitt tillatelse til opptak av lån til kirkebygget og til å anskaffe nye kirkeklokker, eventuelt skulle man overta to klokker fra Hedalen kirke.<ref> Fekjær 1965, s. 17. </ref> Ved oppføringen av kirken skal ikke de opprinnelige tegninger ha blitt fulgt fullstendig.<ref> Fekjær 1965, s. 13.</ref>

Kirken i Begnadalen ble innviet 9.2.1859.<ref> Fekjær 1965, s. 21.</ref> I samtiden ble kirken beskrevet som «en lys og indvændig hyggelig Trækirke».<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 82. </ref> Kirken sto rett øst for den nåværende kirken og brant ned til grunnen i 1957. Brannårsaken er stadig uviss.<ref> Stensrud 1984, s. 55.</ref> Tomten etter kirken ligger fritt på kirkegården, med en minnesten der alteret sto.

====Bygningen====
Kirken hadde avlangt, åttekantet skip og rektangulært kor. Den var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Hovedinngangen var mot vest. Skipet hadde åttesidet telttak som var kronet med en høy takrytter. Koret hadde saltak. Øst for koret var det bygget et sakristi. Vest for skipet var det våpenhus med oppgang til orgelgalleriet. Beskrivelsen av bygningen er basert på tegningene av arkitekt Grosch og eldre fotografier av kirken.

''Vegger''. Veggene var av laftet tømmer. Det er usikkert om alle gavlene var laftet helt opp. Både utvendig og innvendig var veggene kledd med stående panel. Også gavlene mot vest og øst var panelt utvendig. Nede var panelet avsluttet mot vannbord over grunnmuren, i overkant var det avsluttet mot takutstikket. Opprinnelig synes kirkens eksteriør å ha hatt lyst malte vegger og mørke portaler og vinduer. I senere tid var kirken hvitmalt utvendig.

''Portaler, dører og korskille''. Hovedinngangen til kirken var gjennom våpenhuset. Mellom koret og sakristiet var det to dører. Korskillet var markert med to søyler som flankerte midtgangen og en lav brystning på hver side.

''Vinduer''. I nord- og sydveggen i skip og kor var det et vindu som var delt i tre. Hver del hadde trekantet overdekning og besto opprinnelig av to rammer med 2 x 5 glass. Senere ble det satt inn en enkel ramme med 4 x 5 glass. Skipets øvrige fire vegger hadde enkeltstående vinduer med samme form.

''Tak''. På tegningene er taket over skipet vist som en laftet konstruksjon.

Saltaket over koret var understøttet av åser som var festet inn i skipets takkonstruksjon og i tillegg var understøttet av sperrebind og av gavlveggen. Nederst hadde takene en svak svai. Takene var tekket med bord og lappheller. Til korets østgavl var det festet et kors.

''Takrytter''. Den kvadratiske takrytteren som kronet skipets tak, rommet klokkestue i underbygget. Veggene var av bindingsverk. Hjørnestolpene fortsatte ned i skipet. På tegningene er stolpene plassert på gulvbjelkene. Utvendig var underbygget kledd med tilsvarende panel som skip og kor. Klokkestuen hadde lydglugger med lemmer i alle fire retninger. Underbygget hadde kryssende saltak med gavler i alle fire retninger. I gavlene var det trekantete vinduer med diagonalstilte glass. Takene var tekket med bord og lappheller. Til gavlene var det festet kors. Over det kryssende saltaket var takrytteren avtrappet i to deler. Nedre del hadde firkantet hette med svai som i overkant endte mot den øvre delen. Øvre del hadde en noe inntrukket, firkantet tårnhette med svai. Også hettene var tekket med lappheller. Til den øverste hetten var det festet en spirstang med kule, vindfløy og kors.

''Himling''. I skipet var bordhimlingen festet til skrånende bjelker som var festet mellom overkanten av veggene og de innvendige stolpene som understøttet takrytteren, og til vannrette bjelker som var festet mellom stolpene. På tegningen er koret vist med en brukket bordhimling som er festet til undersiden av åsene. Av fotografier går det imidlertid frem at korets himling var flat, med bord som var festet til bjelker på tvers av rommet.

''Gulv og fundament''. Både skip og kor hadde gulv av bord eller planker. Gulvet i koret var hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet. På tegningen er gulvet i skipet festet til bjelker i retning øst–vest. Den synlige delen av grunnmuren var lav og av sten.

''Våpenhus''. Våpenhuset ved skipets vestende var tredelt. På hver side av et midtparti i to etasjer med saltak var det et lavere tilbygg med pulttak som gikk opp mot gesimsen på taket over midtpartiet. Tilbyggene rommet oppgangene til galleriet. I andre etasje av midtpartiet var det et forrom med inngang til galleriet. Fra våpenhuset var det også oppgang til takrytteren. Veggene i våpenhuset var laftet, med tilsvarende utvendig kledning som skip og kor. Vestportalen hadde en tofløyet fyllingsdør med fire speil i hvert dørblad. Langs oppgangene i tilbyggene var det vindusbånd med flere karmer. Over vestportalen var det et tredelt vindu til forrommet. Hver del hadde diagonalstilte glass og trekantformet overstykke. Både saltaket over midtpartiet og pulttakene på tilbyggene var tekket med lappheller. Til gavlen på midtpartiet var det festet et kors.

''Sakristi''. Trolig hadde også sakristiet på østsiden av koret vegger av laftet tømmer. Utvendig var veggene kledd med tilsvarende panel som resten av kirken. Sakristiet hadde egen inngang mot syd, med en enkel fyllingsdør med tre speil. Foran døren var det en trapp av tre. Mot nord var det et enkelt vindu med trekantet overdekning. Pulttaket var tekket med bord og lappskifer.

====Interiør====
I den første fase var interiøret meget enkelt. På alteret var plassert et rettlinjet trekors, slik det vises på de bevarte tegningene av kirken. Prekestol og døpefont på nordsiden i koret. Kirken fikk kakkelovn i 1870-72.<ref> Islandsmoen 1914, s. 57.</ref> I 1954 kom det på tale å legge inn elektrisk lys og i 1956 ble det elektrisk oppvarming.<ref> Stensrud 1984, s. 30.</ref>

====Inventar====
Opplysningene om inventaret er for en stor del hentet fra O. Fekjærs innsamlede opplysninger i hans artikkel i kirkens jubileumsskrift.<ref> Stensrud 1984.</ref>

''Altertavle'' med maleri med Jesu dåp, malt av Axel Ender. Gitt av fru Malla Waagaard 1899. Maleriet var en replikk av Enders altertavler fra 1878 i Haug kirke i Norderhov og i Olberg kirke i Krødsherad.

''Døpefont''† av tre, erstattet av marmorfont†, en gave fra Matea og Peodor Piltingsrud 1926.

''Orgel,'' anskaffet ca. 1882.

''Benker'' med sveifede vanger.

''Malerier''†. Malerier av prost Barth samt tre andre prester strøk med i brannen.

''Rituelle kar.'' Kalk† og disk† ble utført av materiale fra en gammel kalk fra Hedalen kirke, med tillegg av sølv, og var gitt av A. Waagaard og M. Hougsrud 1859. Vinkanne og oblateske, gitt av Louise Hougsrud 1927 for midler innsamlet av en kvinneforening noen år tidligere.

''Paramenter.'' Alterduk†, sydd av Maren Piltingsrud, med strikket blonde, utført av Malla Waagaard. Messehagel†, gitt av Louise og Harald Hougsrud 1915.

''Lysstell.'' Alterstaker† av tre, erstattet av nye staker † 1890 gitt av O.G. Waagaard. Lysekrone† gitt av Maren Piltingsrud 1908-09.

''Klokker, ''to stykker'','' † den store var innkjøpt i London 1857 og gitt av Erik Hougsrud.<ref> Stensrud 1984, faksimile av ''Valdres, ''25.4.1957''.''</ref>

====Kirken fra 1964====
Ved kgl. res. av 8.9.1959 ble det gitt tillatelse til gjenoppføring av den nedbrente kirke i Begnadalen etter planer av arkitekt Arnstein Arneberg.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> I forbindelse med planleggingen skal Arneberg ha sagt at "Det bør smake skog av denne kirken".<ref> ''Valdres'' 5.9.1987.</ref> Utførende arkitekt ved Arnebergs kontor var Per Solemslie. Byggmester var Ola Svendsen fra Begnadalen.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-, s. 132 f..</ref> Formann i byggekomiteen var Ellef G. Grimsrud. Arbeidet startet i 1962.<ref> ''Ringerikes Blad,'' sept. 1964.</ref> Kirken ble innviet 13.9.1964.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, s. 132 f..</ref> Den nye kirken ble lagt noe lenger vest enn den tidligere kirken, i samme akse som denne.

====Sør-aurdal prestegjeld====
Sør-Aurdal prestegjeld omfatter den sørlige delen av Begnadalen, fra Bagn i nord og ned til utløpet for Begna i Sperillen. Sør-Aurdal er gammel kulturmark der det bl.a. er gjort et betydelig funn av jernbarrer fra forhistorisk tid.<ref> Hougen 1958, s. 187.</ref>

Middelalderkirkene Reinli og Hedalen, ”ecclesia de Reglir cum capella” og ”ecclesia de Hiidal”, er første gang nevnt i de skriftlige kilder i ''Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger'' fra 1327.<ref> PNR , s. 24.</ref> I et brev fra 1366 omtales ”Renlida kirkiu sonk a Waldrese”.<ref> DN V 253.</ref> Hedalen sogn er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken i Hedalen kan likevel ha vært en regulær sognekirke. Bagn er omtalt som eget kirkesokn i middelalderen. I et diplom fra 1375 er "Bagns kirkiu sookn a Waldræs" med.<ref> DN IX 168.</ref> I et diplom fra 1454 omtales ”Baagns kirkiu sokn a sydræ lotanom a Waldresse”.<ref> DN I 828.</ref> Det yngste diplomet der ”Bangs kierku sognn y Vallers” inngår, er fra 1556.<ref> DN VII 786.</ref> Dette sognet kan ha omfattet Reinli og Ule† kirker. Ule kirke kan ha vært identisk med kapellet som tilhører Reinli kirke i oversikten fra 1327 (se under Forsvunne kirker).

Etter reformasjonen ble området som i dag utgjør Sør-Aurdal prestegjeld en del av Aurdal prestegjeld. Til prestegjeldet hørte også Bruflat kirke. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Hedalen annekskirke og Reinli annekskirke solgt sammen med Aurdal hovedkirke til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen”.<ref> Kallsbok for Aurdal 1731-1794. I, 2. </ref> Bruflat kirke var en såkalt love-kirke som ble underholdt ved hjelp av gaver, og inngikk derfor ikke i salget. Allerede i I 1734 ble kirkene i Aurdal prestegjeld kjøpt tilbake av menigheten.<ref> Hveem 1968, s. 36.</ref>

Bagn kirke ble innviet i 1736 som anneks til Aurdal kirke. Reinli fungerte i utgangspunktet som kapellkirke til Bagn, men ble senere et eget sogn.<ref> Hveem 1968, s. 43.</ref> I 1805 ble Aurdal delt i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal prestegjeld. Bagn ble hovedkirke i Sør-Aurdal prestegjeld<sup> </sup>med Reinli, Hedalen og Bruflat som annekskirker.<ref> Hveem 1968, s. 24.</ref> Opprinnelig var det gudstjeneste hver annen uke i Bruflat kirke, seks ganger i året i Hedalen kirke og fire ganger i året i Reinli kirke, mens de øvrige gudstjenestene ble holdt i Bagn.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref> Senere ble sognepresten forpliktet til å ansette en personalkapellan som gjorde det mulig å holde flere gudstjenester.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 84.</ref>

Da H.T. Heyerdahl ble sogneprest i Sør-Aurdal prestegjeld i 1858, var det planer om å skille ut kirkene i Hedalen og Bruflat som et eget prestegjeld. Som et alternativ foreslo Heyerdahl å slå Bruflat anneks sammen med den nordlige delen av Etnedalen i Nord-Aurdal prestegjeld, men dette ble ikke gjennomført.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 3.</ref> Begnadalen kirke ble innviet som et regulært kirkebygg i Hedalen annekssogn i 1859.<ref> Fekjær 1965, s. 7 ff..</ref> I 1879 ble Begnadalen eget kirkesogn.<ref> Helland 1913, s. 329. </ref> I 1894 ble Bruflat hovedkirke i det nyopprettete Etnedal prestegjeld.<ref> Hvattum 1999, s. 26 f..</ref>

Leirskogen kirke ble innviet som kapell til Bagn hovedkirke i 1924, Reinli nye kirke ble innviet i 1965, mens Veståsen fjellkirke ble innviet i 1968.<ref> Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.</ref> Reinli nye kirke var opprinnelig kapell for Reinli annekskirke, men er senere blitt en egen kirke. I 1996 ble Leirskogen eget sogn.<ref> Langødegård og Fønhus Stenrud 1999, s. 21.</ref>

Sør-Aurdal prestegjeld omfatter i dag Bagn eller Sør-Aurdal kirke, Hedalen kirke, Reinli gamle kirke, Reinli nye kirke, Begnadalen kirke og Leirskogen kirke. I tillegg kommer Veståsen fjellkirke som eies av menigheten.

===Utrykte kilder===
# ''Soknepresten i Sør-Aurdal''. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807–.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – A. Helland, Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristians amt, bd. 4, Kria.1913.
# B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II. Gjøvik 1958, s. 105 ff..
# O. Fekjær, Begnadalen kirke 1859 – 1934, Fagernes 1965.
# J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, 1999.
# M. Langødegård og G. Fønhus Stenrud, Leirskogen kyrkje 75 år : 1924 – 1999, Valdres Trykkeri 1999.
===Bygningen===
Kirken er bygget som en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Både skip og kor har hevet midtskip, som gir assosiasjoner til en stavkirke. Vest for skipet er det et noe lavere tilbygg med samme oppbygging som skip og kor. Midtskipene i skip og kor har saltak, sideskipene har pulttak. Over vestenden av skipet er det en firkantet takrytter med pyramideformet hette. Kirkens hovedinngang er i vest. Inne i kirken danner rader av søyler som understøtter midtskipet, sideskip i form av gangsoner langs langveggene i skip og kor. Ved østenden av koret fortsetter den nedre delen av korets midtskip i et rett avsluttet nisje, som i eksteriøret markerer seg som et utbygg i en etasje med saltak. På sydsiden av koret er det bygget til en fløy med én etasje og valmet saltak. Fløyen rommer sakristi, møterom og nødvendige birom. Kirken har 240 sitteplasser.<ref> Opplysning fra Sør-Aurdal kommune. </ref>

====Vegger====
Veggene i skip og kor er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med kraftig tømmermannspanel. Nede avsluttes panelet over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Veggene er brunbeiset. Innvendig er skipets vegger kledd med liggende supanel som har profil langs overliggerens nedre kant. Midtskipets vegger mot nord og syd er innvendig kledd med stående slettpanel. De innvendige gavlveggene har tilsvarende supanel som veggene forøvrig. I korets midtskip stiger veggene rett opp, med samme bredde som det hevete midtskipet i skipet. Veggene i det hevete midtskipet i koret er innvendig kledd med det samme supanelet. I korets utbygg mot øst er veggene innvendig kledd med plater. Søylene som markerer gangsonene langs langveggene i skip og kor, smalner oppover og er dekorert med sort og rød maling.

====Portaler, dører og korskille====
I skipets vestportal er det en tofløyet fyllingsdør med glass i øvre del. I skipets syd-østre hjørne og i sydsiden av koret er det enkle fyllingsdører med tre speil som fører inn til sydfløyen. Koret åpner seg med full høyde og bredde mot skipet. Koråpningen er ikke markert.

====Vinduer====
Skipets søndre sideskip har en rekke vinduer med høydeformat. Vinduene er doble med blyinnfattete antikkglass i yttervinduet og 1 x 3 glass i innervinduet. På nordsiden av skipet er det tilsvarende vinduer, men her er de forbundet to og to til tre par vinduer. I det hevete midtskipet er det tre todelte vinduer med høydeformat på hver side. Vinduene har blyinnfattete antikkglass i yttervinduene og 1 x 2 glass i innervinduene. På sydsiden av det hevete midtskipet i koret er det et tilsvarende todelt vindu.

====Tak====
I skipet har sideskipene pulttak, mens det er saltak over det hevete midtskipet. Pulttakene over sideskipene er understøttet av enkle sperrebind som er forbundet to og to og går på tvers av bygningen. Sperrebindene er forskjøvet i sideretningen i forhold til hverandre, tilsvarende bredden på sideskipene, slik at ytre del av sperrebindene understøtter pulttaket på henholdsvis nordre og søndre sideskip. I nedre ende er sperrebindene festet til stikkbjelker som går fra ytterveggen til dragere som er understøttet av søylerekkene langs hver side av skipet. Midtskipets vegger dessuten understøttet av vannrette tenger i form av to bjelker som er boltet over sperrene. Toppunktet i sperrebindene er festet til vannrette takbjelker som spenner over midtskipet. Midtskipets tak er trolig understøttet av enkle sperrebind. Saltaket og pulttakene har samme vinkel og er tekket med bord og ruteheller.

I koret er pulttakene over gangsonene ved langveggene understøttet av sperrer. Midtskipets saltak er trolig understøttet av sperrebind med bindebjelke. Takene har samme vinkel som skipets tak. Dette gjelder også for saltaket på korets utbygg mot øst. Takene er tekket med bord og ruteheller.

====Takrytter====
Over skipets vestre ende er det en kvadratisk takrytter med klokkestue. Bredden tilsvarer bredden på midtskipet. Takrytteren har vegger av bindingsverk som er fundamentert på midtskipets vegger. Utvendig er underbygget kledd med tilsvarende tømmermannspanel som kirken for øvrig. Innvendig er nedre del av underbygget kledd med liggende slettpanel, mens bindingsverket står bart i øvre del. I klokkestuen er det rektangulære lydglugger med lemmer i alle fire retninger. Klokkestolen er frittstående. Den pyramideformete tårnhetten er understøttet av gratsperrer og stikksperrer. Midtmasten er understøttet av diagonalstilte bjelker som er festet til bindingsverkets toppsviller. Hetten er tekket med bord og rektangelformete skifersten. Til takrytteren er det festet en spirstang med tverrarmer og værhane.

====Himling====
I sideskipene i kirkens skip er de synlige stikkbjelkene forbundet med de innvendige søylerekkene. Mellom bjelkene er det en flat himling av slettpanel. Mellom sideskipene og det hevete midtskipet er det skrånende himlinger av stående slettpanel som følger de indre sperrene opp til midtskipets indre vegger. Det hevete midtskipet har synlige takbjelker og flat himling av slettpanel. Også i koret har sideskipene synlige bjelker som er forbundet med søylerekkene og flat himling med slettpanel. I korets midtskip er det synlige takbjelker og flat himling av slettpanel. Korets utbygg mot øst er overdekket med en halvtønneformet baldakin av slettpanel.

====Gulv og fundament====
Gulvet er av smale planker, lagt i retning øst–vest. Korgulvet er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet. Kirken står på en grunnmur av betong. Under kirken er det kryperom.

====Tilbygg mot vest/våpenhus====
Foran vestenden av skipet er det et tilbygg i to etasjer. Oppbyggingen tilsvarer skipet med et hevet midtskip og to sideskip. I første etasje av tilbygget er det et forrom i den midtre delen. Mot syd er det toalett og birom, mot nord er det oppgang til orgelgalleriet. I andre etasje er det oppgang til takrytteren og orgelgalleri med forrom. Foran tilbygget er det et våpenhus i én etasje.

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er tilbygget kledd med tilsvarende tømmermannspanel som resten av kirken. Innvendig er veggene i forrommet i den nedre delen kledd med stående skyggepanel. Hjørnene er avrundet og gir rommet en tilnærmet ellipseform. Veggene i rommene på siden er innvendig kledd med liggende supanel med profil. I andre etasje veggene kledd innvendig med liggende slettpanel. Vestdøren i første etasje er en tofløyet fyllingsdør med glass i øvre del. Forøvrig er det enkle fyllingsdører med glass i øvre del. På hver side av vestportalen er det enrams vinduer med høydeformat. Vinduene er doble med blyinnfattet antikkglass i yttervinduet og 1 x 2 glass i innerviduet. I rommene mot nord og syd er det to tilsvarende vinduer på hver side. Det samme gjelder for et vindu lengst oppe i vestgavlen. Tilbyggets saltak er understøttet av enkle sperrepar. Pulttakene over tilbyggene er understøttet av enkle sperrer. Takene er tekket med strøåser, stående bord og ruteheller. Himlingen i forrommet i første etasje er av plater, i siderommene er det slettpanel. Himlingen i forrommet i andre etasje er av plater, i siderommene er det slettpanel. Over orgelgalleriet er det dessuten et tønnehvelv av bord. Gulvene er av bord, grunnmuren er støpt.

Våpenhuset har vegger av bindingsverk. Utvendig har det tilsvarende kledning som kirken forøvrig. Innvendig er det kledd med stående skyggepanel. Vestportalen har tofløyet fyllingsdør med to speil. Utvendig er den kledd med stående bord og har smidde gangjern. Foran portalen er det en støpt trapp med heller. Gulvet er av bord, grunnmuren er støpt. Himlingen er av slettpanel. Saltaket er understøttet av sperrer og er tekket med bord og ruteheller.

====Tilbygg mot syd====
Tilbygget syd for koret består av sakristi og menighetssal og gang langs vestsiden. Ved sydenden av gangen er det wc. Mellom sakristiet og koret er det et forrom med oppgang til prekestolen. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tilsvarende tømmermannspanel som resten av kirken. Innvendig er veggene i gang, sakristi og menighetssal kledd med supanel med profil. Mellom sakristiet og menighetssalen er det foldevegg. Tilbygget har inngang på vestsiden med en enkel fyllingsdør som utvendig er kledd med stående bord. Foran døren er det en støpt trapp med heller. Forøvrig er det enkle fyllingsdører. Sakristiet og menighetssalen har tredelte vinduer med høydeformat på østsiden. Vinduene er doble med blyinnfattete antikkglass i yttervinduene og 1 x 2 glass i innervinduene. I gangen og toalettet er det mot vest høytsittende vinduer med liggende format. Vinduene er doble med 1 x 3 glass i yttervinduet og enkle glass i innervinduet. Tilbyggets valmete saltak er understøttet av sperrer og er tekket med bord og rektangelformet skifersten. Himlingene er av plater. Gulvene er av bord.

===Interiør===
Kirken er innredet etter forslag fra arkitekt Per Solemslie ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor. Lesepult på korets nordside, døpefont på sydsiden. Prekestol på sydsiden, mot skipet, med oppgang fra sakristiet. I vest galleri med orgel. Elektrisk oppvarming i benkene.

====Farver====
Takstolene er gråbeiset, resten av treverket av umalt panel. Gråblå himling og mørkeblå bjelker i koret. Søylene i koret har dekorert form i kapitelhøyde, malt i rustrødt og gråsvart. Alternisjen er kledd med plater som er malt av maleren Anders Ragnvald Andersen. Motivet er Jesu dåp, gjengitt i mandorla, flankert av engel til venstre og to kvinner til høyre. Skimret, lyseblått felt rundt motivet. Hvelvet over veggen er dekorert med rombemønster i rustrødt og gråsort på gulbrun bunn. I toppen en medaljong med due.

===Inventar===
====Alter====
Alter, furu, med stående, profilerte bord. Snekret av Sigvart Skjerstein, Bagn, som også utførte døpefont og prekestol. H. 100 cm, platen 190 x 90 cm. Kneleskammel trukket med kunstskinn.

====Alterring====
Tresidet rekkverk av smijern med håndlist av tre. Knefall trukket med kunstskinn.

====Døpefont====
Døpefont, firesidet, snekret med stående bord. På fremsiden alfa og omega med messingmetall. Døpefonten fra den gamle kirken er bevart i gravkapellet (se nedenfor, under kirkegård og gravminner).

====Prekestol====
Prekestol'','' halvrund, snekret med stående, profilerte bord om korpus. Prydet med små metallkors. Fotstykket rundt, glatt. Total h. 170 cm. Korpus h. ca. 120 cm.

====Lesepult====
Lesepult'','' snekret av kirkens byggmester Ole Svendsen. Kraftig firesidet, profilert stokk. Fot av korslagte trær. Kasseformet brett med forhøyet kant. H. 118 cm. Kassen 50 x 51 cm.

====Benker====
Benker'','' snekret av Ingolf Listrud, Bagn. Malt grå i ryggen med liggende fyllinger med grønt profil. Vanger med grå fyllinger, grårosa ramverk og innside.

====Orgel====
Orgel'','' bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S 1964, merket nr. 233. Disposisjon: Manual I: Principal 8’, Rørfløyte 8’, Principal 4’, Gedachtfløyte 4’, Oktav 2’, Mixtur 3 fag 1 1/3’. Manual II: Salicional 8’, Vox Celeste 8’, Tregedakt 8’, Blochfløyte 4’, Principal 2’, Cymbel 2 fag 1’. Forsynt med Schwellwerk Man. II samt II-Ped, I-Ped II-I.

Fasade med piper i fem fag, innrammet av eik.

===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Paramenter====
Alterduk, filert og gitt av Marit Bråten. Bred bord, tunget kant med motivene due over kalk, kors på midten og bladgrener. Mål ca. 280 x 130 cm.

Antependium. Rød lin. Utført i Husfliden. H. ca. 90 cm, br. 69 cm. Brodert Kristogram i gråhvitt med sort kontur. Gule stråler fra krysset.

Messehagler. a) Rød lin. På ryggen kors av gullbånd med brodert IHS i krysset. På forsiden kristogram og stolpe, utført med gullbånd og broderte stråler. Rygg 104 x 64 cm. Gave fra utflyttede Begnadøler i Oslo 1964.

b) og c) To messehagler. Casulaformede, flensvevet ull med brodergarn i sjatteringer, vendbare. a) rød og gyllen og b) grønn og fiolett. På ryggen korsmotiv i medaljong med innebygget kristogram. Utført i DNHs vevstue etter tegning av Annelise Alsing. H. 112 cm, br. 96 cm.

===={{Lukket|Lysstell}}====
====Klokker====
''Klokker'', to stk., støpt av O. Olsen og Søn, Nauen. a) Innskrift: LAND! LAND! LAND! HØR HERRENS ORD JEREMIAS 22.29. På motsatt side kristogram, alfa og omega. Diam. 80 cm, h. 72 cm. b) Innskrift: Soli Deo Gloria. På motsatt side: 1957 samt due. Diam. 65,5 cm, h. med krone 60,5 cm.

====Møbler====
Åtte stoler, benyttes ved bryllup. Renessansetype, trukket med brunt kunstskinn.

====Tekstiler====
Hvit duk med latinsk kors i hardangersøm (i sakristiet). Alterduk, gråhvit lin, brodert med Kristus tronende i mandorla, flankert av apostler (i gravkapellet). Gulvløper, blå, i midtgangen og frem til alteret.

====Blomstervaser====
Blomstervaser, sølv, tre stk. a-b) Gravert på foten: Minne om Gudbrand Kåre Grimsrud, fødd 31.3.1944 - død 27.7.1955. Stpl. David-Andersen. H. 18 cm. c) Gravert på korpus: Begnadalen 1969. På foten: Minne om Sigrid og Otto Garthus. H. 23 cm.

====Diverse====
Kirkebøsse'','' snekret av byggmesteren Ole Svendsen, formet som husgavl med beslått dobbeltdør. H. 58 cm, br. 45 cm. Offerskål, sølv. Innskrift: Gi i blinde Gi med glede, gitt av G og GG til Begnadalen kirke i anledning vår gullbryllupsdag 27-10-1961. Diam. 18 cm. Stpl. Tostrup. Diam. 18 cm.

===Kirkegård og  gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården er omgitt av brunmalt stakittgjerde. Ved vestenden av nordsiden er det en enkel tregrind. Det er også en enkel tregrind ved innkjøringen til gravkapellet. Til å begynne med gikk gravplassen bare ut til bjørkebeplantningen rundt kirken. Omkring 1900 ble den utvidet.<ref> Fekjær 1965, s. 24.</ref> Det ble plantet bjørk og popler rundt kirkegården.<ref> Stensrud 1984, s. 33.</ref> Senere ble kirkegården utvidet mot den nye riksveienog mot vest i forbindelse med oppførelse av ny kirke. Stedet hvor alteret i den gamle kirken sto, er markert ved en stor konglomerat-sten funnet på Sør-Garthus og gitt av Harald Garthus.<ref> Stensrud 1984, s. 34.</ref>

====Gravminner og minnestøtter====
Det eldste bevarte gravminne er en støpejernsstøtte fra Eidsfoss og Kongsberg jernverk (Nygård-Nilssen 1944, kat. 845). Kors på stort, gotiserende postament med brutte hjørner. Ornamenter: krans og korslagte fakler. Innskrift over Anne Eriksdatter Vaagaard f. 20. mai 1786 på Kihl "2 gange gift velsignet med 8 børn", død 7. august 1863 pa Haugsrud. Total h. ca. 190 cm, br. 65 x 65 cm. Korset 70 x 41 cm. Øst for kirken står en bauta fra 1934 over Knut Tollefsrud og hustru Anne Maria som ga tomt til kirken i 1854. Bauta over major Gunnar Piltingsrud 1911-1944 som falt i kamp mot Tyskland. "Mange må kjøpe med livet den jord som alltid var vår". Bautaen ble avduket i 1947.'''<sup> </sup>'''<ref> Stensrud 1984, s. 49. </ref>

====Gravkapell/bårehus====
I den nord-østre delen av kirkegården er det et gravkapell med bårehus i underetasjen. Beslutning om å bygge kapellet ble tatt i 1935, etter at det året før var gitt en testamentarisk gave til dette formålet. Tegninger til kapellet ble utarbeidet av arkitekt Olav Olsen, Oslo. På grunn av krigen trakk det ut med arbeidet, og kapellet sto ferdig først i 1948.<ref> Stensrud 1984, s. 36.</ref> Etter at kirken hadde brent i 1957, fungerte gravkapellet som kirkebygg til den nye kirken var fullført.<ref> Beitrusten 1994.</ref>

Gravkapellet har skip og kor i samme bredde. Koret er avsluttet i øst med femkantet apsis.På nord- og sydsiden av koret er det utbygg med sakristi og birom. Inngangen er i vest. I underetasjen er det bårehus.

Veggene i gravkapellet er av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med stående skyggepanel. Nede er panelet avsluttet over grunnmuren, i overkant er det avsluttet mot takutstikket. Bare mot vest er panelet avsluttet med et horisontalt vannbord i raftehøyde. Vestgavlen er kledd med liggende supanel. Veggene er hvitmalt. Vestportalen har en tofløyet dør som er utvendig kledd med bord som danner et rombemønster. Foran portalen er det et bislag med saltak og støpt trapp. I skipet er det et enkelt vindu med rundbuet overdekning i hver langvegg. Vinduene er tredelte med blyinnfattete antikkglass. I den øvre delen av veggene i apsis er det sirkulære vinduer med fire glass. I nedre delen av veggene er det tilsvarende vinduer som i skipets langvegger. Den midtre delen av blyinnfatningen danner et forenklet kristogram. Bygningen har saltak med valmet østende. Saltaket er trukket nedover utbyggene. Taket er understøttet av sperrer og tekket med bord og lappheller. Til østre gavl er det festet en spirstang med utsmidd kors og kule. Utvendig på østveggen er det festet et smijernskors med en stilisert sol i korsmidten.

Bårehuset i underetasjen har inngang i østveggen. Veggene danner grunnmurer for gravkapellet og er av tuktet stein med grove sementfuger. Underetasjen har tilsvarende inngangsdør som i kapellets vestportal. I utbyggene på hver side er det halvsirkelformete vinduer med to rammer. I hver av de rette sideveggene i den femkantete østenden er det et sirkulært vindu med fire glass.

Interiør. Mørkbeisede vegger i skipet og rosa i koret. Innredet med alter, døpefont, benker og galleri med harmonium.

Inventar. På alteret skåret krusifiks, utført av Olaf Rudi.<ref> Stensrud 1984, s. 37.</ref> Døpefonten har stått i den brente kirken; søyleformet, hvitmalt med staffering i gull. H. 83,5 cm, skål diam. 38 cm. Orgel gitt av fru Helga Granheim.<ref> Stensrud 1984, s. 37.</ref> Alterduk, gråhvit lin, brodert med Kristus, tronende i mandorla, flankert av apostler. Lysestaker gitt av fru Margit Dokken.<ref> Stensrud 1984, s. 37.</ref> To små alterstaker, sølv, stpl. David-Andersen, h. 8,5 cm.

====Vognskjul†====
På tomten nedenfor kirken i nordre hjørne mot skolehagen, sto tidligere et vognskjul, kalt likvognhuset. Her stod en sortmalt, overbygget vogn† med svarte gardiner med frynser. Vognen ble brukt som likvogn. Bygningen tjente også som bårehus.<ref> Stensrud 1984, s. 32.</ref>

====Kirkestaller†====
Kirkestallene ble satt opp åtte–ti meter nord for den nåværende skolebygningen nord for kirken. Stallene utgjorde en sammenhengende rekke som besto av tre staller mot nord, en hjørnestall og tre staller mot vest. Stallene ble revet i 1952 for å gi plass til den nye skolen.<ref> Stensrud 1984, s. 30. </ref>

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Eldre fotografier.
# Avisklipparkiv.
# Kommunearkivet for Sør-Aurdal. Herredsprotokoll for Sør-Aurdal 1837-57.
# Sokneprsten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-.
# Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
===Trykte kilder===
# O. Rygh, ''Norske Gaardnavne'', bd. IV 2, Kria. 1900.
# O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedalen : noko tilfang til ei bygdesoge om Valdres, Kria. 1914.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», ''Valdres 900-årsskrift 1923'', Gjøvik 1923.
# A. Bugge, ''Chr. H Grosch'', Oslo 1928.
# A. Nygård-Nilssen, ''Norsk jernskulptur,'' Oslo 1944.
# ”Restaureringsarbeider på Bagn kirke og nytt gjerde ved Begnadalen kirke”, ''Oppland Arbeiderblad'', 18.7.1964.
# ”Begnadalen nye kirke innviet”, ''Ringerikes Blad'', sept.1964.
# O. Fekjær, ''Begnadalen kirke : 1859-1934'', Fagernes 1965.
# G.F. Stensrud (red.) o.a., ''Kirkene i Begnadalen gjennom 125 år'', Valdres 1984.
# ”Kirkene våre, Begnadalen”, ''Valdres'' 5.9.1987.
# ”Tapte kulturminne 4. Begnadalen kirke”, ''Årbok for Valdres'' ''1993'', Fagernes 1993.
# G. Beitrusten, ”Stilig kirkefest i Begnadalen”, ''Valdres'' 13.9.1994.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Begnadalen sokn]]
[[Kategori:Sør-Aurdal prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Sør-Aurdal kirkelige fellesråd]]
[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Etter 1850]]
[[Kategori:Tre]]