Forskningsprosjekt om norske kirker

    Sørhus, forsvunnet kapellet: Forskjell mellom sideversjoner

    Fra Norges Kirker

    Hopp til: navigasjon, søk
    (bot: Automatisk import)
     
    Ingen redigeringsforklaring
    Linje 3: Linje 3:
    ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''
    ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff''


    [[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]


    Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra 1733 som er gjengitt i kallsboken for Nord-Aurdal heter det at kapellet var ”bygt af tykke Bord og Stolper med adskillige gamle Billeder malede paa Væggene. Det har ikke været større end til 10 à 12 Personer at rumme”.<ref> Bugge 1923, s. 45.  </ref> Det er blitt antatt at kapellet ble revet i perioden 1733–43.<ref> Dietrichson 1892, s. 487.</ref>
    Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra 1733 som er gjengitt i kallsboken for Nord-Aurdal heter det at kapellet var ”bygt af tykke Bord og Stolper med adskillige gamle Billeder malede paa Væggene. Det har ikke været større end til 10 à 12 Personer at rumme”.<ref> Bugge 1923, s. 45.  </ref> Det er blitt antatt at kapellet ble revet i perioden 1733–43.<ref> Dietrichson 1892, s. 487.</ref>

    Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 15:36

    Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

    Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld

    Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra 1733 som er gjengitt i kallsboken for Nord-Aurdal heter det at kapellet var ”bygt af tykke Bord og Stolper med adskillige gamle Billeder malede paa Væggene. Det har ikke været større end til 10 à 12 Personer at rumme”.[1] Det er blitt antatt at kapellet ble revet i perioden 1733–43.[2]

    Første gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for "Pavelige Nuntier” fra 1327, der "ecclesia de Ordal cum capella" – Aurdal kirke med kapell – er plassert mellom Reinli og Svenes kirke.[3] Kapellet er vanskeligere å identifisere og kan ha vært en av de forsvunne kirkene i området. En mulighet er kapellet på Sørhus.

    Nord-aurdal prestegjeld

    Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).[4] Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.[5] I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".[6] I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.[7] I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.[8] I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.[9]

    En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.[10] I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.[11] Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.[12]

    Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".[13] Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.[14] Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”[15]

    I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.[16] Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.[17]

    Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.[18] Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.[19] Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.[20]

    Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.

    Utrykte kilder

    1. Statsarkivet i Hamar. Aurdals Kallsbok 1731-1794.

    Trykte kilder

    1. DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
    2. F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
    3. O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
    4. A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
    5. I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
    6. J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
    7. I. Aars, ”Tingnes kirke”, Årbok for Valdres 1994, 1994.
    8. Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.

    Kilder

    Utrykte kilder

    1. Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.

    Trykte kilder

    1. PNR – L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kra./Kbh. 1892.
    2. A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, Valdres : 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
    3. N.O. Bergheim, Skrautvål kyrkje, Valdres 1975.
    4. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene…, Aurdal 1983.
    5. J.B. Jahnsen, Kyrkja ved fjorden : Svenes kyrkje på Strand 250 år, Fagernes 1985.
    6. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, Årbok for Valdres 1992, 1992.
    7. I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, Årbok for Valdres 1996, 1996.

    Fotnoter

    1. ↑ Bugge 1923, s. 45.
    2. ↑ Dietrichson 1892, s. 487.
    3. ↑ PNR, s. 24.
    4. ↑ PNR, s. 24.
    5. ↑ DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).
    6. ↑ DN IV 535.
    7. ↑ DN I 466.
    8. ↑ DN II 344.
    9. ↑ DN II 577.
    10. ↑ Jahnsen 1983, s. 124 f.
    11. ↑ DN IX 528.
    12. ↑ Rygh 1900, s. 277.
    13. ↑ Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2.
    14. ↑ Helland 1913, s. 330.
    15. ↑ Hess Bing 1796, s. 519.
    16. ↑ Wessel Berg 1845, s. 564.
    17. ↑ Haug 1975, s. 37.
    18. ↑ Aars 1998, s. 168.
    19. ↑ Aars 1994, s. 162.
    20. ↑ Årbok for Den norske kirke 1998, s. 163.
    Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Sørhus,_forsvunnet_kapellet&oldid=31369»