Moss kirke

Moss kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Moss kommune
Prosti	Vestre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.435189,10.662113
Fellesråd	Moss kirkelige fellesråd
Kirke-id	010400101
Soknekatalognr	05090204
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke for Moss og Jeløy. Moss sogn omtales 2 ganger i middelalderen, nemlig 1316—17 (el. 1372—73) og 1497. I biskop Eysteins register (R. B. ca. 1400) nevnes imidlertid ingen kirke i Moss, heller ikke nevner Jens Nilsson noen 1597. Moss og Jeløen tilhørte da Rygge sogn. I konfirmatsbrev 1607 fikk bønder og almue på Moss tillatelse til å oppføre en kirke på egen bekostning (Rigsreg. IV, s. 207). Av brevet fremgår at kirken nettopp var ferdig 1607. Moss fikk egen kapellan 1720, og 1790 ble Moss eget sogn (Ms. 1743. Sandberg, s. 139). Kirken som ble oppført i begynnelsen av 1600-årene, ble utvidet med tilbygg ettersom byen vokste, men i løpet av 1700-årene ble den for liten og dårlig, og 1779 ble det isteden oppført en korskirke av tømmer ca. 100 m østenfor. Korskirken strøk med i bybrannen 1858, og den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt 1861.

Den første kirken

Bygningen

Kirken fra 1600-årene er gjengitt på Conings prospekt av Moss fra 1699 og er avsatt på et bykart fra midten av 1700-årene. Den lå i sydvestre del av byen ca. 200 m fra stranden omgitt av kirkegård med høye trær. Kirken var oppført av tømmer og hadde langt, rektangulært skip og et lite, lavere og smalere kor. På vestre del av skipstaket satt en takrytter med høy, spiss hjelm. Foran kirkens 3 innganger sto våpenhus. Dessuten hadde kirken sakristi og en nordre ving «og andre Udbygge» (Kjeldeskriftfondets ms. 1743). Da sakristiet ble bygget nord for koret 1681, heter det: «Nedtaget Baardschuret fra dend sted sacristiet nu staar oc paa dend andre side igien opsette» (S. A. Bilag til kirkeregnskapene). Tilbyggene er ant. blitt tilføyd etterhvert som behovet for mer plass meldte seg. Nordre ving omtales 1688 (bispeark. prot. 34). Den ble kanskje bygget i 1650-årene, for 1658 heter det nemlig «Ladet sye Buord om Kring den nye Kirche . . . samme nye Kirche at Tiære» (rentek.). Etter Conings maleri og bykartet å dømme var nordre ving bygget inntil østre del av skipets nordvegg. Den var ikke fullt så bred og høy som skipet og hadde sadeltak med gavl mot nord. Taksammenskjæringen mellom skipet og nordre ving var vanskelig å få tett, og 1709 ble det foretatt et vidløftig arbeide for å binde takene sammen (bispeark, pk. 57 B). Tilbygningenes antall og utseende kjennes ikke, men da den nye kirken var ferdig 1779, ble det holdt en takst over den gamle: « . . Kirche Bygningen med dessen adskillige tilbygninger, som alle med samt Hoved Bygningen befindes heelt gamle, og den sidste formedelst de anmeldte Kirchen tiid effter anden skeede tilbygninger at have aldeles ud- og forhuggede Tømmer-Vægge, saa ickuns Lidet af Tømmer Materialierne kunde eragtes af denne Kirche tienlig til andet end brænde . . .» (bytingsprot. Moss nr. 6).

Veggene var oppført «. . . Af Tømmer, Och Kled Uden och Inden med Boer . . .» (bispeark, prot. 33 1673). Den utvendige kledning ble stadig tjærebredd, og innvendig ble kirken malt flere ganger. Ved en langvarig reparasjon i 1620-årene ble det murt grunnmur under kirken (rentek.). «De 3 Kirche Dører» omtales 1686 (bispeark, pk. 57 A), og det fremgår at skipet hadde vestportal, og nordre ving og koret hadde en inngang hver. Nordre ving hadde midtgang, så portalen må ha sittet i nordgavlen. Dessuten omtales « . . en Valdør til Søndre sliden af Kirken . .» (bispeark. pk. 57 B). Det kan enten siktes til korportalen, som i så fall har sittet i sydveggen, eller til en sydportal i skipet. Korportalen ble reparert og bordkledd av «Troels Snedker» 1674 (S. A. Bilag til kirkeregnsk) Vinduene ble gjentagne ganger reparert, og det ble hugget ut nye vindusåpninger. Således heter det 1682: «Ladet ved Oluf Stephensen indhugge i veggen, ved fundten, Et windue Karm med 2 vinduer . . . nye vinduer af lige størelse . . . at indhugge . . . udj veggen for Pulpituret...» (S.A. rentek. ?). Året etter fikk «...alle Kirchens vinduers Carmer som er udj Tallet 13 .. Nye vredne Jernstenger med tilhørige Ringer over Krydtzerne, udj hver af de 6 Karmer ere 5 Stenger, og udj resten a 4 Stenger . .» (S.A. rentek.?).

«De 3 Vaabenhuser» omtales 1686 (bispeark, pk. 57 A), men det fremgår ikke hvorvidt «Svalen udenfor Sanghuus eller Coers døren» er medregnet. Den ble reparert 2 år tidligere med nytt, murt fundament og 2 nye sviller og 2 nye stolper. Gulvbordene ble delvis skiftet ut og veggene ble tjærebredd (S. A. rentek. ?). Svalen må ha vært dårlig, for 1701 ble det « . . opsadt it lidet nyt vaabenhuus ved Sanghuusdøren» (bispeark, pk 57 A). Om nordre våpenhus heter det 1684: «Fundamentet under Waabenhuuset, som stod for den Nørdre Kierchedør, saa vel som stolperne og bordtaget under Tagsteenen, var saa gandsche forraadnit at det ei var Tienligt at reparere, huorfore maatte gandsche need tage dett, og isteden it nydt Opbygge». «Haagen Muurmester» murte fundamentene, og Oluf Stephensen bygget det nye våpenhuset av bindingsverk. Det fikk utvendig tjærebredd bordkledning og ble innredet med gulv og benker. Sadeltaket ble tekket med tegl (S. A. rentek.?).

Sakristiet ble oppført av tømmermennene Jacob Toersen og Jens Nielsen og murmester Jens Grube på korets nordside av utmurt bindingsverk 1681, og 1683 heter det: Det ble innredet med himling og gulv og dør til koret, og taket ble tekket med tegl. (S. A. Bilag til kirkeregnsk.). To år etter heter det: «Ladet Ved Snedicheren Jacob Toresen beklæde Sacristie Veggerne, som ellers tilforn var af muur imellem bindingsverchit, indvendig med smuche høflede og sammenpløyede Bord. saa og i alle vinchlerne, saa vel Oven som neden med lister forsiunit . .» (rentek.). Det innvendige panelet ble malt året etter, og 1684 lå himlingen i sakristiet over bjelkene, som da ble malt røde mens himlingen ble grønnmalt. (S.A. rentek.?).

Takene var tekket med tegl som ble reparert i 1620-årene, og med stedets handel på Holland er det sannsynlig at kirken hadde tegltak fra første stund av. Takrytteren var opprinnelig, for den ble reparert 1623 (rentek.). Den var 6- eller 8-kantet (Conings maleri) og hadde tjærebredd bordkledning som ble reparert 1701 (bispeark. pk. 57 A). Takrytteren ble splintret ved lynnedslag 1744 (bispeark, pk. 8). Brannen ble slukket, men taket og takrytteren ble en del skadet. Kirkespir (?) av smijern, ca. 250 cm, funnet i kirkeparken. Nå i Moss museum. Himlingen ble lagt med bord 1628 (rentek.). Gulvene var dårlige i slutten av 1600-årene, og 1701 ble «Gulfvet udj Kirchen oc Choret . . . meesten af nye omlagt, samt nye tilfor stocker oc Bielcher over alt indlagt . .» (bispeark, pk. 57 A).

Interiør og inventar

Mogens maler malte kirken «neden udj» 1629 (rentek.). Jacob maler fra Skien og hans bror utførte malerarbeid i sakristiet 1684 (S. A. rentek.?). Himlingen fikk røde bjelker og grønne bord. Døren inn til sakristiet ble malt med «guul Eegefarfue». Veggen bak alteret fikk hvitt og sort løvverk, da den ikke hadde vært staffert som korveggene forøvrig, idet alteret hadde stått inntil veggen.

Om kirken heter det 1743 (Kjeldeskriftfondets ms.) at den hadde smukke pulpiturer † og «ziirlige ornamenter», og i innberetn. 1732 heter det at altertavlen †, prekestolen † og «Staketværket»† i koret nylig var staffert av godt folks gaver.

Altertavle† utført av «snedickeren» 1625 for 14 rd. Alteret† reparert på forsiden 1709; til «ovallerne» ble brukt 6 utvalgte, rene bord. Samtidig ble knefallet stoppet med ½ tønne «Rinshaar» og overtrukket med «Ryslæders huder.» Knefallets «piller» (balustre) ble malt. Alterringen † hadde 2 dører.

Døpefont, kleber, muligens utført av Christopher Ridder, forært 1667 av Peder Søffrensen og Maren Pedersdatter. Overført til den nye kirke 1779. I fundten sto «en smuck udhuggen Steen» †, forært av «Sl.» Søren Pedersen (invl. 1673). Døpefonten sto «efter gammel Sædvahne» nederst i kirken. I 1735 ble det foreslått å flytte den opp i koret «lige som i andre Kiøbsteder er brugeligt» (pk. 28). Dåpshus† med tralverk og 10 stolper utført av Johan Snekker 1631. Jørgen svarver (dreier) laget stolpene. «Funten» staffert 1633 (rentek.). Inne i «funten» sto en stol†.

Prekestol† med himling og trapp «paa hvilket alt befmdes meeget og Kunst-bilthuggerarbeyde med sin mahling og Forgyldning er zieret» (bytingsprot. 1779).

Pulpitur† tvers over kirken, ant. i vest. Gulvet og stolene † reparert av snekker Oluf Steffensen 1682. 7 jernstøtter† fra pulpiturstolene skulle bortauksjoneres 1779 (bytingsprot.). Stol† oppført på nordsiden av koret av Christian Grønbech 1720, samtidig anfører regnskapet (bispeark, pk. 57 B) at «kiendelse» av 54 stolestader † var mottatt. Klokkerstol† i koret utført 1701. Skriftestol† utført 1637 (regnsk.). I 1764 nevnes det at skriftestolen sto i sakristiet og at det i skriftestolen sto l stol† med l rødt hynde †. Ny skriftestol † utført 1681 av Jacob snekker, og beslått av David smed. Til skriftestolen hørte også knefall † trukket med rødt lær, festet med fortinnete spiker.

Orgel («Positiv») † forært av organist Jens Nicolay Holvey 1758, overført til den nye kirken.

Basunengel†. På basunen innskrift «Staar op I Døde, og kommer for Dommen» (R. Olsen, s. 21).

Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv, forgylt inn- og utvendig, vekt 23 lod (invl. 1673). En stor og en liten kalk† og disk† av sølv (invl. 1732). Oblateske† av sølv, vekt 26 lod (invl. 1673), reparert 1711 av gullsmeden Lars Ouden (bispeark. pk. 57B). l stor og l liten oblateske† av sølv (invl. 1732). «l obelat Jern† ladet giøre til Kierchens tieniste at bagge med» 1713 (bispeark. pk. 57B). I invl. 1732 omtalt som «l oblad og l trøck Jern». Sølvflaske† til vin, vekt 38 lod (invl. 1673) loddet hos Christian gullsmed 1677. «l liden Sølf flaske † til Sogne Bud, l Tin dito»† (invl. 1732). l stor sølvkanne med lokk (invl. 1732). Se den nåværende kirke, «l messingbecken† i fundten» (invl. 1673). l 8-kantet tinnflaske† til dåpsvann anskaffet 1657.

Paramenter. l gammelt alterklede† av rødt og hvitt blomstret tøy, et nytt alterklede† av «blommet kaff», gitt av toller Anders Jensen (invl. 1673). Alterklede† med gullbroderi (invl. 1732), muligens identisk med sort alterklede† med gullbroderi (invl. 1764). Rødt alterklede† med gule galoner (invl. 1764). Alterduk† av lerret med kniplinger anskaffet 1718 (bispeark, pk. 57B). Alterduk† av damask med kniplinger, og alterduk† av dreil med kniplinger (invl. 1764). Til forvaring av altersølvet ble laget 2 punger † av blomstret kaff, fóret med sardug og med snøring av silkelisser 1685. I 1674 ble utført en pung† av fløyel og i 1677 en pung† av kaff, i 1714 «tuende Punger † af grønd pløs», fóret med bukkeskinn (regnsk.). Messehagel † av rød fløyel med «It balderit Kaars paa I Billeder, l gl. dito† af Gul och Fiol Brun Silche Tøyg» (invl. 1673). Sølvspenner† anskaffet til messehagelen † 1703, sølvhager† anskaffet 1710. I 1712 reparertes messehagelen med franske bånd. Messehagel † av rød fløyel med gule galoner og «Bordering paa» (invl. 1764). l gl. messeserk† av lerret med 2 forgylte sølvspenner (invl. 1673). Serviett † til barnedåp innkjøpt 1703. Sort, gullbrodert kappe † på prekestolen (sml. alterklede i invl. 1764).

Lysstell. Alterstaker† av messing til vokslys, forært av Søfren Pedersen og Maren Sofrensdtr. Stakene hadde initialer S.P.S. C4 M.S.D. og årstall 1639 (Vogt, s. 14). 2 mindre alterstaker† av tinn (invl. 1764). 5 lysekroner † av messing (jfr. invl. 1673 samt Vogt, s. 14 og s. 15); a) 11-armet med innskrift: «Avcke Fece Søn gav denne Krone til Mosse Kirke Anno 1623. Avikersen Vor Eret disse Kron tho Moss. An de Barche 1623», b) 16-armet med innskrift «S.P.S. — M.S.D. Anno 1652» (Søfren Pedersøn, Maren Søfrensdatter), c) 12-armet med innskrift: «Jens Madesen — Mette Søfrensdatter 1662», d) med innskrift «Capitain Bertil Friderik van Maas haver givet denne Krone til Mosso Kirke. Gud til Ære. Amsterdam den 3 september 1673», e) med innskrift: «Sr. Søvern Christensen Randers. Er given af Sr. Iver Jensen Koltorp og Allet Søverns Daatter Friis. Til Guds Ære og Kirkens Prydelse. Anno 1729». 6 messing lysearmer†, forært av Avcke Fickesen, som også ga en lysearm† med 3 piper til prekestolen (invl. 1673). Dessuten hadde kirken 2 store lyseplater† i koret, 22 små lysearmer† på orgelet, 5 stykker «Krussende» lysearmer† stående på pulpitur-stolene†, l «do. † ved kvinnestolene†» samt «4 stykker slette messinglysearmer† paa mannssiden» (invl. 1764).

Klokker og diverse. En liten klokke † med innskrift «Si Deus pro nobis qvis contra nos. Rudolph Burcharts Goes Migh Anno 1620» (Vogt, s. 15). (Hvis Gud er med oss, hvem er da mot oss. R. B. støpte meg.) Klokke† kjøpt fra Amsterdam 1633, vekt 179 skålpund (rentek.). En stor klokke†, støpt av Erich Rønning i Chra. 1776, forsynt med et lite vers (Vogt, s. 15). Klokkene ble overført til den nye kirke, l gammel sprukket jernklokke† nede i kirken (invl. 1673). Timeglass† ved prekestolen (invl. 1764). En beslått kiste† i koret (invl. 1732). l jernbeslått kiste† med 5 «Toske laaser» sto i sakristiet, l jernbeslått pengeskrin† (invl. 1764). l sølvbeslått tavle† en utskåret og malt tavle†, en ordinær rødmalt tavle†, en fattigbøsse† av messing (invl. 1764). Bibel† forært av «Sl Lisbet Ole Haagensens» (invl. 1673). l brodert, innbundet salmebok† med sølvspenner† (invl. 1732). Chr. V's bibel† (invl. 1764). 2 «søkere»† (til sokning) (invl. 1764). 4 likbårer† hvorav en utført av Giert Halvorsen 1720 (regnsk.). Likklede† sort med hvit lerrets staffering i kantene, «l dito»† med «krytz» i hjørnene, l sørgekappe† (invl. 1764).

Begravelser. Den svenske oberst Falchenberg var bisatt i kirken, men kisten ble fjernet 1716 (regnsk.)

Kirken fra 1779

Bygningen

Den nye tømmerkirken ble bygget i slutten av 1770-årene under ledelse av byens magistrat, «Hr. General-Auditeur Toldprocurator» Tøger Christian Fleischer. Tidligere planer var hindret av dårlig økonomi. Kirken ble oppført like øst for den gamle kirkegården som ble beholdt som begravelsesplass. Plassen vest for den nye kirken (mellom denne og kirkegården) ble avgitt til markedsplass for byen («kirketorvet»). Den nye kirken, som ble innviet 1779, var en korskirke oppført av tømmer. Et par år tidligere hadde Drøbak fått en tømmerkorskirke, men Moss nye kirke ble større og rikere. I ark. von Hannos skissebok fra 1854 finnes en del skisser av kirken. Halvt bygget inn over østre korsarm sto et høyt, 4-kantet tårn med slankt spir. Korsarmenes endevegger hadde innganger, og vinduene satt parvis i 2 høyder i alle 4 korsarmene. Østre ving var i sin helhet opptatt av sakristi, og alterveggen med prekestol og orgel var bygget i flukt med østveggen i nordre og søndre ving, slik at kirkerommet utgjordes av 3 fløyer. Innenfor portalene var det i armendene avdelt vindfang med oppgang til galleriene, som gikk rundt alle veggene i de 3 vingene i 2 høyder.

Kirken sto på et ca. 1,5 m høyt gråstensfundament. «Grundmuren er lagt af en Svensker ved Navn Peder Lundgreen samt Tømmerarbeidet udført av Gudbrandsdølen Ole Styr, Snedkerarbeidet af Niels Jonasen og Stedsøn Erik Larsen, og Malingen af Henrik Christian Fredrik Hosenfelder og Hustrue fra Fredrikshald» (D. Vogt, s. 13). Tømmerveggene hadde utvendig gråhvitt tømmermannspanel, nedentil avsluttet mot vannbord, oventil mot en kraftig gesims. Innvendig hadde veggene lyserødt panel. I ark. von Hannos skissebok finnes en detalj av ett av de innvendig fremspringende hjørner. De øverste stokkene krager frem og er avskåret i bue slik at de danner konsoll for den øverste stokken som spenner over til motstående hjørne og binder veggene. Denne konstruksjon er velkjent i gudbrandsdalske tømmerkorskirker fra midten av 1700-årene og viser at tømmermannen Ole Styr har holdt fast ved den vanlige løsningen også i dette bygg. Portalene hadde kraftig profilerte arkitraver. Fra terrenget førte brede trapper med rekkverk opp til portalene. Hver av vingenes sidevegger hadde 2 par vinduer som var delt i høyden; nedre del var ca. 2,40 m høy og hadde rett overligger, øvre del var ca. 1,80 m høy og hadde stikkbuet overdekning. Endeveggene hadde bare de øvre 2 halvvinduene. Vinduene var delt opp i småruter med tresprosser. Takene, som var tekket med blåglaserte tegl, var avvalmet over armendene, og ble båret av sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Himlingen hadde flattrykt tønnehvelv med vederlag i en bjelke lagt over tømmerveggenes øverste utkragende stokker ca. 1,20 m innenfor vegglivet. Himlingen var festet til et indre sett sperrer og hanebjelker.

Tårnet var kledd som kirken. Kirkens gesimsprofil var ført rundt tårnet som i denne høyden hadde en liten innsnevring. Over skipets møne var tårnet avdekket med et klokkeformet tak som bar klokkestuen. Den hadde 2 lydhuller i hver vegg, og høy, spiss hjelm med en utbulning nedentil. I Vogts beskrivelse heter det: «Taarnet er 75 Alen fra Grunden. Spiret 15 Alen fra Kuppelen over Klokkerne. Krogerne paa Spiret ere 14 Tommer lange, og er derpaa anbragt en stor Kobberkugle, som rummer ½ Tønde, og en mindre, der kan rumme 1/8 Tønde. I Fløien er paa det Øverste anbragt en Due med en Oliegreen. Kobberarbeidet er forfærdiget af Kobbersmed Gerhardus Bellin. Duen er forgylt af et Fruentimmer fra København». Taksammenskjæringen og tårnet var ofte under reparasjon. I 1854 ble det besluttet å ombygge hjelmen og reparere klokkestolen etter ark. A. F. W. von Hannos tegninger, men kirken brente 1858.

Interiør og inventar

«Innvendig var vegger og tak malt rosa, og smukke guldforsirede korintiske søyler bar loftet og de dobbelte gallerier» (Vogt). Iflg. Lars Bing (1796) hadde kirken prekestolalter med orgel over og var «meget smuk».

Altertavlen† forestilte Kristi gravleggelse (Vogt, s. 13). Over prekestolen † var det en bred list med forgylt innskrift på blå bunn: «Vorder Ordets Gjørere og ikke alene dets Hørere» (Nyquist, s. 34). Orgelet†, som var forært av organist Holvey 1758, ble overflyttet og reparert av organisten som ifølge «accord» bl. a. skulle «giøre en nye Vindtlade til 8 stemmer, dog med kort Octav i Bassen» — han skulle også «giøre en ny stor Belg til de tvende store» som fantes og koble pedalet til manualet «udi den grove Octav i Bassen» og «giøre den dulcian Stemme» istedetfor den trompetstemme som sto i den gamle «Vindtlade».

Døpefont, overflyttet fra den eldste kirke, kleber, muligens utført av Christopher Ridder. Kalkformet på kraftig platting. Kummen er rikt utskåret med løve- og englehoder, duer og fruktgirlande på utsiden, i bunnen korslam i laurbærkrans. Innskrift «Peder Søffrensen og Maren Sammesdatter Haffuer giffuet denne Funt thil — — — Maasse Kirche til en Beprydelse oc sirat — — — oc Herre det hellige Naffn — — — ». 4-kantet, riflet platting med årstall 1667. H. uten platting 120 cm. Diam. 82 cm. Platting 112 X 115 cm, h. 11 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Stoler† og gallerier† (sml. Nyquist, s. 33, 35). I 1798 fantes i det hele 48 åpne og nummererte stoler † på gulvet, hver med 7 plasser. Dessuten fantes 4 «Pillar Stole» †, hver med 5 plasser (Akershus stift og amt. innk. saker). Iflg. von Hannos skisse 1854 var det 18 stoler † i hver vinge, hver av stolestadene var 5½ alen lang. Ut mot krysset sto 2 halvrunde stoler †. Ved hver av de 3 inngangsdører sto 2 innelukkete stoler †. Skriftestol † (i sakristiet) forært av kaptein Johan C. von Oetkens bo (Vogt, s. 13). 17 åpne stolestader † forært av grosserer Haaken Christian Bergh og hustru født Kock (gavebrev 1809, jfr. Vogt, s. 13).

Galleriet var oppført i 2 høyder. På nedre galleri var innrettet innelukkete stoler †, av disse ble stolen på søndre hjørne kalt «kongelosjen» (sml. Immanuelskirke I). Stolene var forsynt med røde fortrekksgardiner. På det øvre galleri var det åpne stoler †.

4 malerier†, «såvidt erindres» av evangelistene (Nyquist, s. 34).

Rituelle kar, overført fra den revne kirke; en stor sølvkalk† med disk†, en mindre kalk†, en sølvflaske† i fløyelspose† til sognebud samt en stor sølvkanne†. Følgende ble overført til den nye kirke: kalk, forært av kapt. Johan C. von Oetkens bo 1783, disk fra 1797, oblateske, forært av fru Neumann 1824, vinkanne og skje samt dåpsfat forært av Jess Anker 1779.

Paramenter. Alterklede† av rød fløyel med gullgaloner og en alterduk† med kniplinger (Vogt, s. 15.) Messehagel av rød fløyel med gullgaloner, ant. fra midten av 1800-årene, i Moss museum. En gammel messehagel † med silkebånd (Vogt, s. 15). Døpefontklede† forært av kapt. Johan C. von Oetkens bo ant. 1783 (Vogt, s. 13).

Det vesentlige av lysstellet ble overført fra den revne kirke (jfr. Vogt, s. 14 og s. 15), men ble ødelagt ved brannen. Den nåværende kirke har bare et par alterstaker av messing fra den brente kirke. Vogt nevner 2 alterstaker† av «Foutenage» samt 2 alterstaker † av forsølvet tre.

Klokker og diverse. Foruten klokkene fra 1620 og 1776 (se under den revne kirke), fikk kirken en klokke † støpt av Borger Riise 1798, ant. var den forært av Lars Olsen (sml. Vogt s. 13 og 15). En metallklump fra klokken oppbevares i Borgarsyssel museum. Tårnur† «8 dages ur», forært av «gaardskarl» Alf Christophersen (Vogt, s. 13). Urskiven i Moss museum, l jernbeslått kiste† ant. til ornamentene (Nyquist, s. 34). Grønne fortrekksgardiner† for vinduene i sakristidørene (Nyquist, s. 34).

Lenestol† med fløyelstrekk.

Til begravelser fantes likklede † fra 1827, 2 sørgekapper† samt 2 marskalkstaver† (Vogt, s. 15).

Kirken fra 1861

Bygningen

Den nye kirken ble oppført på den brente tømmerkirkens tomt. Arkitektene H. Schirmer og A. F. W. von Hanno leverte tegningene. Anbud fra Luhr, Gundersen og Pedersen ble akseptert 1860, og kirken ble innviet 1861. Den er bygget av tegl med høyt vesttårn og lavere og smalere polygonalt kor i øst. Murene er utvendig upusset, innvendig pusset og kalket. De står på bruddstensgrunnmur og er oventil avsluttet mot fremspringende gesims. Skipet har hjørnelisener som fortsetter som fialer over takene og er avdekket med små sadeltak. Langmurene i skipet deles av 4 lisener i 5 felter med vinduer i 2 høyder. De øverste er store og har spissbuet overdekning. Lisenene avsluttes i høyde med buetoppen og har en fordakning i høyde med sålbenken. Under sydmurens midtre vindu er det en spissbuet portal. Nedre del av murfeltet har 2 små, sidestilte spissbuevinduer. Korets nord- og sydøstre mur har et høyt, spissbuet vindu. Østmuren har et blindt vindu med samme form. Koret har en høy, spissbuet åpning inn mot skipet. På hver side av koret er tilbygget et lavt sakristi med stikkbueoverdekket portal mot øst og 3 sidestilte vinduer, henholdsvis mot nord og syd. Koret har planpanelt himling med stjernemønster av lister. Skipet deles i 3 skip av 2 stolperader som støtter takstolen. Stolpene er innbyrdes kryssavstivet. Loftsbjelkene, som bærer himlingen over sideskipene, er avsluttet mot midtskipet hvor himlingen er lagt på hanebjelkene. Taket er tekket med sortglasserte vingetegl. Gulvet er i koret hevet 2 trinn over skipet og har linoleumsbelegg. Tårnet har kraftige hjørnelisener som flankerer den spissbuete vestportalen og et høyt, spissbuet vindu. I hjørnene mellom skip og tårn sitter på hver side et trappehus. I høyde med skipets møne er hjørnene faset slik at tårnets øvre del er 8-kantet. De 8 sidene har hver en spissbuet lydåpning og avsluttes med en spissgavl under den høye, kobberkledde hjelmen. Spiret har kule og fløy med årstall 1861.

Interiør og inventar

Døpefont på korets nordside, prekestol ved korbuens søndre side. Galleri langs skipets 3 vestre murer. Orgel på vestgalleriet. Interiøret malt 1929 av Enevold Thømt. Murene i skipet har gulhvit puss. På midtskipsmuren samt i sviklene mellom takbjelkene er malt henholdsvis engler med innskriftbånd og basunengler i grårosa og grått mot lysegrå bakgrunn. Korets murer har nederst et grønt draperifelt hvorover forgylt innskrift. Det øvre murfelt har lysegrå draperi-imiterende maling med avvekslende kors- og liljemotiv. I korbuen korsmotiv på grå og rød bunn. Himlingen over skipet har grå bjelker og bord. Korets kasettetak har skymaling, i forhallens tak dyrekretsen. Inventaret er vesentlig malt i grått. Galleribrystningen lys gråblå.

Glassmalerier

Glassmalerier utført hos G. A. Larsen etter kartonger av Oluf Wold-Torne og Hans Ødegaard. I koret Mattens og Johannes. Over sydportalen flukten til Egypten. I skipets spissbuete vinduer er innsatt en rosett av farvet glass.

Altertavle

Altertavle med oljemaleri av Kristus i skyen, malt av C. Brun 1861. Gave fra konsul Hans Blom og hustru (Sandberg, s. 142). Ramme i nygotikk.

Alterring

Alterring, rund med dreide balustre og skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont i nygotikk; sandsten, 6-sidet med halvsøyler om skaftet. Tegnet av ark. von Hanno og forært av byfogd D. Vogt og hustru (Sandberg, s. 142).

Prekestol

Prekestol; 7 fag, fyllinger med masverk, 8-sidet kledning omkring foten, svungen oppgang med smale fyllinger.

Benker

Benker; sveifet, avrundet vange.

Gallerier

Gallerier sammenbygget med søylene under himlingen.

Orgel

Orgel† bygget av Eriksen, Chra. (Sandberg, s. 142).

Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Kra. 1917. 25 stemmer.

Maleri og skulptur

10 presteportretter, hvorav 6 malt over fotografi.

Krusifiks, messing, forært av sgpr. Erik Veel 1927. Står på alteret.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† forært av damer i byen (Sandberg, s. 142). Alterduk; venetiansk søm, utført av fru Sara Petterson.

Messehagel; rød fløyel med gullkors. Utlånt fra Norsk Folkemuseum. Messehagel; hvit brokade, brodert med perler og gulltråd (kristogram og korslam), utført av Esther Tybring og Ruth Arnestad.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn 1858 og 1861. Diam. 97 og 87 cm.

Nummertavler

Klassisistiske nummertavler (nye).

Møbler

5 bjerkestoler, senempire.

Diverse stoler i nygotikk; ek.

Blomstervase

Blomstervase; sølvplett. Tårnur fra København (Sandberg, s. 142), ant. identisk med et ur fra urfabrikant Funch i København som ble anbefalt av formannskapet 1861 (forh. prot).

Diverse

Brodert teppe i alterringen, tegnet av Enevold Thømt.

Kirkegård og gravminner

Den eldste kirkegård, som ble benyttet siste gang i 1884, ble omdannet til park i slutten av 1870-årene (Nyquist, s. 42). På kirkegården stod et «liigbaarhus»†. Det ble tekket med taksten 1712 (regnsk.). Huset lå angivelig øverst på kirkegården (jfr. Nyquist, s. 43). På Conings maleri sees flere små hus† på kirkegården, bl. a. et dueslag †. Opprinnelig var kirkegården omgitt av et gjerde † av stokkverk. Ved de 3 inngangene var det rister † med portoverbygg† av tre, tekket med taksten. I 1686 ble gjerdet og portene tjæret. Ristene var blitt oppfylt av sten og grus og ble renset 1690, ristenes murverk ble reparert, samtidig ble jernene i ristene rettet og fornyet. Tømmermannen Hans Koch oppførte nye rister † 1690 (regnsk.). I 1701 ble nytt gjerde † oppført omkring kirkegården, reparert 1714 av tømmermennene Giert Halvorsen og Olle Larssen. Det var oppført av stolper og planker på stensatt underlag (jfr. regnsk. 1721 hvor det berettes at Ole Vægter ble betalt «for Steens opbrydelse at legge under Kirchegaardsplancheverket»). Treverket ble tjæret. Da kirken ble oppført på ny tomt 1779, fikk den innhegning † som «i likhet med kirken var noget af det smukkeste i Landet» (prosteinnberetn. 1797). På akvarell fra 1837 ser det ut som et vanlig stakitt. Etterat den nye teglkirken ble oppført, er omgivelsene utlagt til park. En del gamle gravmæler er samlet øst for kirken. Jernplater over Sophia Elisabeth Chrystie d. 1779, David Chrystie d. 1796, Cay Ditlev von Hegermann d. 1800, Albert Angel Gude d. 1801, Peder Winges d. 1802, Regina Abildgaard d. 1805, Hans Chrystie d. 1808, Dorothea Lovise Chrystie d. 1809, Johanne Frederikke Chrystie d. 1819, oberstinne F. E. Drechsel d. 1820, Hans Sommerfelt d. 1823, Haaken Christian Bergh d. 1829, Peter Anker d. 1832, David Chrystie d. 1836. Jernkors over Laur. Christoph. Beenrud d. 1828, Tøger Christian Fleischer d. 1797 (korset reist 1843). Jernstøtter over Else Marie Mandall d. 1845, Gulbrand Borgen og hustru, d. 1848, Lars Semb d. 1822. Stenplater over Anne Catharina Tank d. 1760, Wilhelm von Drechsel d. 1799, Just Gude d. 1799, Ursula Cathrine Gude d. 1818, Bartholomeus Hansteen d. 1820, Nicolai Wilhelm Wessel u. å. Stenstøtte over Henrich Gerner d. 1837, Jens Møller d. 1844, Johan Gude d. 1850. Andre gravmæler, nu forsvunnet, nevnes av Nyquist s. 46—48.

Ny kirkegård innviet 1833 på Verlebakkeløkken (Vogt, s. 16). Utvidet mot syd og nord 1854. De eldste bevarte gravmæler er gravkors over Fred Beni Kraft Rynning d. 1836, jernstøtte over Momme Petersson og hustru d. 1837, støpejernsgitter over B. M. Nerdrum og C. A. Wulfsberg, begge d. 1851, sandstensstøtte over Peter Chr. Peterson d. 1843.

Gapestokk† på kirketorvet (Nyquist, s. 167).

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1731—78. Kirkeregnsk. (rentek.) 1682—85. Bilag til kirkeregnsk. 1670—81. Krå. bispeark. prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1686—88), pk. 57A (1686—88, 1690, 1693, 1701, 1715), pk. 57B (1701, 1703, 1705, 1708—16, 1718, 1720—21), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32, 1735), pk. 8 (innkomne saker 1744), prot. nr. 9 (ekstraksjonshefter 1766, 1768, 1771), pk. 46, prosteinnberetn. (1797, 1800—10), pk. 48 (1814—19), pk. 49 (1820—28), visitasprot. 1806—17, 1819—60. Krå. stiftsdireksjon pk. 25 (1735), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 29 (1812), pk. 30 (1819). Akershus Stift innk. saker, pk. 63 (1777), pk. 82 (1779), pk. 77 (1791), pk. 80 (1794), pk. 82 (1796), pk. 85 (1798—99).
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1632—33, 1637—39, 1657—58. Norske innlegg l. avd. (1800). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820—21, 1824, 1826—27.
3. Diverse. Bytingsprot. Moss nr. 6 1779. Forh.prot. 1816—52, 1852—66. (Moss kommunearkiv.) Opplysninger innkommet til Kirkedeptet 1819.

Trykte kilder

1. I Akershusreglstret 1622, Kra. 1916, er Moss sogn nevnt 1316-17 (el. 1372-73) og 1497.
2. Oslo kapitels kopibok 1606—18. Utg. Oslo 1912—49.
3. Lars H. Bings beskrivelse over kongeriget Norge, øerne Island og Færøerne samt Grønland. Kbh. 1796.
4. J. E. Kraft: Historisk-topographisk haandbog over kongeriget Norge. Kra. 1845—48.
5. David Vogt: Beskrivelse over Kjøbstaden Moss. Moss 1834.
6. F. A. Z. Sandberg: Topografiske og statistiske meddelelser om kjøbstaden Moss. Moss 1897.
7. Richard Olsen: Fra det gamle Moss. Moss 1901.
8. O. P. Nyquist, Mossiana. Moss 1926.
9. Ørnulf Ree: Moss før og nu. Moss 1937.

Prospekter, tegninger og malerier

1. Akvarell av Louis Boudan ant. 1685. (Bibl. Nationale, Paris.)
2. Oljemaleri av Jac. Coning. (Nasjonalgalleriet, Oslo.)
3. Oljemaleri av C. A. Lorentzen. (Wangs kunsthandel, Oslo 1939.)
4. Tegning av Erik Pauelsen 1788, (Sorø Museum), gjengitt i Schnitler: Norges kunstneriske oppdagelse, Kra. 1920.
5. Akvarell fra 1837. (Dr. Harry Fett, Oslo.)
6. Litografi av Mathilde Smith, tegning i von Hannes skissebok 1854, prospekt av Moss med kirken, avb. Josiah Boydell: Picturesque Scenery of Norway. London 1820. (Antikvarisk arkiv.)
7. Prospekt av Moss fra 1790-årene; Ørnulf Ree, s. 8, kart over Moss fra midten av 1700-årene, ibid. s. 43, kart over Moss fra 1834, ibid., s. 70. l blad oppmåling av gravmæler ved Domenico Erdmann 1922.