Vis kilden til Prestegjeldshistorie Etnedal prestegjeld

===Etnedal prestegjeld===
Det har trolig vært eget kirkesogn i Etnedal i middelalderen. I de pavelige nuntiers regnskaps- og dagbøker nevnes kirken i Etnedalen, «ecclesia de Erthedal», mellom Hedalen og Reinli.<ref> PNR 1864, s. 24.</ref> Kirken kan ha blitt nedlagt allerede i middelalderen. Etter reformasjonen søkte almuen til Aurdal. Men på grunn av den lange og besværlige veien, fikk almuen tillatelse til å reise en kirke på egen bekostning. Den var i følge kallsboken for Aurdal oppført 25. juni 1641 og var en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen og den ble undratt kirkesalget 1722.

I 1749 søkte fem representanter for almuen i Etnedalen om å få slippe alle forpliktelser til Aurdal mot at de forpliktet seg til å vedlikeholde sin egen kirke som de hadde bygget «av nytt» for noen år siden. Søknaden var datert Brustad i Etnedalen 6.6.1749.<sup> </sup><ref> Danske kanselli, Norske Innlegg, RA.</ref> ”Brustad eller Etnedal” er nevnt som anneks under Aurdal hovedkirke i 1796.<ref> Hess Bing 1796, s. 519.</ref> Kirken ble innviet på nytt 24. juli 1750.<ref> Kallsbok for Aurdal 1731-1794.</ref> Den var også en gavekirke som ble vedlikeholdt av almuen.

Etter at Aurdal var delt i Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld i 1805, ble Bruflat anneks til Bagn. I 1865 fikk Nord-Etnedal egen kirke og i 1894 ble Etnedal eget prestegjeld, med Bruflat som hovedkirke og Etnedal kirke som anneks.

===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Danske kanselli, Norske Innlegg.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Aurdal kallsbok 1731-94.
# Soknepresten i Nord-Aurdal. Nord-Aurdals kallsbok.
# ''Diverse''. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
===Trykte kilder===
# PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, [..], Kbh. 1796.
# F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..], bd. 4, Chra. 1845.
# H. Hvattum, Bruflat kyrkje gjennom tidene, Brandbu 1999.