Sveio kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(bot: Automatisk import) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff'' | ''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff'' | ||
==Bakgrunn== | |||
===Middelalderkirken †=== | |||
Hverken Sveio sogn eller Sveio kirke er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken må likevel ha eksistert fordi den i 1686 omtales som “een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn”. Kirken lå ifølge tradisjonen “ved Tjernagelvegen eit steinkast frå Himigardstunet” litt øst for stedet hvor den gamle kirkegården ligger, idet den lå på den andre siden av veien. Ved en synfaringsforretning i 1665 omtales “Sualerne wed hoffuit Kirchen och Chorit paa Søndre side” samt “Sualen for Kirchedøren”, “Sualen vnder Chorit paa dend Nordre side” og “Sualen paa dend Nordre side Kirchen”. Det var altså svaler rundt hele bygningen. Kirken var tekket med spon. Den hadde i 1665 ett vindu på skipets nordside og ett i korgavlen (“Brøstet paa Chorit”). Samme år ble et nytt vindu innsatt på sørsiden “offuer Prædichestoelen”. Kirken hadde en enkel døpefont av kleber og to klokker som synes å stamme fra 1200-årenes første halvdel (se nedenfor). Alderen på klokkene kan gi en pekepinn om kirkens alder. | Hverken Sveio sogn eller Sveio kirke er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken må likevel ha eksistert fordi den i 1686 omtales som “een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn”. Kirken lå ifølge tradisjonen “ved Tjernagelvegen eit steinkast frå Himigardstunet” litt øst for stedet hvor den gamle kirkegården ligger, idet den lå på den andre siden av veien. Ved en synfaringsforretning i 1665 omtales “Sualerne wed hoffuit Kirchen och Chorit paa Søndre side” samt “Sualen for Kirchedøren”, “Sualen vnder Chorit paa dend Nordre side” og “Sualen paa dend Nordre side Kirchen”. Det var altså svaler rundt hele bygningen. Kirken var tekket med spon. Den hadde i 1665 ett vindu på skipets nordside og ett i korgavlen (“Brøstet paa Chorit”). Samme år ble et nytt vindu innsatt på sørsiden “offuer Prædichestoelen”. Kirken hadde en enkel døpefont av kleber og to klokker som synes å stamme fra 1200-årenes første halvdel (se nedenfor). Alderen på klokkene kan gi en pekepinn om kirkens alder. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Erik Hinsch fant i 1952 “materialer fra stavkirken i to låver på gårdene nær kirken”. Hos Ole R. Olsen Sveen fantes fire stokker med forskjellige huggspor. “De er sannsynligvis en del omhugget og virker nå svært grovt tildannet. De er flere meter lange, firsidige og har på én side rille til tiler”. En nå innmurt stokk skulle ha en inskripsjon eller et årstallpå den siden som vendte inn i muren. Nils Frønsdal Sveen hadde en tilsvarende stokk i sin låve. Begge låvene ble bygget da gamlekirken ble revet i 1858 (rapport fra E. Hinsch). Stokkene stammer neppe fra stavkirken, men muligens fra det stavbygde våpenhuset på tømmerkirken som erstattet den. | Erik Hinsch fant i 1952 “materialer fra stavkirken i to låver på gårdene nær kirken”. Hos Ole R. Olsen Sveen fantes fire stokker med forskjellige huggspor. “De er sannsynligvis en del omhugget og virker nå svært grovt tildannet. De er flere meter lange, firsidige og har på én side rille til tiler”. En nå innmurt stokk skulle ha en inskripsjon eller et årstallpå den siden som vendte inn i muren. Nils Frønsdal Sveen hadde en tilsvarende stokk i sin låve. Begge låvene ble bygget da gamlekirken ble revet i 1858 (rapport fra E. Hinsch). Stokkene stammer neppe fra stavkirken, men muligens fra det stavbygde våpenhuset på tømmerkirken som erstattet den. | ||
===Kirken fra 1688†=== | |||
Etter en synfaring ved “Bøgningsmend” (som antakelig ble ledet av stiftsskriver Garmann) 21. september 1685, ble det bestemt at stavkirken skulle rives og en ny kirke oppføres. Materialer fra den gamle kirken (“de Allerbeste af de Gamble bord”) skulle brukes til “bordtag (bordkledning) saa vell i Gaflene paa den ny Bygning, som Hellers trint om Veggene”. Dessuten til gulv overalt i kirken. “Gamble Stafuer och Sperr” skulle brukes til et nytt våpenhus 5 alen i kvadrat, og til en klokkestol. Materialer til den nye kirken ble bestillt av stiftsskriveren fra Hans Andersen Aarvig i Årvik på østsiden av Ålfjorden. De omfattet bl.a. 4 ½ tylft tømmer på 11 alens lengde, 3 tylfter tømmer på 18 alens lengde, 3 tylfter tømmer på 15 alens lengde, 6 sperlagsbjelker på 11 alens lengde, 14 bjelker på 15 alens lengde, 4 2/3 tylft over- og undersperrer på 14 og 12 alens lengde, 2 ½ tylfter og to sperrer på 11 og 9 alens lengde til koret, 2 tylfter hanebjelker på 7 alens lengde, 1 tylft bjelker av 11 alens lengde, 28 tillaaser (gulvdragere) på 14 alens lengde, 6 knær hvis “legger” var 8 alen lange og “bukter” 2 alen lange. En 19 alen lang kjøl til skipet, fire 14 alen lange sidekjøler, to 11 alen lange sidekjøler og seks 8 alen lange hjørnekjøler. Endelig trengtes seks 8 alen lange upplengjer (strekkfisker), 600 doble eikenagler, 24 tylfter bord av 2 fingers tykkelse og 9 alen lange, samt 8 tylfter kjøpmannsbord. For materialene ble betalt 101 riksdaler, 3 mark, mens bygningsmennene, “Olluf Bysemb (fra Bysheim på Osterøy nord for Bergen) et Consortes” fikk 78 riksdaler “for Kirchen at opbygge effter Contracten”. “Almuen” påtok seg å hente materialene til kirken i Årviken og fløte dem til Sveio (regnsk.). | Etter en synfaring ved “Bøgningsmend” (som antakelig ble ledet av stiftsskriver Garmann) 21. september 1685, ble det bestemt at stavkirken skulle rives og en ny kirke oppføres. Materialer fra den gamle kirken (“de Allerbeste af de Gamble bord”) skulle brukes til “bordtag (bordkledning) saa vell i Gaflene paa den ny Bygning, som Hellers trint om Veggene”. Dessuten til gulv overalt i kirken. “Gamble Stafuer och Sperr” skulle brukes til et nytt våpenhus 5 alen i kvadrat, og til en klokkestol. Materialer til den nye kirken ble bestillt av stiftsskriveren fra Hans Andersen Aarvig i Årvik på østsiden av Ålfjorden. De omfattet bl.a. 4 ½ tylft tømmer på 11 alens lengde, 3 tylfter tømmer på 18 alens lengde, 3 tylfter tømmer på 15 alens lengde, 6 sperlagsbjelker på 11 alens lengde, 14 bjelker på 15 alens lengde, 4 2/3 tylft over- og undersperrer på 14 og 12 alens lengde, 2 ½ tylfter og to sperrer på 11 og 9 alens lengde til koret, 2 tylfter hanebjelker på 7 alens lengde, 1 tylft bjelker av 11 alens lengde, 28 tillaaser (gulvdragere) på 14 alens lengde, 6 knær hvis “legger” var 8 alen lange og “bukter” 2 alen lange. En 19 alen lang kjøl til skipet, fire 14 alen lange sidekjøler, to 11 alen lange sidekjøler og seks 8 alen lange hjørnekjøler. Endelig trengtes seks 8 alen lange upplengjer (strekkfisker), 600 doble eikenagler, 24 tylfter bord av 2 fingers tykkelse og 9 alen lange, samt 8 tylfter kjøpmannsbord. For materialene ble betalt 101 riksdaler, 3 mark, mens bygningsmennene, “Olluf Bysemb (fra Bysheim på Osterøy nord for Bergen) et Consortes” fikk 78 riksdaler “for Kirchen at opbygge effter Contracten”. “Almuen” påtok seg å hente materialene til kirken i Årviken og fløte dem til Sveio (regnsk.). | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
I 1690 hadde kirken følgende inventar: Kalk og disk † av tinn, en gammel alterbok†, to messingstaker†, to alterduker†, en messeserk†, en rød “fiffschafftis” (femskafts?) messehagel†, et messingbekken i funten og to klokker. En ny salmebok in octavo ble innkjøpt år 1700. I 1708 opplyses at messehagelen var blå og at en nytt blått “Raschis alterklæde” var gitt av tre sognemenn. I 1711 ble to messingstaker gitt av Tollach Mølster, og i 1717 overtok kirken en sølv kalk og disk fra Moster hovedkirke. Inventarielisten i 1720 omfatter en kalk av sølv med kopper fot†, en disk av sølv†, en kalk og disk av tinn†, et nytt blått “Rash´s alterklæde”†, en alterduk†, en ny, rød, blomstret atlask messehagel med et hvitt atlask kors†, en ny Catun messeserk†, en ny salmebok in octavo†, et messing bekken i funten, to messing lysestaker og to klokker. En ny funt ble forært av Peder Mølster, og et nytt vindu i funten av Tollag Mølster. | I 1690 hadde kirken følgende inventar: Kalk og disk † av tinn, en gammel alterbok†, to messingstaker†, to alterduker†, en messeserk†, en rød “fiffschafftis” (femskafts?) messehagel†, et messingbekken i funten og to klokker. En ny salmebok in octavo ble innkjøpt år 1700. I 1708 opplyses at messehagelen var blå og at en nytt blått “Raschis alterklæde” var gitt av tre sognemenn. I 1711 ble to messingstaker gitt av Tollach Mølster, og i 1717 overtok kirken en sølv kalk og disk fra Moster hovedkirke. Inventarielisten i 1720 omfatter en kalk av sølv med kopper fot†, en disk av sølv†, en kalk og disk av tinn†, et nytt blått “Rash´s alterklæde”†, en alterduk†, en ny, rød, blomstret atlask messehagel med et hvitt atlask kors†, en ny Catun messeserk†, en ny salmebok in octavo†, et messing bekken i funten, to messing lysestaker og to klokker. En ny funt ble forært av Peder Mølster, og et nytt vindu i funten av Tollag Mølster. | ||
==Kirken fra 1858== | |||
I 1850-årene ble det bestemt at en ny kirke skulle bygges i Sveio. Den nye kirkens tomt lå på nordsiden av hovedveien gjennom Sveio sentrum i området øst for Sveiohaugen hvor hovedtunet på den gamle Sveiogården og de to eldre kirkene lå. Kirken ble bygget etter tegninger som cand. theol. Andreas Grønning (død 1854) hadde utarbeidet. Den ble innviet 22 august 1858. En ombygging under ledelse av arkitekt Fr. Konow Lund var planlagt til 100-års jubileet, men bare en del av arbeidet, bl.a. innpaneling av tårnets to nedre etasjer, utskiftning av benker og maling av kirken innvendig og utvendig, ble gjennomført. | I 1850-årene ble det bestemt at en ny kirke skulle bygges i Sveio. Den nye kirkens tomt lå på nordsiden av hovedveien gjennom Sveio sentrum i området øst for Sveiohaugen hvor hovedtunet på den gamle Sveiogården og de to eldre kirkene lå. Kirken ble bygget etter tegninger som cand. theol. Andreas Grønning (død 1854) hadde utarbeidet. Den ble innviet 22 august 1858. En ombygging under ledelse av arkitekt Fr. Konow Lund var planlagt til 100-års jubileet, men bare en del av arbeidet, bl.a. innpaneling av tårnets to nedre etasjer, utskiftning av benker og maling av kirken innvendig og utvendig, ble gjennomført. | ||
| Linje 117: | Linje 117: | ||
===={{Lukket|Rituelle kar}}==== | ===={{Lukket|Rituelle kar}}==== | ||
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere. | |||
====Paramenter==== | ====Paramenter==== | ||
Alterduk. Hvit lin med spisstunget bord dekorert i hullsøm med kalk/kors vekselvis under spisse gavler. | Alterduk. Hvit lin med spisstunget bord dekorert i hullsøm med kalk/kors vekselvis under spisse gavler. | ||
| Linje 125: | Linje 126: | ||
===={{Lukket|Lysstell}}==== | ===={{Lukket|Lysstell}}==== | ||
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere. | |||
====Klokker==== | ====Klokker==== | ||
a) Middelalder. Bikubeformet korpus med dobbel vulst nede. Buet kroneplate, 6 bøyler og midtbue. Slagringen har vannrett underside. Godstykkelse, slagring 5 cm. Diam. v. slagring 51 cm. H. til overkant bøyler 57.5 cm. b) som a, men mindre. Godstykkelse slagring 4.5 cm. Diam. v. slagring 45 cm. H. 56.5 cm. Den minste klokkens midtbue er ødelagt. Begge klokker har sekundært fått en buet aksel som knebelen henger i. Endene på akslingene er stukket gjennom klokkegodset og festet utvendig med muttere. Klokkene henger i tårnet over de to klokkene som er i bruk. | a) Middelalder. Bikubeformet korpus med dobbel vulst nede. Buet kroneplate, 6 bøyler og midtbue. Slagringen har vannrett underside. Godstykkelse, slagring 5 cm. Diam. v. slagring 51 cm. H. til overkant bøyler 57.5 cm. b) som a, men mindre. Godstykkelse slagring 4.5 cm. Diam. v. slagring 45 cm. H. 56.5 cm. Den minste klokkens midtbue er ødelagt. Begge klokker har sekundært fått en buet aksel som knebelen henger i. Endene på akslingene er stukket gjennom klokkegodset og festet utvendig med muttere. Klokkene henger i tårnet over de to klokkene som er i bruk. | ||
Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 15:16
| Sveio kirke | |
| Fylke | Hordaland fylke |
|---|---|
| Kommune | Sveio kommune |
| Prosti | Sunnhordland |
| Bispedømme | Bjørgvin bispedømme |
| Koordinater | 59.543300,5.351422 |
| Fellesråd | Sveio kyrkjelege fellesråd |
| Kirke-id | 121600101 |
| Soknekatalognr | 02030104 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Listeført (etter 1850) |
Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Middelalderkirken †
Hverken Sveio sogn eller Sveio kirke er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen, men kirken må likevel ha eksistert fordi den i 1686 omtales som “een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn”. Kirken lå ifølge tradisjonen “ved Tjernagelvegen eit steinkast frå Himigardstunet” litt øst for stedet hvor den gamle kirkegården ligger, idet den lå på den andre siden av veien. Ved en synfaringsforretning i 1665 omtales “Sualerne wed hoffuit Kirchen och Chorit paa Søndre side” samt “Sualen for Kirchedøren”, “Sualen vnder Chorit paa dend Nordre side” og “Sualen paa dend Nordre side Kirchen”. Det var altså svaler rundt hele bygningen. Kirken var tekket med spon. Den hadde i 1665 ett vindu på skipets nordside og ett i korgavlen (“Brøstet paa Chorit”). Samme år ble et nytt vindu innsatt på sørsiden “offuer Prædichestoelen”. Kirken hadde en enkel døpefont av kleber og to klokker som synes å stamme fra 1200-årenes første halvdel (se nedenfor). Alderen på klokkene kan gi en pekepinn om kirkens alder.
Rundt kirken fantes en kirkegård. To kirkegårdsporter “med Schuur offuer och dør for” nevnes i 1670.
Erik Hinsch fant i 1952 “materialer fra stavkirken i to låver på gårdene nær kirken”. Hos Ole R. Olsen Sveen fantes fire stokker med forskjellige huggspor. “De er sannsynligvis en del omhugget og virker nå svært grovt tildannet. De er flere meter lange, firsidige og har på én side rille til tiler”. En nå innmurt stokk skulle ha en inskripsjon eller et årstallpå den siden som vendte inn i muren. Nils Frønsdal Sveen hadde en tilsvarende stokk i sin låve. Begge låvene ble bygget da gamlekirken ble revet i 1858 (rapport fra E. Hinsch). Stokkene stammer neppe fra stavkirken, men muligens fra det stavbygde våpenhuset på tømmerkirken som erstattet den.
Kirken fra 1688†
Etter en synfaring ved “Bøgningsmend” (som antakelig ble ledet av stiftsskriver Garmann) 21. september 1685, ble det bestemt at stavkirken skulle rives og en ny kirke oppføres. Materialer fra den gamle kirken (“de Allerbeste af de Gamble bord”) skulle brukes til “bordtag (bordkledning) saa vell i Gaflene paa den ny Bygning, som Hellers trint om Veggene”. Dessuten til gulv overalt i kirken. “Gamble Stafuer och Sperr” skulle brukes til et nytt våpenhus 5 alen i kvadrat, og til en klokkestol. Materialer til den nye kirken ble bestillt av stiftsskriveren fra Hans Andersen Aarvig i Årvik på østsiden av Ålfjorden. De omfattet bl.a. 4 ½ tylft tømmer på 11 alens lengde, 3 tylfter tømmer på 18 alens lengde, 3 tylfter tømmer på 15 alens lengde, 6 sperlagsbjelker på 11 alens lengde, 14 bjelker på 15 alens lengde, 4 2/3 tylft over- og undersperrer på 14 og 12 alens lengde, 2 ½ tylfter og to sperrer på 11 og 9 alens lengde til koret, 2 tylfter hanebjelker på 7 alens lengde, 1 tylft bjelker av 11 alens lengde, 28 tillaaser (gulvdragere) på 14 alens lengde, 6 knær hvis “legger” var 8 alen lange og “bukter” 2 alen lange. En 19 alen lang kjøl til skipet, fire 14 alen lange sidekjøler, to 11 alen lange sidekjøler og seks 8 alen lange hjørnekjøler. Endelig trengtes seks 8 alen lange upplengjer (strekkfisker), 600 doble eikenagler, 24 tylfter bord av 2 fingers tykkelse og 9 alen lange, samt 8 tylfter kjøpmannsbord. For materialene ble betalt 101 riksdaler, 3 mark, mens bygningsmennene, “Olluf Bysemb (fra Bysheim på Osterøy nord for Bergen) et Consortes” fikk 78 riksdaler “for Kirchen at opbygge effter Contracten”. “Almuen” påtok seg å hente materialene til kirken i Årviken og fløte dem til Sveio (regnsk.).
Hengsler og kramper til en “indre Kirchedør” ble bekostet i 1688. I koret ble innsatt tre vinduer som “af Stifftschrifueren och Hans 2 brødre till Kirchen forærit er”. De ble hentet fra byen (Bergen).
Kirken ble bygget i 1688 litt vest for gamlekirken på området som idag er kjent som den gamle kirkegården. Allerede i 1699 måtte det legges nytt bordtak på koret, og i 1702 nytt overtak på skipets sørside. I 1708 måtte taket på skipets nordside tekkes. Nytt tak ble lagt på skipets og våpenhusets sørside i 1717-19. I 1721 beskrives kirken slik: “Er een god Tømmer Kirche, uden Taarn, med eet Stave Waabenhuus, tægt med bord, og saa viit velholdt, undtagen Coertagene som er forraadnet.” Målene ble oppgitt til: Koret 10 alen (ca. 6.3 m) langt og 11 alen (ca. 6.9 m) bredt, skipet 18 alen (ca. 11.3 m) langt og 15 alen (ca. 9.4 m) bredt. Våpenhuset var 5 alen (ca. 3.1 m) i kvadrat.
Regnskapenes opplysninger gjør det klart at bygningen (bortsett fra våpenhuset) var laftet opp til langveggenes raftehøyde mens trekantgavlene i kor og skip var oppført av bordkledd stenderverk. Høyst sannsynlig hadde både skip og kor flatt loft med synlige bjelker som var forbundet med innvendige strekkfisker som øverst hadde form av “knær”. Takkonstruksjonen besto åpenbart av sperrer, undersperrer og hanebjelker. Utvendig var kirken bordkledd. Takene var også tekket med bord.
Inventar
I 1690 hadde kirken følgende inventar: Kalk og disk † av tinn, en gammel alterbok†, to messingstaker†, to alterduker†, en messeserk†, en rød “fiffschafftis” (femskafts?) messehagel†, et messingbekken i funten og to klokker. En ny salmebok in octavo ble innkjøpt år 1700. I 1708 opplyses at messehagelen var blå og at en nytt blått “Raschis alterklæde” var gitt av tre sognemenn. I 1711 ble to messingstaker gitt av Tollach Mølster, og i 1717 overtok kirken en sølv kalk og disk fra Moster hovedkirke. Inventarielisten i 1720 omfatter en kalk av sølv med kopper fot†, en disk av sølv†, en kalk og disk av tinn†, et nytt blått “Rash´s alterklæde”†, en alterduk†, en ny, rød, blomstret atlask messehagel med et hvitt atlask kors†, en ny Catun messeserk†, en ny salmebok in octavo†, et messing bekken i funten, to messing lysestaker og to klokker. En ny funt ble forært av Peder Mølster, og et nytt vindu i funten av Tollag Mølster.
Kirken fra 1858
I 1850-årene ble det bestemt at en ny kirke skulle bygges i Sveio. Den nye kirkens tomt lå på nordsiden av hovedveien gjennom Sveio sentrum i området øst for Sveiohaugen hvor hovedtunet på den gamle Sveiogården og de to eldre kirkene lå. Kirken ble bygget etter tegninger som cand. theol. Andreas Grønning (død 1854) hadde utarbeidet. Den ble innviet 22 august 1858. En ombygging under ledelse av arkitekt Fr. Konow Lund var planlagt til 100-års jubileet, men bare en del av arbeidet, bl.a. innpaneling av tårnets to nedre etasjer, utskiftning av benker og maling av kirken innvendig og utvendig, ble gjennomført.
Bygningen
Sveio kirke er bygget som en basilika med høye sideskip og et midtskip som reiser seg i moderat høyde over sideskipenes tak. Øst for det treskipede langhuset har kirken et enskipet, polygonalt avsluttet kor. Vest for langhuset står et tårn. Koret er flankert av to små sakristier, og på hver side av tårnet er i senere tid oppført lave tilbygg. Andreas Grønning hadde opprinnelig planlagt tårn i hjørnene mellom kor og skip.
Kirken står på en gråsteins grunnmur som under tårnfoten i vest når en høyde på ca. 1.5 m. Den er bygget av laftet plank opp til korets gesimsnivå. Over dette nivået, som tilsvarer nivået hvor langhusets sideskipstak ligger an mot midtskipet, reiser midtskipet seg med langvegger og gavler av stenderverk som er kledd utvendig og innvendig med liggende panél. Alle tak er tekket med ruteheller.
Langhusets sideskipsvegger har 5 par strekkfisker som deler veggene inn i 5 vindusfag og ett portalfag av ulike bredder. Denne inndelingen samsvarer ikke med inndelingen av midtskipet hvor 7 stolpepar bærer midtskipets langvegger. Stolpeparene korresponderer derimot med sideskipstakenes synlige sperrer. Vannrette strebebjelker spenner fra midtskipsstolpene mot sideskipsveggene hvor de er laftet inn mellom øverste og nest øverste stokk i veggen. Mot midtskipsstolpene støttes strebebjelkene av knekter med en utforming som minner om bueknær. Hele arrangementet er antakelig inspirert av stavkirkenes byggemåte.
Midtskipsstolpene bærer også langsgående gallerier, så sideskipene fremtrer med to etasjer. Sideskipenes pulttak har synlige sperrer som bærer suet bordtak. Over sideskipstakene reiser midtskipet seg med lave vegger uten faginndeling. Fire par små vinduer bryter både sideskipenes og midtskipsstolpenes rytme.
Midtskipstaket bæres av sperrer, hanebjelker og bindbjelker i gesimsnivå. Takkonstruksjonen er skjult av en flat himling som buer ned mot langveggene. Kortaket har flat himling.
Gulv
Nyere, lakkede tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i langhuset.
Tårn
Tårnet har samme bredde som midtskipet til over midtskipets møne. Over dette nivået har det en inntrukket øvre del som bærer en firsidet, pyramideformet, noe utsvaiet hjelm med spir. Spiret har tidligere hatt en fløy med årstallet 1858. Denne fløyen står nå på loftet. Hjelmen er tekket med kopper, taket over tårnutkragningen med ruteheller.
Tårnet er bygget i bindingsverk med doble hjørnestolper, losholter og kryssende skråband i hver etasje. Hjørnestolper og losholter er forbundet med knær. De to nedre etasjene er innpanelt. Tredje etasje har hatt en stor, rundbuet åpning med åpen brystning ut mot midtskipet som i Samnanger og Strandvik kirker. Åpningen er nå gjenpanelt og skjult av orgelet.
Korbue
Koret åpner seg mot skipet i full bredde. To frittstående, kannelerte søyler og to korresponderende veggsøyler deler åpningen inn i en bred midtåpning og to smalere sideåpninger. Søylene bærer en tversgående bjelke som støttes av knekter. Disse danner buede overdekninger over åpningene. I mellomrommet mellom bjelken og gavlveggen over koråpningen er satt inn et sprosseverk med høye, slanke balusterformede spiler.
Vinduer
Sideskipene har fem par høye, rektangulære vinduer med midtposter og to losholter som deler vinduene inn i seks fag. Vinduene brytes av gallerigulvene. Midtskipet har fire par små, tofags vinduer. Koret har fem smale, rektangulære vinduer, to i langveggene og tre i apsis. Vinduene i skipet har klart glass mens korvinduene har blyinnfattet, farget glass. Tårnet har tre vinduer i første og andre etasje, et vestvindu i tredje etasje og lydglugger i klokke-etasjen.
Dører
Kirkens hovedinngang er gjennom vestportalen i tårnfoten. Langhuset har dessuten innganger midt på sideskipenes langvegger. I koret fører dører inn til sakristiene og derfra ut. Vestportalen er formet som en klassisk søyleportal med en portikus båret av to frittstående, kannelerte søyler på postamenter. Portalene i sideskipene er noe enklere utformet med portikus båret av pilastre. Dørene inn til sakristiene har overdekning i form av klassiserende bjelkelag båret av pilastre. Portalene i langhuset har tofløyede dører mens dørene inn til sakristiene er enkle. Vestportalen har overlys.
Dekorativt utstyr
En smal sokkellist kranser bygningen. Profilerte lister er i tillegg trukket rundt tårnet og korapsis i nivå med sideskipenes gesimser. En tilsvarende list er trukket over midtskipets østgavl. Profilerte knekter under takutspring. For øvrig har bygningen ny, liggende kledning med uhøvlede bord.
Interiør
Kor med alter og døpefont som er plassert på korets nordside. Tidligere sto en lukket klokkerstol og medhjelperstol i koret, men disse er nå fjernet. Prekestol på hjørnet kor/skip med oppgang gjennom korskillets søndre åpning. Langgallerier i begge sideskip som buer over i tverrgalleri med orgel i vest.
Farger
Rundt 1900 var kirken hvitmalt både inne og ute (Bendixen 1904). Ved istandsettingen i 1958 fikk sideskipene lyst okergule vegger og tak. Midtskipet hvite vegger og tak. Gallerienes undersider ble også hvitmalte. Midtskipsstolper, strebebjelker, galleribrystninger, benkevanger og orgelfront ble staffert i lyst mønjerødt, gulgrønt og grått. Korbuen ble grå/lysegrå mens dørene fikk grå belistning, grått ramverk og gule fyllinger. Vinduene ble hvitmalte. Gulvet er brunt (lakkert).
Lys og varme
Frem til 1958 ble kirken oppvarmet av to store koksovner som ble anskaffet i 1899. Ved istandsettelsen til 100-årsjubileet fikk den elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene.
Inventar
Alter
Meget bredt kassealter med avfasede hjørner i front. Trukket med rødbrun falmet fløyelsplysj.
Altertavle
1860-årene? Storfelt med inntrukket rundbue. Predella. Storfelt og predella flankeres av tre slanke, joniske søyler på hver side. Søylene bærer klassiserende bjelkelag (entablatur) som er forkrøppet fordi midtsøylen på hver side av storfeltet skyter frem i forhold til de to andre søylene. Over storfeltets rundbue danner bjelkelagets kronlist en sveifet bue. Kronlisten bærer et tredelt toppstykke med malerier innrammet av rocailler i nyrokokko.
Storfelt har maleri av Jesu dåp. Papp trukket på plate. Usign. Predella har maleri av Nattverden etter Leonardo. Toppstykkets midtfelt har fremstilling av Korsfestelsen, nordre felt av Himmelfarten og søndre felt Oppstandelsen. De sentrale deler av toppstykkets (og visstnok også predellaens) bilder er oljetrykk klebet på papp. Rundt figurmotivene er malt inn mørke bakgrunnsfarger, og det hele er fernissert (opplyst av Ola Seter). Alle usign.
Altertavlen er av en type som kjennes fra flere kirker i Bergen bispedømme. Den er antakelig utført av snekker O. Johnsen som snekret den helt make altertavlen til Gjerstad kirke, Osterøy (Litleskare 1932 s.66f). Den kan være tegnet av J.L. Losting, men han har neppe malt storfeltets bilde.
Alterring
Sirkulær. Dreiede, balusterformede sprosser bærer mahognymalt håndlist. Knelepute trukket med brunt imitert skinn.
Døpefont
Kleber. Middelalder. Firkantet kar med rette sider som skråner svakt innover nedad mot en liten inntrapning like over bunnen. Innvendig er det midt i bunnflaten spart ut et firkantet hull på 12.5 x 10.5 cm. I utsparingen ligger en kleberstein som skjuler moderne stål avløp med plugg. Fonten står på et podium av tre med firkantet skaft og fot som trapper ut i tre rettvinklede trinn. Gråmalt. H. kleberkar 29 cm. Utv. randmål 46.3 x 47.3 cm. Bunnmål 42 x 38 cm. Tykkelse, karvegg 4 - 5 cm.
Fonten ble gjeninnsatt i kirken i 1958. Mellom 1858 og 1958 ble brukt en font tilnærmet lik arkitekt Linstows type 10, som nå står ved prekestolen.
Prekestol
Åttekantet. Tilnærmet lik arkitekt Linstows type 3 med enkle storfelt i ramverkskonstruksjon og med tunget bord under håndlisten. Stolen bæres av en pilar i form av kannelert søyle på åttekantet plint. Hvitmalt med forgylt listverk.
Benker
I skipet står lukkede benker med rette benkevanger og enkle fyllingsdører. Lukkede benkerygger. Benkeseter, rygger og dørfelt gråmalte, vanger, ramverk dører og topplister er ådret i lyst mønjerødt.
Galleri
Sidegallerier og vestgalleri har sammenhengende brystning. Et nedre, bredt, lukket felt danner basis for en lav, åpen brystning med balusterdreiede sprosser som bærer håndlist. Sprossene er gråmalte, det lukkede feltet og håndlisten ådret i lyst mønjerødt.
Orgel
Kirken fikk sitt første orgel i 1899. Det ble levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Kristiania, og hadde 6 stemmer fordelt på manual og anhangspedal. Mekanisk overføring. Dette orgelet ble i 1973 skiftet ut med et orgel bygget av Gebrüder Jemlich. Det nye orgelet har 20 stemmer fordelt på to manual og pedal. Mekanisk overføring. Moderne, femdelt orgelfront med klingende piper.
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Paramenter
Alterduk. Hvit lin med spisstunget bord dekorert i hullsøm med kalk/kors vekselvis under spisse gavler.
Messehagel. a) 1894? Mørk purpur fløyel kantet med brede gullbånd. Skjoldformet, litt innsvunget. Skulderhekter. Ryggstykket har kors av brede gullbånd. b) Rød silke med innvevde kors i åttepass-sirkler. Lyst gult linfôr. Rettsidet, skjoldformet, kantet med smale gullbånd. Ryggstykket har kors av bredt gullbånd flankert av “løpende hund” border. Fronten har tilsvarende stolpe med korsarmer såvidt antydet. I fôret påsydd lapp mrk. DNH. c) Mørk grønn fløyel foret med grønn silke. Casulaform. Ryggen har kors av applikerte bånd av lysere grønn silke, sølvbånd og blått, kniplet bånd. Korsmidten er markert av en oval “gemma” av sølv på forgylt bakgrunn. Fronten har lite, enkelt kors. I fôret K E 94.
Vendbare stolaer rødt/grønt, fiolett/hvitt ullstoff. Sort ull “begravelseskappe” mrk. Haugtunloftet 2884 Aust-Torpa. Hvit kappe, lin. mrk. Sabbrinck Belgium. Hvit kappe av ullstoff.
Lysstell
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Klokker
a) Middelalder. Bikubeformet korpus med dobbel vulst nede. Buet kroneplate, 6 bøyler og midtbue. Slagringen har vannrett underside. Godstykkelse, slagring 5 cm. Diam. v. slagring 51 cm. H. til overkant bøyler 57.5 cm. b) som a, men mindre. Godstykkelse slagring 4.5 cm. Diam. v. slagring 45 cm. H. 56.5 cm. Den minste klokkens midtbue er ødelagt. Begge klokker har sekundært fått en buet aksel som knebelen henger i. Endene på akslingene er stukket gjennom klokkegodset og festet utvendig med muttere. Klokkene henger i tårnet over de to klokkene som er i bruk.
Nyere klokker. 1966. a) Største klokke har innskrift på halsen “O.Olsen & sønn klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg”. Korpus har ovalt felt med støpt korsfestelsesfremstilling. Under feltet innskrift “Eg kallar på gamal og på ung” Diam. v. slagring 92 cm. b) Samme innskrift på halsen som a. På korpus kristogram og innskrift “Herren skal vara din utgang og din inngang frå no og til ævelig tid”. Diam v. slagring 77 cm.
Bøker
Brochmands huspostill 1764.
Nummertavler
To enkle sorte med brun belistning.
Møbler
To brudestoler. Stilkopier av barokkstoler. Høyryggede med gyllenlærs sete og rygg. To armstoler med skinnseter.
Offerkar
To små eskeformede bøsser med håndtak i bakkkant. Skilleveggen mellom bøsse og håndtak er spissbuet. Dekorert med skårne siksakborder. Den ene bøssen har innskåret årstall 1721, den andre 1678. Lengder 29.5 cm og 33.5 cm.
Rosemalt skål med utydelig innskrift og “Aar 1833”.
Blomstervaser
To blomstervaser. Sølv. Tilnærmet konisk korpus på rund fot. Riflet ring mellom korpus og fot og riflet munningsrand. Stpl. K.H. H. 30 cm. b) Blomstervase. Sølv. Urneformet korpus med høy utkragende hals. Rund fot. Innskrift korpus “Til Sveio kirke fra Gurun Reiersen Aase 1968”. Stpl. 830 S. nr. 64. H. 28.2 cm. To store blomstervaser i hamret kopper står på gulvet ved korskillet.
Diverse
Prosesjonskrusifiks. I koret står et nytt prosesjonskrusifiks.
Kirkegård og gravminner
Den gamle kirkegården ligger på Sveiahaugen, det gamle kirkestedet ca. 250 m vest for kirken. Den er ca. 30 x 30 m stor, omgitt av en steingard. I gresset ligger flere heller. Et støpejernskors står fremdeles, men alle graver er sanert. Korset har spissede armender med sveifet kontur. I korsmidten sammenlagte hender - “iunctio dextrarum” - symbol på adskillelse og vemod.
I tillegg til denne kirkegården finnes en kirkegård på Bjelland, men den er nå ute av bruk. Sveio nye kirkegård ligger ved avkjørslen fra riksveien ved Fjellstad byggefelt. En annen ny kirkegård ligger på Nordskog, vest for Sveio.
Kilder
Utrykte kilder
- Riksarkivet. Rentekammeret. Kirkeregnskaper pk. 46, 48.
- Statsarkivet, Bergen. Stiftamtmannen. Stiftskriverregnskaper, boks 1718, 1719 legg 3, boks 1733.
- Prestearkiv. Kirkestolbøker, L.nr. 130.
- Historisk museum, Bergen. Arkiv. Erik Hinsch rapport fra befaring i Sveio kirke 26/8 1952.
- Riksantikvaren. Antikvarisk sentralarkiv. Innberetning fra Ola Seter 28/11 1956. Div. korrespondanse.
Trykte kilder
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
- Joh. Litleskare, Soga um Gjerstadkyrkja, Bergen 1932.
Bilder
Alterparti
Altertavle 2
Døpefont 1
Fasade 3
Fasade 6
Fasade 9
Gml.dopefont
Hovedinngang
Kirkerom bakre
Kirkerom fremre
Koråpning
Orgel 2
Prekestol 2
