St. Tomaskirken

Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Den opprinnelige Tomaskirken var en stavkirke som sto på Fillefjell, nær fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Opphavet til kirkens navn kan enten ha vært apostelen Thomas eller den populære helgenen Thomas Becket (1118–1170), som ble kanonisert i 1173. Stavkirken ble revet i 1808.

Tidlig på 1900-tallet tok man opp tanken om å bygge en ny kirke der stavkirken hadde stått. En grunnsten for den planlagte kirken ble lagt ned i 1922, men selve byggearbeidet kom ikke i gang. Saken ble ytterligere utsatt av at nazistene gjorde gjenreisningen av Tomaskirken til en fanesak under krigen. Først på 1960-tallet ble tanken om en gjenreising av kirken tatt opp igjen. Den nye Tomaskirken ligger ved Kyrkjestølen på nordsiden av riksveien over Fillefjell og ble innviet i 1971.

Stavkirken†

Svake spor av tuften etter stavkirken kan sees ca. 20 m vest for den nåværende kirken, der den har ligget nær kongeveien fra 1793. Tuften tegner seg som en ujevn planering med noe sten. Den planerte flaten kan anslås til 6 – 7 m bredde i retning nord–syd og ca.14 m i retning øst–vest, med en noenlunde klar østgrense ca. 2,5 m fra den eksisterende østmuren. På den gamle kirketuften står en sten med innskriften "Her stod Tomas kirken Nedrevet 1808".

Den mulige tilknytningen til Thomas Becket har gitt ca. 1180 som en forsøksvis datering. Den tilsynelatende likheten mellom Tomaskirken og Høre og Borgund stavkirker gir også grunn til å datere kirken til omkring 1200. Kirkens status i middelalderen er usikker, men den kan ha fungert som en regulær sognekirke for folk som har drevet med jernutvinning i Smedalen, nær kirkestedet. I et brev fra 1734 heter det om kirken at det ”Vides ikke om naar dend er bygget, imidlertid, dersom slutninger maa gielde, er det slutteligt, at dend har været til bergfolcks tieneste, som haver drevet et Jern Verck der i nærværelsen". På 1800-tallet lå det stadig ”Dynger af Smidjeslagstykker” i dalen. I 1822 het det at Smedalen var bebodd før Svartedauen og at den nå ble brukt til seterdrift for Lærdal.

Etter reformasjonen skal Tomaskirken etter tradisjonen ha blitt liggende øde. Sognepresten i Vang, Thue Anchesen Bahr (1615–20), skal angivelig ha overtalt almuen til å sette kirken i stand. Presten Ove Ovesen Wangensteen (1629–1660) gjorde ”Syftesokdagen” eller Maria besøkelsesdag (2. juli) til fast messedag i Tomaskirken.

I 1721 omtales "Wangs Kircke med underliggende 3de Annexer". Anneksene må ha vært Høre kirke, Øye kirke og Tomaskirken. Tomaskirken inngikk imidlertid ikke ved kirkesalget i 1720-årene. Trolig skyldes dette at kirken har vært en lovekirke som ble holdt i stand ved hjelp av gaver. Omtale som lovekirke er kjent fra både 1747 og 1790.

Gudstjenesten i Tomaskirken ble holdt av sognepresten i Vang, så sant ikke dette kallet var ledig. Da var det enten prosten eller en av Slidre-prestene som prekte. I 1734 fortelles det om alle som kom til kirken fra forskjellige steder i landet «eendeel af medynck at Kircken intet har at underholdis af, eendeel af Overtroe, at naar de giver noget til denne Kircke, og der bruger Sacramentet, da, endskiønt de ere behæfftede med een eller anden Sygdom, skal de blive helbred, som og undertiden passerer».

I forbindelse med gudstjenesten ble det også arrangert bygdetreff med dans og handel. De tilreisende var ikke bare valdriser, hallingdøler og lærdøler, men også folk fra Gudbrandsdalen og Voss. I en periode var dette et av de største fjellstevnene i Sør-Norge. Sognepresten i Slidre, Hermann Ruge (1737–63), forarget seg over den drukkenskap, hestehandel og usedelighet som fulgte med bygdetreffet. I 1740-årene tok Ruge initiativ til at stavkirken skulle rives, men dette ble avslått. At kirken med tilhørende bygninger også fungerte som ly for de mange veifarende over Fillefjell inngikk som en viktig del av vurderingen. I en kongelig forordning fra 1747 heter det at "St. Thomæ Love-Kirke i Vangs Pgld. ikke skal nedrives, men af sine egne Midler fremdeles vedligeholdes". I samme forordning ble det imidlertid innskjerpet at presten og hans medhjelpere skulle sørge for at alt gikk skikkelig for seg og at menigheten gikk hjem etter gudstjenesten. I biskop Bings Norgesbeskrivelse fra 1796 omtales "St. Thomas Kirke, saa kaldes en Gave=Kirke i Vangs Præsteg., som staar paa Fillefield, i en Dal=sænkning, kaldet Smedalen, men er ei i Brug". På slutten av 1700-tallet skal det ha vært en fjellstue i samme område som ble kalt ”St.Thomas kirkestue”.

Ordningen med årlig gudstjeneste på Maria besøkelsesdag varte til tidlig på 1800-tallet. Etter en visitas i 1807 ble det anbefalt at kirken skulle nedlegges. Den endelige beslutningen om riving kom ved kongelig reskript av 24.6.1808. Den 2.11.1808 ble kirken solgt på auksjon til ”Landskræmer Andersen og Lensmanden Sukkestad i Slidre for den Summa 40 Rdr." Samme år ble kirken også revet. En del av materialene skal ha blitt brukt til bruer på Fillefjell. På midten av 1850-tallet ble seterområdet der kirken tidligere hadde ligget kalt "Ve Kjyrkja".

Bygningen

Stavkirken synes å ha vært en langkirke med skip og noe smalere korparti. Den var orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Rundt kirken var det en svalgang. Det er mulig at kirken har hatt hevet midtrom. Selve bygningen synes å ha vært relativt enkel, uten mange utskjæringer.

I 1750 ble kirken beskrevet som "opbygt af Reiseved, meget liden". I en beskrivelse fra 1805 heter det at "Bygningen er af samme gammeldags catholsk Jndretning, som Hurum Kirkes". En tidlig undersøkelse av grunnmuren etter kirken viste at kirken omtrent hadde hatt samme størrelse som Borgund stavkirke.

Den mest omfattende beskrivelsen av kirken er gitt av folk som husket den før rivingen i 1808: ”Tomas-kirken var af de saakaldte Stave- eller Reisværks-Kirker, med Svalegange rundtom; stor var den ikke; gamle Folk, som mindes det, fortælle, at den havde ikke over 6 á 7 Stolestader paa hver Side og hvert af disse med Rum knapt til 6 á 8 Mennesker. Dens Søiler var ikke saa tykke og massive, som i de fleste af de nysnævnte Reisværks-Kirker nede i Bygden, og det er ogsaa troligt, at der oppe paa eller nær oppe under Fjeldet ikke fandtes saa tykke Træstammer, som nede i Dalen, og at man altsaa paa Fjeldet maatte nøies med mindre Bygmaterialer. Ingen Forsiringer, Løvværk eller andet Billedhugger-Arbeide, fandtes heller paa Tomas-Kirken; men Taget hvilede paa Rundbuer efter den gamle Bygningsmaade. [...] Koret vendte mod Øst. Den var bygget i den samme Situation, som alle gamle Kirker”.

Utvendig ble kirken tjæret med jevne mellomrom. I 1726 ble det kjøpt inn fire tønner tjære til Tomaskirken. Det samme året ble det betalt 38 rdl. for en større utbedring av kirken. I 1747 omtales "denne Kirke, som tillige er forfalden og forlanges reparert eller af ny opbygget [...]". I 1807 var kirken "i maadelig Stand".

Vegger. Veggene synes å ha vært av vanlig stavverk med sviller, hjørnestaver, stavlegjer og veggplanker. Staver fra kirken skal ha vært oppbevart i Vangs prestegård.

På Kyrkjestølen, nær ved kirkestedet, er det en plate til et langbord som er satt sammen av to planker som skal stamme fra stavkirken. Plankene har rester av et rettvinklet profil og kan opprinnelig ha vært veggplanker eller deler av en stavlegje. I nyere tid er det mulig at veggene er blitt kledd med bord utvendig. I 1719 ble det bl.a. kjøpt inn 3 tylfter bord til kirken.

Portaler og korskille. Da kirken ble revet, var inngangen på sydsiden av skipet. Det er imidlertid usikkert om dette har vært den opprinnelige hovedportalen. Også koret har trolig hatt egen portal. I en beskrivelse fra 1805 heter det at "Laaser og Lukker for dette Overtroens Tempel skal almuen flere Gange have bekostet for at befrie det for hiine Horder; men alt brækkes op, ja endog Dører ere blevne sønderhugne".

Vinduer. De opprinnelige lysåpninger har trolig vært små glugger. Etter reformasjonen er det kommet til vinduer i tillegg. På begynnelsen av 1800-tallet var det "Kun 3 og det meget smaa Vinduer paa den søndre Side". Det er rimelig å anta at det har vært to vinduer i skipet og ett i koret.

Tak. Trolig har kirkens skip og kor hatt saltak som på vanlig måte var understøttet av sperrebind. Ifølge en som selv hadde opplevd kirken var imidlertid ”røstverket ikke saa tyk og solid som i de andre stavkirker i Valdres”.

Takrytter. Dersom stavkirken har hatt hevet midtrom, er det grunn til å anta at den også har hatt takrytter på taket av skipet. I en beskrivelse fra 1807 omtales "de i St. Thomas hængende gandske gode Klokker". I nyere tid hadde imidlertid kirken en takrytter som var fundamentert på bjelker som lå relativt langt nede i bygningskonstruksjonen. En som selv hadde opplevd kirken sa at ”Ein høg kar kunne ta opp til bjelkane som tårngolvet var lagt på”.

Himling. Det er rimelig å anta at kirken opprinnelig har vært uten himling, i likhet med de øvrige stavkirkene i området.

Gulv og fundament. Gulvene har sannsynligvis vært av planker. Dersom kirken har hatt hevet midtrom har de indre stavene i skipet trolig vært plassert på grunnstokker som har båret svillene. Både grunnstokker og sviller har vært fundamentert på stener og stenmurer.

Smijern. Middelaldersk dørring†, ledd-delt med riller fordelt på fire felter, leddene mot festet har antydning til dyrehoder. Rett overfor festet en flattrykt vulst. Ringen ble stjålet, men kjennes fra eldre fotografi samt oppmålingsskisse fra 1987. En kopi av ringen er bevart på Nordigard Opdal. Diam. 16 cm.

Dørring (BM NK 3). Bronse. Åtte-kantet snitt, ledd-delt med tre knopper hvorpå initialer O S Z. Forøvrig gravert innskrift «Deen ring var gifvt til S.Tomas kirke Jehanne Andersdater Anders Olsøn Den 25 marti Anno 1674». Diam. 15 cm.

Dørlås med defekt beslag samt nøkkel (UKM C 5086). Låsen er en draglås med åpning for nøkkel og drage. Draget er båndformet og avsluttes i ¾ sirkel, muligens for feste for dragring. L. 33,5 cm, br. 11 cm. Beslaget er vinkelformet. L.28 cm, br. 6,4 cm. Nøkkelen har tilnærmet sirkelformet hode og bredt, gjennombrutt skjær med fire små tenner av ulik bredde. L. 24,8 cm, br. 51 cm.

Interiør og inventar

I en beskrivelse fra 1747 heter det at kirken hadde "zirlige Ornamenter i Overflødighed", men disse har tilsynelatende vært knyttet til kirkens inventar og ikke til selve bygningen. Kirkens ornamenter ble ivaretatt av ”Skogstad-menene”. Da kirken ble revet ble dens inventar fordelt på de andre kirkene i området. Kirken hadde plass til 100 personer. Etter at det ble satt inn benker, var det plass til ca. 50.

Alter. I følge skolebestyrer Belsheim var alteret «murt af Kampesten tætved Endevæggen i Koret, saa at de som ofrede, ikke fik gaa rundt om det. Alterringen var ikke af Gitterværk, men af hel Paneling, ligesom Halvdelen af et rundt Kor». (UKM C 17806).

Ant. Bergensarbeid fra første del av 1300-tallet. Har utvilsomt tilhørt Tomaskirken opprinnelig, slik det ble antatt av skolebestyrer Belsheim i 1855. I 1882 berettes det at tavlen satt oppspikret på baksiden av altertavlen i Øye kirke og da den i 1886 kom til UKM ble den registrert under Øye kirke.

Frontalet er dannet av fire horisontale furuplanker. Den øvre rammedel utgjør en integrert del av tavlen. De vertikale rammedeler utvider tavlen og tjener som ben. Spor etter tverrtrær. Skjøtene mellom plankene har vært dekket av lerret. Bemalingen er fordelt på fem felt: et stort midtre felt, omgitt av fire mindre, plassert to og to over hverandre. Mål: h. 108 cm, l. 120 cm, ben: 10 cm.

Fremstillingene har vært risset inn i grunderingen, slik at motivene kan tydes, til tross for at malingen i store trekk er forsvunnet. Farver: blått, grønt, gult, gulrødt, rødt, brunrødt, sort, grått og hvitt. Sort er benyttet i konturering og detaljering.

Ikonografisk program. Motivene er scener fra Jesu barndomshistorie: I midtfeltet Maria med barnet. Øverst til venstre Bebudelsen og nederst Hyrdene på marken. Til høyre øverst Kongenes tilbedelse og nederst Frembæringen i tempelet.

Midtfeltets Maria troner under baldakin med Jesusbarnet stående på sitt høyre kne. Hun har hodet halvt vendt mot venstre og bærer kort hodelin som faller ned på skuldrene. Øynene er tegnet med en nedre og to øvre streker, pupillene er sorte, omgitt av hvit ring, øyenbrynene tegnet halvsirkelformede. Karnasjonen er lyserød, modellert med hvite penselstrøk i høylyspartiene og dypere rødt i kinnene. Håret synes å ha vært gult med bølger trukket opp med sort. Spor etter gul krone. Hvit glorie med blå skygge. Skikkelsen har en liten svai. Hun har visstnok holdt en arm om barnet, med den andre har hun tydeligvis holdt en gren med store, røde firbladsblomster og grønne blader. Hun har rødbrun kjole med blå kant nederst og rød kappe med hvit kant og dobbel sort linje rundt halsen. Kappen dekker begge skuldre og er trukket over kneet. Barnet ser opp på henne og strekker en arm opp mot brystet hennes. Spor av gult, krøllet hår, gul korsglorie, blå kjole. Tronstolen er hvit med rødbrune skygger og smykket med sorte lansettformede ornamenter.

Bebudelsen. Engelen Gabriel og Maria står vendt mot hverandre. Han står i skritt med høyre ben i kryss over venstre, iført blå kjortel, rød kappe med en flik kastet over venstre skulder. Gule vinger. Han holder med venstre hånd et hvitt skriftbånd hvorpå leses et fragment: AVE MARIA. Maria har betydelige skadete partier. Hun holder en hvit bok med venstre hånd og har rødbrun drakt og grønn kappe. Foldene sees innrisset i grunderingen.

Hyrdene på marken. En stående engel er halvt vendt mot en hyrde og dyrene. Drakten har brede striper i rødbrunt og grønt. Hyrden har samme størrelse som engelen, i venstre hånd holder han en hvit stav. Til høyre sees et grønt landskap med to eller tre sauer. Øverst et hundehode med lang, rød tunge som stikker ut av kjeften.

Kongenes tilbedelse. Scenen er knyttet til Maria med barnet. Den forreste kongen kneler, hodet er halvt løftet og venstre arm har trolig vært løftet. Han har langt, bølget, blått hår og blå mustasje, grønn kjortel, rødbrun kappe. Den andre kongen, snur hodet halvt bakover, venstre hånd er løftet og peker fremover. Han har hvite hansker, lyserødt, bølget hår og kort skjegg. Den tredje kongen er halvt vendt mot høyre. Venstre hånd er løftet, den høyre er strukket ut bakover. Han har gult og lyserødt lokket hår, hvite hansker, rød kjortel og grønn kappe kantet med hvitt. Han holder et gult, dekket kar.

Frembæringen i tempelet. Dette er den best bevarte scenen. Maria og barnet, som står på et alter, er vendt mot Simeon, på motsatt side av alteret. Hun ser halvt mot høyre, øynene har store pupiller, gul glorie, kort, hvitt slør til skuldrene, brunlig kjole og rød kappe. Hun holder barnet med begge hender. Fingrene er lange og rette. Barnet har rødlig, krøllet hår. Høyre hånd er løftet til velsignelse, venstre hånd har holdt en gul gjenstand. Mørkeblå kjortel. Simeon vender seg halvt mot venstre, med hendene løftet i tilbedelse. Blått skjegg og langt hår, grønn kjortel, hvit, rødkonturert kappe som dekker begge hendene. Alteret blått med sorte flekker, hvit duk med dype folder, trukket opp med rødt.

Døpefont, nå i Øye stavkirke.

Krusifiks †, sølv, gitt av Anna Sal H^r Peder Hegelunds.

Malerier. En rekke votivbilder fantes i kirken. Noen kom til Øye nye kirke (s.d.), noen er brakt tilbake til den nye kirken (se nedenfor) og ett, som viste Christian 4’s syn skal ha vært sendt til Tyskland sammen med stavkirken fra Vang. I følge en beskrivelse fra 1797 kunne det under bildet leses «I denne Skikkelse aabenbares den Herre Kristus for Kong Christian IV osv».

Et maleri med Jesus i Getsemane tilhører Bergen Billedgalleri (1913:116), men er deponert i BM. Det tilhører de typiske votivmalerier som er så vanlige i Gudbrandsdalen. Det er malt på lerret og delt av en innskriftstripe i nedre del. Videre er det et innskriftfelt øverst. Innskriften er følgende: «Denne Tafle hafue Tollef tollesøn Remme [?] forerret Til S. Tommas Kircke paa fillefiel givt til erre oc lof oc [...] 1699.» I øvre felt er gjengitt Jesus i Getsemane, knelende i midten med kalken foran seg, omgitt av de tre sovende disipler. Getsemane har oval innhegning med en port i bakgrunnen, gjennom denne kommer vakten inn for å gripe Jesus. I hjørnet øverst til høyre engelen som har brakt Jesus kalken. I hjørnet til venstre en engel som blåser i basun. Nederst til høyre Judas med en pengepose. I nedre felt er gjengitt en pelikan i oval krans, mellom Utdrivelsen av Paradis til venstre, og Kristus, en engel og en knelende person til høyre. Rammen sortmalt, indre rammemål h. 96 cm, br. 113,5 cm.

Rituelle kar. Relikvieskrin (BM), gitt 1828 av lensmann Hans Leganger (d.1832) i Ulstein og Herøy på Sunnmøre. Skrinet er av ek, kledd med forgylt kobber samt dekorative kobberlister med brunemalje. Ant. Bergens-arbeid fra ca 1230–50. Formet som kirke med sadeltak, høy mønekam og dragehoder på gavlendene. Forsynt med underbygg med gjennombrutt arkademotiv.

Skrinet har stansede figurer og medaljonger på samtlige flater. Til dels er det brukt samme stanser som på relikvieskrinet fra Vatnås. Takflatene har figurer plassert i arkader med kløverbladsbuer. Den ene takflaten har relieff med tronende Kristus mellom to adoranter (til høyre) og to apostler som holder bok. Den andre takflaten har de samme stansede figurer, men kobberet, som må ha vært tatt av, er noe defekt og skjevt påslått. Den ene adoranten savnes.

Den ene langsiden har tre medaljonger, hvorav én med fremstilling av et dyr som overfalles av en løve, et motiv som viser kampen mellom det gode og det onde. De to andre medaljongene har ensartet motiv, med et nakent barn som rider på en løve. Barnet vender seg mot en stående kvinne og løven føres av en skjegget mann som skrider oppover et berg. Motivet ble i 1842 tolket som en mulig fremstilling av Flukten til Egypten, men Fett tolket det i 1911 som en fremstilling av det kommende 1000-årsrikets fred. Og dette kan være en riktig tolkning, i samsvar med Esaias 11.6 og Ap. 20.

Den andre sideflaten gjentar motivet med arkaderekken og tronende Kristus mellom adoranter og apostler, men samtlige er avskåret i knehøyde. Takkammen har gjennombrutt, løpende ranke, av samme type som på Vatnås-skrinet, men dragehodene har en mer detaljert utførelse. Midt på mønekammen sitter en flattrykt kule som bærer et defekt dobbeltkors. Underbygningen og skrinets sider er kledd med kobberbeslag med brun emalje. I underbyggets arkader sitter små kroker for oppheng. L. 40 cm, h. 37,5 cm, br. 14,8 cm.

Møbler. En middelaldersk kiste† som strøk med i brann på Skogstad gård, var muligens kommet fra Tomaskirken. Den kjennes fra avbildning og inngående beskrivelse.

Øvrig inventar, se under kirken fra 1971.

Kirken fra 1971

Tanken om en ny Tomaskirke på Fillefjell ble første gang tatt opp i 1919. I den langvarige diskusjonen som fulgte, sto valget mellom en stavkirke og en kirke av sten. Våren 1920 fikk arkitekt Olaf Due i oppdrag å levere tegninger til en kirke. Due utformet sitt forslag som en kirke av sten og tok også selv aktivt del i debatten om valg av materiale.

Den foreslåtte stenkirken ble vist som en langkirke av murt sten med rektangulært skip og et smalere kor med apside. Den skulle ha 224 sitteplasser og trolig orienteres på vanlig måte med koret mot øst. I hovedsak er prosjektet holdt i romansk stil med rundbuete vinduer og portaler. Mot vest skulle det være et rosevindu. Glassmalerier til vinduene i kor og apside var alt gitt av en privatperson.

Grunnstenen for den nye kirken ble lagt ned på Olavsdagen 1922, i tårnfoten i den planlagte kirken. Under grunnstenen ble det lagt et skrin av kopper som inneholdt tegninger av kirken, navnene til medlemmene av byggekomiteen o.a.

Selve byggearbeidet ble imidlertid stadig utsatt, bl.a. som en følge av striden om byggemateriale. Økonomiske forhold førte dessuten til at de opprinnelige planer måtte forenkles. Byggekomiteen henvendte seg derfor til arkitekt Johan Lindstrøm som utarbeidet et nytt forslag til en kirke som man håpet ville stå ferdig i 1930. Også i det nye forslaget skulle veggene være av sten. Gavlene er imidlertid vist med kledning av tømmermannspanel. Hovedinngangen mot vest har dreide søyler på hver side og er kronet med en brutt fronton og en skulptur.

Under krigen tok den nazisistiske avisen Fritt Folk opp saken og viste et forslag til ny Tomaskirke som var utarbeidet av arkitekt Olav Olson-Øye. I forslaget er kirken vist som en trekirke, bygd etter mønster av stavkirkene med hevet midtrom. På saltaket over skipet er det en takrytter, rundt kirken er det bygget en svalgang. Kirken skulle ha 250 sitteplasser. Ved siden av kirken er det vist en støpul.

Etter krigen ble byggesaken igjen stående i stampe. Trolig var det et problem at Fritt Folk hadde engasjert seg direkte. Også det nazistiske Noregs Ungdomslag hadde under krigen tatt opp planen om en gjenreising av Tomaskirken. Bl.a. var det blitt samlet inn penger til bygningen.

Først på 1960-tallet ble tanken om en ny Tomaskirke gjenopptatt, og nye tegninger ble utført av arkitekt Claus Lindstrøm. Starten på arbeidet ble markert med en gudstjeneste på tomten jonsokaften 1966 der også biskopen i Hamar deltok. Grunnstenen for kirken ble lagt ned i juli 1970. Skrinet som ble lagt ned i 1922 var da gravet opp og lagt ned i det nye skrinet. Kirken ble innviet 2.7.1971.

Bygningen

Kirken har kvadratisk grunnplan, orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Hovedinngangen er i vest. Kirken består i prinsippet av ett rom. Midt i rommet er det plassert et pyramideformet tårnbygg med en spiss tårnhette. Omgangen mellom tårnbygget og yttervegene er dekket med et pulttak. I hvert hjørne er det imidlertid mindre avlukker dannet av lave skillevegger. I syd-østre hjørne er det innredet sakristi med egen inngang fra øst. I nord-østre hjørne er det et avlukke for kirketjeneren, i det syd-vestre hjørnet et avlukke for organisten. Kirken har ca. 200 sitteplasser.

Vegger

Kirkens yttervegger består av betongmurer. Nedre del av murene skråner utover. Overflaten av betongmuren har avtrykk etter forskaling av vekselpanel og er slemmet med sement. Innvendig er veggene kledd med stående skyggepanel. Avlukkene i hjørnene er avdelt med en ca. 1,5 m høy vegg som er kledd med vekselpanel, forøvrig er den åpen.

Portaler/koråpning

I vestenden av skipet er en tofløyet dør med lysspalter i dørbladene, og et vindusfelt over. Vestportalen er trukket noe inn slik at taket dekker inngangen.

Vinduer

Mellom takets raft og murene er et ca. 0,5 m høyt lysbånd rundt hele kirken. Det eneste som bryter båndet er tynne sprosser av aluminium som er plassert med ca. 2 m mellomrom. Dessuten er det et smalt vindusbånd mellom bygningens nedre del og tårnhetten.

Tårnoppbygg

På gulvet står fire laminerte stolper som går loddrett opp til ca. 4 m og deretter bøyes av som gratsperrer i tårnhetten.

Tak

Pulttaket over omgangen i bygningens nedre del går ut fra tårnoppbygget. Takraften bæres av en jernstolpe som står på muren i hvert hjørne, der det i tillegg er festet to laminerte ribber. Ribbene bøyes av som sperrer for taket og er felt inn på de fire laminerte stolpene. På undersiden er taket kledd med stående skyggepanel. Panelet er ubehandlet, stolpene og ribbene er brunbeiset. Både omgangens tak og tårnhetten er tekket med små, rektangulære skiferplater. Øverst er tårnhetten avsluttet med et kors.

Himling

Hetten er åpen helt til topps.

Gulv

Gulvet er dekket av kvadratiske sten av valdresskifer, med innlagte bord som markerer bygningens hovedform. Bortsett fra det østre bordet i gulvet er det ikke noe skille mellom skip og kor.

Støpul

Til kirken hørte det tidligere en annen støpul† for kirkeklokkene. Støpulen var bygget som en enkel pyramide med gratsperrer av laminerte trebjelker, der den øverste delen av sidene hadde en åpen kledning av liggende bord. Støpulen vakte straks kritikk. En innvending var at klokkene ble hengende over hverandre. Den viktigste innvendingen var likevel at klokkene hang uten beskyttelse og nærmest under åpen himmel.

I 1974 ble det bygget en ny støpul formet som en slank pyramide. Den har et skjelett av 2 m høye betongstolper som er plassert diagonalt i hvert hjørne og bærer de fire gratsperrene. Til sperrene er det feste for to kirkeklokker. Støpulen har utvendig kledning av sulagte bord som er sortbeiset og ført helt ned til bakken.

Interiør og inventar

Døpefonten er plassert på sydsiden og prekestolen på nordsiden ved søylene som markerer korpartiet. Elektrisk lys og oppvarming. Innredningen er i trehvitt.

Alter

Alter, snekret med stående panel på alle sider. H. 100 cm, platen 190 x 47,5 cm.

Altertavle

Som altertavle tjener et maleri på lerret, opprinnelig fra en fane gitt til kirken 1677. I følge Bugges registrering hadde fanen grå stenger med røde knotter. Den øverste stangen hadde innskrift med fraktur i rødt: «Anno 1677 Hafuer Wel B: Fru Margrette Bielcke Herr Johan friderich marschalcks dene tafle til sante thomes Kircke foreret.» Lerretet hadde fremdeles en knyttet frynsebord i hvitt, rødt og blått langs hver side. Maleriet viser Kristus korsfestet i vintreet. Under vintreet sees to skikkelser, den venstre forestiller visstnok Kristus som holder kors og peker på sitt sår. Den andre er Thomas som kneler med hendene i kors over brystet. Scenen er omgitt av apostlenes martyrier, og mellom dem, på midten øverst, sees Maria som Mater Dolorosa. Derpå følger disiplene til høyre for henne i den rekkefølge som leses hos Matteus kap. 10, og i henhold til denne, har Thomas fått plass på midten nederst, som pendent til Mater Dolorosa. Komposisjonen med Kristus i vintreet, flankert av to knelende skikkelser, er beslektet med fremstillingen i et kobberstikk av Hieronymus Wierix, men har også store avvikelser, og må være fra et annet forlegg. Vintreet har røde druer og grønne vinblad og står mot lys blålig himmel.

Martyrscenene er malt i friskt rødt, grønt og endel oker, men figurene er slappe i formen. Martyriene har følgende underskrifter: MATER DOLOROSA (syv sverd i hjertet), SANCT PETRUS (korsfestet med hodet ned), SANCT ANDREAS (korsfestet på X-kors), JACOBUS MAIOR (drepes med sverd), SANCT IOHANNES (kokes i oljetønne), SANCT FELIPUS (korsfestes på skråttliggende kors), SANCT BARTHOLOMEUS (korsfestes på Y-kors), SANCT THOMAS (stikkes med lanse), SANCT MATHEUS (hugges med krumsabel), IACOBUS MINOR (slåes med kølle egtl. valketre), SANCT SIMEON (sages med sag ), SANCT MATHEAS (hugges med øks), SANCT JUDAS TATHEUS (stikkes med lanse) og SANT[!] PAULUS (stikkes med lanse).

Tekstene, som er noe misforstått gjengitt på tysk og latin, er rettet mot nattverden med utgangspunkt i Johannes kap. 15 om vintreet. Øverst leses: «Der rechte Weinstock dess Lebens seine ihm eingepflantzte Passions Neben» (Livets sanne vintre ved siden de innplantede (innpodete) pasjoner (martyrier). Nederst, under vintreet, leses «Vera ego vitis vitam virbes(?) vulnerum inerum(?) vuas (uvas) bibentibus». («Jeg er det sanne vintre...») og videre visstnok «sårenes drue for de drikkende», i alle fall en klar hentydning til druens symbol på Jesu blod og nattverden. Sort ramme. Lysmål 139,5 x 126,5 cm.

Alterskammel

Alterskammel, snekret kasse, skrå pute med vevet, rødgult ullstoff.

Alterring

Alterring, tre-sidet skranke, sammensatt av fire deler med bred håndlist. Båret av enkle, firkantete stolper. Knefall med vevet, rødgult ullstoff.

Døpefont

Døpefont fra den gamle kirken, nå i Øye stavkirke. En marmorkum på postament, kinesisk, ble opprinnelig brakt hjem fra Kina av general Munthe. På grunn av formen som kunne minne om en døpefont, ble den i sin tid foreslått anbrakt som døpefont i Tomaskirken, men ble istedet besluttet overlatt til dr. Munthes samlinger i Kunstindustrimuseet, Bergen.

Døpefont, snekret, firkantet sokkelform med brede bord som danner brutte hjørner. H. 92 cm, dekkplate med hull for dåpsfatet 30,6 x 30,3 cm.

Prekestol

Prekestol, tresidet, dekket av bord som danner brutte hjørner. Forsynt med gulv innvendig. På håndlisten høyt plassert lesebrett. H. 115 cm. br. 70,5 cm.

Benke.

Rygg av laminert tre, åpne nederst.

Orgel

Orgel fra Norsk Orgel-Harmonium fabrikk A/S Nr 330. Bygget 1970. 4 stemmer: Gedacht 8’, Rørfløyte 4’, Principal 2’, Kvint 1 1/3’.

Malerier

Jakobs drøm. Malt på grovt lerret. Grålig tone, Jakob har grå kjortel og rød kappe, englene gråhvite kjortler, konturert med rustbrunt. Nederst sirlig innskrift i sort på gråhvit bunn: «Gud till ære, Kirchen till beprydelse, er denne Tafle gifuen till findefield Kierche: af Østen Iffersen Anno 1693». Mål 72 x 81 cm. Sort ramme.

Maleri av kirken, signert E, Ulven 1994 ble gitt til minne om Andris H. Haugen fra Inga, barna og venner.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk av «fiint lærret» (invl. 1732 ). Alterduk, hvit lin, henger ned på sidene.

To gamle antependier.

a) Sammensatt av gulhvit silke med brodert våpen og innskrift, samt brokadestykker øverst og på sidene. H. ca 84 cm, br. 160 cm. Øverst og ytterst på hver side går en kniplingsbord på linbunn. Tvers over kledet, over innskriftfeltet, går en bord med to rekker dusker i blå, hvit og brun silke. Videre er skriftfeltet avgrenset av to flettede bånd. På midten i nedre felt står et stort våpen, sydd med sort på grå silke. Over våpenskjoldet en krone, visstnok opprinnelig med stener i lyseblått og i rosa. Våpen har motstilt sort hund til venstre og brungrå rev til høyre. Over våpenet devise: FIDE SED QUI VIDE (vis tillit, men gi akt på til hvem). Våpenet innfattes av sammenlagte grener. Innskriften er sydd med kjedesting i grått:

«om vantro, overtro i ondskab ere lige?

er tungt at sige, ti de begge onde er.

Dog dersom ieg der om min mening rent maa sige:

Jeg holder vantro for at være meget vær

I over tro er dog en drift, Gud at behage,

en vantro kaster plat Guds æres Throne om

Den første haabe kan, at Gud vil mangt fordrage

Den sidste frygte maa sin vel fortente dom.

av helig nidkierhed ieg Iddekinghe dækte

med ringe alter-pragt St. Thomæ helligdom

ieg tilstaar overtro min nidkierhed opvagte

døm min beskuere dog ei for haardt derom

i min tid sandheden ei bedre var opdaget,

dog tiente ieg min Gud endog med daarlighed

du som Guds naade har i større lys opdraget,

sæt ikke vandtro i min overtroes stæd.»

b) Antependium, hvit lin, malt med oljefarge. Nedre felt har krusifiks malt mot hjerteformet blått felt med grønne konturer samt grågule og hvite linjer langs kanten. Jesus bærer rødt lendeklede, og ved ham leses innskrift i rødt og sort: «Iesu Lidelser og Død.» Tvers over kledet øverst er malt med sirlige sorte og røde bokstaver på lyseblå striper mot grågul bunn: «Dette Alter K Offret til den Sønden Fiælsche Thommes Kierche, af den Welagtte Danne Mand Peeder Torchildsen og Hans Dydærede Hustrue Anne Bottols Datter Qvelperud: Udi Aals Præstegields Hoved Sogn I Hallingdahlen Den 7.de Iuliius Anno 1776.» Innrammet i gullist, 182 cm x 62 cm. Kledet kom til Øye kirke hvor det også ble brukt på alteret.

«Alter-klæde† av Sølv-Moer» (invl. 1732).

Messehagel av rød fløyel, muligens identisk med messehagel nevnt i invl. 1732. Rød fløyel, applikert hvitt silkekors med krusifiks, brodert med gull- og silketråd. Under korset kranium og korslagte knokler, brodert med gulltråd på rosa fløyelsbunn. På forstykket splitt i halsen derunder spinkelt kors av gullbånd. Langs kanten gullknipling. H. 104 cm, br.74 cm. Oppbevares i hvelv i Vang kommune.

Messehagel, hvit, ull og bomull, rett form med stolpe i gule sjatteringer på begge sider, samt noen striper i grått. Gult fór. Vevet av Agnes Skykkelstad, DNH. Mål rygg: 103 x 70 cm.

Pultklede til prekestol, rødgult ullstoff, av samme type som på kneleskammel og knefall.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stykker, begge middelalderske.

a) Ant. fra omkr. 1300. Slagkanten skråner svakt utad. To riller øverst på kappen og to riller nederst på overgangen. Seks kronebøyler sammensatt til én hank. Diam. 47,5 cm, h. 50 cm.

b) Rett slagkant. Øverst på kappen to riller med stor innbyrdes avstand. Øverst på kappen to riller med større avstand enn på klokke a). To riller nederst på overgangen. Seks kronebøyler samlet i én hank. Liten rill på bøylene. Diam. 49,5 cm, h.47cm. Klokkene kom til Øye kirke da Tomaskirken ble revet, men ble brakt tilbake til den nye Tomaskirken, hvor de nå henger i støpulen. Begge har nytt oppheng for kronen og for knebelen.

Bøker

Alterbibel fra 1589, «Frederik II’s bibel», forært til kirken av bispinne Betty Tandberg gjennom arkitekt Due 1923. Bibelen er deponert i Vang sparebank.

Møbler

Kiste, åtte-kantet snitt, lærtrukket og beslått med jernbånd tvers over lokket og ned på sidene. På lokket smidde initialer og årstall: IISG 1671. Hank i hver kortside. H. 47,5 cm, l. 86 cm, br. 41 cm. Kisten var i privateie i Sogn, men de siste eiere ønsket at den skulle gis til Thomaskirken.

Fire brudestoler. Moderne barokk-kopi med akantus på ryggens toppstykke samt bindingsbrettet. Bukkeben. Mrk. Krogenæs møbler. Rygg og sete trukket med samme rødgule ullstoff som på knefallet m.m.

Blomsterkanne

Blomsterkanne, sølv med gravert og punslet utsmykning. På korpus to billedscener: et kjærlighetspar samt mor og far med et lite barn. Stpl 7168, 830, Tostrup 1879. H. 26 cm.

Tekstil

Liten billedvev med kors, vevet av Guro Øye.

Brudekrone

Brudekrone, laget i Valdres sølvsmie. Deponert i Vang sparebank.

Kirkegård

Ifølge Hermann Ruges beretning fra 1750 hadde kirken en liten kirkegård, omgitt av en stenmur. Muren mot øst har vært ca. 15 m lang og ligger ca.10 m fra den nåværende kirken. Nordre kirkegårdsmur synes å være brutt ca. 8 m fra østhjørnet. Søndre kirkegårdsmur kan følges ca. 15 m vestover fra østhjørnet og kan ha fortsatt videre i det fallende terrenget. Sikker avslutning av kirkegårdsmuren mot vest er vanskelig å angi i dag.

Etter at kirken ble revet i 1808, skal kirkegården ha blitt brukt til å begrave folk som hadde omkommet i fjellet.

Kirkestue† og lagerhus†

I tilknytning til stavkirken var det en kirkestue. Stuen har trolig vært av laftet tømmer med spontekket tak. I 1726 ble det betalt for å "beslaa" bygningen med bord. I 1763 ble det lagt 23 spon på stuetaket og laget to vinduslemmer. Det hørte dessuten et lagerhus til kirken, og det er mulig at den tidligere kirkestuen ble tatt i bruk som fjøs etter at kirken var revet.

Kirkestue. Ved kirken står nå en kirkestue med vegger av gråsten og med torvtekket tak . I bygningen er det oppholdsrom, soverom og rom for servering. Kirkestuen sto ferdig i 1971. Arbeidet ble utført av R. Ulvikbakken og M. Grøthebø.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, Real. ordn. avd., kirker, Akershus stift.
2. Statsarkivet i Oslo. Christiania Bispearkiv, kontor, brev II nr.10; tilsyn. – Christiania Stiftsdireksjon, kirker, vedlikehold.
3. Statsarkivet i Hamar. Toten og Valdres prostis kallsbok 1732–84.
4. Kirkebok for Vang i Valdres, med regnsk. for 1617–27 og 1742–1807.
5. Sognepresten i Vang. Kallsbok for Vang i Valdres, aut. 8.2. 1808.
6. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Tekniske undersøkelser ved G. Gundhus 1976, innarbeidet i rapport ved U. Plahter 26. mars 1994 (UKM).
7. Dokumentsjon ved S. og H. Christie 1987.
8. Avisutklipparkivet.
9. Diverse. FNFB meddelelser til antikvar N. Nicolaysen 18.nov. 1882.
10. L.L.E. Mykland, Guds hus under hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene. Hovedfagsoppgave UiB 1976.
11. A. Eriksen, Lovekirker i Norge etter reformasjonen. Magistergradsavhandling UiO i Oslo 1986.
12. Dokumentsjon ved H. Christie 1971.

Trykte kilder

1. W.F.K. Christie, «Om to Reliquie-Skrin og en Døbefont i Bergens Museum», Urda, 1842.
2. J.A. Schmidt, Rescripter, Chra 1847.
3. E. Pontoppidan, Norges Naturlige Historie, Kbh. 1752.
4. L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
5. J. Kraft, Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 2. Del, Chra. 1822.
6. A. Wessel Berg (red.), Kongelige Rescripter [...] 1660–1813, bd. 2, Chra. 1842.
7. Belseim, ”Sankt Tomas Kirke paa Filefjeld”, Christianiaposten 1. og 4.7.1855.
8. L. Daae, Norske bygdesagn samlede af [...], Chra. 1870.
9. N. Nicolaysen, FNFB årbok 1882.
10. O.H. Øverland, ”Thomaskirken paa Filefjeld”, Folkebladet 1888.
11. L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kbh./Kra. 1892.
12. H. Fett, "Overgangsformer i unggotikens kunst i Norge", FNFB årbok, 1911.
13. ”Gamle kirker i Valdres”, Valdres 27.2.1913. – T. Ey, Vang og Slire, Kra. 1916.
14. O. Kolsrud, ”Thomaskyrkja paa Filefjell av presten Hermann Ruge i Slidre”, Tidsskrift for Valdres Historielag 1916.
15. A. Lindblom, La peinture Gothique en Suède et en Norvège, Sth. 1916.
16. H. Fett, Malerkunsten i Norge i middelalderen, Kra. 1917.
17. ”St. Thomaskirkens gjenreisning”, Nationen 17.8.1920.
18. ”Kirken paa Filefjeld”, Porsgrunds Dagblad 7.2.1922.
19. ”St. Tomas-kirken paa Filefjell”, Valdres 30.6.1922.
20. ”Den nye kirke paa Filefjeld”, Aftenposten 31.7.1922.
21. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
22. T. Kielland, Norsk guldsmedkunst i middelalderen. Oslo 1927.
23. ”St. Thomaskirken på Filefjell”, Nationen 3.3.1928.
24. K. Hermundstad, ”St. Thomaskyrkja på Fillefjell”, Syn og Segn 1938.
25. ”St. Thomaskirken på Filefjell”, Fritt Folk 11.7.1942.
26. ”Gjenreisingen av St. Thomaskirken på Filefjell”, Samhold 11.2.1950.
27. T. Rudi, ”Når og kvifor vart det bygd kyrkje på Fillefjell”, Tidsskrift for Valdres Historielag 1952–56, Oslo 1956.
28. M.M. Hendrickx, Les estampes des Wierix, Bruxelles 1958.
29. A. Frøholm, ”Rekneskap for Tomas-kyrkja på Fillefjell”, Tidsskrift for Valdres Historielag 1958–62, Fagernes 1963.
30. ”Thomaskirken på Filefjell skal gjenreises”, Vårt Land 18.6.1966.
31. K. Hermundstad, St.Tomaskyrkja på Fillefjell, Fagernes 1966.
32. E.O. Hauge: «prestekiste fra Gudbrandsdalen...», Gudbrandsdølen 9. Mai 1970.
33. ”50 år siden arbeidet for gjenreising av St. Thomaskirken begynte”, Valdres 27.7.1970.
34. ”St. Thomaskyrkja på Filefjell”, Porsgrunns Dagblad 18.11.1970.
35. ”St. Tomaskyrkja innviet”, Samhold/Velgeren 3.7.1971.
36. Valdres 3.7.1971. (Referat fra vigslingen.)
37. K. Hermundstad, ”Kyrkjestova åt St. Tomaskyrkja er no sett i stand att”, Valdres 3.7.1971.
38. ”Trist skjebne for St. Tomasklokkene”, Oppland Arbeiderblad 28.7.1971.
39. A. Anker, «Den gamle kyrkja i Årdal», Årdal bygdebok, bd. 2, Årdal 1978.
40. Ø. Hodne: Mystiske steder i Norge, Oslo 2000.

Bilder

Hieronymus Frederic Iddekingh var en frisisk født adelsmann som ble ansatt i den norske hær under Gyldenløvefeiden og som etter å ha utmerket seg ble utnevnt til oberst og sjef for 2^det Throndhjemske Regiment i 1677. Etter krigen ble han i 1680 chef for Bergenhusiske Regiment og i denne stilling forble han til sin død 1692.