Frogn kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(→Bilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
| vernestatus = Ingen | | vernestatus = Ingen | ||
}} | }} | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
Sideversjonen fra 14. okt. 2020 kl. 09:25
| Frogn kirke | |
| Fylke | Akershus fylke |
|---|---|
| Kommune | Frogn kommune |
| Prosti | Follo |
| Bispedømme | Borg bispedømme |
| Koordinater | 59.699464,10.723298 |
| Fellesråd | Frogn kirkelige fellesråd |
| Kirke-id | 021500204 |
| Soknekatalognr | 03100102 |
| Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
| Vernestatus | Ingen |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Sognekirke i middelalderen, men da Froen gård var i Sverre-ættens eie omkring 1190, omtales en huskapellan på gården, hvilket kan tyde på at kirken tjente som gårdskapell. (Coldevin.) Etter reformasjonen anneks til Ås. Siden 1824 anneks til Drøbak. Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Eieren i 1844, fru Prom, solgte kirken til kommunen.
Kirken ligger på Froen gårds grunn på en høyderygg ca. 1 km. vest for vannet Årungen, som danner grensen mellom Ås og Frogn. Kirkegården omgis av stenmur som danner forstøtning for det oppfyllte terreng mot syd.
Den eldste kirken som det finnes detaljerte opplysninger om, var en tømmerkirke som ant. var bygget i hundreåret etter reformasjonen. Den ble utvidet mot vest 1693. Denne kirken ble revet 1858, da en ny tømmerkirke ble oppført på samme tomt og innviet 1859.
Middelalderkirken †
Bygningen kjennes ikke. Det heter seg at den skal ha ligget på en høy haug på gården Økerns grunn ca. 300 m vest for den nåværende kirken, men de grunnmurer som det er rester av der, kan neppe ha noe med en kirke å gjøre.
Av inventaret er bevart døpefont og en skulptur av Kristus som smertensmann (se kirken fra 1859.
Tømmerkirken fra 1600-årene †
Bygningen
Den eldste tømmerkirken hadde rektangulært skip og smalere kor. Skipstaket bar en takrytter. Foran korets sydportal sto et bislag, og det store våpenhuset foran skipets vestportal ble innredet med sitteplasser 1651. Det ble revet 1693 da skipet ble utvidet 14 alen mot vest i full bredde og høyde. Det ble bygget ny takrytter midt på det lange skipstaket, og bislaget, som før sto foran våpenhusdøren, ble satt opp foran den nye vestgavlen.
Tømmerveggene sto på grunnmur, som ble reparert med sten og kalk 1663. Fundamentene sviktet, og i 1651 var koret «gandsche Udsigen f raa Kirchenn och saaledes standen i mange aar. . . det store waabenhuusz som ochsaa var udseget fraa Kierchen, indsatt och med Bielcher forbunden sambt med Buord udj Wigschaarene offerslutet». Reparasjonen synes å innskrenke seg til avbinding av veggene. Sprekkene mellom kor, skip og våpenhus ble dekket med bord. Kirken er «Bygt af Tømmer I Laft, Och Kled Uden och inden med boer, Huilche Uden til paa den Søndre Side er gandsche for Roednet» heter det 1675. Reparasjonen fulgte 1684, «Laded ved snædickeren Jon Rasmussen aftage de støcker af den gamle Kledning som stod igien paa den søndre siide af Kirche og sanghuus veggene og igien Kled dem over alt med nye høvlede Bord, saa og sat lister over alle sammenkomsterne paa ded de icke skulle gistne fra hin anden». Et lignende listepanel hadde kirken innvendig. Det ble festet på sydsiden, hvor det «hafde gived sig fra veggen, og hvor nogle af de gamle lister var affalden».
En utvidelse hadde kirken fått da våpenhuset ble innredet med stoler 1651, men ved besikt. 1688 ble det foreslått å forlenge kirken mot vest. I 1693 ble det sluttet kontrakt med «Simon Bundtschuh tømmermand af Christiania. . . Oprettis en ny bygning Saa bred som Kierchen er, og 14 al. Lang». Tilbygningen ble oppført av tømmer like høy som skipet og ble bundet til dette med 4 jernband. Veggene ble utvendig bordkledd og rødbredd og fikk innvendig panel. Branntaksten 1850 angir «Kirkens Skib udvendig panelet. . . 31 Alen lang, 13 Alen bred 7 Alen høi. Sanghuus udvendig panelet. . . 7½ Alen lang, 10 Alen bred, 5 Alen høi. . . Hele Bygningen saavel udvendig som indvendig Oliemalet». Målene stemmer med ark. A. F. W. v. Hannos måleskisser fra 1854, som viser at kirken etter ombyggingen hadde et meget langt skip. I skipets opprinnelige vestvegg var det øyensynlig skåret ut en bred bue avstivet med stendere og skråstøtter, og utvendig var veggen på dette sted forsterket med strekkfisk. Før utvidelsen har skipet vært 17 alen langt, og med en bredde av 13 alen har det hatt vanlige proporsjoner. Koret har imidlertid vært usedvanlig kort, men det er mulig at sakristiet opprinnelig var en del av koret. Av ark. v. Hannos skisser fremgår at koråpningen var lavere og smalere enn koret og hadde et korskille med sprosser på hver side av de 2 stolper som bar korbuens arkivolt.
Vinduene satt i sydveggene, men deres opprinnelige antall kjennes ikke. I 1626 ble «et Winduwe Aff Nye giordt, och Wed Alterit Indsat», og 1677 ble det laget «it nyt vindue oc ramme oc indsat ved prædichestoelen». Ark. v. Hannos måleskisser viser et lite, høytstillet vindu over prekestolen i søndre del av skipets østvegg. Da kirken fikk sitt tilbygg mot vest 1693, ble det hugget «3de nye vinduer huller». Måleskissene viser at skipets gamle og nye del hver hadde 2 ensartede, rektangulære sydvinduer, og koret hadde ett sydvindu.
Våpenhuset foran korets sydportal ble fornyet 1651. Veggene fikk ny rødbredd kledning 1695, og takets tegltekning ble reparert 1709. 1 branntaksten 1850 kalles det «En liden Sval paa søndre Side af Sanghuset af Bindingsværk oppført tækket med Bord og Steen 3 Alen lang 3½ Alen bred 3½ Alen høi». På ark. v. Hannos skisser har det dør mot syd og pulttak ut fra koret. Våpenhuset ved vestgavlen ble reparert 1651 etterat det var seget ut fra kirken. Samtidig heter det: «Ladet udhugge weggene ind i det store Waabenhusz, och der udj Ladet giøre Stoele, formiddelst Kierchen vaar for liden till saa stor Allmue». Av reparasjonene 1684 -85 fremgår at tømmerveggene sto på grunnmur og hadde utvendig rødbredd kledning. Sadeltaket var tekket med tegl. Overensstemmende med kontrakten om utvidelsen av kirken 1693 ble «det forrige waabenhuus… for den vestre Ende af den nye Bygning opsadt». Det omtales da som en bindingsverksbygning. Veggene ble satt på grunnmur og fikk utvendig rødbredd kledning. Taket ble tekket med tegl. I branntaksten 1850 heter det:
Klerken har paa vestre Ende en Sval af Bindingsværk igiennem hvilken Indgang er til Kirchens Chor tækket m. Bord og Steen 5 Alen lang, 5 Alen Bred 4½ Alen høi». Med Chor menes ant. galleri, men våpenhuset er for lite til å gi adgang til galleriet, og på ark. v. Hannos måleskisser går galleritrappen opp i skipets nord vestre hjørne.
«Sakerstiet udvendig panelet tækket med Bord og Steen 6 Alen lang 10 Alen bredt 4 Alen høit, har indvendig et Knefald» heter det i branntaksten 1850. Ark. v. Hannos måleskisser viser at det sto inntil korets østvegg. Det var like bredt som koret, men 1 alen lavere og hadde vindu mot øst og dør til koret.
Takene hadde sperrer og loftsbjelker og var tekket med teglsten på lekter. Tegl, lekter og takbord ble reparert flere ganger fra 1620-årene av og fremover. På grunn av lekkasje etterat koret var seget ut fra skipet, var takkonstruksjonen råtten 1651 og ble «med Bielker forbunden udj hoffuid-Bindingswerchet». «Tvende sperrer under Kirchens Syndre sides tag» var råtne 1688, og «It Sper Træ ofuer Kirchen» var råttent 1675. Loftsbjelkene sviktet under trykket av takrytteren, og ved reparasjonen 1684 måtte Jon Rasmussen sette «en Mast der under med tvende Krydsbaand og en tverbielche». Da skipet ble forlenget mot vest 1693, ble «Røstningen eller sperreverchet baade paa den gamle Kirche oc Sanghuuszet som var for brat… aftagen oc med nye sperrer udj de forraadnedes sted forbedret oc flyet udj lige Linie med Sperreverchet paa den nye Bygning. Item udtaget de gamle udøgtige Bielcher under Lofftet udj Kirchen, oc nye Bielcher overalt igien indlagt». Da ark. v. Hanno målte kirken, hadde takstolen sperrer med 2 sett hanebjelker. Stikksperrene lå an mot endene av loftsbjelkene.
Takrytteren satt midt på skipstaket. «Foeden under Taarnet som gandsche Vaar forrodnet, saa at den begyndte at giffue sig need udj Kirchenn» ble reparert 1651. I 1684 måtte Jon Rasmussen igjen oppveie «taarned eller Klockestoellen, som med sit fundament staar paa Kircheloffted, og der under lagt tvende Bielcker tvers Ofver de andre Kirchens Bielcker». Samtidig satte han en mast som støtte under loftsbjelkene. I besikt. 1688 heter det «Paa det Lille Torn paa Kirchen er Blye lagt. . . Samme Lille Torns Klædning behøfdes at begbredes». Det fremgår at takrytteren har hatt tjærebredd kledning, og blytekkingen tyder på at den har hatt sadeltak. Denne takrytteren ble revet da kirken ble utvidet mot vest. I kontrakten heter det: «Paa dend Westere ende aff dend ny bygning opsettis it taarn med Kledning og All tilbehøring Inden og Uden». Ved et besøk av stiftsskriver Rasmus Broholm ble det imidlertid bestemt at «taarnet midt paa kirchen bestandigst oc faconligst kunde sættes», og en kirkebeskrivelse nevner «it nyt Torn midt paa Kirchen Opsat oc med Klædning oc ald til behøring i alle maader fuldferdiget». Takrytteren fikk rødbredd listepanel 1693 og det ble laget «een nye Jern spiir til Torne spidszen» og «een nye Kaabber Knap oc Fløy til Tornespidsen». Ark. v. Hannos måleskisser viser at den 4-kantede takrytteren satt midt på skipstaket. Den var bygget opp på et bjelkefundament på loftsbjelkene, og de 4 hjørnestolpene hadde kryssavstivning. Den klokke-formede hjelmen bar spir med fløy.
Himlingen over skip og kor var råtten 1675, og 1684 skiftet Jon Rasmussen ut ⅓ av himlingen i skipet med «høflede oc pløiede bord med lister under hver bords sammenføyning». Da kirken ble forlenget mot vest 1693, ble «Loffted over ald Kirchen baade udj den gamle saavel som udj den nye tilbygning» lagt nytt. Samtidig omtales «de gamle udøgtige Bielcher under Lofftet», som viser at himlingen også tidligere hadde ligget over loftsbjelkene.
«Gulfvet i Kirchen er got, oc er it lidet støche i Choret i mod deres Syndre side noget brøstfeldig» heter det 1688. I kirkens vestre tilbygg ble det 1693 lagt nytt gulv. Kontrakten omfattet fotstykker til stolene. Det tyder på at midtgangen hadde en svill på hver side som benkevangene var tappet ned i.
Interiør
I besikt. 1688 heter det at «Altertauflen, Prædichestoelen. Stoelene oc begge pulpiturene udj Kirchen ere sømmelig oc gode».
Alterringen† hadde buet fremside iflg. ark. v. Hannos skisse fra 1854.
Prekestolen† sto på sydsiden ved siden av korskillet. Den var utført av «Mester Thomas Schrob» (Schrop) for 40 rd. 1638 eller 1639. Av v. Hannos skisse fremgår at den hadde 6-kantet plan og hjørnesøyler. Von Hanno har også skissert en himling over prekestolen.
Et korskille† med tettstilte balustre sees på v. Hannos skisse.
Døpefonten ble overført til den nye kirken (s. d.)
I 1651 heter det: «Ladet udhugge weggene ind i det store Waabenhuusz, och der udj Ladet giøre Stoele† formiddelst Kirchen vaar for tiden till saa stor Almue». Klokkerstolen† ble flyttet og omgjort 1651. -Skriftestolen† trengte en lås 1675 «for medelst ornamenter forvares derudj».
Et pulpitur† ble oppført 1639, muligens av Thomas Schrop. I 1688 hadde kirken 2 pulpiturer†. Tydeligvis var det ett i vest og ett i nord. Kontrakten som ble sluttet med tømmermann Simon Bundtschuh 1693, forutsatte at vestgalleriet ble flyttet til nordveggen i det nye tilbygget og kom på linje med det gamle galleri på nordveggen. Imidlertid ble planen forandret, og galleriet ble oppført over den nye vestdør.
Skulptur. Kristus som smertensmann, sees over korskillet på v. Hannos skisse. Overført til den nye kirken (s. d.)
Kirken fra 1859
Etter at menigheten var blitt eier av kirken 1844, ble det arbeidet med planer om et bedre kirkerom. Et forslag om å forandre den gamle kirken ble fremmet 1855, men 2 år senere ble det i stedet søkt om adgang til å bygge en ny trekirke på den gamles tomt. Tegningene var utarbeidet av ark. A. F. W. v. Hanno, og da planene var godkjent 1858, ble gamlekirken revet og ny reist av byggmester Andreas Keitel. Den nye kirken sto ferdig høsten 1859 og ble innviet 23. nov.
Bygningen
Kirken har høyt vesttårn oppført av bindingsverk, tømret rektangulært skip og smalere, kvadratisk kor med sakristi bygget ut på nordsiden. Koret var planlagt belyst av ett sydvindu og det store, 3-delte østvindu, men dette ble dekket av altertavlen 1884, og er nå kledd igjen innvendig. Sydvinduet ble blokket igjen 1953, da det ble bygget et rom for dåpsbarn inntil korets sydside etter mønster av sakristiet. Ved reparasjonen til 100-årsjubileet 1959, ble det åpne bislag foran tårnets vestportal revet.
Veggene står på grunnmur av bruddsten og er utvendig kledd med hvitmalt staffpanel. Tidligere var vinduenes og portalenes innfatninger og vindskiene brunmalt. Skipets langvegger deles av 7 par strekkfisker i 6 felter, hver med et høyt, rektangulært vindu delt med midtposter i 3 spissbuede rammer. Koret er hevet ett trinn over skipets gulv og åpner seg i full bredde ut mot skipet. Koråpningen deles i 3 av 2 vridde søyler hvis kapiteler opptar arkitravene, som avdekker sidefeltene, og bærer arkivolten over det bredere midtfelt. Takstolen korresponderer med langveggenes strekkfisker og består av sperrer avstivet av ett sett hanebjelker som understøttes av vertikalstøtter fra loftsbjelkene. Mellom de konstruktive ledd spenner dekorativt utformede avstivningsledd. Himlingen av staffpanel er kledd under sperrer og hanebjelke. Takene er tekket med sortglassert tegl, og skipets østgavl bærer et hjulkors av tre. Skipets tak er ført frem på hver side av vesttårnet og avdekker den bredere underdel, tårnfoten, som inneholder innkledde trapper til galleriet. Tårnets øverste etasje, klokkestuen, har kvadratisk grunnplan, stor lydåpning i hver vegg og avdekkes av klokkeformet 4-sidet tak med avfasede hjørner og bærer en slank 8-sidet takrytter eller lanterne med åpen underdel og høy hjelm som bærer spir med kule, fløy og kors.
Interiør
Døpefont på sydsiden i koret. Prekestol på nordsiden, under korskillet, med oppgang langs korets nordvegg. Ved skipets vestvegg søylebåret galleri hvorpå orgel.
Farver
Farver fra 1959 etter forslag av restaureringsassistent Ove Qvale: vegger i gult, taket lyst gråblått, oljet gulv. Tidligere hadde kirken grå vegger, hvit takstol, grått gulv.
Inventaret, som tidligere vesentlig var i grått med ullen marmorering, ble oppmalt 1959 i sjatteringer i lyst gråblått og perlegrått. Benkene ble malt rustrøde.
Lys og varme
Elektrisk lys og oppvarming.
Inventar
Fra den revne kirken er overført døpefont, en senmiddelaldersk Kristusfigur samt diverse løst inventar.
Alter
Alteret, som står på en pall over gulvet i alterringen, har fremspringende siderisalitter. Forsiden har 3 fyllinger, herav den midtre med stort kors. Tykk alterplate med avrundet kant oventil.
Altertavle
På v. Hannos tegninger står det kun et enkelt, gotiserende kors på alteret. Ant. har kirken hatt det inntil den fikk den nåværende altertavle i 1884; oljemaleri på lerret av Carl Buhre. Kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator». Smal ramme med gotiserende detaljer. Farver: Treverket var tidligere marmorert i gråhvitt og grønnhvitt med forgylte staner og hulkiler. I 1959 ble det malt i blågrått og perlegrått. På predellaen med fraktur:
«Kommer hid til mig, Alle, som arbeide og ere besværede og jeg vil give eder hvile».
Kneleskammel, skinntrukket, messingstiftet. Står på samme pall som alteret.
Alterring
Alterring, opprinnelig rettvinklet med rette spiler (jfr. v. Hannos tegning), erstattet av nåværende alterring som er buet og ender i flukt med alterets avslutning mot øst. Lave, tettstilte balustre. Skinntrukket knefall.
Døpefont
Døpefont, kleber, romansk, hugget av 2 stykker. Kummen har øverst et sponornament samt en rill. På den ene side er sponene tilhugget i form av små hoder, ialt 11 stykker. Fletning om kummens midte. Avløpshull nederst på siden. På skaftets midte, rett over skjøten, en rill. Foten har brede, flate forsenkninger. H. 69 cm. Diam. 62 cm.
Korskille
Mellom søndre søyle ved midtgangen og korets sydvegg går en lav skranke med balustre tilsvarende knefallets balustre.
Prekestol
Prekestol, nygotikk, 5 fag med smale fyllinger hvori foldemotiv. Hjørnepilastre. 8-kantet bæresøyle. Tidligere malt i grønt med grå marmorering, blått og gull. Farver fra 1959: gråblått, lyst grått og gull. Rød plysj på karm og lesepult. Oppgang med foldemotiv. 2 meglere med malt skjold hvorpå leses:
«23 novbr.» og «1859». 6-sidet himling med radiære lister på undersiden og nygotisk bekroning med korsblomst. Tidligere malt i blått med gull og grønt, nå i blått med gull.
Benker
Benker med sveifet vange og lukket rygg. I skipets sydøstre del sto inntil 1959 tverrstilte benker med lukket front. Rustrød farve fra 1959.
Galleri
Galleri med bjelker som hviler på nord-sydgående dragere båret av stolper. Sveifede skråstivere. Brystning med smale speilfyllinger. Kronlisten bar inntil 1959 et smijernsgitter i nygotikk i midtfeltet. Farver inntil 1959: blågrått og perlegrått, senere i nyanser av grått.
Orgel
Orgel † forært av fru Brandt på Froen 1876 til minne om hennes mann, oberst P. O. Brandt. Prospekt i nygotikk.
Nytt orgel 1959, bygget av J. H. Jørgensen, Oslo. 11 stemmer og 2 pedaltransmisjoner. Prospekt tegnet av J. H. Jørgensen.
Skulptur
Kristus som smertensmann. Ant. nordtysk, ca. 1520-30. Ek, velbevart bortsett fra at en finger mgl. på venstre hånd og at venstre fot er avbrutt. Blodårene er skåret i relieff. På motsatt side av lansesåret ser det ut til å være et relikviegjemme. Figuren er overmalt. H. 158 cm. På baks. Nyere påslåtte furubord. - 2 gipskrusifikser fra nyere tid; ett på alteret, ett i sakristiet.
Maleri
4 presteportretter, a) Johan Henrik Gude, gave fra menigheten 1869 til minne om Gudes embedsjubileum samme år. 68 x 61 cm. b) Carl Andreas Lexow (1817-1902) sign. Sverdrup 1893. H. 72 cm. c-d) Malt av kirkens tidligere organist K. Johansen og forestiller Ole Kristian Simonsen (1849-1928) og John William Inniss Schiibeler (f. 1884).
Rituelle kar
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere
Paramenter
Alterduker a-b) †… Av lerret med kniplinger (1675). - c) Av hvit lin. d) Med bred bord i utskårssøm. e) Med korsmønster i svartsøm fra 1959. f) Med Jesu monogram og kors i kulørt søm (på alteret i kapellet). Alterkleder. a)† «1 gl Isebell blommit Silche Omheng for alterit med Sølt frønser neden om» (1675). b)† «Rødt. . . med 1 sølv snor og Cammeel håar frøndzer om, forært aff Ambiørn Holt i 17 11». c)† Forært av sgpr. Frederik Carl Lange 1716. d) Rød filt med tunget kant e) Rød ull med brodert kristogram og kors fra 1959. f) Rød ull med kors av gullsnorer (på alteret i kapellet). Knelepulten i kapellet er trukket med rødt ullstoff.
Messehagler, a-b)† «1 Carmasi Rød altlaschis… med it bordyrit Kaars paa oc Sølf snorer om Kantene. Item 3 Rader bordyring neden om, forærit til Kirchen af Morten Lauridsøn, 1 gammel… af Fiolen tobin med it Hvit tafftes Kaars paa» (1675). c) Forært av mad. Sibylle Hansdtr. Lauritzen på Bjerke (Morgenposten 20. nov. 1959); rød vadmel med broderier i gulhvitt. Langs kanten bred bord i leggsøm, innrammet av tunger. Stort ryggkors med akantusvolutter i korsarmene. øverst «INRI» nederst «1766». Stolpe på forsiden. Rødt lerretsfôr. 107 x 72 cm. Forstk. 93, 5 x 70 cm. - d) Nyere, av rød fløyel med gullgaloner.
Messeserk† av lerret «er meget opschorren af Mus». En ny «cartuns» messeserk forært av sorenskriver Jens Hansøns «sall. Kiereste» Merette Mortensdatter i 1670-årene.
Lysstell
Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere
Klokker
Klokker, «2de Smaa Klocher† i taarnet» (1675). 2 klokker a) med ornamentborder hvori innskrift:
«Christen Carlsen en Zoon Droback ao 1755». Diam. 55 cm, h. 42 cm. b) Støpt 1937 av O. Olsen & Søn, Nauen. Iflg. kallsbok er det i klokken innstøpt en klokke fra 1830.
Bøker
Alterbok, trykt Kbh. 1783. Gullsnitt, skinnbind. Innskrift med blekk: «Givet til Froens Annex Kirke af Sorenskriveren over Folling Jens Rummelhoff Bærøe og hans hustrue Karen Friderichsen som Kirkens Eyere Primo Januarij. Aar 1786».
Nummertavler
Nummertavler, rektangulære, fra 1959.
Møbler
Kiste† til messeklærne nevnt 1626-28. - Kiste† med dobbelt lås kjøpt 1632, forsynt med ny lås, «Vang Jern og Handfang» av smeden Johan Franco (Franov? ) i Wennebæck 1685.
2 lenestoler, a) Løvtre, regence. Akantus på lenene. Nytt skinntrekk i rygg og sete. H. 127 cm, br. 75 cm. b) Lav rygg med spiler. Gråmalt. - 4 nye brudestoler. Akantus-motiv på ryggbrettet.
Blomstrevaser
2 høye vaser i sølv (Tostrup) forært av prost Simonsens arvinger 1928. - Et glass i krystall.
Offerkar
2 blokker med smijernsbeslag ved inngangen.
Almissetavle anskaffet 1662. Muligens identisk med tavle av ek på NF, utbulende sider, messingbeslag om pengesprekken. Skrått ryggstk. Kort, dreiet skaft. L. 50 cm, h. 22 cm.
Almissesamler, «1 Sort fløyels pung med een sølf Kloche hengende ved foræret af Johannes Krøger 1708»; øverst sølvkrans hvorpå gravert: «Dene Taugle er gifven Til Frogens Kierche af Johan Crøger og Maren Billes daater Aº 1708». Stoffet fornyet; gulhvitt med mønster i grønt, blått og rødgult. Rødgul dusk. Lang dreiet, sortbrun stang L. 142 cm.
Diverse
Tekstiler. Grå, flossvevde løpere i skip og kor. Tidligere rødt teppe i alterringen, erstattet av blågrått velourteppe 1959.
Timeglass. Timeglass omtalt 1882: «Paa væggen i sakristiet er ophængt et, tilforn ved prækestolen festet kobberstell med forsikringer og 4 timeglass fra begynnelsen af forrige hundreaar.» NF.
Skip. Tomasteren «Neptun» av Tønsberg, deponert fra Marinemuseet, Horten 1959.
Brannspann. 2 brannspann av rødmalt lær med hvit innskrift: «Froens Kirke 1850».
Kirkegård og gravminner
Kirkegården ble utvidet 1850 i syd, syd-vestlig retning. Da den gamle kirken ble revet, ble kistene satt ned i en felles grav i det syd-vestre hjørne av den gamle kirkegården.
Gravmæler
I haven på Froen er funnet deler av gamle gravstener. En defekt kalkstensplate over Morten L. Sand har ant. ligget i koret i den gamle kirken (kfr. innskrift på lysekrone). Evangelistsymboler i hjørnene og innskrift langs kanten. øverst skjelett med urne og våpenskjold med blomster hvorover monogram MLS SHD. Innskrift over «fordum Maytz. Tolder paa Sand» og foged over Follo fra 1634 Morten Lauritzen (dødsår ikke innhugget) og hans hustru Sybilla Hansdatter som «meget christeligen Tog afsched fra Werden Ao 16[7]5… hendis alders 57…». (Norsk Slektshist. tidsskr. X, s. 55).
Fragment av sten over «Quinde Anne Andersdaater som døde Aº 1665… 84 Aar… ». Bredde 133 cm.
Stenplate med karnisprofil over «den fordum gudfrygtige og dyderiige mademoiselle Md. Barbara Andreas D. [.V?]estervig» d. på Froen 1744. 132 x 66 cm.
I kirkegårdens sydøstre hjørne er avdelt et stort gravsted for familien Darre Brandt på Froen gård. Den første begravelse her er Peder Schøyen (hvis monogram står over inngangsportalen på Froen) d. 1807 og hustru Hermana Colbiørnsen d. 1781.
Bygninger tilknyttet kirkegården
Gravkapell† teglmurt i nygotikk, oppført sydvest for kirken 1857.
Erstattet av nytt uthus med bårerom i kjelleren.
Diverse
Lysskjold, en rekke ordinære fra begravelser i 1800-årene er henlagt i tårnloftet.
Gapestokk† utført 1662.
Kirken fra 1999
Kirken fra 1859 brant ned i 1994 og i 1999 stod dagens kirke ferdig. Ny registrering av denne kirken er foreløpig ikke gjort.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Kirkestol 1675-1723. Regnsk. (rentek. ?) 1673-85. Revisjon av regnsk. 1673-85. Bilag til kirkeregnsk. m. m. 1673-1681, 1693. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt.1675, 1688), pk. 58 (1677, 1689-91, kontr. 1693, kvitt. 1694), pk. 46 (1805-06, 1816, 1818). Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732), prostearkivet visitasprot. 1850-71. Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735).
- Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-28, 163132, 1635, 1638-39, 1651-52, 1655, 1657-59, 1661-63, 1678, 1684-85. Pk. 16 (besikt. 1664). Prot. nr. 5 (kongeskjøter 1723). Danske kans. Skap 14 pk. III A (1651). Stattholderarkivet D XI pk. 10 (1693). Kirkedeptet. Journalsager 1826.
- Diverse. Kirkedeptets. arkiv frem til 1920.
- Branntakst for Akershus 1850. Kallsbok (Prestearkivet).
- Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).
Trykte kilder
- DN IV 95 (1312):… «in parochia ecclesie de Fraunn». RB s. 596: «Missale capelle de Fraunajn Follo. . .»
- JNV «Froun», Anneks til Ås.
- Årsb. 1882 s. 184.
- Norvegia Sacra 1924. Oslo 1924, s. 94-95. (A. Schøning: Vaar Frelsers kirke i Drøbak).
- Axel Coldevin: Norske storgårder I s. 185. Oslo 1950.
- Frogn kirke 1859 - 23. november - 1959. Drøbak 1959. Red. av Ivar Nordli på grunnlag av notater ved lærer Olsen Bratager.
- Arb. for Follo historie og museumslag 1954-59.
Tegninger
- Skisser av den gamle kirken og tegninger (2 fasader og 2 snitt) til ny kirke ved ark. A. F. W. von Hanno (Antikvarisk arkiv).
Bilder
- Inventar
Døpefonten
