Vis kilden til Volbu kirke

{{Infobox ka-kirke
| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
| UTM_EAST = 7141
| UTM_NORTH = 6854676
| lat = 61° 7′ 14,33″ N
| lng = 9° 3′ 32,87″ Ø
| kirkeid = 054400201
| kommune = Øystre Slidre kommune
| fylke = Oppland fylke
| spchar = '繅'‽
| fellesråd = Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd
| latlng = 61.120647,9.059130
| mapscomplete = 
| sknr = 07110103
| bisp = Hamar bispedømme
| prosti = Valdres
| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850)
}}

{{historisk_artikkel}}


''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''

===Bakgrunn===

[[Øystre Slidre prestegjeld|Prestegjeldshistorie Øystre Slidre prestegjeld]]

Kirkestedet ligger sentralt i Volbu-bygden mellom Volbufjorden og Heggefjorden. I eldre tid synes Volbu å ha vært samlingsplass for området. Gården Leikvin i Volbu fungerte i etterreformatorisk tid som enkesete og kapellangård.<ref> Hovi 1957.</ref> Kvamsvegen som går over åsen mellom Volbu kirke og Lomen kirke, er en gammel ferdselsåre mellom Vestre og Øystre Slidre.<ref> Aars 1993, s. 97.</ref>

I middelalderen var Volbu kirke en ordinær sognekirke. I et brev fra 1492 inngår ”Valwbo kirkia sokn”.<ref> DN II 972.</ref> Etter reformasjonen hørte soknet til Vestre Slidre residerende kapellani, men etter kgl. res. av 16. okt. 1840 ble det lagt til det nye Østre Slidre prestegjeld, hvor Hegge ble hovedkirke, men hvor prestegården fortsatt lå i Volbu.Ved kirkesalget i 1720-årene ble Volbu kirke solgt til "Almuen".<ref> Mykland 1976, s. 99. </ref> Middelalderkirken i Volbu var en stavkirke som ble revet ca. 1831. Den eksisterende kirken er trolig innviet omtrent på samme tid.<ref> I Kirkeregisteret, Ra, heter det at den nye kirken er innviet 1830, men det synes ikke å stemme.</ref>

===Stavkirken†===
Stavkirken var viet til St. Blasius,<ref> Dietrichson 1888, s. 50. </ref> som var biskop i Lilleasia (Tyrkia) og led martyrdøden i 319. I 1600-tallets kirkeregnskaper omtales den både som «Blasii» kirke og «Blaas» kirke. I DN VI, 88 (muligens 1315) skrives navnet «Wolubu» og i Pavelige nuntiers regnskabs- og dagbøger omtales den som «ecclesia de Valobo». Kirkens festdag var 3. Februar. Lokalt ble kirken kalt for "Blåskyrkja".

En arkeologisk undersøkelse som ble foretatt av grunnen under den eksisterende kirken i 1969, viste at stavkirken har ligget på samme sted.<ref> Christie 1969.</ref> I forbindelse med undersøkelsene ble det funnet flere mynter fra før reformasjonen.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969.</ref> Dendrokronologiske prøver fra bevarte materialer fra stavkirken viser at de er felt i perioden 1146-48.<ref> Thun 1998. </ref> Trolig er den reist relativt kort tid etter dette. Første gang ”ecclesia de Valobo” er nevnt i de skriftlige kilder er i 1327.<ref> PNR s. 24. </ref>

På begynnelsen av 1800-tallet synes kirken å ha vært i dårlig forfatning. I en visitasprotokoll fra 1820 heter det at  "Annex Woldboe kan uden Uleilighet for den kirkeejende Almue nedlæges og henlægges til Rogne Annex, eller i Fald dette ikke bliwer udført, maa Woldboe Kirkes Mangler strax afhiælpes".<ref> Brev fra soknepresten i Ø. Slidre til Hamar biskop, 11.9.1820. Løst dokument i kallsboken for Ø. Slidre.  </ref> I en innberetning fra en bispevisitas i Slidre i 1828 heter det at kirker og kirkegårder var i god stand "paa Voldboe nær; denne, som allerede forrige gang anmældtes forfalden og meget forliden og som af Sognepræsten antoges at kunne undværes, da dens Menighet kunne henlægges til Rogne".<ref> Brev fra K. Koren til Kirke- og Undervisningsdep., 17.9.1920.   </ref>

Tilsynelatende ble stavkirken revet ca. 1831. Etter en prostevisitas i Slidre i mars1831 heter det at kirker og kirkegårder var "i forsvarlig Stand, med Undtagelse af Volboe Kirke, der for tiden er under Hovedreparation, og formodes den at blive færdig inden Juni Maaneds Udgang inneværende Aar".<ref> Brev fra K. Koren til Kirke- og Undervisningsdep., 17.9.1920. </ref> Tilsynelatende medførte "Hovedreparation" at stavkirken ble revet og erstattet av laftekirken.

Materialdeler fra stavkirken ble gjenanvendt både i selve kirkebygget og i kirkens tidligere våpenhus.<ref> Beskrivelse 9.8.1901.</ref> I 1938 ble det funnet deler fra stavkirken som var gjenbrukt i gulvet i kirken.<ref> ''Valdres'' 13.9.1938.</ref> Materialene ble undersøkt av professor A. Bugge og arkitekt O. Øvergaard og omfattet i første rekke veggplanker.<ref> ''Valdres'' 12.8.1939.</ref> Senere ble materialene oppbevart i en kirkestall som ligger på nordsiden av kirken. Det var ulike planer for hvordan stavkirkematerialene skulle behandles. Bl.a. var de tenkt innarbeidet i et nytt bårehus.<ref> Kvarving 1949. </ref>. Det ble også tatt kontakt med Valdres Folkemuseum, men der var det ikke plass til materialene.<ref> Oustad 1988. </ref>

I 1982 ble det gjort vedtak i soknerådet om at materialene fra stavkirken skulle oppbevares i Volbu. I 1987 ble det foretatt registrering og kontroll av materialene, og i 1993 ble det fremmet forslag om enten å bygge en ny bygning øst for kirkegården eller å lage et tilbygg til det eksisterende bårehuset på kirkebakken.<ref> Christie 1993. </ref> I følge det endelige vedtaket skulle materialene oppbevares i et museumsbygg i tilknytning til det eksisterende bårehuset ved kirken. Museet ble innviet i 1998.

====Bygningen====
Stavkirken var en langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti. Den arkeologiske undersøkelsen i 1969 viste at kirken var orientert som dagens kirke med koret mot øst. Både skip og kor har trolig hatt hevet midtrom. Antagelsen om at skipet har hatt hevet midtrom, bygger bl.a. på en besiktigelse fra 1686 der "Kirchens øfverste tag paa dend syndre sidde imod vesten" er nevnt.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, 9.8.1686. </ref> Rundt kirken var det svalgang. I en beskrivelse fra 1675 omtales "Sual Tagene Ronden Om".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, 4.8.1675.</ref> På taket over skipet var det plassert en takrytter. I 1665 heter det at "Den Gansche Kirche, Samt Kloche Taarnet wil offuer Alt Beegbredis".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, 24.1.1665. </ref> En informant som var født i 1826 og som kunne huske den tidligere kirken, mente at den lignet på Borgund stavkirke i Sogn og Fjordane.<ref> Hedalen 1911. </ref>

Undersøkelsen i 1969 viste at stavkirken var noe mindre enn den eksisterende kirken. Stener som er tolket som et fundament for bygningen, viser at skipet har vært ca. 6 m bredt og 7 m langt, mens koret har hatt en tilnærmet kvadratisk grunnplan, med sider ca. 4 m. Rundt kirken synes det å ha gått en ca. 1 m bred svalgang, men det er usikkert om denne har vært sammenhengende langs hele vestsiden.<ref> Christie 1969. </ref>  Etter en muntlig tradisjon skal stavkirken ha brent, men det var ikke mulig å påvise noe brannlag ved de arkeologiske undersøkelser.<ref> Christie 1969.</ref>

Stavkirken ble jevnlig tjæret og reparert. Det kan også synes som om skipet var blitt utvidet. I en besiktigelse fra 1790 vises det til "sidste Besigtelses Forretning som blev afholdt d. 30 Julii 1763, da var manglerne Taxerede for 86 rdr. Disse mangler ere opfyldte, samt Giort Kirchen større".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790. </ref>

''Vegger. ''Veggene synes å ha vært av vanlig stavverk med sviller, staver, stavlegjer og innfelte veggplanker. I en besiktigelse fra 1740 heter det at "Denne Kierche er af Reise Ved".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740. </ref> Deler av svillene er gjenbrukt i de laftete gavlveggene. Den største svillen er ca. 50 cm høy, med trapesformet tverrsnitt og med not for veggplanker langs oversiden. Svillenes yttersider er økset med sprett-teljing.

Hjørnestolpene i den overbygde porten inn til kirkegården synes å stamme fra stavkirken. Stavene har diameter ca. 35 cm. Tre av stavene har uttak for not på to sider som viser at de har vært hjørnestaver med innfelte veggplanker. I den fjerde staven er det ene notuttaket noe usikkert. Notene er ca. 6 cm brede og 4 cm dype og er tatt ut med skave.

Deler av veggplankene var tidligere brukt som gulv i den eksisterende kirken. Plankene er ca. 30-40 cm brede og har vært innbyrdes forbundet med not og fjær. Innsiden av plankene er flat, mens utsiden buer seg fra notkanten mot fjærkanten. Det er spor av tjære på yttersiden, og langs notkanten er plankene dekorert med et grunt, flatbunnet profil. Plankene har i nedre ende vært festet med en tapp i noten i svillens overside, i øvre ende til en not i stavlegjens underside. Den synlige delen av veggplankene har vært ca. 330 cm høy. I enkelte planker er det spor som kan tolkes som feste for svalgang.

''Portaler og korskille''. Både skip og kor har hatt egen portal. Hovedportalen har trolig vært i skipets vestende, korets portal på sydsiden. I 1624-28 ble det betalt for "Kirchedørens Laas at ferdiggiøre".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1624-28.</ref> I 1740 skulle det settes "paa Sang huus Døren et nyt laas".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.</ref>

Portalene i stavkirken har vært konstruert på vanlig måte, med horisontale overliggere. Blant de gjenanvendte veggplankene er det to planker som synes å ha stått på hver side av en enkel portalåpning. Åpningen har vært ca. 270 cm høy, med rundbuet overdekning. Plankene er dekorert med en vulst på utsiden. To andre portalplanker har mulige spor etter fester for halvsøyler på utsiden. I skipets østgavl er det dessuten en gjenanvendt svill som trolig stammer fra stavkirken og som i nyere tid synes å ha vært del av en portal. Svillen har spor etter en døråpning med feste for en beitski på den ene siden. Det er også en gjenanvendt planke med spor etter gangjern og labank som kan være del av et dørblad.

Over vestportalen i skipet i dagens kirke er det festet en bjelke med påskrift (se nedenfor). Bjelken kan stamme fra et korskille i stavkirken. Også de dreide stolpene på hver side av koråpningen kan stamme fra stavkirken. I overkant har stolpene et nedhakk som i dimensjon tilsvarer tykkelsen på bjelken.

''Vinduer.'' De opprinnelige lysåpninger har trolig vært små glugger. Etter reformasjonen ble det satt inn vinduer i kirken. En av de bevarte veggplankene fra stavkirken har et ca. 70 cm høyt uttakk som kan være fra et vindu. I en beskrivelse fra 1740 heter det at det "Paa den syndre lang Veg vil tedt ved Stolerne indsettes et nyt Vindue som bliver enkelt".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 28.6.1740.</ref>

''Tak. ''Omgangene har trolig vært tekket av pulttak som har vært understøttet av sperrer og tekket med bord. Saltakene over skipets og korets hevete midtrom har vært understøttet av sperrebind. Blant de bevarte materialdeler er en del av et sperrebind som synes å stamme fra skipets hevete midtrom, men der de nedre ender er kappet av. Takvinkelen er 55°, det frie spennet har vært ca. 4 m. Bindet består av sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Bortsett fra saksesperrenes nedre ender som er festet med nagler til sperrene, er de enkelte deler forbundet med enkle bladninger og overbladninger som er låst ned trenagler. Langs undersiden av hanebjelken og saksesperrene er det skåret ut et buesegment. For å gi en jevn bue er det satt inn svikler i hjørnene mellom hanebjelken og saksesperrene. Langs yttersiden og undersiden av buen er det trukket flatbunnete profiler som er svertet. I lengderetningen har sperrebindet vært forbundet med mønsås og en ås på hver side. Mønsåsen har vært kammet over forbindelsene mellom sperrene, sideåsene har vært felt ned i sperrene. I nedre ende har sperrebindet trolig vært avstivet med knær som har vært festet til langveggenes stavlegjer og til saksesperrene, men alle spor etter knærne er fjernet. Til åsene har det vært festet stående takbord. Trolig har det vært festet sulagte bord til disse igjen. I tillegg har takene vært tekket med spon som ble tjæret. På 1600-tallet ble sponen festet med spiker. Langs mønene har det ligget mønekammer som har dekket over den øverste delen av spontekkingen, langs gavlene har det vært vindskier.

''Takrytter.'' Kirken kan alt i middelalderen ha hatt takrytter over skipet. Ny takrytter av bindingsverk ble oppført i 1651 da man hadde "Opbygd it lidet taarn paa Kierchen [og]  Forbrugt till at beklede taarnit med 2 tylter bord".<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akerhus stift, pk. 9, 1651. </ref> Tilsynelatende ble messklokkene fra den opprinnelige takrytteren flyttet over til den nye takrytteren. I 1675 hang det "2 Smaa Klocher i Klochestoelen".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, 4.8.1675. </ref> Det er også nevnt to små klokker rundt 1700<ref> Chr. stiftsdir., kirker, regnsk., A) prot. 23.</ref> og i 1732.<ref> V. Slidre kallsbok 1882-, hvori innbundet en eldre av 1732. </ref>

''Himling.'' Det bevarte sperrebindet fra skipet tyder på at kirken opprinnelig har hatt åpen takkonstruksjon, uten himling. Senere ble i hvert fall koret utstyrt med en himling, som var malt. I en beskrivelse fra 1790 heter det at man hadde "giort Himling i Koret, malet Tag og Vægger i Koret".<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 14, 1790.  </ref>

''Gulv og fundament''. Blant materialene i stavkirkemuseet ved kirken inngår enkelte gulvplanker. Fra tid til annen måtte gulvet utbedres. I 1618-20 var det lagt "nytt Goulff" på den ene siden av alteret, mens gulvet ble "forbedrett" på den andre siden.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618-20.</ref> Gulvplankene har trolig vært festet til sviller og grunnstokker. Grunnstokkenes ender har understøttet ytterveggenes sviller. Stavkirken synes å ha vært fundamentert på en enkel grunnmur, mens det under hjørnene kan det ha ligget noe større sten.<ref> Christie 1969.</ref>

''Svalgang''. Det er grunn til å anta at svalgangen på vanlig måte har hatt vegger av stavverk og pulttak som har vært understøttet av sperrer. Over portalene har det vært særlige takoppbygg – ”skruv”. Takene på svalgangen var tekket med spon. De arkeologisk påviste spor under den eksisterende kirken kan tyde på at svalgangen i en periode har vært uten gulv.<ref> Christie 1969.  </ref> Tilsynelatende har også svalgangen vært fundamentert på en enkel grunnmur.

I den laftete mellomgavlen over skipet i dagens kirke er det en del av en svill som kan ha hatt sammenheng med svalgangen. Svillen er ca. 47 cm høy, med trapesformet tverrsnitt, men mangler not langs overkanten. Den ene siden har spor av tjære, den andre siden er forhugget og med spor som kan tolkes som opplegg for gulvplanker. I overkanten av svillen er det et nedfelt parti, ca. 130 cm bredt og ca 18 cm dypt. Overkanten på det nedfelte stykket er sterkt slitt og på hver side synes det å ha stått søyler med diameter ca. 16 cm som har vært tappet ned i svillen. Fra stavkirken er det dessuten bevart en enkel stavlegje med not langs undersiden og uttak for en sperre i oversiden. Denne stavlegjen kan også være fra svalgangen.

Kirkesvalen ble oppjekket og undermurt i 1624-28.<ref> Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1624-28. </ref> I 1665 ble det foretatt en større reparasjon. "Sualen paa den Søndre Side, Saa Velsom Schruffuet offuer den Vestre Kirchedør och Svalen paa den nordre Side” skulle da jekkes opp for å legge nye sviller under og sette inn nye stolper.<sup> </sup><ref> Rentek., kirkeregnsk., pk. 15, besikt. 24.1.1665. </ref> Taket på svalen var samtidig i svært dårlig stand og skulle tekkes med spon som skulle festes med spiker.

''Ristninger.'' Ristninger er funnet på planker fra kirken. Det dreier seg om forskjellige korstegn, muligens bumerker. Videre er det funnet ristning av to motstilte fugler med krumme nebb. Den største fuglen holder et bær(?) i nebbet, og er muligens i ferd med å mate den minste, som har åpent nebb.<ref> M. Blindheim, Graffiti, s. 51.</ref>

''Myntfunn. ''Ved utgravningen i tømmerkirken 1969 ble det ialt funnet 14 mynter fra middelalderen, den eldste fra Håkon Håkonssons tid, men de fleste fra 1300-tallet.<ref> J.B. Jahnsen 1983, s. 31.</ref>

''Diverse småfunn'' fra 1969. 1) Metallplate, kvadratisk, med fremstilling av Maria med barnet i strålekrans, platen er i to deler og ukomplett. Opprinnelige mål: ca. 10 x10 cm. 2) Metallplate, prydet med seksbladsrose. 2,4 cm x 1,9 cm. 3) Metallornament, formet som pil, 2,7 cm lang. 4) Metallplate, rund med hull i midten. Én side ornert. Diam. 2 cm. 5) Metalltråd, bøyet til sirkel. 6) Glass, to fragmenter med knipset kant. 7) Fot av trekors, eik. Sidene dekket av forgylt metallblikk med stjerneornament. H. 9,7 cm, br. 6 cm, tykkelse 1 cm. 8) Ende av dreiet halvsøyle av tre. Søylesentrum har merke etter nagle i enden. H. 10,5 cm. 9) Del av treskurd. Synes å være et arkitekturledd, kanskje portalside, med glatt søyle og utskåret kapitel med to halsringer under bueanfang. L. 34,5 cm.

====Interiør====
«Indvendigt i Kirchen med Pulpiturer oc andet er vel vedligeholden» (besikt. 1686).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3.</ref> I 1790 omtales en rekke forbedringer, kirken er gjort større, koret har fått himling, tak og vegger i koret er malt, det er anskaffet ny altertavle og prekestol som også er malt, nye stoler og en ny døpefont med tinnfat «til Fundten».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14.</ref>

''Farver.'' Rester av malte dekorasjoner er funnet på materialene (se nedenfor).

====Inventar====
Av middelalderens inventar er et frontale, en benkevange med treskurd, et røkelseskar og to kirkeklokker bevart i tømmerkirken.

''Alteret''† ble forhøyet og gulvet på den ene siden ble lagt om 1618-20.<ref> Rentek., regnskap.</ref> I besikt. 1740 heter det at ”omkring alter Pallen bør giøres et Tral Værk med drejede stolper”. Dette kan tyde på at knefallet manglet rekkverk. Samtidig blir anført at åtte stoler manglet dører og gangjern. I følge besikt. 1763 var det anskaffet ny ''altertavle'' og ny'' prekestol'' «malet».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14 (1790, med henvisn. til besikt. 1763).</ref> Begge deler er overført til tømmerkirken (s.d.). Øvrig inventar, se tømmerkirken.

==Kirken fra ca.1831==
Den nye kirken ble reist på samme sted som stavkirken. Kirken er omgitt av kirkegård som er avgrenset med en mur av bruddsten. Nord for kirkegården går en kjørevei. På nordsiden av veien står en støpul og en tidligere kirkestall. Inngangen til kirkegården er fra vest. Foran inngangen er det anlagt en parkeringsplass. På den andre siden av plassen ligger et kombinert bårehus/servicehus og stavkirkemuseum. Inngangen til kirkegården er overdekket av et takoppbygg.

I en opplysning i Kirkedepartementets arkiv fra 1885 heter det at Volbu kirke er oppført "omkring 1820",<ref> Kirkedept., A, kirkeoppl., pk. 113, 16.11.1885.</ref> men dette medfører neppe riktighet. Tilsynelatende var det den "Hovedreparation" som ble foretatt på stavkirken i 1831 som resulterte i den nye kirken. I følge en opplysning i kallsboken skal kirken ikke ha blitt innviet.<ref> Kallsbok for Ø. Slidre, p. 4.</ref> Senere er det imidlertid blitt fastslått at kirken trolig er blitt innviet på vanlig måte.<ref> Brev fra Hamar biskop til prosten i Valdres, 27.9.1949.</ref> I forbindelse med den arkeologiske undersøkelsen av grunnen under kirken i 1969 ble det funnet et stenfundament som kan være for stolpen til en vippebom som er blitt brukt ved reisingen av kirken.<ref> Christie 1969.</ref> Ansvarlig for arbeidet skal ha vært Ole Uren som var husmann under Slidre prestegård.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969. </ref> Kirken gjennomgikk senere enkelte ombygginger. I 1856 fikk kirken større vinduer og dører.<ref> Aars 1993, s. 100.</ref> I 1905 ble den ”fuldstendig oppudset indvendig".<ref> Hedalen 1911. </ref> Ca. 1920 ble kirken forlenget mot vest. I 1965 ble det lagt fram planer om å restaurere Volbu kirke.<ref> Valdres 11.9.1969. </ref> Den restaurerte kirken ble gjeninnviet 9.9.1969.<ref> Oppland Arbeiderblad 10.9.1969. </ref>

===Bygningen===
Opprinnelig var kirken bygget som en enkel langkirke, med rektangulært skip og et noe smalere kor. Kirken var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Over skipet var det takrytter. Omkring 1920 ble det reist et tilbygg på vestsiden av skipet med birom og oppgang til orgelgalleri, loft og takrytter. Samtidig ble det bygget sakristi på sydsiden av koret. Hovedinngangen er fremdeles mot vest. Midt i skipet står det fire stolper som understøtter takrytteren. I vestenden av skipet er det et orgelgalleri. Kirken har ca. 150 sitteplasser.<ref> Kirkeregisteret.</ref>

====Vegger====
Veggene er av laftet tømmer. Stokkene er delvis flat-telgjet. Innvendig i skip og kor står tømmeret bart. De innspringende hjørnene er sinklaftet. I skipet er de innvendige hjørnene tettet med en mørtel-liknende masse. På sydsiden i skipet er det felt inn en vertikal planke som synes å fungere som strekkfisk. I koret er det felt inn bord i det nord-østre og det syd-østre hjørnet.

I den eldste delen er gavlene laftet helt opp. Dessuten er det en ekstra laftet gavl midt over skipet. I de laftete gavlene inngår gjenanvendte materialer som mest sannsynlig stammer fra stavkirken.

Opprinnelig manglet veggene utvendig kledning. Etter en prostevisitas i Slidre i 1836 heter det at "Præstegjeldets Kirker med deres Indhegninger antages at være i lovforsvarlig Stand, dog bemærkes at Volboe Annexkirke endnu ikke er bordklædt udvendig, hvilken Mangel skal med det første blive avhjulpen".<ref> K. Koren, brev til Kirke- og Undervisningsdep. 17.9.1920.</ref>  Det er opplysninger om at kirkens vegger skal ha blitt panelt både innvendig og utvendig i 1856.<ref> ''Velgeren'' 1.8.1957. </ref> Det ble imidlertid ikke funnet spor etter innvendig paneling ved undersøkelser i 1965.<ref> Qvale 1965. </ref> Undersøkelsene viste imidlertid at det var tre malinglag innvendig.<ref> Qvale 1965. </ref> I forbindelse med restaureringen av kirken i 1969 ble de innvendige tømmerveggene i kirkerommet avlutet.<ref> ''Samhold/Velgeren'' 11.9.1969. </ref>

Utvendig er veggene kledd med brede over- og underliggerbord som er hvitmalt. Hjørnekasser synes å tyde på at de utvendige hjørner har utstikkende novender. I nedre ende er panelet avsluttet med vannbord mot grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. I korets østgavl er panelet delt av et horisontalt vannbord i raftehøyde. Over kortaket er skipets østgavl kledd med bord som følger takvinkelen. Utvendig er skipet dessuten avstivet med en strekkfisk på nord- og sydsiden. Strekkfiskene er festet med skrubolter til veggstokkene og synes å være relativt nye.<ref> Christie 1969.</ref>

====Portaler og dører====
Skipets vestportal har en moderne tofløyet fyllingsdør. Døren fra koret til sakristiet har en enkel fyllingsdør med tre speil, gammel lås og dørring som kan være opprinnelig. På et fotografi fra ca. 1900 er det et enkelt overbygg med saltak foran korets sydportal.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> Døråpningene skal ha blitt utvidet i 1856.<ref> ''Dagen'' 1.11.1954.</ref>

Oppgangen fra skipet til loftet er gjennom en luke fra orgelgalleriet. I skipets vestgavl er det en åpning med buet overdekning, til oppgangen til takrytteren. Mellom loftet over skipet og loftet over koret er det en lavere åpning.

====Korskille====
Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Over koråpningen er det 2 ½ gjennomgående veggstokker som er synlige fra skipet. På hver side av midtgangen står det dreide søyler med rankedekor. Søylene er plassert  på enden av stokker som i gulvnivå går ut fra veggene på hver side. På oversiden av  stokkene er det på hver side felt inn en stokk mellom søylene og veggen. Over disse igjen er det en brystning med fyllinger og håndlist. I øvre ende av søylene er det uttak for en tidligere bjelke i retning nord-syd. Søylene understøtter nå en enkel bjelke på tvers av koråpningen. Mellom bjelken og de gjennomgående veggstokkene er det plassert fem dreide ballustre. Bortsett fra søylene og brystningen på hver side av koråpningen, virker korskillet relativt nytt.

====Vinduer====
Opprinnelig synes det å ha vært vinduer med omtrent tilsvarende høyde og bredde som nå. Vindusåpningene ble noe utvidet i 1856.<ref> Kallsbok for Ø. Slidre, p. 4.</ref> I skipets sydvegg er det spor etter en opprinnelig vindusåpning som har vært ca. 115 cm høy og kan ha hatt samme bredde som de eksisterende vindusåpningene. De eksisterende vinduene er relativt nye og synes å stamme fra arbeidene i 1969. I kirken er det i skipet to vinduer i nord- og sydveggen. Vinduene er utformet som falske krysspostvinduer, med fire rammer i yttervinduet;  2 x 2 glass i øvre del og 2 x 3 glass i nedre del. Innervinduene består av enkle rammer med blyinnfattet antikk-glass og et glassmaleri i midten. Et av innervinduene på nordsiden er signert ”R. Klemetsrud”. På sydsiden av skipet er det en vindusåpning over prekestolen der det utvendige vinduet er torams med 2 x 3 glass i hver ramme og det innvendige vinduet er enrams med blyinnfattet glassmaleri. I korets østgavl er det dessuten en liten glugge som er tatt ut mellom to stokker.

====Tak====
Saltakene i den eldste delen er understøttet av grovt telgjete åser som er laftet inn i gavlene. I tillegg er åsene understøttet av en ekstra laftet gavlvegg over midten av skipet. Til åsene er det dels festet bord med en sprett-telgjeliknende overflate og bredder ca. 30-35 cm, som kan stamme fra den tidligere stavkirken, og dels av sagete bord. Takene er tekket med  lappheller. Skiferstenen synes å være kommet til i 1897.<ref> Hedalen 1911.</ref> Vindskiene er dekorert i nedre ende.

====Takrytter====
Takrytteren med klokkestue over skipet stammer fra kirkens oppføring og har bare gjennomgått mindre endringer. På  et fotografi fra ca. 1900 er imidlertid underbyggets sydside vist med mindre lydglugger enn de eksisterende.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> På loftet over skipet er det oppbevart fire luker som trolig hørte til i de opprinnelige lydgluggene. Lukene er sortmalte, 37 x 63 cm. Årstallet 1928 er skåret inn i klokkestolen, men det er usikkert om dette har sammenheng med arbeid på takrytteren. I takrytteren er det en skiferplate der det er risset inn at tårntekkeren L. Jensen, Hamar, satte opp lynavleder i 1958.

Takrytterens underdel har vegger av bindingsverk med fire hjørnestolper som er fundamentert på bjelker som er festet inn i skipets gavler. I tillegg er det lagt inn en midtre bjelke som bærer midtmasten. Midtmasten er skjøtt og er ført opp til toppen av hetten. Over taket er veggkonstruksjonen forsterket med mellomstolper som er fundamentert på åser og på bjelker som er lagt på åsene. Tidligere har det vært losholter i vest- og østveggen, men disse er blitt kappet. Stolpene bærer en enkel toppsvill, der hjørnene er avstivet med skråbånd. Bindingsverket er delvis konstruert av gjenanvendte deler som synes å stamme fra stavkirken. Utvendig har underbygget opprinnelig vært kledd med horisontale bord. Kledningen består nå av stående vekselpanel som er festet til den tidligere kledningen og hvitmalt.

Over toppsvillene er det lagt en ekstra svilleramme diagonalt i forhold til underbygget. På den doble svillerammen er det plassert gratsperrer som understøtter den inntrukne og åttekantete hetten. Overgangen mellom underbygget og tårnhetten er formidlet av et slakere skjørt som er understøttet av stikksperrer som også er plassert på den doble svillerammen. I konstruksjonen inngår det enkelte gjenanvendte materialer. Bl.a. er det brukt rester av gravkors til stikksperrer og tekking for skjørtet. For øvrig er skjørt og hette tekket med sagete bord og lappheller. Til hetten er det festet et jernspir med kule, vindfløy med årstallet 1830 og utsmidde ornamenter.

====Himling====
I skipet er det synlige takbjelker på tvers av rommet. Mellom takbjelkene er det festet stubbloft i retning øst-vest. I koret er det himlingsbord i retning øst-vest som er festet til undersiden av to takbjelker.

====Gulv og fundament====
De opprinnelige bordgulvene i kirken gulvet synes å ha blitt skiftet ut i 1939.<ref> Qvale 1965, AA</ref> Kryperommet under gulvet ble samtidig fylt opp med jord og sten. Ettersom grunnmuren ikke hadde luftekanaler, ble gulvkonstruksjonen angrepet av hussopp. Skadene ble utbedret i 1969, den påfylte massen fjernet og det ble gjort arkeologiske undersøkelser av grunnen under kirken. Grunnmuren ble forsterket på innsiden og luftet. Det ble dessuten laget nye fundament under stolpene i skipet, og gulvet ble isolert.<ref> ''Valdres'' 11.9.1969. </ref> Gulvene i skip og kor består nå av pløyde planker i samme nivå og i retning øst-vest. Plankene er festet til bjelker. Grunnmuren er lagt opp av bruddsten i mørtel. Under gulvet er det et lavt kryperom, der grunnen heller mot øst.

====Våpenhus====
Foran skipets vestportal sto det tidligere et våpenhus som er vist på en tegning fra 1861.<ref> J. Prahms skissebok, 24.7.61. </ref> Våpenhuset er også vist på et maleri fra ca.1900, der kirken er sett fra syd-vest,<ref> Hauge 1967, s. 77. Maleri av C. Brun fra ca. 1900.</ref> og på et fotografi fra samme tid.<ref> Foto av Tomhaw, AA. </ref> Våpenhuset var relativt høyt, med vegger som utvendig var kledd med stående bord. Våpenhuset hadde portal mot syd.<ref> Foto av Tomhaw, AA.  </ref> Saltaket i retning øst-vest var tekket med lappheller. I våpenhuset synes det å ha vært to sperrebind fra stavkirken.<ref> Beskrivelse 9.8.1901.</ref> Trolig ble det tidligere våpenhuset revet ca. 1920 da tilbygget på vestsiden av skipet ble oppført.

====Tilbygg mot vest====
I tilbygget vest i kirken består første etasje av en gang med dåpsventerom på sydsiden og trapp til orgelgalleri og loft på nordsiden. Dåpsrommet i tilbygget skriver seg fra en istandsettingen av kirken som ble avsluttet i 1969. I andre etasje er det orgelgalleri og forgang til dette. Tilbygget har vegger av bindingsverk. Både utvendig og innvendig er veggene kledd med vekselpanel. Utvendig er panelet i nedre ende avsluttet mot vannbord over grunnmuren. I øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Mot vest er panelet dessuten delt i raftehøyde. Også tilbygget er hvitmalt. Vestportalen er en tofløyet fyllingsdør som utvendig har en enkel omramning med pilastre og fremspringende gesims. Foran portalen var det tidligere en støpt trapp.<ref> Lange 1968. </ref> Nå er det lagt heller i inntrinnene. Forøvrig er det enkle, moderne dører i tilbygget. I første etasje er det to vinduer mot vest. Dette er moderne, koplete midtpostvinduer med 2 x 3 glass de i ytre rammene. Et tilsvarende vindu mot vest er satt inn i loftet i tilbygget. Tilbyggets tak er understøttet av åser som mot øst er festet inn i den opprinnelige vestgavlen på skipet og i vestenden er understøttet av en sperrebukk. Himlingene i  første og andre etasje er av slettpanel og vekselpanel. I forbindelse med istandsettingen av kirken i 1969 ble også bordgulvet i gangen i første etasje fornyet.<ref> ''Valdres'' 11.9.1969. </ref>

====Sakristi====
Sakristiet på korets sydside er i en etasje med vegger av bindingsverk. Innvendig er veggene kledd med vekselpanel, utvendig med tilsvarende stående vekselpanel som skip og kor. Veggene er hvitmalt utvendig. I vest er det en enfløyet, moderne inngangsdør. I sydveggen er det satt inn et moderne koplet midtpostvindu med 2 x 3 glass i hver av de ytre rammene. Sakristiet har pulttak som går opp under takskjegget på kortaket. Taket er trolig understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Himlingen består av vekselpanel som er festet til undersiden av sperrene og hanebjelken. Gulvet er av bord, grunnmuren av murt bruddsten.

====Smijern====
Tårnet bærer fløy med årstall 1830.

===Interiør===
Klokkerbenk i vinkel i korets nordvestre hjørne, med døpefonten plassert i hjørnet. Lesepult på sydsiden. Prekestol i skipets sydvestre hjørne, med oppgang fra koret. Korskille med brystning som danner rygg for klokkerbenken og samtidig rygg for benk på sydsiden. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. En stor sylinderovn som stod i skipet, ble anbefalt fjernet 1941.

====Farver====
Tømmerveggene hadde spor etter tre forskjellige malinglag, dypblått fra 1883, lyst okergult med brystningsfelt i blått fra 1905 og til sist fra 1928, bekostet av Sigri Welhaven Krag og utført i samråd med Henrik Sørensen og Thorvald Erichsen: Rustrøde vegger med blågrønn brystning.<ref> Brev fra S. Welhaven Krag 8.4.1929. Rapport vedr. fargeundersøkelser ved O. Qvale 30.11.1965.</ref> Nåværende farveholdning er etter forslag fra Ove Qvale 1965: Umalte vegger, hvit himling. Korskillets søyler gråhvite, med søyleskaftene omslynget av brun ranke med brune slyngtråder og drueklaser samt grønne, flikete blader. Orgelgalleriets brystning er i grønt og hvitt.

Over døren i våpenhuset er oppsatt et bord med sirlig innskrift i grått: «Frygter Gud ærer Kongen Anno 1788». Dørene i våpenhuset ble malt i 1994 av Sigmund Aarseth i samråd med presten Tore Samuelsen. Utgangsdørens fyllinger har kristogram, alfa og omega, tro, håp og kjærlighet. Dørbladene har følgende tekster:<ref> Notert av O. Storsletten 1998.</ref> søndre dørblad: «Herren skal vara din utgang og din inngang frå no og til evig tid. Sal. 121.8». Nordre dørblad: «Eg lyfter mine augo til fjella: kvar kjem mi hjelp i frå? Mi hjelp kjem frå Herren, han som skapte himmel og jord. Sal. 121.1-2». Døren til dåpsventerommet har druer og kornaks samt tekst: «Sjå born er ei gåve frå Herren, livsfrugt er ei gåve frå han! Sal. 127.3». Døren til galleriet har helligåndsdue og flamme samt tekst: «Halleluja! Lovsyng Herren frå himmelen. Lovsyng han i det høge! Sal. 148.1». Dør til kott under trappen har Guds lam og krone over kors samt tekst: «Likesom hjorten stundar etter rennande bekkar, såleis stundar mi sjel etter deg, min Gud, Sal. 127.3». Inngangsdørene til skipet har de fire evangelister, fisk og brød samt et kar med flammer(?).

====Glassmaleri====
Glassmalerier i kor og skip, utført av Rolf Klemetsrud 1929-34 og forært av generalkonsul Peter Krag og hustru Sigri Welhaven Krag. Korets vinduer viser på sydsiden Judaskysset samt Peter som hugger øret av Malkus, på nordsiden Nattverden. Mål 149 x 108,5 cm. Maleriene er i dype farver og komposisjonene bygger på det middelalderske frontalet i kirken. Over prekestolen et vindu med pelikanmotiv. Mål 77 x 87 cm. Skipets fire vinduer har tonet blyglass med innfelte glassmalerier, i syd Guds Lam, videre lam med blomst og drueklase, jomfruen og enhjørningen, hjorten som drikker vann, samt hjort som løfter hodet. Motivene er innrammet av smal rød og bred gul ramme. Mål 53 cm x 45,5 cm.

===Inventar===
====Alter====
Alter snekret av brede bord. På kortsidene to høye fyllinger i enkelt profilert ramverk.

====Alterfrontale====
På forsiden av alteret er festet et frontale under glass,<ref> FNFB Årsb. 1882, s. 193-94.</ref> ant. fra tiden 1275-1325. Det består av fire liggende furuplanker, sammenholdt av to labanker. Rammen er noe beskåret, ant. i forbindelse med overføringen til alteret i den nye kirken. De vertikale deler av rammen er forlenget og danner ben. Mål: h. 95 cm, l. 128 cm, ben 5 cm.

Stilmessig knytter frontalet seg nær til Aaltakets malerier, likeledes til frontalene fra Tingelstad kirke. Opprisset i grunderingen er i en rekke tilfeller fraveket og maleriet har påtagelige svakheter. Det er brukt sterke farver, rødt, grønt, hvitt, svart og gull. Figurene har blek karnasjon med friske roser i kinnene. Øienbryn og neserygg er tegnet i ett. Hår og skjegg har tynn, fliset strek. Foldene faller i knekk og skyggene ender i kølleformer. Bakgrunnen er i imitert gull.

Ramme med enkel skråkant med vulst innerst, overmalt med dodenkop og gull. På venstre side er avdekket et eksempel på eldste bemaling med avtonet rødt og tegning av smykkestener.

Ikonografisk program. Frontalet har billedscener i to horisontale rekker, adskilt av ca. 4 cm bredt, sort bånd med innskrift i hvitt «+ APOSTOLVS: XPI: EGREGIVS ZEBE»(?). (Christi apostel den ærverdige ZEBE (?) ). Det siste ordet, eller navnet, er det foreløpig ingen rimelig forklaring på, muligens Sebe(deus sønn). Motivene er gjengitt under arkader med trepassformede buer under saltak. Søylene har svunget base og tårnformet kapitel. I øvre rekke er gjengitt fra venstre: Nattverden, Fotvaskingen, Maria kroning, Judaskysset og Hudstrykningen. I nedre rekke fra venstre: Korsbæringen, Korsfestelsen, en biskop mellom fire knelende adoranter, Oppstandelsen og Nedfarten til dødsriket. I samtlige scener bærer Jesus korsglorie.

Nattverden viser Jesus i grønn kjortel og åtte disipler gruppert bak et bord med drappert hvit duk. Johannes, i rød kjortel, hviler til høyre for Jesus, med hodet støttet med høyre hånd og med venstre hånd hengende frem over bordkanten. Judas, i brun kjortel, står til venstre, på forsiden av bordet. Han skjuler muligens pungen med sin venstre hånd. En slange slynger seg bak ham og hvisker i øret hans. Brødene på bordet har korsform. Gulvet har diagonale ruter med korsblomstmotiv.

Fotvaskingen viser Jesus, i grønn kjortel og med gyllen korsglorie, som kneler til venstre i forgrunnen og er i ferd med å vaske Peters fot. Peter, iført rød kjortel, løfter begge hendene mot pannen, men er ikke nærmere karakterisert. En apostel i mindre skikkelse, kledd i grønn kjortel, står ved siden av Peter med et håndklæ i sine fremrakte hender. Vaskefatet er gryteformet med lave ben, ubehjelpelig gjengitt, som svevende i forhold til Jesu fot og den grønne bakken.

Marias kroning viser Maria og Kristus sittende, vendt mot hverandre. Maria, i rød kjole og grønn kappe med mønstret fôr, løfter begge hender i ydmyk hilsen og holder hodet svakt bøyet. Hun har krone med liljeformede takker og langt slør som henger ned over begge skuldre. Kristus troner høyere enn henne og berører hennes krone med høyre hånd. Han har gyllen korsglorie, kort, flisete skjegg og hår som faller ned på skuldrene. Han bærer grønn kjortel og rød kappe med mønstret kant og sitter lett henslengt med høyre fot stående på gulvnivå, mens venstre ben er løftet og foten henger slapt til siden. På sitt løftede kne holder han en oppslått bok.

Judaskysset viser Jesus og Judas stående sentralt. Jesus, med korsglorie, i rød kjortel og grønn kappe, står med den ene foten plassert over Judas’ fot. Judas, i brunmønstret kjortel og grønn kappe, strekker ansiktet opp mot ham. Til venstre for dem står Peter som hugger øret av Malchus. Peter har tonsur, grønn kjortel og rød kappe. Til høyre for Jesus sees en soldat i sølvfarvet rustning. Han synes å gripe fatt i Jesu glorie. Til høyre står en liten mann, i grønn tunika , med blå benklær og hvit hette, og griper fatt i Jesu fremrakte, høyre arm med begge hender.

Hudstrykningen viser Jesus stående bak martersøylen, med hendene sammenlagt på forsiden av søylen. Han har korsglorie og rødt lendeklede.

Korsbæringen, i nedre rekke fra venstre, viser Jesus som bærer korset på skulderen oppover en grønn bakke med røde blomster. Han har korsglorie og lendeklede. Korset er grønt med kraftige spirer. Rundt livet har Jesus et grovt tvunnet tau, som holdes av en spotter foran ham. Bak går en mann i brun tunika og grønn kappe. Han sees i profil, med grov nese og store lepper og synes også å være en spotter.

Korsfestelsen viser Jesus i hengende stilling med kroppen i sterk svai og med høyre fot naglet over den venstre, men utenfor korsstammen. Lendekledet er rødt og folderikt og bundet opp i stor knute på høyre hofte. Korset har kraftige spirer. Ved siden av det står Maria og Johannes. Maria, med foldede hender, har rød kjole og grønn kappe som hun holder samlet opp under armen. Johannes, i rød kjortel og grønn kappe, holder bok i høyre hånd og løfter venstre hånd til hilsen. Begge har glorie med ornamenter i grønt og gull.

Biskopen står sentralt på et lavt, dekorert postament med høyre hånd løftet og to fingre opprakt til velsignelse og med bispestav i den andre hånden. Han har kort, fliset skjegg og gyllen mitra. Han bærer hvit alba, rød dalmatika og blå casula. Han mangler spesielle attributter, men det har vært antatt at han forestiller biskopshelgenen St. Blasius, siden kirken var innviet til ham.<ref> Tolkningen er første gang fremsatt av H. Fett i FNFB årsb. 1914, s. 82, senere også av A. Lindblom, (1916, s. 68) og A. Bugge (1923) m.fl.</ref> På hver side av ham kneler to adoranter. Tre av dem løfter hendene i tilbedelse. Alle har gult, svakt bølget hår. De to til venstre bærer henholdsvis rød og grønn drakt, de to til høyre har henholdsvis rød og hvit drakt, begge med hette.

Oppstandelsen viser Kristus som i høyt skritt stiger opp av sarkofagen. På sarkofagkanten står to engler som hilser ham med løftede hender. Den venstre er kledd i rødt og grønt, den høyre i hvitt og grønt. Kristus har folderikt, rødt lendeklede med grønn kant, heftet opp med stor knute ved hans høyre hofte. Han holder høyre hånd med tre opprakte fingre foran brystet og har korsstav i venstre hånd. Sarkofagen har to arkader og under hver av dem ligger en soldat.

====Altertavle====
Omtalt som ny i 1790.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 14 (1790).</ref> Sammensatt av brede, stående bord og forsynt med lister som danner felter på forsiden. Buet og knekket kontur og rundet topp med to (opprinnelig tre) dreiede kuler. Naive malerier av samme karakter som Ola Hermundsson Berges malerier i altertavlene i Røn og Lomen,<ref> Ellingsgard, s. 104.</ref> og ant. også malt av ham. I nedre del storfelt med fremstilling av Nattverden, flankert av evangelistene Lukas (t.v.), og Johannes (t.h.). I de små sokkelfeltene under evangelistene er malt små landskapsbilder med visne trær. I billedrekken over sees fra venstre: evangelisten Matteus, Aron som yppersteprest, en liten basunengel med en bladgren, videre Moses med lovens tavler samt evangelisten Markus. I toppetasjen er gjengitt Korsfestelsen, flankert av knelende engler som samler blodet fra Jesu sår, henholdsvis i en kalk og en vinkanne. Ytterst på hver side et lite landskapsmotiv av liknende type som i tavlens nedre del. Alle figurene er uttrykksløse, fargene er sterkt avdempet. Himmelen sjatterer i gulrødt-blått. Listverket er blått med røde profiler. Forgylt kantlist. H. ca. 189 cm, br. 160 cm.

====Alterkors====
Kirken fra 1800-tallet var til å begynne med innredet med et enkelt alterkors, med profilert list, malt gråhvitt med gull-list. H. 110 cm, br. 75 cm. Korset stod festet i en rektangulær kasse, h. 16 cm, br. 31 cm, dybde 16 cm. Korset er nå satt opp, uten kassen, i stavkirkemuseet.

I 1904 ble korset erstattet av et maleri utført av Christen Brun, Christiania, en kopi etter Giovanni Bellinis maleri «Jesus som velsigner brødet».<ref> I. Aars i årb. for Valdres 1993, s. 102.</ref> Innskrift med fraktur: «Jeg er livsens brød». Forgylt ramme med kors øverst. Maleriet ca. 137 x 93 cm. I forbindelse med at altertavlen fra 1790 ble satt opp ved restaureringen i 1929, ble maleriet hengt opp på nordveggen i koret.

====Kneleskammel====
Grovt snekret med bredt bord på hver av langsidene. Knefallet stoppet og trukket med rød plysj.

====Alterring====
Rund med enkle spiler med kvadratisk snitt. Bred, flat håndlist. Malt i gulhvitt. Knefallet stoppet og trukket med rød plysj.

====Døpefont====
Timeglassformet, åttekantet, høy og smal. Består av innkledd stokk. Kledningen er festet med kraftige trenagler. Kantet dekkplate med rundt hull for dåpsfatet. H. 82 cm. Skålens bunn er rødmalt, men treverket for øvrig umalt.

Døpefont av hvit og blå fajanse, utført og forært av Sigri Welhaven Krag 1927. Forestiller små engler som holder fatet. Fonten ble lagret da man satte den gamle fonten inn i kirken igjen.<ref> I. Aars i årb. for Valdres 1993, s. 103.</ref>

====Prekestol====
Snekret prekestol med fem fag, alle med fylling med svunget og knekket topp. Nederst smalfelt med rektangulære fyllinger. Midtlist med rik profilering, profilert sokkel og kronlist. Rund bærestokk. Ant. malt av Ola Hermundsson Berge. Farver: grønn med listverk i rødt. I fyllingene malerier av evangelistene, en fylling mangler motiv. To av smalfeltene nederst mot skipet har svevende basunengel, den ene identisk med engelen på altertavlen, den andre speilvendt. I de to andre fag er gjengitt ødslig landskap med brukne og bladløse trær, i likhet med altertavlens motiver. Prekestolen, som var overmalt med hvitt, ble malt opp, visstnok etter forslag av professor Axel Revold.<ref> Jfr. Brev fra S. Welhaven Krag 8.4.1929.</ref>

Prekestoloppgangen har øverst et lite gulv som flukter med gulvet i prekestolen og har buet rekkverk med spiler som tilsvarer spilene i alterringen.

====Benker====
Klokkerbenken har en vange fra middelalderen. Den er utskåret med en drage som kryper fra toppen og på skrå nedover. Hodet har åpen kjeft med lang tunge, føttene er store med kraftige klør, halen er forgrenet som på en ranke, og forgreningene ender i bladformer og volutter. Nederst er gjengitt hengende kløverblad. Benkesetet har et svakt profil, og kan også være fra middelalderen. Ryggen har to enkle speilfyllinger i uprofilert ramverk. H. 104 cm, br. 27 cm, tykkelse 5,5 cm. Opprinnelig hadde benkene enkle, rektangulære vanger. I 1928 ble satt inn nye benker med vanger kopiert etter den middelalderske vangen på klokkerbenken. Gitt av O. Windingstad.<ref> Rapport ved O. Qvale 30.11.1965.</ref>

====Galleri====
Galleriet hviler på bjelker som er lagt opp i veggen og i drageren, som hviler på de to vestre søylene ved midtgangen. Over drageren er det korresponderende søyler som bærer takbjelkene. Brystningen består av tettstilte, profilerte bord i en ramme som dannes av drager, kronbjelke og søyler. Brystningens bord er malt lysegrønn, mens det øvrige er blekgult.

====Orgel====
Orgel forært 1920 av O. Hedalen.<ref> I. Aars, Volbuskyrkja, årb. for Valdres 1993, s. 103.</ref> Bygget av Olsen og Jørgensen.<ref> Kolnes 1993, s. 260.</ref> Etter å ha vært lagret siden 1962, er det overlatt til organist og orgelbygger Henning Andersen i Aurdal som bruker deler av det til et nytt orgel.

Orgel fra 1962, bygget ved Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S. Mekanisk,<ref> Kolnes 1993, s. 260.</ref> merket nr. 214. Disposisjon: Subbas 16’, Rørfløyte 8’, Principal 4’, Octav 2’, Gedakt 8’, Rørfløyte 4’, Principal 2’, Kvint 2 2/3 samt Tremolo, 3 pedaler. Dessuten Schwellwerk Man. II. Fasaden har synlige piper fordelt i midtfelt og to sidefelter. Gavlformet topp.

====Skulptur====
Krusifiks og skulpturer av de fire evangelister, utført i fayanse av Sigri Welhaven Krag og forært 1928 av kunstneren og hennes ektefelle, generalkonsul Peter Krag.

====Rituelle kar====



En «sølf Kalch och disch V-forgylt veiger 20 loed» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> Kalken har kupa med lav, vid form. Den er supplert med ny innsats. Skaftet er rundt med rillemønster. Nodus har riller rundt midtpartiet. Foten er rund og svakt hvelvet med rett standkant og fotplate hvorpå gravert: «Soli deo gloria. NIES [!] ANDERSSØN SPIUDEBERG CITSEL EVERTSDAATTER HJORT». (Hans første hustru.) Ustpl. H. uten innsats ca. 17,5 cm. Diam. fot 12,5 cm. Disk, bred kant. Diam. 12,7 cm.

32 særkalker, fire i sølv, de øvrige i plett, hvorav fem gitt av Marit L. Hegge. En eske til 20 særkalker, fôret med grønn plysj, har innskrift: «Gåve frå Volbu Husmorlag 1950.»

Oblateske, plett, rund med hvelvet lokk. Vinkanne, plett. Svunget nebb og høyt profilert lokk-grep.

Dåpsfat. «1 lite messingbechenn† i Fundten» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> Dåpsfat, tinn, stpl. to ganger med KA/S og to ganger med løve med hellebard (Knud Andersen, Christiania).<ref> Bugge 1923, s. 96, H. Hals II, Tinn, kat. ms.</ref> Under bunnen risset: 1827, 1894, Olsenn.(!) Diam. 36 cm, h. 4,9 cm.

Tinnmugge med støpt kors på korpus. Stpl. fugl mellom B og M (Mylius). Tinn, Norge. H. 20 cm.

Røkelseskar, omtalt som «et lidet gl. Malm fyr Kaar» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> Rundt kar på firkantet, kraftig fot. Lokket hvelvet og forsynt med korskirke med høyt tårn og tårnknapp. Både lokket og kirken har røkhull. Tre kroker for oppheng, samlet i trearmet krok. H. med oppheng: 30 cm.

====Paramenter====
Alterduker. 1 gl. alterduk† av «noppet Tøyg» (?) (besikt.1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En lerrets alterduk† med kniplinger om og «1 Slesen læretz alterdug† med bindelsverchs Kniplinger om» (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, prot. 23.</ref> I 1732 nevnes bare to gamle alterduker† av klosterlerret.<ref> Kallsbok fra 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref>

Tre nyere alterduker: a) Hvit bomull med bred påsatt bord i hardangersøm med korsmotiver på tre sider. L. 198 cm, br. 102 cm. Sydd av Volbu kvinneforening i mellomkrigstiden. b) Duk med firflettingsbord utført av Ragnhild Onstad. c) Hvit bomull med kniplingsbord (ant. maskinkniplet ) på tre sider.

Alterkleder. «1 Vlden blommet alterklede» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> Ant. identisk med et alterklede fra 1669, vevet med granateplemønster i grønt og gult samt sølvtråder. Sammensatt av tre deler. Påsatt med smale sølvbånd: «AND 1669» (Anne Nilsdtr. Spydeberg). Mål ca. 120 cm x 115 cm. Innrammet i glass. Muligens identisk med «Alterklæde av u-ægte Sølf Moer»† som er omtalt i kallsbok 1732.<ref> Kallsbok 1732, innbundet i kallsbok fra 1882.</ref> Alterklede, rødt-hvitt, i skilbragd, samme mønster som «kristnateppet». Ligger under alterduken. To liknende duker i sakristiet, begge er sammenskjøtt i høyden. I 1882 lå det en bonad fra 1643 på alteret, som underlag for to nyere altertepper. Bonaden hadde maleri av Abrahams offer.<ref> FNFB, årsb. 1882.</ref>Opprinnelig hadde den tilhørt Hegge kirke, og senere er den igjen kommet tilbake til Hegge.

Kalkduker. 2 <sup>de</sup> tørklæder† at lægge over Kalch og Disch (invl. 1704-07).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., prot. 23.</ref>

Messehagler. Messehagel† bekostet 1618-20 for 3 rd.<ref> Rentek., kirkeregnskap.</ref> Ant. identisk med en messehagel «af Guldblommet Silche Tøyg med It guld Kaars paa» (invl. 1665).<ref> Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 15, (besikt. 1665).</ref> Messehagelen omtales også i invl. 1732, men i besikt. 1740 heter det at den var «gamel og sønder».<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold, pk. nr 8.</ref>

Tre messehagler av eldre dato. a) Rød, sterkt falmet bomullsfløyel, sølvinnvirket kors med blomsterranke-mønster. Langs kanten bredt sølvbånd med geometrisk mønster. Hvitt silkefôr. Sølvhekter med initialer «TIL AK DL». H. 91 cm, br. 67 cm. b) Rød bomullsfløyel, meget falmet. Gullinnvirket, kypertvevet kors, tilsvarende kantbånd. H. 94 cm, br. 67 cm. c) Rød, tykk plysj med rikt gullbrodert kors, sydd med tykksøm i rosetter og med små paljetter. Enkelt kantbånd med druemotiv. H. ca. 100 cm, br. 58 cm.

To messehagler fra 1981, casulaformede, vendbare, vevet i flensvev med brodergarn i sjatteringer, en grønn og fiolett, en rød og gyllenhvit. På ryggen korsform med innebygget Kristogram. Vevet i DNHs vevstue etter tegninger av Annelise Alsing. Mål 114 x 93 cm, 111 x 95 cm. (Samme utført for Begnadalen kirke.)

Messeserker. En ny messeserk† anskaffet 1651 for 4 rd.<ref> Rentek., regnskap, pk. 9.</ref> Muligens identisk med 1 gammel messeserk† som nevnes i invl. 1675 og 1704-07 sammen med «1 anden grof dito V-brugelig».

====Lysstell====


En messingstake† til vokslys anskaffet 1618-20 for 1 rd.<ref> Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift, pk. 1b.</ref> Alterstaker, messing, renessanse. Forsynt med holk i senere tid. Skålformet krave, slankt, balusterformet skaft. Skrått utladet, profilert fot. H. 20,5 cm, diam. 12,2 cm. Ant. identisk med to alterstaker av messing til vokslys som omtales i besikt. 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, (besikt. 4.8.1675).</ref> To alterstaker til talglys, messing. Barokk type, balusterformet skaft, lavtsittende krave over utbuket, profilert fot. Utydelig stpl. på fotranden. H. 25 cm, fot diam. 18,7 cm. Ant. har disse vært blant fire messingstaker til talglys som omtales i besikt. 1675.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, (besikt. 4.8.1675).</ref> Invl. 1732 nevner seks lysestaker uten å spesifisere dem, mens invl. 1790 bare omtaler fire messing lysestaker uten spesifikasjon.

To lysesakser av messing. a) Defekt, ant. identisk med en saks som omtales i kallsbok 1732.<ref> Dok. innbundet i kallsbok fra 1882.</ref> Den har slanke, rilleprydete armer med svunget bøyleform ytterst. Den ene bøylen er avbrukket. L. 16 cm. b) Bredt skaft med svunget arm som holder fingerring. Skaftet og vekeskuffen har gravert ranke. På vekeskuffens side er gravert en pelikan. L. 14 cm.

Tre lysekroner, messing, 1700-talls type, men muligens nyere. a) Seksarmet, for levende lys. b-c) 12-armede, montert for elektrisk lys.

====Klokker====
To små klokker i «Klokkestoelen», tre små «munche Klocher»† (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> I 1790 nevnes bare to gode klokker i tårnet. Ant. er de identiske med to middelalderske klokker i støpulen: romanske, trolig fra slutten av 1100-årene eller begynnelsen av 1200-årene. Begge har smale riller øverst på kappen og nederst ved overgangen. Slagkanten skråner svakt utad. Kronene består av bøyler, to indre og seks ytre. De ytre bøylene samles mot de to indre, som går opp i svingbjelken. Diam. 50 cm. h. 59 cm. b) Diam. 45,5 cm, h. ca. 55 cm.

To kokker fra 1928 henger i tårnet. Begge er støpt i O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen, og har innskrift: «Gave fra O. Hedalen til Volbu menighet 1928» samt et vers: a) «Kalder jeg til kirkemøde/ ringer jeg til ro de døde/ alltid er jeg Herrens tolk/ naar han samle vil sit folk.» Diam. 64 cm, h. 63 cm. b) «Klokkene kimer og kalder/ kalder paa gammel og paa ung/ mest dog paa sjælen træt og tung/ syk for den evige hvile.» Diam. 75 cm, h. 68,5 cm.

====Bøker====
1790 omtales en bibel, Brochmanns huspostill, Kingos salmebok samt en alterbok, bekostet av almuen fem år tidligere.<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. nr. 14.</ref> Samtlige er fremdeles bevart. «Biblia, Det er Den Gandske Hell. Skriftes Bøger...», Kbh. 1738. Innbundet i skinn med messingspenner, men med ødelagte lærremmer. Oppbevares i prestens arkiv. ”D. Caspari Erasmi Brochmands Huus-Postill”, Kbh. 1764. Innbundet i skinn med messingspenner, men med ødelagte lærremmer. Oppbevares i prestens arkiv. «Psalme-Bog». Kbh. 1779. Innbundet i skinn. «Forordnet Alter-Bog udi Dannemark og Norge». Kbh. 1783. Videre er det en bibel på svensk, uten tittelblad, men med håndskrevet: «Trykt år 1618 Stockholm». Innbundet i skinn. Gitt av Therese Krag til minne om dåpsdagen 10.8.1930.

====Nummertavler====
Rektangulære, sortmalte uten tekst.

====Møbler====
«1 liden Schrin† at lege Ornamenter i» (besikt. 1675).<ref> Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1.</ref> En «laasferdig» kiste til å forvare ornamentene i, anbefales anskaffet i 1740.<ref> Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. nr. 8, (besikt. 1740).</ref> Muligens skjedde dette først i 1759, idet kirken har et lite skrin, sammenholdt av kraftige trenagler. Lokket har profil med vulst og geissfuss. Primitivt smidde hengsler, laget av en jerntråd. Åttetallformet låsbøyle laget av tvunnet jerntråd. Skrinet er grovt dekorert med sort. På forsiden rankemotiver samt initialer OLS 1759. På kortsidene andreaskors med punkter mellom korsarmene. H. 25 cm, l. 68 cm, dybde 24,4 cm.

Stoler. To stoler. a) Renessanse. Skulderbrettet profilert med buet og brukket form, ant. fornyet. Rett tverrsprosse i ryggen. Forben med rette og dreiede ledd. Bred sarg. Setet dekker både ben og sarg. Høytsittende bindingsbrett med brede rifler samt lavtsittende bindingsbrett med symmetrisk svunget profil nederst. Spor etter rødmaling. H. 87 cm, setet br. 45,5 cm, dybde 38 cm. b) Historisme, bredt ryggbrett, gjennombrutt av sammensatt geometrisk motiv. H-kryss med dreide forben og bensprosser. Rette bakben, som er ført opp langs ryggen og krones av flat knopp. H. 100 cm, br. 42,3 cm. Fire nye brudestoler, utskåret barokktype med skinntrekk. Tegnet og utført av Lars Tvenge.<ref> Aars 1993, s. 103.</ref>

====Tekstiler====
Et pultklede til prekestolen, rød plysj med gullkors, er ikke i bruk. Røde silkegardiner, kantet med vevet, bredt gullbånd med vinrankemotiv. Består av to sidegardiner med gullfrynse nederst, og en kappe. Er ant. laget for sakristiet, men er ikke i bruk. H. ca. 105 cm, br. ca. 105 cm. Tepper i alterringen og gulvløper, forært av generalkonsul Peter Krag og hustru Sigri Welhaven Krag.

====Blomstervaser====
Blomstervaser'','' to stk. tinn. Akantus nederst. Gravert: «Minne fra Margit og Gudbrand Skattebo». Stpl. H (i skjold), TINN PEWTER. H. 24 cm.

====Fattigtavle og offerskål====
Fattigtavle'','' muligens fra 1600-tallet. Skuffen halvt overdekket, med profilert belistning og utskåret, oppstående ryggbrett. Bunnen er forlenget og danner kort håndtak og et lite, utskåret ornament i fronten. H. 9,5 cm, l. 22 cm, br. 10,6 cm. Offerskål, tinn. Akantus rundt sidene. I bunnen gravert: «Frå Anna Svarvaa». Stpl. H (i skjold), TINN PEWTER. Diam. 21,2 cm.

====Diverse====
En gammel kjele† som «Tieren pleyer at Sydis udj och er u-dychtig»...en ny vil koste 6 rd. En liten kjele til å heise tjære opp med vil koste to rd.(besikt.1665).

===Kirkegård og gravminner===
====Kirkegård====
Kirkegården som omgir kirken på alle sider er planert og omgitt av steinmur. Kirkegården ble satt i «lovforsvarlig Stand» 1832-33.<ref> Meddelt Kirke- og Undervisningsdeptet 1920 ved prost K. Koren.</ref> I 1906<ref> ''Dagen'' 1.11.1954. </ref> og i 1926 ble den utvidet. I 1967 ble det vedtatt å utvide kirkegården på nytt.<ref> ''Oppland Arbeiderblad'' 16.5.1967. </ref> Utvidelsen ble planlagt av hagearkitekt Tor Breland.<ref> Breland 1968. </ref> Kirkegården ble også utvidet mot vest i 1976.<ref> Moen 1976. </ref>

====Portoverbygg====
I kirkegårdsmuren er det vest for kirken et portoverbygg med saltak i retning øst-vest. Trolig er overbygget samtidig med den stående kirken. I overbygget inngår det enkelte deler som synes å stamme fra den tidligere stavkirken.

Portoverbygget har vegger i en bindingsverksliknende konstruksjon. De fire hjørnestolpene med diameter ca. 35 cm er trolig deler av hjørnestavene i den tidligere stavkirken. Stavene er forbundet med bunnsviller på nord- og sydsiden og bærer en krans av toppsviller som er felt ned i stavene. Innvendig er nord- og sydveggen avstivet med andreas-kors. I gavlene er det satt inn en midtstolpe som støtter gavlsperrene og som er understøttet av toppsvillen. Den sør-østre gavlsperren har et flatbunnet profil av middelaldertype. En av gavlstolpene er en rest av et gravkors (se nedenfor). Utvendig er nord- og sydveggen kledd med stående glattkantbord med smale, dekorerte overliggere. Gavlveggene står uten kledning. I overkant bærer gavlenes midtstolpe en trekantet mønsås. Midtstolpene er dessuten avstivet med skråstivere som er festet over toppsvillen og inn i hjørnestavene. Ned i gavlsperrene er det felt en ås på hver side, som danner underlag for stående takbord. Takbordene er saget, men sideåsene har naglehull og rester av nagler og kan være fra den tidligere stavkirken. Taket er tekket med lappheller. Det tidligere tregulvet i portoverbygget ble erstattet med stenheller i 1977.<ref> Aars 1993, s. 107</ref>

====Gravminner====
Noen eldre gravminner av tre er bevart.a) En lang planke med smalere topp, prydet med karveskurd, har sirlig skåret innskrift: «Her under hviler den i Herren hensovede og nu Salige Qvinde MPD Onstad Fød til Verden 15. April 1749 og dødde 1. Decemb 1823». L. 215 cm. b) Kors med konturskårne armender og topp og sirlig malt innskrift: ”Her under hviler Legemet af Konen Marit Gulbrandsdat Strande Fød. 30<sup>te</sup> Septemb. 1808 død 24<sup>de</sup> Mai 1885”. L. 137,5 cm. c) Kors, avbrutt nederst, trepassformede armender og topp. To innrammede felter under glass, ett over tverrarmen med gotiserende kors og krans og ett under tverrarmen med krusifiks. På tverrarmen sirlig malt innskrift: «Kari O. Jorstad fød 29 <sup>de</sup> <sup> </sup>December 1819 død 27de Marts 1900». L. 145 cm.

Noen fragmenter av kors som er gjenanvendt i hjelmen på takrytteren har hatt tekster, men disse er vanskelige å tyde. Det eldste er del av et kors over en som «DØDE DEN 16: MARTI: ANNO 1769». De fleste delene har en karakteristisk slyngskrift som synes å stamme fra 1800-tallet. En av gavlstolpene i portoverbygget synes å være rest av et gravkors med innskrift "DEN 27 JUNI 1711".<ref> Lange 1968. </ref>

====Støpul====
Støpulen er plassert på en gravhaug på nordsiden av veien forbi kirkegården. Støpulen er i to etasjer med rom for oppbevaring i første etasje og klokkestue i andre etasje. Mot nord og syd er første etasje er noe bredere enn andre etasje. Støpulen har saltak i tilnærmet retning øst-vest. Støpulen skal ha blitt oppført i forbindelse med den stående kirken.<ref> Ø. Slidre kallsbok, p. 4.</ref>

Veggene er laftet. Hjørnene har avsmalende laftehoder med firkantet tverrsnitt. Overdelens vegger danner en brystning i overetasjen. På denne er det satt stolper i hjørnene som bærer de laftete gavlene. I langveggene er det også mellomstolper. Stolpene er avstivet med skråstivere og knær. Den nederste delen av gavlene er laftet. Støpulen har inngang i vest gjennom en enkel dør. De utsikkende delene av første etasje er overdekket med pulttak. Takene er understøttet av stikksperrer og tekket med bord og lappheller. Saltaket er understøttet av åser som er laftet inn i gavlene og er tekket med bord og lappheller. I gavlene er det også laftet inn tre langsgående bjelker som bærer klokkene. Etasjeskillet er av bjelker med bordgulv. Støpulen er fundamentert på en enkel grunnmur av marksten.

====Kirkestall/uthus====
Den tidligere kirkestallen vest for støpulen er en enkel bygning med en etasje og saltak i retning nord-syd, som synes å være oppført rundt 1900. En lokal betegnelse er ”Kommunestallen”.<ref> Aars 1993, s. 97</ref> I dag fungerer den som lager. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. Inngangen er mot syd. Saltaket er understøttet av sperrebind og er tekket med bord og lappheller.

====Bårehus====
På et maleri fra ca. 1900 er det vist en bygning i en etasje med møne i retning øst-vest på samme sted som bårehuset står i dag.<ref> Hauge 1967, s. 77</ref> I 1948 ble det gitt en pengegave til et gravkapell i Volbu.<ref> ''Velgeren'' 1.8.1957. AA.</ref> To år senere forelå det planer om å bygge et bårehus ved kirken, der deler av materialene fra stavkirken var tenkt gjenbrukt.<ref> FNFB årbok for 1950, Oslo 1951, s. 101.</ref> I 1952 frarådet imidlertid Riksantikvaren disse planene og anbefalte at man ga en arkitekt i oppdrag å tegne et forslag til nytt bårehus.<ref> FNFB årbok for 1953, Oslo 1953, s. 150.   </ref> Bårehuset ble tegnet av arkitekt A. Pettersen og sto ferdig i 1976.<ref> Moen 1976. </ref> Det ble plassert ved kirkegårdens nord-vestre hjørne, på den andre siden av plassen foran hovedinngangen til kirkegården. Bårehuset hadde bårerom med inngang på østsiden og service-rom på vestsiden. Veggene var støpt og utvendig kledd med stenheller. Inngangen var en tofløyet dør mot øst. Vinduene var begrenset til et smalt vindusbånd over inngangen til bårerommet. Taket var flatt, og gesimsen var beslått med kopperplater.

I 1994 ble bårehuset utvidet mot nord og fikk saltak i retning øst-vest, etter tegninger av T. Daleng.<ref> AA, tegningsarkivet, A-148 Volbu kirke.</ref> Utvidelsen rommer et museum for bygningsdeler fra den tidligere stavkirken som ble åpnet i 1997. Også de nye veggene er støpt, men gavlene er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående glattkant-panel. Gavlen mot øst er dessuten trukket noe ut og understøttet med to stolper. Inngangen til museet er på østsiden. Saltaket er understøttet av sperrebind med sperrer og hanebjelke. Taket er tekket med bord og lappheller. Himlingen i museumsdelen består av plater som er festet til undersiden av sperrer og hanebjelker. Gulvet er støpt.

==Kilder==
===Utrykte kilder===
# ''Riksarkivet''. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift. Pk. 1b (1618-20), pk. 2 (1623-28), pk. 4 (1629-30), pk. 5 (1631), pk. 9 (1651), pk. 12 (1661), pk. 15 (besikt. 24.1.1665).
# Kirkedept., A. Kirkeopplysn., pk. 113 (16.11.1885).
# Brev fra K. Koren til Kirke- og Undervisningsdep., 17.9.1920, j.no. 745/1920. ''<u></u>''
# ''Statsarkivet i Oslo''. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikehold. B, pk. 8 (1674-76, besikt. 1681, besikt. 28.6. 1740), pk. nr. 14 (besikt. 1790),  synsprot. 1 (besikt. 4.8.1675), synsprot. 3 (besigt. 4.8.1686).
# Chra. stiftsdir., kirker, regnskap, pk. I nr. 14 (1676, 1681), A) prot. 16. (1692), prot. 20, prot. 23 (ca. 1700).
# Kirkedeptet gamle arkiv, nr. 745/1920.
# ''Statsarkivet i Hamar''. Vestre Slidres kallsbok 1882- hvori innbundet en eldre kallsbok (invl.1732).
# ''Soknepresten i Østre Slidre''. Kallsbok for Østre Slidre, aut. 25.8.1850. Med kallsboken følger innlagt dok. fra 27.9.1949 samt brev fra M. Blindheim 1.8.1955.
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren''. O. Hedalen, Volbu kirke, notat, 2.10.1911.
# H. Kvarving, brev til Norsk Folkemuseum, 4.10.1911.
# H. Kvarving, brev til Riksantikvaren 28.2.1949.
# O. Qvale, Volbu kirke, notat, 30.11.1965.
# J. Wang, restaureringsrapport (frontale), 1967.
# H. Christie, Arkeologiske undersøkelser under kirkens gulv 14.-18. april 1969.
# T. Breland, brev til Riksantikvaren, 11.6.1968.
# B.C. Lange, Innberetning, 25.7.1968.
# Kirkeverge E. Moen, brev til Riksantikvaren, 27.3.1976.
# T. Eggen, befaringsrapport, 5.11.1980. – H. Christie, notat 12.9.1986.
# R. Oustad, brev til Riksantikvaren. 3.10.1988.
# Christie, befaringsrapport, 8.7.1993.
# O. Storsletten, A-165 Volbu kirke [..] Undersøkelse av bygningsdeler fra den tidligere stavkirken. Rapport, 18.9.1995.
# T. Thun, NTNU, Dendrokronologisk datering Volbu kirke, Øystre Slidre kommune, Oppland. Notat datert 14.10.1998.
# ''Riksantikvaren''. Kirkeregisteret.
# ''Diverse''. FNFB arkivalia 1882.
# Avskrift av H.M. Schirmers dagbok, juli-august 1901. Håndskriftsaml. NBO.
# H. Hals II, Tinn, kat. ms. – Kat. over middelalderens malte frontaler (E.B. Hohler, A. Wichstrøm, U. Plahter), 1996.
# ''Norges Kirker, NIKU''. H. Christie, Bygningsbeskrivelse, 16.-17.4.1969 og 30.6-3.7.1986.
# L.L.E. Mykland: Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
# H. Cristie og S. Christie, dokumentasjon / registrering, 1986.
# S. Christie, dokumentasjon / registrering, 1989.
===Trykte kilder===
# DN – PNR – NIYR – N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Chra. 1862-66.
# FNFB årsberetning, 1882.
# L. Dietrichson, Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kria. 1888.
# L. Dietrichson. De Norske Stavkirker, Kra 1892.
# A. Grøndahl, ”Leykiner St. Blasii kirke i Voldbo”, Valdres, 29.3.1906.
# H. Fett, «Osloskolen og det monumentale maleri», FNFB årbok 1914, s. 82-83.
# A. Lindblom, La peinture gothique en Suède et en Norvège, Sth. 1916.
# T. Ey, Vang og Slire. Kria. 1916.
# A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
# ”Stavkyrkjefund i Ø. Slidre”, Valdres, 13.9.1938.
# ”Stavkyrkjefunnet ved Volbu kyrkje”, Valdres, 12.8.1939.
# ”Det antikvariske arbeid [..] beretning for 1950”, FNFB årbok for 1950, Oslo 1951.
# ”Det antikvariske arbeid [..] beretning for 1952”, FNFB årbok for 1952, Oslo 1953.
# ”Volbu kyrkje i Øystre Slidre”, Dagen, 1.11.1954.
# N. Hovi, ”Bakgrunnen, Eit attersyn ved Rogne kyrkje-jubileum”, Valdres, 29.10.1957.
# ”Volbu kirke i Øystre Sidre”, Velgeren, 1.8.1953.
# E.O. Hauge, Valdres i norsk billedkunst. Bergen 1967.
# ”Vedlikehold og utvidelser ved Volbu kirke”, Oppland Arbeiderblad,  16.5.1967.
# ”Ærverdige Volbu kirke ble gjeninnviet i går”, Oppland Arbeiderblad, 10.9.1969.
# ”Volbu kyrkje opna att etter omfattande restaurering”, Valdres, 11.9.1969.
# ”Volbu kirke ble bygget av husmannen Ole Uren”, Samhold/Velgeren, 11.9.1969.
# J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
# I. Aars, «Gods og grensor i Øystre Slidre», Årbok for Valdres 1984.
# M. Blindheim, Graffiti in Norwegian Stave Churches, Oslo 1985.
# N. Ellingsgard, Rosemaaling i Valdres, 1987.
# S.J. Kolnes, Norsk orgelregister, Førdesfjorden 1993.
# I. Aars, ”Vølbuskyrkja”, Årbok for Valdres 1993. Fagernes 1993.
=====Tegninger og oppmålinger=====
# ''Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. ''H. Thorsen, oppmåling av benkevange 1882.
# O. Øvergaard, oppmålinger av stavkirkematerialer, 1940.
# H. Christie, utgravningsplan for de arkeologiske undersøkelser i grunnen under kirken, 1969.
# H. Christie og O. Storsletten, oppmålingsskisser, 1969.
# J. Jensenius, oppmåling av den eksisterende kirke, 1976.
# ''Nasjonalbiblioteket''. J. Prahm, Skisse, datert 24.7.1861, Prahms skissebok 1857-62, NB Ms.8<sup>0</sup>.
====Bilder====

==Fotnoter==
<references />

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Volbu sokn]]
[[Kategori:Øystre Slidre prestegjeld]]
[[Kategori:Valdres]]
[[Kategori:Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Øystre Slidre kyrkjelege fellesråd]]
[[Kategori:Øystre Slidre kommune]]
[[Kategori:Oppland fylke]]
[[Kategori:KL (§ 17)]]
[[Kategori:Automatisk listeført (1650-1850)]]
[[Kategori:1650 - 1850]]
[[Kategori:Tre]]
[[Kategori:Langplan]]