Forskningsprosjekt om norske kirker

    Svene kirke: Forskjell mellom sideversjoner

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    (bot: Automatisk import)
     
    Ingen redigeringsforklaring
    Linje 22: Linje 22:
    ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
    ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''


     
    ==Bakgrunn==
    Svene var eget sogn en tid i middelalderen. Sognet omtales 1328 og 1358 (DN VI 131, DN I 357) og kirken nevnes 1434 (DN VIII 292). I 1595 omtales Svene som anneks til Flesberg av biskop Jens Nilssøn. Han meddeler at kirken «er gamel oc holdis endnu ved lige». Kirkeregnskapene omtaler den som en nokså forfallen stavkirke. Utbyggingen av grubedriften i bygden førte til at kirken ble for liten for den voksende menighet. I 1664 meddeler sognepresten: «Annex Kirchen helder til den ene side og med Stylter opstøet, vil af grunden igien Repareris, Sampt med Spon og Tierebredning hielpes. Noget trang inden udi, vil it Polpstur derudi giøris». I 1738 sørget sogneprest Berthelsen for at det ble bygget ny kirke, en laftet korskirke som ble kalt «Hellig Tree Eenigheds Kirke».
    Svene var eget sogn en tid i middelalderen. Sognet omtales 1328 og 1358 (DN VI 131, DN I 357) og kirken nevnes 1434 (DN VIII 292). I 1595 omtales Svene som anneks til Flesberg av biskop Jens Nilssøn. Han meddeler at kirken «er gamel oc holdis endnu ved lige». Kirkeregnskapene omtaler den som en nokså forfallen stavkirke. Utbyggingen av grubedriften i bygden førte til at kirken ble for liten for den voksende menighet. I 1664 meddeler sognepresten: «Annex Kirchen helder til den ene side og med Stylter opstøet, vil af grunden igien Repareris, Sampt med Spon og Tierebredning hielpes. Noget trang inden udi, vil it Polpstur derudi giøris». I 1738 sørget sogneprest Berthelsen for at det ble bygget ny kirke, en laftet korskirke som ble kalt «Hellig Tree Eenigheds Kirke».


    Kirken ligger på en flate på østsiden av Numedalslågen og vest for veien og jernbanen gjennom dalen. På den andre siden av elven ligger gården Svenesund, på hvis grunn kirken er reist. Veien gikk tidligere langs nordsiden av kirkegården frem til elven, hvor det ble bygget bro 1875. Broen ble tatt av flommen 1916. Kirkegården omgis av store kantsatte stenheller. Til disse er det festet jernringer for tjoring av hester. Kirkegården har overbygget port i vest. Et materialhus nevnes 1700. Kirkens gamle benhus ble overlatt til Lågdalsmuseet 1939, da nytt uthus ble bygget på benhusets tomt.
    Kirken ligger på en flate på østsiden av Numedalslågen og vest for veien og jernbanen gjennom dalen. På den andre siden av elven ligger gården Svenesund, på hvis grunn kirken er reist. Veien gikk tidligere langs nordsiden av kirkegården frem til elven, hvor det ble bygget bro 1875. Broen ble tatt av flommen 1916. Kirkegården omgis av store kantsatte stenheller. Til disse er det festet jernringer for tjoring av hester. Kirkegården har overbygget port i vest. Et materialhus nevnes 1700. Kirkens gamle benhus ble overlatt til Lågdalsmuseet 1939, da nytt uthus ble bygget på benhusets tomt.


    ====Stavkirken====
    ===Stavkirken===
    Det kjennes ingen avbildninger eller beskrivelser av stavkirken. Av kirkeregnskapenes spredte opplysninger går det frem at den hadde skip og kor som to adskilte bygningsledd. At det dreier seg om en stavkirke med sviller og staver fremgår av reparasjonen 1712, da grunnmuren ble utbedret «under 2de sviller og en stolpe». Svillene synes delvis å være blitt fornyet 1721, da det ble anskaffet «l tylt lang tømmer til sviller... 3 sviller at tælge ...». Det ble anskaffet hengelås til sanghusdøren 1730, og man må anta at koret har hatt sydportal og skipet vestportal. Vinduer omtales, men deres antall og form nevnes ikke. 1 1712 ble svalenes gulv og vegger reparert med bord. Det er uklart om det dreier seg om svalganger som har omgitt hele stavkirken eller bislag foran portalene. I 1732 nevnes det som en mangel at kirken ikke har sakristi. Tårnet med sine to klokker, som omtales 1577, var antagelig en takrytter på skipets møne. Den ble reparert eller ombygget 1642 og fikk spir.
    Det kjennes ingen avbildninger eller beskrivelser av stavkirken. Av kirkeregnskapenes spredte opplysninger går det frem at den hadde skip og kor som to adskilte bygningsledd. At det dreier seg om en stavkirke med sviller og staver fremgår av reparasjonen 1712, da grunnmuren ble utbedret «under 2de sviller og en stolpe». Svillene synes delvis å være blitt fornyet 1721, da det ble anskaffet «l tylt lang tømmer til sviller... 3 sviller at tælge ...». Det ble anskaffet hengelås til sanghusdøren 1730, og man må anta at koret har hatt sydportal og skipet vestportal. Vinduer omtales, men deres antall og form nevnes ikke. 1 1712 ble svalenes gulv og vegger reparert med bord. Det er uklart om det dreier seg om svalganger som har omgitt hele stavkirken eller bislag foran portalene. I 1732 nevnes det som en mangel at kirken ikke har sakristi. Tårnet med sine to klokker, som omtales 1577, var antagelig en takrytter på skipets møne. Den ble reparert eller ombygget 1642 og fikk spir.


    Linje 35: Linje 35:
    Om interiøret berettes det i 1644 at den var trang og at det trengtes et pulpitur (Flatin, s. 64). Flatin skriver videre om kirken at «innani var ho fint maala og dekorera med rosur og bilæte paa veggir og himling». Denne opplysning har muligens sammenheng med at Nils Hansen Bragernæs ble utbetalt 24 rd 3 ort og 12 sk. for å ha staffert «den nederste del i kirken» i 1700. Disse dekorasjoner kan ha vært av samme type som de bevarte i Lyngdal kirke. Det ser imidlertid ikke ut til at materialer med noen av disse dekorasjonene er bevart.
    Om interiøret berettes det i 1644 at den var trang og at det trengtes et pulpitur (Flatin, s. 64). Flatin skriver videre om kirken at «innani var ho fint maala og dekorera med rosur og bilæte paa veggir og himling». Denne opplysning har muligens sammenheng med at Nils Hansen Bragernæs ble utbetalt 24 rd 3 ort og 12 sk. for å ha staffert «den nederste del i kirken» i 1700. Disse dekorasjoner kan ha vært av samme type som de bevarte i Lyngdal kirke. Det ser imidlertid ikke ut til at materialer med noen av disse dekorasjonene er bevart.


    ====Kirken fra 1738====
    ===Kirken fra 1738===
    ===Bygningen===
    ====Bygningen====
    Den nye kirken ble oppført som laftet korskirke med samme planskjema og tilnærmet samme størrelse som hovedkirken i Flesberg og annekskirken i Lyngdal, som ble ombygget på samme tid. De fire korsarmene og midtrommet utgjør kvadrater med side 5,5—6 m. Østre og vestre korsarm og midtrommet er halvannet omfar høyere enn tverrarmene.
    Den nye kirken ble oppført som laftet korskirke med samme planskjema og tilnærmet samme størrelse som hovedkirken i Flesberg og annekskirken i Lyngdal, som ble ombygget på samme tid. De fire korsarmene og midtrommet utgjør kvadrater med side 5,5—6 m. Østre og vestre korsarm og midtrommet er halvannet omfar høyere enn tverrarmene.


    Linje 151: Linje 151:


    ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
    ===={{Lukket|Rituelle kar}}====
    Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
    ====Paramenter====
    ====Paramenter====
    «Ett ny Radstes Altar-Klæde med Sølffknippels stafferett og Kirkken forærett af Anne Sl. Niels Juuls nu paa Kongsberg Boosiddende Mai (16)95. Nock et nyt Altarklæde af Bay»†(invl. 1700).
    «Ett ny Radstes Altar-Klæde med Sølffknippels stafferett og Kirkken forærett af Anne Sl. Niels Juuls nu paa Kongsberg Boosiddende Mai (16)95. Nock et nyt Altarklæde af Bay»†(invl. 1700).
    Linje 163: Linje 164:


    ===={{Lukket|Lysstell}}====
    ===={{Lukket|Lysstell}}====
    Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
    ====Klokker====
    ====Klokker====
    To klokker† i tårnet og en håndklokke† (invl. 1575). To klokker, a) Palmettbord med innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1781. Denne klokken er støbt til stoer klokke til Svenne Anex Kirkke bekostet af Svenne menighed da Hans Glad var Sogne præst». Diam. 62 cm, h. 56 cm. b) Innskrift: «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten 1870. Klokkens klang er Hærrens røst lad dig minde trygge synder naar den alvorsfuld forkynder som din udsæd saa din høst». Diam. 59 cm, h. 52 cm. Klokkene ringes fra kirken.
    To klokker† i tårnet og en håndklokke† (invl. 1575). To klokker, a) Palmettbord med innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1781. Denne klokken er støbt til stoer klokke til Svenne Anex Kirkke bekostet af Svenne menighed da Hans Glad var Sogne præst». Diam. 62 cm, h. 56 cm. b) Innskrift: «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten 1870. Klokkens klang er Hærrens røst lad dig minde trygge synder naar den alvorsfuld forkynder som din udsæd saa din høst». Diam. 59 cm, h. 52 cm. Klokkene ringes fra kirken.

    Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 15:19

    Svene kirke
    FylkeBuskerud fylke
    KommuneFlesberg kommune
    ProstiKongsberg
    BispedømmeTunsberg bispedømme
    Laster kart ...
    Koordinater59.799153,9.582254
    FellesrådFlesberg kirkelige fellesråd
    Kirke-id063100301
    Soknekatalognr02040301
    BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
    VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)

    Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

    Bakgrunn

    Svene var eget sogn en tid i middelalderen. Sognet omtales 1328 og 1358 (DN VI 131, DN I 357) og kirken nevnes 1434 (DN VIII 292). I 1595 omtales Svene som anneks til Flesberg av biskop Jens Nilssøn. Han meddeler at kirken «er gamel oc holdis endnu ved lige». Kirkeregnskapene omtaler den som en nokså forfallen stavkirke. Utbyggingen av grubedriften i bygden førte til at kirken ble for liten for den voksende menighet. I 1664 meddeler sognepresten: «Annex Kirchen helder til den ene side og med Stylter opstøet, vil af grunden igien Repareris, Sampt med Spon og Tierebredning hielpes. Noget trang inden udi, vil it Polpstur derudi giøris». I 1738 sørget sogneprest Berthelsen for at det ble bygget ny kirke, en laftet korskirke som ble kalt «Hellig Tree Eenigheds Kirke».

    Kirken ligger på en flate på østsiden av Numedalslågen og vest for veien og jernbanen gjennom dalen. På den andre siden av elven ligger gården Svenesund, på hvis grunn kirken er reist. Veien gikk tidligere langs nordsiden av kirkegården frem til elven, hvor det ble bygget bro 1875. Broen ble tatt av flommen 1916. Kirkegården omgis av store kantsatte stenheller. Til disse er det festet jernringer for tjoring av hester. Kirkegården har overbygget port i vest. Et materialhus nevnes 1700. Kirkens gamle benhus ble overlatt til Lågdalsmuseet 1939, da nytt uthus ble bygget på benhusets tomt.

    Stavkirken

    Det kjennes ingen avbildninger eller beskrivelser av stavkirken. Av kirkeregnskapenes spredte opplysninger går det frem at den hadde skip og kor som to adskilte bygningsledd. At det dreier seg om en stavkirke med sviller og staver fremgår av reparasjonen 1712, da grunnmuren ble utbedret «under 2de sviller og en stolpe». Svillene synes delvis å være blitt fornyet 1721, da det ble anskaffet «l tylt lang tømmer til sviller... 3 sviller at tælge ...». Det ble anskaffet hengelås til sanghusdøren 1730, og man må anta at koret har hatt sydportal og skipet vestportal. Vinduer omtales, men deres antall og form nevnes ikke. 1 1712 ble svalenes gulv og vegger reparert med bord. Det er uklart om det dreier seg om svalganger som har omgitt hele stavkirken eller bislag foran portalene. I 1732 nevnes det som en mangel at kirken ikke har sakristi. Tårnet med sine to klokker, som omtales 1577, var antagelig en takrytter på skipets møne. Den ble reparert eller ombygget 1642 og fikk spir.

    Smijern fra kirken er overført til den nye kirkens vestdør (s.d.).

    Interiør

    Om interiøret berettes det i 1644 at den var trang og at det trengtes et pulpitur (Flatin, s. 64). Flatin skriver videre om kirken at «innani var ho fint maala og dekorera med rosur og bilæte paa veggir og himling». Denne opplysning har muligens sammenheng med at Nils Hansen Bragernæs ble utbetalt 24 rd 3 ort og 12 sk. for å ha staffert «den nederste del i kirken» i 1700. Disse dekorasjoner kan ha vært av samme type som de bevarte i Lyngdal kirke. Det ser imidlertid ikke ut til at materialer med noen av disse dekorasjonene er bevart.

    Kirken fra 1738

    Bygningen

    Den nye kirken ble oppført som laftet korskirke med samme planskjema og tilnærmet samme størrelse som hovedkirken i Flesberg og annekskirken i Lyngdal, som ble ombygget på samme tid. De fire korsarmene og midtrommet utgjør kvadrater med side 5,5—6 m. Østre og vestre korsarm og midtrommet er halvannet omfar høyere enn tverrarmene.

    Åpningen fra midtrommet til korsarmene overdekkes av firhugne dragere, som spenner fritt fra hjørne til hjørne. Dragerne bærer laftede veggtriangler som danner opplegg for takåsene. Tvers over østre og vestre arm og midtrommet spenner nord-sydgående loftsbjelker. Nordre og søndre korsarm har tilsvarende øst-vestgående bjelker halvannet omfar lavere. Over midtrommet er reist en takrytter med høy hjelm. Østre korsarm er innredet til kor med lavt korskille mot midtrommet Et sakristi med samme lengde som koret er oppført inntil dettes nordside. Foran portalen i vestre og søndre korsarms gavlvegg er reist et åpent bislag. Koret har dør til sakristiet og sydportal overdekket med knektbåret pulttak, ett sydvindu og to østvinduer. Nordre korsarm har vindu mot nord og vest. Søndre og vestre korsarm har hver en portal i gavlveggen, ett vindu over portalen og et lavtsittende og et høytsittende vindu i hver av sideveggene.

    Vegger

    Kirkens tømmervegger hviler på grunnmur av bruddsten som er pusset utvendig. Veggene er laftet opp av rundtømmer som delvis er planteljet innvendig. Laftehodene har sekskantet tverrsnitt og smalner av mot enden. Det er oppstått råte i de innspringende hjørner mellom korsarmene, hvor det er satt opp støtter under endene av nordre og søndre drager og lagt inn en avlastningsbjelke på deres innside. Dessuten er korets sydvegg avstivet med en strekkfisk. Både stolper og strekkfisk har fasede kanter som tyder på at reparasjonen er utført i annen del av 1800-årene, muligens i 1870-årene. Veggene ble bordkledd utvendig 1777 og malt med oljefarve året etter. I 1874 ble det anskaffet «10 Tylter Tømmer til Kirkens Bordklædning», året etter ble en snekker betalt for arbeidet, og to år senere ble gamle materialer solgt og malervarer anskaffet. Kirken har nå stående hvitmalt listpanel med karnissprofil på listen. Profilet kan tyde på at kledningen er fra 1777, men noe må ant. være hundre år yngre.

    Portaler

    Alle portaler har beholdt sin opprinnelige rektangulære form, de har profilerte gerikter og utsmidde gangjern og beslag. Nå er dørene utadslående, men opprinnelig har de ant. slått inn. Skipets vestportal har en plankedør med 3 4,5 cm tykke planker holdt sammen med to profilerte, innstemte labanker på innsiden. Døren synes å være opprinnelig, men geriktene har sen 1800-talls profilering. Utsiden av døren har to gangjern og en dørring med tilhørende beslag fra middelalderen, et opprinnelig nøkkelskilt og nyere klinke med skilt av messing. Skipets sydportal har dør og gerikter av samme type som vestportalen og er utstyrt med to gangjern, dørring med beslag, opprinnelig nøkkelskilt og ny klinke og lås av messing. Døren fra kor til sakristi er en enfyllingsdør med gangjern og sneppert. Både dør og gerikter og jernbeslag er opprinnelig. Korets sydportal har dør, gerikter og gangjern av samme type som sakristidøren, men korets syddør er kledd innvendig med stående planker og senere med liggende staffpanel. Utvendig overdekkes portalene av et skråtak båret av knekter ut fra veggen. Knekter og sperrer har karnissprofil og kan være opprinnelige. Foran portalen er en murt trapp. I 1765 ble det laget «en Trap uden for sanghuusdøren af nye, samt et behørig udskud over same Trap da begge dele vare forraadnede».

    Vinduene

    Vinduene er små og rektangulære og har midtpost med småruter. I søndre og vestre korsarm, hvor det er gallerier, gir et lavtsittende vindu i hver sidevegg lys under galleriene. Disse vinduers omramning har staffprofil, mens de øvrige vindusomramninger har karnissprofil og ant. er fra 1700-årene. Søndre tverrarm fikk sitt galleri 1798, og i den anledning ble det laget «4 nye winduer i kirken». Veggene har ingen steder merker etter at vindusåpningene er forandret og vinduene med karnissprofil kan være opprinnelige, men sprossedelingen er forandret. I 1979 fikk alle vinduer småruter etter mønster av sakristiets østvindu. Tidligere hadde alle de øvrige vinduer grinder som var delt i 3 ruter av to vannrette sprosser.

    Tak

    Kirken har åstak. Åsene består av barket rundtømmer som er laftet inn i gavlveggene og de 4 tømmervegger over åpningene fra midtrommet til korsarmene. Åstaket bærer et bordtak av over- og underliggere. Alle tak har tegltekking på lekter. I 1824 ble det pekt på at takene var råtne på visse steder og at bjelkene tok skade, og 4 år etter ble det gjennomført en takreparasjon. Takene var tekket med spon, og de ble tjærebredd så sent som 1849. I 1888 ble det betalt for «Kjørsel af Tagsten», og dette tyder på at spontekkingen ble skiftet ut med teglsten på den tid. Vestre korsarms vestgavl bærer et spir med en hane.

    Takrytter. Takrytteren sitter over krysset for de fire korsarmers sadeltak. Den opprinnelige takrytter må være bygget samtidig med kirken, for spiret bærer en fløy med årstallet 1737, men denne takrytter ble skadet ved lynnedslag ca. 30 år senere. I 1769 ble det betalt «... for at Tække over Taarnet da Lynild havde Indslaaet... Til Kirkens Taarn at opbygge er efter den nøieste accord betalt Sjul Grøslie og Kjøstolv Gjellerud 45rd ... Den kongelige Bygmester paa Kongsberg for at ordinere Tilsee og beobagte Taarnbygningen 10rd ...». Denne takrytter står fremdeles; den har 4-kantet underdel og høy, 8-kantet hjelm. Hjelmen bæres av en mast som hviler på en rundtømmerstokk som er lagt opp i tømmerveggene over åpningene inn til de fire korsarmer. Underbygget består av 4 hjørnestolper og 4 mellomstolper som også hviler på stokker lagt opp i de samme tømmerveggene. Stolpene i underbygget er innbyrdes avstivet med skråstrevere og losholt og bærer kledning av bredt listpanel av samme sort som kirkeveggene fikk 1777. Under hjelmen avsluttes veggpanelet mot en gesimslist med kraftig profil. Veggene i underbygget avsluttes oventil med en bjelkekrans som danner opplegg for klokkestolen og sperrene i hjelmens andre firkantede del. Sperrenes øvre ender hviler på en mindre bjelkekrans ca. 1,20 m høyere oppe, og på denne står de 8 gratsperrene som bærer hjelmens øvre 8-kantede del. Hjelmen er nå tekket med sinkplater.

    Bislagene

    Bislagene foran vestre korsarms vestportal og søndre korsarms sydportal er helt like og er antagelig oppført samtidig med kirken. De har vegger av stavverk med 4-hugne, fasede hjørnestaver som er kløftet over svillene og bærer stavlegjene i kløft. Veggplankene er tappet opp i stavlegjenes not og hviler på de 4-hugne svillene, hvor de holdes på plass av profilerte lister. Sideveggene har stående, profilerte lister som kirkeveggenes kledning. Gavlveggene har åpning uten dør flankert av fasede stolper som er tappet opp i stavlegjen og ned i svillen. Veggpartiene på hver side av åpningen er delt i 3 felter av to vannrette bjelker. Nedre felt har tett plankekledning, midtfeltet planker med utsveifede kanter og øvre felt en utsveifet baluster. Himlingen har listpanel med karnissprofil. Sadeltakene er tekket med tegl.

    Sakristi

    Sakristiet er oppført samtidig med kirken, og tømmerveggene er laftet sammen med kirkens vegger. Det er overdekket med tegltekket pulttak som går ut fra korets nordvegg litt under korets takskjegg. Veggene har samme utvendige kledning som kirken. I nordveggen ble det satt inn dør 1958. Østveggen har vindu med midtpost og 2x4 ruter i hver grind.

    Himlingen

    Himlingen i kirken er lagt over loftsbjelkene, som har profil langs undersiden. Tverrarmenes himling ligger halvannet omfar lavere enn i kirken forøvrig.

    Gulv

    Gulvene i kirken består av brede planker som hviler på bjelkelag. Korgulvet er hevet ett trinn over kirkens øvrige gulv. Benkevangene er tappet ned i benkestokker som ligger på plankegulvet på hver side av midtgangen.

    Smijern

    Skipets vestportal har dørring og gangjern fra middelalderen. Ringen har dyrehoder mot festet og et profilert tverrbånd på motstående side. Festeplaten har 4 innsvungne sider med to symmetriske bøyler fra hvert hjørne. Fra hver side går det ut en gren som deler seg i to symmetriske bøyler. 3 av naglene har 4-kantet hode med korsblomstmotiv. Disse er ant. middelalderske. De øvrige nagler er runde og ant. fra den nåværende kirkes oppførelse. Gangjernene har fordypet rill etter midten og er utsmidd med rett midtgren og 4 bladgrener, to på hver side, to bøyer bakover og to går fremover. Ved grenroten på det øvre jern sitter et rundt ledd, mens det tilsvarende ledd på det nedre jern er 4-sidet. Døren har også hjerteformet nøkkelskilt, ant. fra 1700-årene, men låsen som har hørt til er fjernet

    Skipets sydportal har dørring, festeplate samt gangjern. Ringen er av lignende type som vestportalens men dyrehodene mer stilisert. Festeplaten er rund, rosettformet med akantus i symmetrisk komposisjon. Gangjernene har to tilbakebøyde blader ytterst og er utsmidd i lansett med tvunnet skaft. Nøkkelskiltet er hjerteformet med løkformet topp.

    Dørlås, ant. fra 1700-årene. Lang kasse som ender hjerteformet og har 6 (opprinnelig 7) 3-flikete, bladformede festebeslag. L. 38 cm, br. 16,5

    Interiør

    Koret er innredet med døpefont i nordvestre hjørne, prekestol i krysset på sydsiden, med oppgang langs korets sydvegg. Klokkerbenk ved siden av prekestoloppgangen. I korets nordøstre og sydøstre hjørne er det spor etter innelukket stol. Vestre korsarm har galleri med orgel og innelukkede stoler. Søndre korsarm har galleri langs svdveggen og en innelukket stol «lensmannsstolen», på vestveggen.

    Farver

    Kirken ble staffert av Anders Bentzen 1749. Om dette arbeid er berettet på en malt tavle som henger i koret: «4 mose Bog Cap: 24de Vers 5te Hvor behagelig ere dine pauluner, Jacob, Ja dine boliger, Israel! — Guds Huus Til Siirat og prydelse Er denne Kirke ved Svenne Almues godædighed, Som dens eyre og Sogne Præstens for anstaltning i aaret 1748, prydet med den for øyene seende maling des for uden er Alter Tavlen, skilleriet untagen, bekostet af ermeldte Almue, malerarbeydet Kom til fuld Kommenhed i Aaret 1749 i Debr: Anders Bentzen». Man vet ikke lenger hvordan disse dekorasjoner har sett ut. I følge kirkestolen var kirken dekorert «over alt, paa Wægger, Himling og Stole med viidere» av Anders Bentzen. Prøveavdekninger som er foretatt viser at kirken har vært malt innvendig 3 ganger. Det eldste farvelag som er dypblått, ligger rett på tømmerveggen. Ant. er det dette som skriver seg fra 1749. Himlingen har hatt mørkeblå bjelker med røde staffer og himlingsbordene har vært elfenbenshvite med rødgule stjerner. Senere er veggene overmalt med lysere blått og til sist, i 1930-årene, med sterkt «kjøkkenblått», kombinert med sterkt rødt brystningsfelt. Himlingen med bjelkene ble malt gråhvit men stjernene ble beholdt. Ved oppmalingen i 1981 gikk man over til de opprinnelige farvene.

    Lys og varme

    Elektrisk lys og oppvarming.

    Inventar

    Alter

    Alter, furu, på forsiden to fyllinger i enkelt profilert ramverk. Skapdør på baksiden. Alteret er trukket med rød plysj.

    Altertavle

    Nattverden, malt på lerret 1696 av Niels Bragernes. Kopi av alterbildet i Lyngdal, som bygger på kobberstikk av Magdalena de Passe. Jesus har gråblå kjortel, rosa kappe, Johannes gul kjortel, rød kappe. Judas i forgrunnen rødt hår, grønn kjortel, rød kappe, apostel i forgrunnen til venstre gulbrun kjortel. Innskrift: «Der timen var Kommen satte Jesus sig ned oc de Tolv Apostle med Hannem. Oc Hand sagde til dem mig haver Hiertelig forlenget att æde dette Paaske-Lam med Eder Førend Jeg Liider Luc XXII. Gud til ære Hands Huuses Helligdom till Zirat er denne Altar-Tavle Effter Sogne Præstens Hr Claus Hintz anordning Paa Svænne Kierckes Bekostning Opsatt dend 20 Decembris 1696 oc Stafferet af N. H. Bragernes.» Portalformet ramme fra 1748, iflg. Hauglid skåret av Iver Øvstrud. For snekker- og bilthuggerarbeidet ble betalt 30rd. Tavlen ble hentet fra Kongsberg. Søyler med glatt skaft, profilert base og kapitel med volutter som bøyer innover. I sviklene over storfeltet flatskårne engler med fiskekropp. Lav, buet, gjennombrutt gavl med krusifiks i det åpne midtfeltet samt akantusmotiver. Smale, gjennombrutte akantusvinger med blomst og liten drueklase i midtfeltet og volutt nederst.

    Malt av Anders Bentzen 1748. Farver: dodenkop ramme med friskt rødt bak søylene. Marmorerte søyleskaft. Profiler og vinger forgylt. Predellaen brunsort med gråhvit innskrift (et latinsk vers skrevet med heksameter, pentameter og elegisk distichon): «Effigiem Christi qvi transis pronus honora, Non tamen effigiem, Sed qvem designat adora Esse Deum ratione Caret, Qvi contulit esse Materiale Lapis effigiale manus. Non Deus est, nec homo præsens qvam cernis imago, Sed Deus est et homo Qvem Sacra imago notat. Symb: Christus Tulissima Petra Caspar Tobias Prosch Loci Pastor indig.» Oversatt av professor dr.philos. Hallvard Magerøy: «Du som går forbi, bøy deg i Ærefrykt for Kristi bilde, men tilbe likevel ikke bildet, men den som det betegner. Den mangler forstand som sammenligner det med å være Gud. Av materiale er det sten, et bilde [laget] av hender. Det er ikke Gud, heller ikke menneske, det bildet som du ser her. Men det er Gud og menneske, det som det hellige bildet betegner — Kristus den sikreste klippe. Tobias Prosch innfødt prest på stedet.» På altertavlens bakside står skrevet med blyant: «Jonas Andreas Ridsting 1761».

    Kneleskammel. Profilerte bord på forsiden. Sammenslått av smidde spiker. Svakt skrånende overside. Malt brunrød. Høyde på baksiden 21,5 cm, på forsiden 18,5 cm. Lengde 47 cm, bredde 20 cm.

    Alterring

    Alterring, 3-sidet med dreiede balustre. Lukning på nordsiden samt på hver side mot østveggen. Opprinnelig har det vært lukning på forsiden. Håndbrett med karnissprofil. Hylle for særkalker. Farver: gråhvite balustre med marmorering i blått.

    Døpefont

    Døpefont, 8-sidet, kasseformet kum og fot med profilert belistning. Kummen har dekkplate med hull for dåpsfat og sveifede hengeplater langs sidene. Dreiet, balusterformet skaft. Farver: gråblå marmorering, staffering i rødt og gull, røde hengeplater. H. 93 cm, diam. 57 cm.

    Dåpshus (?). Deler av en balustrade som har gått i vinkel, kan muligens ha tilhørt avlukke for døpefonten (se nedenfor, under Diverse).

    Døpefonthimling

    Døpefonthimling, 8-kantet med sveifede hengende og stående plater langs kanten. Traktformet bekroning med kule på toppen. På undersiden 8-kantet innfôring med dreiet propp under midten. Farver: gråhvite sidestykker, gråhvit underside, forgylte propper og lister. Rødbrune ornamentplater. Brun bekroning. Diam. 118 cm.

    Korskille

    Kirkens nåværende korskille, som er fra 1800-årene, er formet som lav skranke med fyllinger i ramverk og over denne et lavt balusterrekkverk med kronlist. Mot midtgangen står 4-kantede meglere med smal, høy fylling på de 3 fri sider. Farver: skranken bondeblå, fyllingene mot koret gråhvite med rødgule ramverksprofiler, marmorerte balustre, dodenkop list. Meglerne bondeblå med gråhvite fyllinger og røde ramverksprofiler. Dekkplaten i dodenkop. Korskillet erstattet et eldre, høyere korskille som det er spor etter i korets vegger ved krysset og i en stolpe på nordsiden av prekestolen. Sporene viser at korskillet har hatt bjelker i høyde ca. 1,35—1,45 m og ca. 2,15—2,40 m over gulvnivå. 4 dreiede balustre på loftet kan tenkes å ha tilhørt korskillet De er av samme type som balustrene fra det gamle korskillet i Flesberg, med 4 profilerte tverrbånd og kraftig innsnevring ved hode og fot H. ca. 80 cm.

    Det gamle korskillet kan således tenkes å ha bestått av brystning, ca. 1,45 m høy med balusterrekke, ca. 80 cm høy, og en kronlist Samlet høyde har trolig vært ca. 2,40 m.

    På loftet er også bevart et postament med profilert kule (vase?) på toppen og fotstykke dannet av to svungne bord. Farver: bondeblått ramverk med rødt profil, gråhvit fylling, forgylt vase. H. 120 cm. Muligens kan også dette ha hørt sammen med korskillet.

    Prekestol

    Prekestol, snekkerarbeid, renessanse. 4 fag, hvert fag inndelt i to fyllinger, den øvre tilnærmet kvadratisk og prydet til dels med bosser, til dels med profilerte pilastre, den nedre høy og smal og prydet med pilastre øverst og pilasterbåret bueslag i nedre del. Profilert kronlist og fotlist. På fotlisten rester av en rad med bosser. Snekkerdetaljene er til dels borte. Umalt. H. 104 cm. Hvert fag er 36 cm bredt

    Prekestol, snekkerarbeid, barokk-type. 6 fag, hvert fag inndelt i storfelt og øvre og nedre smalfelt På hjørnene søyler mellom storfeltene, bosser mellom de øvre smalfelter og profilert konsoll mellom de nedre smalfelter. Traktformet bunn, dreiet, balusterformet bæresøyle på 6-sidet kasse. Farver: fyllinger i dodenkop med staffer i gull og dodenkop. Søyler marmorert i dodenkop og blått Konsoller og listverk i rødt. På foten treimitasjonsmaling, kassen umalt. Oppgangen bondeblå med gråhvite fyllinger og rødgul staff. Karm og lesepult er trukket med rød plysj med gullfrynser.

    Prekestolhimling

    Prekestolhimling, snekkerarbeid, samme type som døpefonthimlingen, men uten den traktformede bekroning. Diam. 141,5 cm. På undersiden due, 1,27 cm, br. 47 cm, ant. skåret av Øvstrud. Farver som på døpefonthimlingen.

    Benker

    Benker, festet i sviller mot midtgangene. I veggene gjenstår merker etter eldre benkeanordning, med tettere benkeplassering. I søndre og nordre tverrarm er det nå 7 benker på hver side, mot tidligere 8. I søndre tverrarm er en benk sløyfet av hensyn til galleritrappen. I vestre tverrarm er det 7 benker på nordsiden mens sydsiden har en benk mindre av hensyn til galleritrappen. Opprinnelig har det også vært 7 benker her. Videre er det 3 benker på hver side mot krysset. Øst for krysset er det 3 benker på nordsiden og to på sydsiden, hvor en benk er sløyfet ved prekestolen. Benkene har opprinnelig hatt rettere rygger og ryggfyllingene viser at det har vært foretatt en rekke forandringer med dem. Benkevangene er ensartet utformet, rektangulære med topplist. Svillene er fornyet. Benkene fikk eketresmaling i 1864 men er avdekket og oppmalt i overensstemmelse med eldre farver: bondeblått med rød kant øverst. Vangene har rød bladkrans hvori gårdsnavn er malt med sort på hvit bunn. På vangene ved midtgangen leses følgende navn fra øst på sydsiden: «For fremmede som Officerer og Anden øfrighed», «Tvætten Rindem», Stefnning N0 Toen Gaaraas N°», «Skartom Fiøse Stefnning S», «Faas Uland Sø Gaasom», «Havalsrud Sø Lofthuus Qvæen», «Moen Sø Traalsaas Strand», «Linboe Havalsrud no Grønboe», «Ellingsbr Tollemb Taaske» (her leses [San] bech under det midterste navn), «Lien, nedre Sanbech Lien, østre, «Glæden Straalsun». Nederst leses under hvitmaling: «Engen».

    Benkene på nordsiden av midtgangen har følgende navn fra øst: «Gaaraas no sø part», ovenfor dette navn leses overmalt: «Wam øs» samt «Funderud» (opprinnelig sto det på dette sted en benk uten navn, reservert for prestefruen). Videre følger «Uland n Jondallen Aas nørdre Wam øvre», «Tvætten Rindem», «Stefnning no Toen Gaaraas nø», «Skartom Fiøse Stefnning s», «Faas Gaasom Uland sø», «Havalsrud Sø En[gen] Gaard Qvæen», «Moen Sø Traalsaas Strand», «Linboe Havalsrud nø Grønboe», «Ellingsbr. Tollemb Taaske», «Lien ned. Sanbech Lien østre», «Glæden Straalsun» (samt overmalt: «Engen»), «Surtten Kopangen no Kopangen me». Benkene i søndre tverrarm har følgende navn på østsiden: «Rafnaas Rafnaas Docken», «Kopangen ... ...», «Waatvæt, Rudstannø, Rudstans, Grette ne Svartmoen» (og overmalt: «M ...») «Aslagsrud Gadar s Aarud», «Huus Mæn Herebro Brecke og alle Vedkomende». Benkene på vestsiden har følgende navn: «Dyreboe, Gaardaas Sø Rambert Sø», «Teygen Biørshofden Wam ne», «Garder me Faas ved stenning», (overmalt øverst: «F. as No S ...»), «Ranvig Lampelan Fløtager», «Aas sø Qvæen sø Gardar no», «Engen Ve Gboe Skusvigen Gutterud», «Saugen i Jondallen Samt de andre Jondalske Huusmæn.»

    Benkene i nordre tverrarm har følgende navn på østsiden: «Rafnaas Rafnaas Docken», «Kopanen S0 Moen N0r Grette østre» samt et uleselig navn, videre: «Teygen Biørshofden Wamne», «Uland nø Jondallen Aas nørdre Wam øv», «Waatvet Rudstan nø Rudstans», «Grettene Svartmoen» (samt et overmalt), «Huus Man Here bro Brecke og alle ved Komĕnde».

    Benkene på vestsiden av nordre tverrarm har følgende navn: «Dyreboe Gaardaas Sø Ramberg Sø», «Aslaxrud Gardar Sø Aarud», «Aas N° S = P =» (under disse bokstaver skimtes eldre navn, skrevet med mindre skrift) «Gardar me, Faas ved stevning», «Ranvig Lampeland Fløtager», «Aas sø Qvæen sø Gardar nø», «Engen Ve Gr boe Skudsvigen Gutterud», «Saugen i Jondalen samt de andre Jondalske Huusmen».

    Klokkerbenken består av brystning mot koret (midtgangen) og sete langs prekestoloppgangen. Brystningens fylling er gråhvit med bondeblått ramverk og rødgult profil på hver side. Benken som tidligere sto i korets s.ø. hjørne var 165 cm lang, etter merkene i veggen å dømme. Benken i korets n.ø. hjørne var 242 cm lang.

    Benk hensatt på galleriet, karnissprofilerte vanger og profilert sarg. Vangene har nederst på baksiden utspart, rektangulært felt, som viser at benken har stått mot en svill. Overmalt med rødt. Rester av eldre akantusdekor med sortkonturerte ranker, ant. utført av Anders Bentsen. L. 119,5 cm. H. 73 cm. Setebredde 35 cm.

    Fylling fra benkedør, umalt, 75 X 33 cm. Oppbevares på loftet. — Dør fra innelukket stol. I øvre del vindusgrind med to horisontale og to vertikale sprosser. I nedre del fylling i profilert ramverk. Utsmidd nøkkelhullbeslag. Røde vindussprosser, marmorert fylling, blått ramverk. Umalt bakside. 140 X 54 cm. Sprosseverket 41 X 34 cm. Har ant. tilhørt en av stolene i koret. Oppbevares på loftet.

    4 vindusgrinder, hver med 3 horisontale og 3 vertikale sprosser, mål 61 X 50 cm, samt to blåmalte brett med hull for sprossene. Hullene viser at grindene har ligget med den brede siden horisontalt. 3 grinder med to mellomliggende brett utgjør ialt ca. 196 cm. Muligens har disse grinder tilhørt stolen i korets n.ø. hjørne. Oppbevares på loftet.

    Skriftestol. Prestens lenestol gjenstår i sakristiet, se møbler, men knefall og rekkverk som sees på eldre fotografi, ble tatt ut omkring 1960 og henlagt på uthusloftet. Rekkverket var 3-sidet med dreiede balustre av samme type som i alterringen. Farve: grå marmorert. Mål, kortside 158 cm, balusterhøyde 50 cm, håndbrett 6 cm høyt, 12 cm bredt.

    Galleri

    Sydgalleriet ble oppført 1798. Det har oppgang i sydøstre hjørne og hviler på dragere lagt opp i veggen. Den forreste drager understøttes av to dreiede, profilerte søyler. Brystningen består av tettstilte, flate bord med smale, utsveifede åpninger. På begge sider ved midtgangen og ytterst på hver side sitter en kraftig, dreiet søyle. Det er innredet med benker på to reposer, 3 på østsiden og 4 på vestsiden. Opprinnelig hadde det vært 3 benker på hver side (iflg. kirkestolen). Vestgalleriet ble utvidet til den nåværende størrelse i forbindelse med at kirken fikk orgel i 1797. Benkene har rette rygger med enkle fyllinger i uprofilert ramverk. På benkelisten mot vest er innskåret: «O Wam 1864». Galleriets dragere er lagt opp i veggen. De to forreste dragere ligger lavere enn de tre bakerste og har et enklere profil. Spor etter bjelker for den eldste brystning sees i veggen over den østre av de tre eldste dragerne. Videre er det spor etter to benkerygger i veggen. Galleriet understøttes av 4 søyler ved midtgangen. Søylene er av samme type som sydgalleriets søyler.

    Brystningen som går inn mot pulpiturene ved nord- og sydveggen, tilsvarer sydgalleriets brystning men mangler midtfeltet. Orgelet er avlukket ved tremmevegg mot vest. Pulpiturene på vestgalleriet og ved vestveggen i søndre tverrarm har ensartet utforming og ser ut til å være oppført samtidig, ant. 1798. Alle har brystning med fyllinger i ramverk, 3 på langsiden og en på kortsiden. De er overbygget med gesims båret av flate bord som danner glugger i korrespondanse med fyllingene i brystningen. Pulpituret i søndre tverrarm er tilgjengelig fra sydgalleriet. Døren har sprosseverk i øvre del og utsmidde beslag. Nordre pulpitur på vestgalleriet har likeledes dør med sprosseverk, mens døren til søndre pulpitur har åpent spileverk i øvre del.

    Orgel

    Orgel gitt av sølvverksarbeidere og satt opp i kirken 1797. Omfattende reparert og endret i slutten av 1800-årene og senere. Restaurert av Ernst Junker i 1976 og gitt denne disposisjon: Gedakt 8', Principal 4', Fløyte 4', Oktav 2', Siffløyte', Mikstur 3 fag, Dulcian 8'. Den opprinnelige vindlade var frest ut i massivt tre og således meget følsom for klimaforandringer. Denne, samt registermekanikken og deler av pipeverket måtte fornyes. De gamle kilebelgene ble funnet på kirkens loft, reparert og på ny innsatt i orgelet. Ved den etterfølgende restaurering av bemalingen fant man de opprinnelige registernavn. Farver: orgelkassen har opprinnelig vært rødbrun. Senere overmalt med eketresmaling. Prospektet har ikke-lydende, forsølvede trepiper. Lavt brutt gavl hvori et kors samt vinger med utskåret, gjennombrutt rokokkoornamentikk. Vingene måler 140 X 34 cm.

    Skulptur

    Krusifiks†. Korsarm fra middelalderen funnet 1965. (Oppmålt.)

    Rituelle kar

    Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

    Paramenter

    «Ett ny Radstes Altar-Klæde med Sølffknippels stafferett og Kirkken forærett af Anne Sl. Niels Juuls nu paa Kongsberg Boosiddende Mai (16)95. Nock et nyt Altarklæde af Bay»†(invl. 1700).

    Antependium av rød filt med 3 gule stolper av vevet linbånd. Fôr av rødt, glittet stoff med rester av gule silkebånd. Over disse et antependium av rød plysj med 3 vertikale gullbånd.

    Alterduk† av lerret, gitt av Søfren Stefning 1742. Nyere alterduker a) Hvit lin med venetiansk broderi (kors og firbladsroser). Utført og forært av Aagot Aas 1926. b) Hvit bomull med frynser av snorer, c) Hvit lin med hvitsøm.

    En gammel messehagel† og en messeserk† (invl. 1575). — «Een Ny Mæssehagel med sølfknipplinger bebræmett og Sølfhag ved halsen. Een gammel dito, noget brugt»† (invl. 1700). Messehagel, forært av «2de ærverdige Dannemænd» Ole Thorstensen Surthen og Ole Thorstensen Funnerud 1752. Rød fløyel, bred rett form. På ryggen kors av palmett-mønstret gullbånd med gullknipling i armendene. Tunget gullknipling i stolpe på brystet, rundt halsen og langs kanten. Linfôr. Forstk. 89 X 85 cm. Rygg 110 X 85 cm. — Messehagel, rød fløyel med gullgallon langs kantene og i kors på ryggen.

    En gammel messeskjorte† med nye ermer og en ny messeskjorte†, forært av Juul Rafnbiærg (invl. 1700).

    Lysstell

    Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

    Klokker

    To klokker† i tårnet og en håndklokke† (invl. 1575). To klokker, a) Palmettbord med innskrift: «Mig støbte E. Rønning i Christiania 1781. Denne klokken er støbt til stoer klokke til Svenne Anex Kirkke bekostet af Svenne menighed da Hans Glad var Sogne præst». Diam. 62 cm, h. 56 cm. b) Innskrift: «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten 1870. Klokkens klang er Hærrens røst lad dig minde trygge synder naar den alvorsfuld forkynder som din udsæd saa din høst». Diam. 59 cm, h. 52 cm. Klokkene ringes fra kirken.

    Bøker

    Forordnet alterbok. Kbh. 1688. Innskrevet: «Altar Bog Svenne 1697». Det samme står i gull på bokens rygg.

    Alterbog. Chra. 1826. Tatt i bruk i Svene 1843.

    Salmebøker, a) Trykt Kbh. 1783. Innskrevet: «Ole Dyreboe». b) «Hellik Larsen Anno 1798». c) Landstads salmebok, Bergen 1885. - Postill. Kbh. 1621. Iflg. innskrift forært av sgpr. Claus Jochumssønn Hintz (Hints) 2. pinsedag 1693 «Til Guds æris forfræmelse og hans Børns Saligheds opbyggelse undommens Gudfrygtigheds øvelse ...».

    Nummertavler

    To med sveifet overstykke, sortmalt med hvit skrift: «før Prediken efter Prediken» 76 X 64,5 cm.

    Møbler

    Skrin, middelaldersk, falset i hjørnene og sammenholdt av smale jernbeslag som er utsmidd i rund plate ved naglefestet. Svakt hvelvet lokk, festet med 3 hengsler. Fra hengslene utgår hjerteformede beslag, sammensatt av lansettformede midtblad og svungne grener som ender i lite blad. Forsiden har 3 tilsvarende beslag, men kortsidene har ett. Lokket har tverrgående jernbånd på hver side. Båndene har utsmidd 4-bladsrosett i hver ende og på midten. Enkel låspatent med jernstang som skyves inn i bøyler under lokket. Ny nøkkel. L. 55 cm, br. 19 cm, h. 17 cm. Benyttes nå til nummertall.

    Kiste, gjerdet i hjørnene, sammenholdt av beslag. Svakt hvelvet lokk. Beslag på midten og over lokket. Rosemalt og forsynt med navn. «Jøran Herbrans Datter Moen 1859». Gitt til kirken i senere tid. L. 108 cm, h. 68 cm, br. 59 cm.

    Lenestol, dreiede armlenstøtter, forben og forbenssprosse. Rygg med høytsittende tverrbrett med fylling. Armlener med svakt krummet over- og underside. Setet består av to brede, skavede bord. Malt i rødbrunt og sort. Har tilhørt skriftestolen inntil denne ble fjernet. H. 111 cm, setebredde foran 88 cm, dybde 59 cm.

    Offerkar

    Almisseblokk, jernbeslått, har sittet festet til veggen. To pengesprekker i lokket. H. 75 cm, lokk 24,5 cm X 14,5 cm.

    To almissetavler. a) Bakstykket svunget, utskåret og gjennombrutt i hjerteform. Profilerte sider. Kort dreiet skaft. Lokk mangler. Sortmalt utvendig. L. 27,5 cm. b) Skuff med lite lokk, sidestykkene avskrådd ytterst, bakstykket har to små volutter øverst på hver side. Kort dreiet skaft. L. 37 cm.

    Diverse

    På loftet oppbevares to deler av balusterrekkverk. Det ene danner vinkel, l. 228 cm og 48 cm. Kortsiden er skrått avskåret ytterst. Det andre rekkverk er 95 cm langt og skrått avskåret i en ende. I den motsatte ende har det hengslingsbeslag på fotlist og topplist. Søylene er 83 cm høye og har innbyrdes avstand 21 cm. Begge rekkverk har uregelmessig plasserte naglehull på oversiden. Farver: gråhvite søyler, blå fotlist og topplist, den siste med rød staff. Har muligens tilhørt avlukke for døpefonten.

    Kleberstenskar. Fragment av kleberstenskar. 4-sidet med svakt utad skrånende kant. Langs utsiden, ca. 2,5 cm under overkant, går et bånd, 1,5 cm bredt og ca. 2,5 cm tykt Karets høyde har vært ca. 20 cm, største tverrmål ca. 50 cm. Tverrsnitt av side ca. 1,5 cm.

    To volutter, malt på begge sider med fliket, gråhvit sortkonturert blad på rød bunn. a) H. 15 cm, br. 10,7 cm. b) H. 10 cm, br. 6,5 cm.

    Innskrifttavle fra 1749 (tekst se ovenfor, under farveutstyr). Profilert ramme, malt rødlig på innsiden, marmorert gråsort utvendig, 50,2 X 35,5 cm.

    Hatteknagg. En-armet med geometrisk skurd og en liten knott øverst. Initialer SNS:FAAS. Rødmalt med forgylt knott og tverrbånd. H. 29 cm, br. 9,5 cm.

    Kirkegård og gravminner

    Kirkegård

    Kirkegården omgis av store kantsatte stenheller og har inngang i vest. En av stenhellene har halvt leselig innskrift: «P. STRAN DENESTEPLADE TILHØRER MIG OLE OLSEN OG HVSTRV IAARAAN HELEKSDATER (?) STRAN DENER (?) GET DEV 18 DE IXN ANO 1810».

    En rekke av stenhellene har Tjoringsringer, forsynt med ornament, innskrift eller årstall, a) Hellek Flaatager no 59. b) 1769. c) HOS HWSRUD søndre (dessuten enkel ornamentikk), d-e) A(?) OIST, f-g) Enkelt ornament, h) OTS (omvendt skrevet) AO 1760. T. i) OSS RAMNAAS. j) OSS RAMNAAS. k) Ikke leselig.

    Vestporten ble reparert 1930. Råttent treverk ble erstattet med nytt, stenheller ble lagt i bunnen og stolpefundament sementert. Har overbygg med to faste stolper som bærer drager. Denne danner sammen med to knær en flat bue. I stolpene er nedfelt tverrtrær som bærer sadeltak, tekket med tegl. Enkel tregrind.

    Gravsted† Iflg. et testamente av 7. september 1790 avsettes 25 Rdl. til vedlikehold av klokker Ridstings gravsted. Gravstedet skal kalkes og pyntes hvert år og hvert femtende år skal det gjøres «nyt smukt Træverk, ikke ringere end det, som er». Nærmere opplysninger om gravstedet har man ikke.

    Gravmæler

    Fragment av middelaldersk hjulkors av kleber. Armendene går ut over hjulet, latinsk kors i krysset. Opprinnelig diam. ca. 38 cm.

    Støpejernskors med gjennombrutt flamboyant-motiv i armendene. Reist over ektefolkene Gulbrand Kitilsen Dokken, d. 1878 og Marthe Helliksdatter, d. 1880.

    Rød granittstøtte med innfelt marmorrelieff («Natten» av Thorvaldsen), har ant. hatt marmorkors på toppen. Reist over Gunhild Olsdtr. Haavalsrud, d. 1881.

    Bygninger tilknyttet kirkegården

    Vest for kirken stod et benhus som ble tatt ned og skjenket Lågdalsmuseet 1938—39.

    Nytt uthus med vedskjul m.m. oppført samme sted.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet, Oslo. Kra stiftsdir. pk. 25 (1737), pk. 27 (1801).
    2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. pk. nr. 2 og 8c (1620—25, 1639). Kirkedepartementet. Visitasberetn. prot. 1(1824), prot. 2 (1827-28, 1831), prot. 4 (1833).
    3. Diverse. Kirkevergens regnskap 1642, 1647, 1653—58, dok. 1819, Svene kirkestol påbegynt av Claus Hints (Hintz) 1700, Kallsbok 1860 (sokneprestens arkiv, Flesberg). Ms. 22. juni 1900 (UB, Oslo).
    4. Opplysninger vedrørende orgelet ved orgelbyggerne Einar Gulbrandsen og Ernst Junker (Antikvarisk arkiv).

    Trykte kilder

    1. DN VI 131 (1328) «i Svinæfio sokn»,
    2. DN VIII 292 (sept. 1433—sept. 1434) «ner Suinifua kirkia».
    3. JNV, s. 7 «Suein kircke».
    4. Pouel Huitfeldts stiftsbok, s. 235 «Suenning annex».
    5. N. Nicolaysen, Norske Stiftelser, Chra 1858 (Klokker Ridstings testamente av 7. sept. 1790 vedr. hans gravsted).
    6. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra 1862 — 66, s. 171
    7. Aarsb. 1860, s. 29, 1875, s. 226.
    8. L. Dietrichson, De norske stavkirker. Kra 1892, s. 501 f.
    9. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister. Skien 1916.
    10. Tov Flatin, Flesberg, I, Kra 1917.
    11. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950.
    12. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973,1 s. 43, II s. 92.
    Oppmålinger
    1. Amund Sinding-Larsen 1964. Oppmålingstegninger, 10 blad.
    2. Håkon Christie 1964—65. Oppmålingstegninger, detaljer, 20 blad.

    Bilder

    • Alterbildet

      Alterbildet

    • Døpefont 2

      Døpefont 2

    • Fasade 2

      Fasade 2

    • Fasade 5

      Fasade 5

    • Fasade4

      Fasade4

    • Himlig over koret

      Himlig over koret

    • Hovedinngang

      Hovedinngang

    • Kirkerommet bakre

      Kirkerommet bakre

    • Kirkerommet fremre

      Kirkerommet fremre

    • Koret

      Koret

    • Koråpningen

      Koråpningen

    • Orgelet 1

      Orgelet 1

    • Over dopefont

      Over dopefont

    • Prekestolen 1

      Prekestolen 1

    • Skip nord

      Skip nord

    • Skip sor

      Skip sor

    • tårn

      tårn

    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Svene_kirke&oldid=31359»