Sarpsborg kirke

Sarpsborg kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Sarpsborg kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.282395,11.111130
Fellesråd	Sarpsborg kirkelige fellesråd
Kirke-id	010500501
Soknekatalognr	08070602
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Eldre kirker

Sarpsborg hadde ant. 3 kirker i løpet av middelalderen. Mariakirken ble (iflg. Olav den Helliges saga kap. 61) reist på Olav den helliges bud samtidig med at jordvollen og byen ble anlagt 1016 «. . . Þar lét hann husa konungsgarð ok gera Mariakirkju». Kong Sverre drømte 1177 «. . at hann Þóttist vera staddr austr á Borg . . ok Þottist fara leynligia or bænum (kongsgarden) ok verða fyrir sér Mariukirkja. En er hann Þottist biðjast fyrir i kirkjunni, Þa Þotti honum maðr ganga at sér, ok tok i hønd honum ok leidde hann i stuku eina norðr frá sønghusdyrum . . .» (Sverres saga kap. 10).

Kirken var ant. oppført av tre. Beretningen tyder på at den hadde skip og kor og at koret hadde sydportal og apsis eller alternisjer. Mariakirken omtales 1204 da «. . . Þingit var i Mariukirkjugarði, — biskup (Niculas) var i kirkjunni . .» (Inge Baardsøns saga kap. 14), men siden den ikke omtales i Røde bok (1397), tyder det på at den var nedlagt og jordgodset overdradd de 2 andre kirkene, Olavskirken og Nicolaikirken. Etterat byen var herjet og brent 1567, ble den nedlagt. Isteden ble Fredrikstad anlagt ved munningen av Glomma, og kirkegodset ble 1575 overdratt den nyopprettete kirke i Fredrikstad. Peder Bagge til Borregaard fikk 1656 tillatelse til å hente sten fra «. . . tvenne Kirker, som udi forn. Gammel-By tilforn har været, og nu ganske forfalden ...» (Saml. til det norske folks sprog og historie Chra. 1836, bd. 4, s. 178—79). «. . . rudera aff tuende Kircher» var synlig 1642 (Hist. Tidsskr. Kra. 1916, 3. r, 3. bd, s. 629), men størstedelen av det gamle byområdet innenfor vollen og i alle fall en stenkirke raste ut i elven 1702.

En av de kirker som ble tatt av raset 1702 sto på det gamle Borregaard, — «dend forrige, som ovenmeldt (Borregaard) var een indelukt firkantet Bygning, temmelig stor, der udi var en Kirke som med spiir var beprydet» (Kjeldeskriftfondets ms. saml. Innberetn. 1743).

Ruinene av en stenkirke er bevart. På Holleby gods er funnet 4 hugne og ornerte sten som kanskje skriver seg fra kirkene i Sarpsborg. 2 av stenene har menneskeansikter, og den ene er utformet som konsoll. Dessuten er det funnet et kapitel med lovverk og en fint profilert klebersten. Hvis disse stenene har tilhørt kirker i Sarpsborg, har det vært store og rikt utstyrte anlegg.

Den bevarte ruinen ligger rett vest for (utenfor) Olavsvollen og kan derfor ikke være Mariakirken som tradisjonen sier. Mariakirken ble nemlig oppført innenfor vollen. Ruinen ble utgravd og undersøkt av arkitekt Gerhard Fischer 1916 (årsb. 1916), og ligger nå i et parkmessig behandlet område i tilknytning til Borgarsyssel museum. Den har rektangulært skip med vesttårn og kor med apsis. Kormurene og skipets sydmur er bevart til ca. ½ m over sokkel, mens skipets nord- og vestmur er fullstendig revet. Av vesttårnet er bare sparsomme fundamentrester tilbake. Skipet er ca. 18,5 m langt og ca. 12,5 m bredt, koret ca. 8 m langt og ca. 9 m bredt, tårnet ca. 6 m langt og 8,5 m bredt. Tårnmurene har ant. vært ca. 2 m tykke mens de øvrige murene er ca. 1,30 m tykke med variasjoner fra 1,10 m til 1,50 m. Murene er oppført av tuktete granittkvadre murt på ligg i lave skift med god gjennomgående skiftegang. Apsidens sten har tilhugget buet ytterflate. Kvadrene i koret er jevnt små, mens det i skipet forekommer noe større sten. Fundamentene er gravd ned i naturbakken. Over bruddstensfundamentet har koret utvendig sokkel av huggen granitt avtrappet i 3 trinn ned på et fremspringende bruddstensfundament. Apsissoklenes trinn korresponderer ikke med korets og det øvre trinnet er avfaset. Innvendig har korets langmurer en sokkel eller murbenk av tuktete kvadre som går frem i flukt med apsidens murer. Murbenken er murt av tuktete kvadre og har noenlunde samme høyde som bunnen i korbuen, men ligger 10—35 cm høyere enn apsidens sokkel. Apsisåpningen har resess på hver side med bunn omtrent i høyde med murbenken. Resessens bunn hadde merker etter en rund søyle. Korbuen er ca. 4,60 m bred og har mot vest en noe større resess som ant. også har hatt søyle. Koret har sydportal med innvendig bredde ca. 90 cm, og bunn i høyde med korbuens. Utsiden er utrevet. Det er funnet flere halvsøyler av granitt med radius 25 cm som kan ha tilhørt portalen. På hver side av korbuen er fundament for sidealter. Omtrent midt i skipet er det funnet 2 store heller som kan være fundament for pilar eller stolpe under takstolen. Korbuen har 3 stentrinn som har ledet opp til koret, og i høyde med det øverste trinnet ble det funnet rester av morkent tregulv i koret. Det gikk i øst inn mot en stentrapp med 2 trinn opp til apsis. Disse stentrinnene lå i løs masse noe over sokkelen i apsis og resessen i apsisbuen.

Fra kirken er det diverse småfunn i Borgarsyssel museum. Rester av gotiske glassmalerier. Bl. a. en glassbit hvorpå skrevet IN [RI] med majuskler samt flere biter av rødt glass med bladdekor. Fot av messinglysestake. Støpt, klokkeformet med bred krave. Vannrette riller. Diam. 13 cm. Nøkkelskilt, kobber med naglehull i 3 av de bevarte hjørner. Br. ca. 10 cm. 4 pipenøkler; jern. Brudd av kleberstenskar. Anker; jern. L. 40 cm, br. 17 cm. Gravplate; kalksten, rett tilskåret, defekt. 192 X 66 cm, h. 26 cm. Gravmæle; romansk, trapesformet med defekte endestykker. L. 195 cm, br. 67 cm. Sml. gravsten i Bergens Museum (Langes ms.). Del av gravmæle, ant. fotstykke. Avrundet med kors i relieff. Mål ca. 31 X 31 cm. (Borgarsyssel museum.)

Kirken fra 1859

Da det gamle Sarpsborg ble nedlagt etter brannen 1567, ble Sarpsborg hovedsogn med annekset Varteig først tillagt Fredrikstad og senere (1686) Tune. Det nye Sarpsborg ble grunnlagt 1839 og ble eget sogn 1859.

Kirken ble lagt midt i byen på tomt skjenket av Borregaards eiere, Sewell Brothers. Kirkegården er senere utlagt til park. Den første kirken, som ble innviet 1859, brente 2 år senere, og den nåværende kirken ble ferdig 1863.

Bygningen

Den første kirken ble bygget av tegl etter tegning fra 1854 av arkitekt A. F. W. von Hanno. Den hadde 4-kantet vesttårn, 66 alen høyt, og langt skip med sideskip i nord. Koret hadde samme bredde som skipet og var polygonalt avsluttet. Inntil korets nordmur sto et sakristi med 2 skråmurer i øst. Vesttårnet hadde trappehus i nord, og sideskipet hadde i nordvest et sylindrisk trappetårn tilgjengelig fra skipet. Kirkens teglmurer sto på sokkel av huggen granitt. Midtskipet var adskilt fra sideskipet av 4 pilarer som bar skipets nordmur og korresponderte med langmurens lisener. Koret og vesttårnet hadde diagonalstilte hjørnepilarer. Tårnet hadde vestportal med stikkbue under en spissbuekledning. Skipets sydmur hadde i midtre felt sydportal med lite, teglmurt våpenhus. Vinduene var slanke og hadde spissbuet overdekning. Vesttårnets murer ble oventil avsluttet med spisse gavler som bar en høy, 8-kantet hjelm. Trappetårnet hadde 8-kantet hjelm med utladning over tårnmurene. Sideskipet var avdekket med 5 sidestilte sadeltak som skar seg inn i det langt høyere, langsgående sadeltaket over midtskipet. Kortaket var lavere og hadde valmer mot øst. Takene ble tekket med glassert tegl, og sideskipstakene ble tekket med jernplater (111. Nyhetsblad).

Interiør (jfr. von Hannos grunnriss). Alterringen var flatbuet og førte tvers over koret fra nord- til sydveggen. Døpefont på korets nordside, prekestol ved korets sydvestre hjørne. Galleri over sideskipet og vestre del av midtskipet (galleriplan i 111. NyhetsbL). Det eneste som ble reddet ved brannen var døpefonten og de rituelle kar.

Tegninger. Grunnplan av kirken samt perspektivtegning fra nordvest av ark. von Hanno. Dessuten den avbrente kirke, tegnet fra nordvest av von Hanno. (Tegningene gjengitt hos Coldevin, s. 233, 235 og 237.)

Kirken fra 1863

Bygningen

Den nåværende kirken ble delvis reist på de gamle murene etter tegning av ark. Chr. H. Grosch (tegning i Antikvarisk arkiv). Kirkens tidligere grunnplan ble beholdt, men det ble bygget et sideskip i syd tilsvarende nordre sideskip. Det sylindriske trappetårnet ble revet. Vesttårnet med trappehuset, koret og sakristiet beholdt i hovedtrekkene sin gamle form. Senere er det tilbygget et større sakristi syd for koret. Skipsgavlene har fått spissbueblendinger og små fialer. Murene er utvendig upusset, innvendig pusset og malt og dekket av brystpanel i nedre del. Skipets langmurer deles av lisener i 7 felter. Midtfeltene har portal med teglmurt våpenhus. De andre feltene har store, spissbuete vinduer. Hele skipet dekkes av et stort, skifertekket sadeltak. Koret, sakristiene og tårnhjelmen er også tekket med skifer. Takstolen støttes av trepilarer som korresponderer med murlisenene og avstives i lengderetningen med knær. Himlingen er i midtskipet lagt over takstolens hanebjelker, i sideskipene over et blindt sperretak.

Interiør og inventar

Prekestol ved korbuens nordside. Døpefont i korets søndre del. Orgelgalleri ved skipets vestmur. Interiøret ommalt 1930 etter anvisning av Wilh. Krogh-Fladmark. Søyler, sperreverk og loft i grått. Murene lysegule i skipet, røde i koret. Grå brystning. Brunt gulv. Elektrisk lys og oppvarming. Innredning i nygotikk, malt grågrønt med forgylling. Diverse forandringer i interiøret påbegynt 1958 etter forslag av ark. Esben Poulsson.

Glassmalerier av Karl Kristiansen. Over vestgalleriet rundt glassmaleri av Rolf Klemetsrud 1951. 3 nye glassmalerier i koret av Victor Smith 1958.

Altertavle

Altertavle fra 1879. I storfeltet oljemaleri på lerret av Kristus i skyen, kopi etter Adolf Tidemands altertavle i Tyristrand kapell. Ramme i nygotikk.

Døpefont

Døpefont; sandsten, reddet fra den brente kirken.

Prekestol

Prekestol; 6-sidet. Fyllinger med masverk.

Orgel

Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Oslo. Prospektet tegnet av ark. Finn Giertsen.

Maleri

Presteportretter i sakristiet: Fredrik Sigismund Schiørn, Alb. Henr. Krohn Balchen og Karl Julius Arnesen malt etter fotografi. Karl Henry Fyhn, malt av G. Stenersen 1925, Einar Grimm, malt av Halfdan Strøm 1931 og Anton Sverdrup, malt av Håkon Stenstadvold 1947. Dessuten et maleri av klokker Arnesen, utført av Borghild Arnesen.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium; mørkerød fløyel.

Alterduk med bred blonde.

Messehagel; blå, tegnet av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Klokker

2 store klokker fra O. Olsen & Søn, Nauen 1863.

Blomstervaser

Blomstervaser; sølv, forært av Julia Gabrielsen.

Diverse

3 bjerkestoler samt et bord i senempire.

Gulvløpere; rød floss, forært av Sarpsborg sparebank og kommune 1951.

Litteratur

1. Nicolaikirken. RB, s. 497 (1397) «Niculos Kirkia j Borg».
2. Povel Huitfeldts stiftsbok (1574—77). Kirkegodset tillagt Fredrikstad.
3. Olavskirken. RB, s. 496 (1397) «Olafs kirkia j Borg».
4. DN V 579 (1427) Test. til «Olafs kirkiu i Borghenne».
5. Povel Huitfeldts stiftsbok (1574—77). Kirkegodset tillagt Fredrikstad.
6. Nyere litteratur vedrørende kirkene i Sarpsborg: N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, Chra. 1862—66.
7. Årsb. 1869, s. 163, 1870, s. 135, 1890, s. 141—42, 1916, s. 99.

Oppmålinger

1. 2 blad ved ark. Gerhard Fischer 1916.

Kilder

1. Illustreret Nyhedsblad 1858 nr. 11 (redegjørelse fra arkitekt von Hanno).
2. Kallsb. for Sarpsborg.
3. Axel Coldevin: Sarpsborg gjennom 100 år. Oslo 1950.