Jondalen kirke

Jondalen kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Kongsberg kommune
Prosti	Kongsberg
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.703992,9.514156
Fellesråd	Kongsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id	060400601
Soknekatalognr	11070401
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

I 1861 forelå kgl. res. hvor det heter «... At det naadigst tillades, at der forJondalen District paa den dertil skjænkede Tomt paa Plasen Braaten opføres en Kirke og anlægges en Begravelsesplads ...» Jondalen distrikt besto av deler av Flesberg, Gransherad og Sandsvær kommuner. I en liste i Kirkedepartementet er J.W. Nordan oppført som arkitekt for kirken. Byggearbeidene kom ikke i gang før 1881 under ledelse av byggmester Martin Johnsen fra Nes på Romerike. Kirken ble innviet 11. okt. 1882. Den ligger sentralt i Jondalen ca. 10 km nordvest for Kongsberg.

Bygningen

Kirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor. Inntil korets østvegg står et lavere og smalere sakristi, og et våpenhus er oppført foran skipets vestportal. En takrytter sitter midt på skipets møne. Veggene er laftet opp av tømmer på upusset grunnmur av bruddsten. Innvendig er tømmerveggene synlige, men utvendig ble de kledd med stående staffpanel 1889. Over grunnmuren avsluttes panelet mot et vannbord, og under den underkledde gesimskassen dekkes panelet av en kvartstaff. I gavlen avsluttes panelet mot en tungeformet list under kvartstaffen. Gavlenes vindskier bærer hvitmalte trekors i mønet. Sideveggene i skip og kor er avstivet med strekkfisker. Korveggene deles i 3 felter av strekkfiskene, og det midterste og bredeste felt har et rektangulært vindu med 3x6 ruter. De øverste ruter er spissbuet og har farvet glass i sviklene. Skipets sidevegger deles i 5 felter; de 3 midterste er bredest og hvert av dem har et vindu av samme type som korets.

Koret åpner seg i full bredde mot skipet. De 4 øverste stokker i skipets østvegg er gjennomgående og danner koråpningens vannrette overdekning. Himlingen i kor og skip ligger på langsgående loftsbjelker som hviler på tverrgående dragere. Dragerne korresponderer med strekkfiskene, og i skipet går det skråstrevere fra strekkfiskene til dragerne og videre til takstolens hanebjelker. Trekantfeltene mellom skråstreverne, strekkfiskene og dragerne har gjennombrutte rankeornamenter. Takstolen har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Takene er tekket med røde vingetegl.

Sakristiet er laftet opp av tømmer. Innvendig var tømmerveggene synlige inntil de ble panelt 1975. Utvendig er de kledd som kirkens øvrige vegger. Sadeltaket er tekket med rød tegl. Mot nord og syd har rommet et lavt, rektangulært vindu med midtpost og 2 x 3 ruter i hver grind. Sakristiet har dør til koret og østgavlen har dør til kirkegården. Våpenhuset er oppført av bindingsverk, og veggene er kledd med stående staffpanel utvendig og innvendig. Sadeltaket er tekket med rød tegl. Sideveggene har et vindu svarende til en av grindene i sakristivinduene. Mot skipet sitter en rektangulær, tofløyet dør. Vestveggen har også rektangulær, tofløyet dør. Den har stående planker innvendig og fyllinger utvendig med fasede ramtrær. Over vestdøren sitter et sirkulært vindu med firpass. Takrytteren har firesidet underbygg med en rundbuet lydglugge i hver vegg. Den høye åttekantede hjelmen er tekket med sink og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1881.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, prekestol på sydsiden, med sokkelen på skipets gulv og med oppgang fra koret. Galleri med orgel over inngangsdøren.

Farver

Fra 1950 etter forslag av Finn Krafft. Umalte bjelkevegger. Lyst grønne vindusgerikter og sprosser. Hoveddøren blå med gule fyllinger.

Lys og varme

Ovnsfyring og elektrisk oppvarming (fra 1967). Elektrisk lys 1949, bekostet av fru Bertha Teigen som også bekostet utsmykning av interiøret 1950.

Inventar

Alter

Alter med fyllinger i profilert ramverk, en bred fylling på hver kortside, 3 smale fyllinger på fremsiden. Farver: Lyst grå fyllinger med Guds lam malt i midtfeltet, kornaks i venstre og drueklase i høyre felt.

Altertavle

Altertavle, gotiserende, vimpergformet med sveifet flamboyantmotiv i gavlen, fialer med kors samt kors på toppen. Midtfeltet hadde opprinnelig bare et stort kors, men dette ble i 1939 erstattet av et maleri av Jesus stående i en have, foran et stort tre. (Ant. Getsemanevariant.) Bildet er malt av fru sogneprest Gjessing. På predellaen malt med grått: «Kom til meg, alle! » Rammen er malt i grått med gullstaffering.

Kneleskammel, trukket med rød fløyel.

Alterring

Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Farve: lyst grått. Rødt, imitert skinntrekk.

Døpefont

Døpefont, 8-sidet, forenklet, gotiserende type, med stiliserte knekter rundt kummen og hjørnesøyler om skaftet, utladning ved foten. Farve: lyst grått og gulhvitt.

Prekestol

Prekestol, 6 fag, opprinnelig med en høy, smal fylling og ett smalfelt øverst i hvert fag. Smalfeltet ble fjernet 1950. Utskåret, hengende kløverbladslist nederst. 8-sidet, søyleformet fot med svunget traktform øverst og profilert sokkel. Oppgang med dreiede spiler. Farver ved Finn Krafft 1950. Grått med gulhvite fyllinger hvori malt med gråbrunt: oppslått bok med hengende kors, kristogram, pergamentrull.

Pultklede, rød fløyel med gullfrynser.

Benker

Benker, flyttbare. Åpen rygg, sveifede vanger, smale i øvre del, svunget utladning ved setet. Gjennombrutt nederst, over fotlisten. Farve: bondeblått.

Galleri

Oppført på dragere, båret av søyler i hjørnene samt 4 søyler i fronten. Brystningen omarbeidet 1949 og malt av Finn Krafft 1950. Kledd med plater med siksak-belistning. Farver: Feltene øverst og nederst grå med syngende englehoder i gråbrunt. Det øvrige gult. Belistning i grått, fotlist i blått og gult.

Orgel

Orgel†, pipeorgel, solgt til orgelbygger Jørgensen 1925 og nytt innkjøpt fra Jørgensen: 13 stemmer. Disposisjon: Bass kopler, Bourdon Bass 16', Oboe 8', Diapason 8', Dulcet 8', Principal 4', Forte II, Forte I, Dulciana 8', Melodia 8', Clarinet 8', Vox Celeste 8', Cello 16', Fløyte 4', Diskantkopler. Prospektet har gotiserende vanger.

Nytt orgel 1971, montert av orgelbygger Einar Gulbrandsen fra firma Orgelbygg i Sandefjord.

Notestativ med dreiet søyle og 3 sveifede føtter. Står på galleriet.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med bred hardangersøm på fremsiden. Gitt av Helga Lovise Johansen 1950.

Alterduk, sydd av Astrid Tveten 1971.

Messehagel, rød fløyel med kors av gullbånd på ryggen og gullbånd langs kantene.

Ny messehagel 1980.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Innskrift «Bochumer Verein. Gussthalfabrik. Vaagn op du som sover 1881.»

Nummertavle

Dobbelt, flatbuet oventil. Inndelt av lister, grønnmalt med grå lister.

Møbler

Stol, bidermeyertype. Ryggen har utskåret bindingsbrett. Svakt buede akterstaver. Grønnmalt. Rødt, imitert skinntrekk. H. 81 cm, br. 41 cm.

To par stoler innkjøpt for gave gitt av Bertha Teigen 1950, a-b) Brudestoler, bjerk, høyryggede med blågrått, korsmønstret ullstoff i rygg og på sete. c-d) Lenestoler. Innkjøpt 1954. Barokkkopier. Grønt, gråstripet ullstoff i rygg og på sete.

3 enkle stoler med spiler i ryggen. H-kryss, dreiede ben og bensprosser.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stykker, sølv, gitt av Berthe Teigen. 1951.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet 1926. Den omgis av nettinggjerde. Porten er dobbelt og består av netting og smijern med til sammen 12 forsølvede kors.

Gravminner

Til de eldste gravminner hører en granittstøtte med marmorkors, marmorinnskriftplate og på sokkelen Thorvaldsens natten. En tilhørende plate er signert Johs. Grønseth, Christiania. Innskrift over gaardbruger Sjul Sjulsen Johndalen 1831—1884.

En rekke støpejernskors med flamboyantmotiv i armendene er bevart (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850, gravkors nr. 6). Mange har støpt innskrift. Det eldste er over sølvverksarbeider Aslak K. Braaten f. 1834, d. 1896. Mange av korsene har hatt malt innskrift, som er forsvunnet.

Kilder

Utrykte kilder

1. Kirkedepartementet. Arkivalia 1861 (Kgl. res.), 1882 (innvielse) 1926 (utvidelse av kgd.).
2. Diverse. Kallsbok (Kongsberg sogneprestembede).
3. Muntlige opplysnigner 1968 ved Sverre Johnsen, sønnesønn av kirkens byggmester, Gudbrand Johnsen i Nes, Romerike.

Trykte kilder

1. Arne O. Lofthus, Jondalen Kirke 1882—1982, Kongsberg 1982.