Askim kirke

Askim kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Askim kommune
Prosti	Østre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	59.590698,11.154863
Fellesråd	Askim menighetsråd
Kirke-id	012400101
Soknekatalognr	02040601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke, innviet til jomfru Maria på Sta. Agathes dag, 5. februar. Kjøpt 1723 av sorenskriver Janus Colstrup. 1747 kjøpte Torchild Edvardsen en part av kirken, året etter overtok han nok en part, 1749 ble Ole Frantzen Schiolden medeier. Senere har også følgende vært andelshavere: 1750 Jon Østensøn, 1760 Anders Jonsen Muncherud, 1770 Frantz Olsen, 1780 Poul Olsen, Jørgen Olsen (Revoug), 1785 Mathias Olsen Rom, (også kalt Mathias Olsen Henstad), 1790 Frantz Christensen Søndre Ruud (senere kalt Franz Christensen Oraug), 1807 Thorer Hansen, 1812 Svend Hansen, Iver Halvorsen, Peder Clemetsen Skasoug, 1813 rittmester Rasch i Eidsberg (som også eide kirken 1854). Den senere eier, fru Paulsen, Chra., solgte kirken til kommunen 1871. Middelalderkirken ble revet 1876 og erstattet av en trekirke.

Kirken ligger på et høydedrag nord for den nye tettbebyggelsen i Askim og ca. 3 km øst for det gamle fergestedet Onstadsund ved Glomma. Veien nordover mot Øyeren går nå langs kirkegårdens østside, men gikk tidligere vest for kirken, mellom kirkegården og det gamle lysthus i prestegårdshaven (jfr. gammelt fotografi). Ved oppførelsen av den nye kirke ble kirkegårdsmuren og lysthuset flyttet lenger vest, og haugen, hvor lysthuset sto, ble utplanert til en liten plass foran den nye kirkes vestportal.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken hadde rektangulært skip med smalere, lavere og meget langt kor. Skipet hadde vestportal og koret sydportal. Skip og kor hadde hver 2 sydvinduer. Foran vestportalen sto våpenhuset, og midt på skipstaket satt en 8-kantet takrytter med høy hjelm. Gavlene var murt helt til mønet. Stenene fra den nedrevne kirken ble dels brukt i kirkegårdsmuren og som grunnmur for den nye kirken, dels spredt rundt i bygden. I 1934 ble stenene oppmålt og undersøkt av professor Johan Meyer (årsb. 1934). Han fant en stor del hugne kvadre, ialt ca. 150 m², som viser at kirken har hatt kvadermurer. Noen kvadre og hjørnesten med skråfas er rester av sokkelskiftet. På en av sokkelstenene er profilet beriket med en fure under fasen. Meyer fant dessuten 6 sokkelsten og 13 kvadre med buet ytterflate som viser at koret opprinnelig har hatt en ca. 6 m bred apside mot øst. På grunnlag av en sokkelsten og en murkvader med buet ytterflate og ca. 1,1 m radius har Johan Meyer tenkt seg kirken med en alterstuke på hver side av koret i skipets østmur.

Muråpningene kan de bevarte stenene ikke gi noe fullstendig bilde av. Det er funnet en del finhugne buesten med forskjellige radier som har tilhørt overdekningene, og noen sten med stor hulkil langs kanten kan være vederlagssten. Rorbuen må ha vært trang, for 1854 ble det fremsatt ønske om «at bortskaffe den Muurhvelving som paa det nærmeste deler Kirken i 2 Dele» (forh. prot.). En ca. 1,40 m lang sten med ca. 25 cm høyt attisk-jonisk profil kan være sokkel- eller vederlagssten for korbuen. Fra vestportalen er bevart en stor basis- eller vederlagssten som har feste for 2 søyler (16 cm diam.) inne i en resess. Den ene søylen er bundet til resessvangen og ender uformidlet mot en plan stenflate, den andre står som frisøyle fremme i resessen og har terning-base eller kapitel med innhugget kantfure og blader i sviklene. Dessuten finnes en sokkelsten hvor fasen er forkrøppet inn mot et portalanslag eller en resess. Johan Meyer mener den har tilhørt en sydportal i skipet, men da kildene bare kjenner en portal i skipet og en i koret, kan det tenkes at stenen har tilhørt korets sydportal. Vinduene er det bevart en del sten fra. En sålbenksten, som i 1878 ble innbrakt til Universitetets Oldsaksamling, har buet ytterflate som viser at den har tilhørt et vindu i apsiden. Vinduet har hatt utvendig fas og innvendig smyg og 17 cm bredde i lysåpningen (årsb. 1944). Utvendig er det langs sidene og bunnen hugget inn en dyp fure, og på hver side er hugget inn konturene av et dyr som står vendt mot vinduet. Flere finhugne kvadre med stump vinkel viser at vinduene har hatt innvendig innfatning av huggen sten. I 1703 var det nødvendig «formedelst bedre lysnings givelse udj choret at udbryde Muuren og et nyt vinduehull at giøre» (kirkestol). Men i 1800-årene ble det flere ganger klaget over at kirken var for mørk, og 1854 heter det: «Kirken har faat nye vinduer» (prostevisitasprot.). På prospektet av kirken fra ca. 1870 har skipet 2 store og koret 2 mindre rektangulære sydvinduer med småruter. Dessuten var det en liten glugge like under mønet i korgavlen, og skipets vestgavl hadde en glugge over våpenhustaket.

Murene for apsiden og de eventuelle alterstukene i skipets østmur må være revet i middelalderen, for kildene har ingen opplysninger om så omfattende murarbeider. Samtidig er koret blitt forlenget mot øst slik at det ble vel 2/3 av skipets lengde utvendig. Koret ble rett avsluttet mot øst og i korets østgavl var apsidevinduets sålbenksten innmurt. I 1629 betaltes «Tias Jansen, Murmester aff Christiania, for hand Nedtoegh dett Syduestre Hiørne paa Kirkenn fra Offuerste och Ned i grundenn. Som dett Var Reffnede, och dett igjæn Opmuure, saa och paa den søndre side Nedtage ett støche mur emellemb Winduerne formedelst en sigh var derpaa, saa dett Var befrygtendes att schulle Nedfalde, Och Igien Opmure, saavellsom ald dend søndre side, att forbedre ... en Jernstangh bleff forbrugt i Muren, Til ett Anker» (rentek.). I 1697 ble «Kierckens Muur, som paa dets søndre Hiøme var sprucken, og fra hien anden siet, fra øverst til nederst . . . udtagen 3 alen udj Breeden og igien opmuuret, og 2de store Jernanchere indlagt» (kirkestol). I 1732 fortelles igjen at «Dend Ene Side af Muuren begyndte at siige hen ud, men er af Kirche-Eyeren Monsr Colstrup igjen Reparert» (Øvre Borgesyssel prostebok). Murene var i 1600-årene pusset og kalket utvendig og innvendig. I 1656 ble det kjøpt brunrødt «Till at stryge offuen omkring ved den røde Muur» (rentek.).

Gavlene har i 1600-årene i alle fall delvis vært oppført av tre. Skipets østgavl fikk nytt bindingsverk og ny bordkledning 1622 (rentek.), og 1658 ble «Paa dend Østre Ennde aff Kierchenn. . . giort en ny gauffl aff Boerd» (rentek.) som ble tjærebredd. Korets østgavl synes også å ha hatt bordkledd bindingsverk, for 1683 heter det: «Ved Snedickeren Niels Evensen Rees laded aftage den gamle Bordkledning paa sanghuusgavlen som gandske var forraadnit og af hachespit forhugget, og derefter først opsat tvende opstandere i Bindingsværched i samme Gavl at fæste Kledningen paa. Ettersom de gamle trær var saa morchen at spigerne ej kunde hefte der udj. Dernest bekled den igien med nye bord, og siden over alt begbreed» (rentek. pk. 19). I 1697 omtales imidlertid den «østere og vestere gauls Muure, saa og Muuren over Chorestaget og ovenpaa lofftet i stor Kierchen, som vare spruckne og fordærvede, igien reparere og forfærdige» (kirkestol). I 1703 var «Gaflen paa dend østre siide af Chorets Muur. . . udfalden, saa spærværchet og Taget begynnte at helde, hvorsom samme gandske af nye maatte opmuuris . . .» (kirkestol).

Stenskulpturen på apsidens vindussålbenk er pr|imitivt utført med en konturhugget løve og et får på hver sin side av åpningen (stenen er behandlet av Bernt C. Lange i årsb. 1944). Stenen har svakt buet ytterside, l. 123, h. 40. Vindusåpningen er 17 cm (Universitetets Oldsakssamling). Ved kirkens nedrivning ba direksjonen i Fortidsminnesmerkeforeningen om å bli overdratt «Den sten i vestre gavl hvori der er udhugget et terningformet Søjlehoved». Ant. er stenen identisk med den sten som Henr. Mathiesen tegnet 1874.

Fra kirkens vestportal er bevart en rombeformet smijernsplate med tilhørende dørring og beslag. Ringen dannes av 2 brede drager med sammenslyngete haler som består av små ormer. Av beslaget, som ant. har vært større, er bevart 3 2-armete, ornerte bladstengler. Ringens diam. 19 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) Fra vestportalen er ant. også et alenmål av jern i Universitetets Oldsaksamling.

Våpenhuset ble reparert flere ganger i 1600-årene. I 1679 ble «Betalt Tømmermanden for hånd aftog ded gamle tag paa vaabenhusset oc trouget der under som gandsche vaar forrodnet oc i steden igien oplagt nyt troug . . . Lod vj dernest teche samme vaabenhuus med nye spaan Baade paa tag oc veggerne paa Kandterne fra øfuerst till nederst, samt neden om ved jorden huor dend gamle spaan vaar forderfuet oc utienlig, saa oc med stick spaan alleveigne huor fornøden giordis forbedret, der till forbrugt 7500 spaan som vj udj fremmede sougner maatte Kiøbe, fordj ingen her udj sognet tienlige spaan tømmer er at faa . . . Oplagt 2 vindscheer paa gauflene oc paa Møned l Huf af Heelt træ 8 allen lang». Til sist ble det sponkledde våpenhuset tjærebredd. Allerede 1684 måtte imidlertid «Tømmermændene Hans Biørnstad og Abraham Heste sambt medhavende folch først Opveie vaabenhuusit for den vestre Kierche Dør, som var meget udslet fra Kierchen og der under sett faste lafftsteene», siden ble «Aftaget det gamle bordtag paa begge sider, som gandsche war forraadnet og U-tienligt at reparere, Ittem Kledning paa den søndre side, og igien i des sted Oplagt it nyt dobbelt Bordtag og Kled bemelte Veg med nye bord . . . lagt nyt gulf der ude, samt giort een nye Trappe for Døren . . .» (S.A. rentek(?) 1684). I 1703 ble «Opbygt et nyt Vaabenhuus for Kirchens væstre Ende, istæden for det gl. og forraadnede, som paa fald stoed, af 19 omkverfs høyde, for samme at omtømre inden til at bielchehugge, og med fornøden bordtag sampt vindskiær og videre tilbehør at forsyne . . . nyt lofft og gulf udj waabenhuuset at legge . . . veggene uden til først at skave og siden . . . Tag og vegger paa samme vaaben-huus at tiære» (kirkestol). I 1760 var «Vaaben-huusset tæchet med Rød Tag Steen, og af Tømmer opsadt» (stiftsdir. pk. 25).

Takstolen var dårlig alt i første del av 1600-årene og ble fra tid til annen reparert med murremmer, bjelker og sperrer. 11655 heter det: «Ladet bebinde den øffre Ende paa Sanghusset, Sperrvercket oc sat stoere støtter der imod, huor det haffde giffuet sig fraa den stoere Kirche» (rentek.). Takstolen i skipet var også svak. I 1694 ble sluttet kontrakt med «Hans Stohl tømmerbygmester», som oppsatte en «nye Tagstoel under stor Kierchens tag, og det af got fuldkommen tømmer til bestyrchelse under Sperreværchet ...» (kirkestol, bispeark, pk. 58). Etter kirkesalget ble ant. takstolen reparert eller fornyet, for 1760 fantes «Reysningsværchet til Taarnet og Kirchens Røst. . i god stand» (stiftsdir. pk. 25). Taket var tekket med bly, og både blyet og bordtaket ble jevnlig omlagt og reparert. I 1656 ble «Oplagt paa den Nordre side Kierketaget 9 Tusinde Spaaen» (rentek.) og 1703 ble «Paa d. søndre siide af Kirchens og Chorets Tage, som tilf. een stor Deel deraf alleene var tæcket med bord . . . oplagt og tæcht med blye . . .» (kirkestol). I 1779 sier sgpr. Wilse: «Kun 2 Kirker paa Landet søndenfields ere tækte med Bly, nemlig Askim og een i Grevskabet Jarlsberg» (Wilse, s. 403). Blytaket var dårlig i beg. av 1800-årene, og i 1812 ble det gitt tillatelse til å tegltekke kirken og den var senere tekket med tegl. På takene ble 1703 satt «4re nye Jernspirer og fløyer» (kirkestol) som sees på tegning av kirken fra 1870-årene.

Takrytteren var i 1637 «. . . aff Torden och Liuneld, nedslagenn och forbrudt . . .»og «. . Kirchetornidt eller spirren paa Kirchen er gandsche bleffuen Opbiugdt aff Nye . . .» av «Christopher Tornbygger aff Lørenschouff Prestegield». Det var kanskje 8-kantet, for det hadde «16 halffue porte» (rentek. 1651). I 1656 ble nordsiden spontekket, og spiret fikk ny fløy 1654. I 1664 ble «Indset 8 Lange spirer i Taarnet, fire Baand wed Klocherne» (rentek.). Konstruksjonen fremgår av regnsk. for 1675, 1694 og 1703. I 1675 heter det: «Til taarnets Bestyrchelse lod vj under taarnefoeden indlegge 2 Stoere fire hugne furebielcher tuvert ofuer Kierchen, item 2 tverbielchcr der ofuer igien efftersom taarnfoeden tilforn stoed paa de Bielcher huor paa lofftet nu ligger, huilche vaare for suage at Bære taarnetz tyngde, item ladet indsette En nye spære under det søndre Kirchetag efftersom dend forrige vaar forraadnet, og derfore taarned nedsied . . . Noch lod wj indlegge i Steden for Een forrodned Bielche oc En Spære, tuende nye udj Stiernen under Taarnmasten . . .» (bispeark, pk. 58). «Hans Stohl tømmerbygmester» reparerte takrytteren samtidig med takstolen 1694: «Taarnets fundament, Bielker, saa og mees'enn Deelen af Opstandere, som gandsche vare forraadnede, saa taarnet . . . stod paa fald, i hvis sted nye bielcher og Opstanderne er indsat. Desligeste Tornet uden paa meesten over alt med nye Klædning og lister forsyndt» (kirkestol). 1703 «Indsat 4re Nye Stolper som Taarnet staar paa, noch 5 andre stolper til deszen Bebindelse, og en half Mast fra Stiernen op ad den gi. Mast . . . Item for at drive taarnet her og der med Drev, og Spidzen øverst Ved med Blye at beklæde, sampt nye lister over alt at paaslaae ...» (kirkestol). I 1710 omtales «2de Store Mast-træer, hvoraf Pillerne som indvendig midt i Kierchen holder det gandsche taarn, er giort, vare iche i dette Sogens Skoug at bekomme» (kirkestol). Det er ant. de samme 2 stolper som i 1679 «Blef nedgrafuen i jorden oc recker op igiennom Loftet» (bispeark, pk. 58). Takrytteren ble fullstendig fornyet 1735 (stiftsdir. pk. 25). Et fotografi viser at den satt midt på skipstaket og var 8-kantet med høy hjelm.

Himlingen ble 1633 lagt av 350 furubord (rentek.), og av regnsk. for 1675 fremgår at himlingen lå over loftsbjelkene. I 1697 ble «Loftet udj Kierchen . . en stor deel af nye lagt og belistet og det gamle med nye lister forsynet» (kirkestol). Himlingen ble reparert 1735 og «befantes at være i forsvarlig stand» 1760 (stiftsdir. pk. 25), men i 1869 var den meget dårlig (forh. prot). Ved besikt. 1748 omtales «saavel tver som Lang Bielcherne under Loftet» i koret, som tyder paa at bjelkene var understøttet av dragere (bispeark. pk. 8).

Gulvene i kirken var stadig skadet av råte som følge av fuktighet i grunnen. I 1631 la «Mester Thomis Schrep» nytt gulv i kirken (rentek.), og 1697 ble det «lagt nyt gulf i Storkierchen og Gulvet udj Kierchen omlagt og forhøyet formedelst Gangens Skyld om Alteret» (kirkestol).

Interiør og inventar

I innberetning 1817 het det at «alt mærkværdigt brændte Aaret 1690». I 1697 ble innredningen fornyet, og ant. har interiøret vært preget av denne innredning inntil kirken ble revet. I 1716 ble alteret noe skadet ved en brann. I 1748 var fremdeles bordene i alteret forbrent. Ved kirkesalget var inventaret delvis svært dårlig, men kirkeeieren bekostet store reparasjoner 1729 og 1735. Siste gang ble stolene fornyet. I 1790 innberettes det at ornamentene er bedre enn i 1723, og i 1801 at kirken ikke har fått noen «Forbedring inden i af Malerier, Ornamenter etc.» i de siste 30 år. I 1846 heter det at kirken var «vel vedlikeholdt», men mørk og for liten (prostevisitasprot.).

Døpefont, skriftestol † og klokkerstol† samt noen menighetsbenker† i koret, prekestol† ved skipets sydmur, galleri † ved skipets nord- og vestmur.

Alteret† ble flyttet frem fra østmuren 1629 for å skaffe plass til passasje ved ofringen, og en ny kneleskammel† ble utført av Christopher snekker «selfanden».

Altertavle† av «gi. malede Bord» og «meget ilde udseende» ble kassert 1697, en ny altertavle † med «billeder og løvværch paa Siderne og øverst over alt» ble utført av bilthuggeren Corfitz Cornelssøn (jfr. Revolds ms. hvor det henvises til kunstnerens kvittering for arbeidet). Altertavlen var meget høy, idet den ble støttet til veggen med 4 lange jern. Ant. har den hatt den sedvanlige oppbygning med storstykke, toppstykke, vinger og bekroning. 4 figurer samt en del av bekroningens bruskverk oppbevares på Norsk Folkemuseum. Figurene forestiller den oppstandne Kristus samt Moses, Aron og evangelisten Lukas. Alle er skåret i bjerk. Kristus, h. 84 cm, har stått på jordkloden med seiersfanen i venstre hånd, høyre arm har vært hevet til velsignelse. Til jordkloden hører bekroningens bruskverk. Moses og Aron, h. 107 cm, står på kraftige postamenter. Ant. har de stått i søylestillinger på hver side av storfeltet. Lukas er fremstilt sittende med bok på venstre kne, oksen ved høyre side, h. 68 cm. Altertavlen ble staffert av en «contrafeyer» 1698, gull, sølv og andre farver samt hornlim og linolje ble innkjøpt. Figurenes farver, som har ligget på krittgrunn, er dårlig bevart. Klesplaggene har vært malt i rødt og grønt, lysrød karnasjon. Altertavlens «løvverk» fra 1697 er muligens identisk med et par vinger i bruskbarokk i Trøgstad museum, imidlertid er ikke detaljene mellom toppstykket og vingene overensstemmende. Vingene kan muligens være skåret av en annen bilthugger, eller de kan ha tilhørt annet inventar, f. eks. epitafium. Vingene mangler dessuten krittgrunn for bemalingen og har nyere, friske farver; rødt, gult og grønt på mellomblå bunn.

Alterring† («skaar») med sprinkelverk satt opp 1697. Den omtales også som «tralverchet» og har ant. hatt dreide balustre og vært rettvinklet. I 1841 ønsket man å avrunde den og kle den «til større Bequemmelighed for Communicanterne».

Døpefontfot, romansk, kleber, 4 kraftige, stavformete ben er hugget av ett stykke. Rektangulær form med avrundete hjørner. Uttømningshull i bunnen. H. 31, diam. 53 cm (Store Rud i Askim). I 1663 fikk kirken «en Døbe Sted» for 3/4 rdl. Ant. den fot for dåpsfatet som nevnes i innberetn. 1810: «Egestolper der bærer Døbefadet». Foten sto oppe i døpefonten. Himling til døpefonten utført 1697 av Corfitz Cornelssøn (jfr. Revolds ms.); 8-sidet, 8 bøyler med antydning til knekk, midtstokk med akantussmykket toppkule, på undersiden stor rosett hvori opphengt due. Bøylene sterkt reparert. Farvene oppfrisket i nyere tid; rød rankedekor, grønne kanter, hvit bunn. Hvit underside med grønne blad i rosetten. Himlingen hang under taket i en jernlenke. (Norsk Folkemuseum.) Dåpshus† utført 1697 («funten af nye giort») og forsynt med en dør.

Prekestolen† var «og meesten deel i stycker falden» 1697 og måtte «styche for styche» igjen sammensettes, dessuten ble den forbedret med «en deel Engle-hoved, Piler og Løvverch oven og neden» av Corfitz Cornelssøn. Iflg. muntlig meddelelse (Øvre Smaalenene 1944) var prekestolen «rikt skåret med Abraham, Isak og Jacob (?) i relieff på forsiden». Prekestoloppgangen † ble panelt og fikk dør. 2 allegoriske figurer på Norsk Folkemuseum, angitt som Adam og Eva ved innsendelsen til museet, men snarere Fides (troen) og Pietas (fromheten), kan muligens ha flankert prekestoloppgangen på tilsvarende måte som Adam og Eva i Eidsberg og Stange. De er begge fra sl. av 1600-årene. Fides er skåret i bjerk og malt på krittgrunn i likhet med altertavlens figurer, mens Pietas er av ek og har friske farver uten krittgrunn. Fides har ant. holdt kalk i den ene hånd og kors i den annen. Pietas har ant. holdt palmegren. H. på begge ca. 117 cm. Prekestolen fikk ny himling † samt et ryggstykke † ved muren mellom prekestolen og himlingen. Den ble staffert med gull, sølv og andre farver i likhet med altertavlen 1697.

Korskille har kirken neppe hatt, men det er grunn til å tro at en utskåret figur med Chr. 5's kronete monogram har vært festet til muren over korbuen. Den er friskt malt i rødt og blått, med forgylte bokstaver og krone. Umak bakside. Et stort hull ved hvert skulderblad, ant. i forbindelse med festet. H. 129 cm. (Trøgstad museum.)

Pulpitur † utført 1631 av mester Thomis Schrep (Thomas Schrop). Stolpene og bygningsverket ble tilhugget av en tømmermann, mens Thomas Schrop utførte snekkerverket og stolene. Ant. er dette identisk med mannfolkpulpituret over vestdøren som måtte repareres 1679 med 2 store oppstandere fra grunnen opp til takverket («Blef nedgrafuen i jorden oc recher op igiennem Lofted»). Ved reparasjonen 1697 ble pulpituret forhøyet med en alen og fikk helt nytt panel og stoler. Kvinnenes pulpitur † er ant. identisk med det pulpitur som ble oppført 1652 (muligens i koret) og ble flyttet ned i storkirken ved reparasjonen 1697. Samtidig ble begge pulpiturer staffert av Contrafeyeren som også malte altertavle, «funt» og prekestol. Begge pulpiturer var allerede 1712 blitt ganske «forfaldne» og måtte repareres, det ene ble understøttet med 7 stolper. 3 benker † på hvert galleri. Av pulpiturenes brystninger er bevart ialt 14 felter med naive malerier av konger og profeter, ant. kopier etter stikk. Feltenes ramverk viser varierende utforming. 2 felter (med Jakob og Josef) adskiller seg fra de øvrige både ved utførelse og innramning. Figurene er ledigere utformet og står mot blågrå skyhimmel, ramverket består av smale, profilerte lister med rikt dreide, vertikalt stilte balustre mellom feltene. Feltene mangler listverk oventil. Fellesmål: 93 X 110 cm (Borgarsyssel museum). Ant. er dette de eneste felter med intakt dekorasjon fra 1697. De øvrige felter, som alle oppbevares i Trøgstad museum, har nøytral bakgrunn og enklere figurfremstilling, dessuten er de noe overmalt (jfr. Alfred Hagns innberetn.). Ramverket viser at feltene har tilhørt 2 forskjellige gallerier. Av den ene type er bevart 8 fyllinger, hvorav 4 med profilerte vertikallister og en bred, øvre horisontallist med buet innskjæring. Ant. har disse fyllinger stått på galleriets langside, mens de øvrige 4 fyllinger, som bare har imitasjonsmalt listverk, har stått på kortsidene. Mellom fyllingene har sittet brede ramtrær med beslaglignende belistning, av disse er bevart 3 stykker. Ant. har fyllingene tilhørt vestgalleriet. Mål 86 X 65. Ramtrærnes høyde: ca. 85, br. ca. 16 cm. Figurene har blasse farver, men tegner seg ved den kraftige, sorte kontur klart mot den lyst rødlige bakgrunn. De profilerte lister er rødmalte. Tverrbrett og imitasjonsmaling i sort. Ramverket grønt og brunsort. Av det nordre pulpitur er 4 fyllinger i behold. Figurene er noe sikrere malt enn vestgalleriets, men står i likhet med disse mot lyst rødlig bakgrunn. Bred, portalformet belistning med bosser og utsparte felter. Farver: sort og grønt. Fyllingenes mål 74 X 76,5 cm. Samtlige fyllinger ble innkjøpt fra Holst-Halvorsens antikvitetshandel. I Borgarsyssel museum oppbevares dessuten en fylling, muligens fra sl. av 1600-årene, med bemaling fra 1700-årene. Blågrå bunn hvorpå sort blomsterstengel med blader og hvit-rosa blomster, øverst hvit frakturskrift: «De tre ting tillige, Blir os Jesu Rige Wed troens tendte brand». Mål 104 X 61 cm. Ramverket mangler oventil og nedentil. Til Norsk Folkemuseum innkom samtidig med altertavlens figurer «tre løse vægstykker fra det gamle kor».

Benkene† ble fornyet 1652. Til dørene ble brukt 34 par hengsler, følgelig har det vært 17 benker i det hele. Stolene og dørene ble igjen reparert 1658, men allerede 1669 heter det at «de er alle vegne sønder». Bispestolen† og klokkerstolen†, som begge sto i koret, ble nyttet 1697 «formedelst gangens skyld om alteret». Samtidig ble skriftestolen† «omgiort». Den sto også i koret og gjorde tjeneste som sakristi. I skriftestolen var det plass til 2 à 3 personer, og presten klaget 1748 over at den var for liten. Også i korets vestre del var det anbrakt kirkebenker (jfr. Johan Meyer).

Bortsett fra det inventar som ble overført til den nye kirken, fantes flg: Sognebudssett† av sølv, vekt 6 lod, tinnflaske† til altervin (l pot, utvidet 1692). Vievannskar†«meget for[slidt?] og sønderslaget» (innberetn. 1810). Røkelseskar; jern og kobber, lokket formet som sentralkirke, 6-kantet skål og fot. H. 32, karet 24,3. Karets diam. 12 cm. (Universitetets Oldsaksamling.)

Paramenter. Alterduk† av lerret med kniplinger, anskaffet 1630. Alterduk† av dreil, forært av «sognepresten Hr. Engebrets Kiæreste Maren Pedersdatter» (invl. 1675). Alterduk† av «5 alen cartun» med 7 alen kniplinger anskaffet etter brannen 1716. Alterduk† av lerret med kniplinger, forært av Gulbrand Olsen Dahlerud og Giøran Iversdatter (invl. 1732). Alterklede† av «2de farver taft» nevnes i invl. 1703. Branntaksten 1716 omtaler det som av «6 alen vederschin gewatert tafft» fóret med «cartun». Istedet ble anskaffet «eet gult og rødt indsprængt taftes Alterklæde† med Silchefrønser». Alterklede† av grønn taft, forært av Gulbrand Olsen Dahlerud og «Hans Qyinde Giøran Ifvers Datter», «Hvis Nafne Staae derpaa» (invl. 1732). 2 lerretskleder† med kniplinger til å forvare kalk og disk i, anskaffet 1630. Messehagel † av «fin Caffa, med Sardug underfoeret, och Sølff Snoerer der paa» anskaffet 1630. Messehagel † av sort fløyel med gullgaloner og kors av hvit atlask anskaffet 1663. Messehagel † av rød fløyel med «2 finger breed» gullgaloner og gullkors anskaffet 1710. Etter brannen 1716 ble anskaffet ny messehagel † av sort fløyel med brede sølvgaloner og kors. Messehagel; rød fløyel (invl. 1760), overført til den nye kirken.

Messeserk† av fint lerret anskaffet 1675. Messeserk† av «Slesing» lerret anskaffet 1700. Messeskjorte † av «16 alen varendopsleret» utført 1712.

Lysstell. «2de gl. trælysestager† til voxlys, l messing lysestage † med 3de piber udj til tellelys» (invl. 1675). l par tynne, drevne messingstaker† forært av sal. herr Lars Storm, et par store tinnstaker†, de siste til vokslys (invl. 1732).

Klokker. 2 middelalderske klokker † (jfr. Nicolaysen, 2. udg. 1903). Den ene hadde innskrift «in honore sancte Marie» og nær randen «caput» (det siste ord sto på hodet), dessuten et innrisset hode (jfr. tegn. av Henr. Mathiesen 1874). Innskriften hadde store bokstaver fra 12- eller 1300-årene iflg. Nicolaysen. I Universitetets Oldsaksamling oppbevares en klokkekolv med runeinnskrift «Andres P[restr] Farmaðr» (jfr. Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer, Oslo 1941, s. l). L. 50,5 cm. Kolven var overført til en yngre klokke † med innskrift «Verbum domini manet in eternum gratia et veritas per Jesum Christum facta est 1572» (Herrens ord varer i evighet nåde og sannhet ved Jesus Kristus gjort 1572). Håndklokke† i koret (invl. 1675). 2 klokker † utført 1694, røvet av svenske tropper 1720.

Kiste\ til messeklærne utført 1631, en «ornamentkiste»† 1651. Skap\ til soldatenes geværer utført etter ordre av stattholderen 1651.

Kjele† (ant. kobber) reparert av «Laurids Kobberslager» 1631. Ildkar† «fuldferdiget» av smeden 1622. Fyrfat† «at hente Ild udj» forært av Captain Coplous frue (Koppelow?) 1720.

Kirkeskip† opphengt under taket i 1700-årene (Wilse). «Liigbaar»† omtalt 1703.

Bøker. «Resseni» bibel † i 4 parter samt Chr. IV's bibel† (invl. 1675). Alterbok† kjøpt 1655, ritual † 1688, graduale † 1699. Luthers postill † på latin (invl. 1675).

Kirken fra 1878

Bygningen

Den nye kirken ble reist like vest for den gamle i tiden 1877—78. Den ble oppført med Båstad kirke som forbilde av bygdens daværende ordfører A. C. Furuholmen etter at hans tegning var blitt noe bearbeidet av ark. Jacob Wilhelm Nordan. Kirken er oppført som korskirke av tømmer. Nord- og sydarmene er korte, og foran vestarmens endevegg står et våpenhus i 2 etasjer som bærer en 4-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Inntil korets østvegg står et sakristi. Kirken står på grunnmur av kvadre fra den gamle kirken, og veggene har utvendig og innvendig bredt, stående staffpanel. Hjørnene har novkasser, og nordre og søndre gavl har innpanelte strekkfisker og bislag foran portalene. Våpenhusets vestportal har rektangulært overlys og overdekkes av spissgavl. Kirken har store vinduer i nord- og sydveggen og tverrarmenes endevegger har 3 store, 3-kantoverdekkete vinduer. Våpenhuset har trapper opp til 2. etasje med inngang til vestgalleriet og trapp videre til klokkene. Sakristiet deles i 2 rom som hvert har dør inn til koret. Takstolen har saksesperrer som bærer aser. Nederste sperresett bærer himlingen av smale staffpanel, og øvre sperresett bærer bordtaket som er tekket med skifer.

Interiør og inventar

Døpefont og klokkerbenk på korets sydside, prekestol ved korets nordvegg, galleri med orgel ved skipets vestvegg, søylebåret galleri tvers over søndre og nordre vinge. Hvert galleri har egen oppgang, vestgalleriet fra forhallen. Nord- og sydgalleriet har innvendig oppgang. Elektrisk lys og oppvarmning.

Interiørets farver er bestemt av Enevold Thømt 1921: gråfiolette vegger, grønnbeiset tak med sorte sperrer, grått gulv. Inventar i gråsort og grønt med noe gull. I koret glassmalerier utført av glassmester G. A. Larsen etter tegning av Karl Kristiansen 1937. Motiv: Jesu fødsel og oppstandelsen.

Altertavle

Furu, klassisistisk med søylebåret gavl. I storfeltet oljemaleri på lerret av August Eiebakke 1907. Alterring; flatbuet med dreide balustre i sort og gull.

Døpefont

Tre, 8-sidet, kalkformet. På kummens underside relieffskårne ornamenter. H. 95, diam. 72 cm.

Prekestol

6 fag. I hvert fag bosseformet fylling. Traktformet underbaldakin på 8-sidet fot.

Benker

Benker, fyllinger i ryggen, vanger med avrundet bekroning med forsenket stjernemotiv.

Orgel

Orgel†1879.

Orgel; 18 stemmer, bygget av J. H. Jørgensen, Oslo, 1933. Prospekt i nygotikk (noen piper fra det gamle orgel beholdt, iflg. kallsb.).

Rituelle kar

Alterkalk; sølv, kupa innvendig forgylt, nodus med 6 ribbeformete utspring hvorpå tverrifler, umiddelbart under nodus har den 6-kantete fot et felt med gravert korsmotiv. Foten 6-buet med vulst, på oversiden støpt, forgylt krusifiks. Nodus med tilhørende gravert felt samt krusifikset har ant. tilhørt kalk fra beg. av 1500-årene. Iflg. regnsk. 1684 ble kalken omarbeidet med tillegg av sølv fra 27 lod, 2 qtin til 34 lod, 2 qtin av gullsmeden Berent Plat i Christiania. Den ble også forgylt av Berent Plat. Kupa er ant. omarbeidet nok en gang. H. 25, diam. 14,2 cm.

Disk† av sølv (invl. 1675), disk; sølv, stpl. Tostrup 1875 (Jacob Tostrup, Chra.). 50 særkalker; sølv (David-Andersen, Oslo 1933). Vinkanne; sølvplett, gitt av gårdbruker Johan Pedersen Skjolden 1878. H. 37,5 cm.

Oblateske; sølv, anskaffet 1938. Dåpsfat; ant. 2. halvd. av 1600-årene. Drevet og ciselert messingblikk (jfr. invl. 1675: «l lidet lidet Messing Bechen i fundten»). I bunnen hjort i sprang, samt grener og bladverk. I 3 av bladene leses: «P.A.S. / M.S.D. / E.P.D». På kanten ranke og drueklasemotiv. Diam. 32,5. H. 6,5. cm. Ble iflg. invl. 1732 benyttet til å hente vann i, og sto vanligvis oppe i det store fat.

Dåpsfat; ant. sydtysk fra sl. av 1500-årene, anskaffet til kirken like før 1732. Drevet og ciselert messing. I bunnen sirkel hvori engler og renessansevaser omgitt av minuskelbord og sengotisk rankemotiv. På kanten små 6-bladete blomster og tungebord. Diam. 55. H. 7,8 cm.

Dåpsfat; sølv, forært av rittmester Osc. Mellegård 1939. Diam. 35,7 cm. Plettkanne til dåpsvann 1939, 2 tinnkanner til dåpsvann 1950.

Paramenter

Alterduk; venetiansk broderi, utført av Frida Megrund 1939, 2 duker med tilsvarende motiv, brodert av Martha Guderud. Antependium; rød fløyel.

Messehagel; rød fløyel med sølvgaloner langs kanten, bredt vertikalbånd over brystet, kors av gullgaloner på baks. Antagelig identisk med «en nye rød fløyels messehagel, med sølvgaluner baade i korset og om kanterne» i invl. 1760. H. 109, br. 85 cm.

Messehagel; rød fløyel, gullband langs kantene og tilsvarende kors på ryggen (ant. sl. av 1800-årene).

Messehagel; rød fløyel, ullbroderi (Den Norske Husflidsforening 1929). Motiv: Korslam med fane, kors med due.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker fra O. Olsen & Søn (fra 1889 og 1896). I tårnet 2 gamle klokkekolver.

Møbler

Stoler. 4 rokokkostoler, hvorav en ny kopi. 2 stoler fra omkring 1850 med utskåret toppstykke og tverrbrett.

Blomstervase

Sølv, gitt av Kitty Aarsten 1920.

Diverse

Nøkkel fra gamlekirken oppbevares i sakristiet. På holderen innrisset «H I P», l. 24, br. 9,3 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1871, 1902, 1928 og 1934 (Aabol, s. 86). På den nye gravlund i øst står et gravkapell i bindingsverk fra 1910. Tegltekket sadeltak. Ved oppførelsen av kirkegårdens stenmur er kvadre fra den revne kirken benyttet. I 1600-årene hadde kirkegården stenmur og inngang på 3 sider. Alle portene † ble fornyet 1652 og tjærebredd 1664. I 1679 fikk 2 av dem nye «Stabeler». Senere nevnes den østre port samt «den store og vestre» port. På gamle tegninger og et fotografi vises et porthus† av tre over vestre inngang. Av gamle gravmæler finnes en defekt gravsten fra 1617 på Norsk Folkemuseum. Evangelister i hjørnene, 2 bumerker. Stenen er i 3 deler. Smijernskors med 2 sirkler om krysset over «erlig og velakt mand Johannesøn» d. 1660 (Trøgstad museum). Jernplate over sogneprest H. J. Hiort d. 1824 og hustru født Bierregaard d. 1833. 2 jernplater med samme utstyr over sogneprest H. A. Brock 1833 og majorinne Brock f. Thulesius d. 1827 (Bærumstype). På Theodor Bjørnstads tegning fra 1869 av kirkegårdens nordside, sees en rekke gravkors.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1675—1723. Regnsk. (rentek?) 1619—25, 1673—85. Bilag til kirkeregnsk. 1673—81, 1690 og 1693. Bispeark, pk. 29 (1729), pk. 46 (etterretning 1805—06, 1809—10, 1816, 1819, 1822), pk. 48 (innberetning 1817,1819, 1822), pk. 58 (1675,1679,1689,1692), pk. 59 (besikt. 1715, «taxation» 1716), pk. 8 (1748). Visitasprot. nr. 7; Øvre Borgesyssels prostebok 1732. Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—88. Stiftsdir. pk. 25 (1735—36, besikt. 1760), pk. 26 og 27 (tilstand 1790 og 1801). Heggen og Frøland panter, l. (1723, 1748—60, 1765, 1770, 1781, 1785, 1790, 1807, 1811—13, 1843). Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620—22, 1629—33, 1637 —38, 1651—52, 1654—56, 1658, 1661, 1663—69. Pk. 15 (besikt. 1665), pk. 17 (1664, innberetn. 1669), pk. 19 (1675, 1679, 1683—85), prot. nr. 5 (kongeskjøter 1723). Stattholderarkiv B III a 7 (1690). Kans. Innlegg I Dep. Jnr. Desbr. 1812.
3. Diverse. Universitetsbiblioteket ms. fol. 1056 I (1810), Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forhandlingsprot. 1838—80. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) Kallsb. for Rødenes (Rødenes Prestearkiv.) Billedkat. for Norsk Folkemuseum, Universitetets Oldsaksamling, Borgarsyssel museum, Trøgstad museum. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo under renessanse og barokk. Ms. Rich. Holmesland. Ms. (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN I 236 (1336) «Sira Sigurdær a Askiæimi».
2. DN V brev 118 (1337) møte ved «Askeims kirkiu».
3. R.B. 142 «Askæims kirkia Sancte Marie dedicacio i[bi]dem in die sancte Agate».
4. J. N. Wilse: Spydeberg præstegield Chra. 1779.
5. Årsb. 1888, 1934 og 1944.
6. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, tillegg samt 2. udg. Kra. 1903.
7. A. Haaheim: Askim herred 1814—1914. Fr.hald 1914.
8. Tidens Tegn 18—l—1929 («Askim maleriene» ved Alfred Hagn).
9. Lars Aabol: Askim kommune 1837—1937. Oslo 1938.
10. Øvre Smaalenene 22—12—1944 («in memoriam» v. Rich. Holmesland).

Tegninger og oppmålinger

1. Akvarell av Anton Thømt ca. 1870. (Trøgstad museum.)
2. 3 tegninger av gårdbruker Theodor Bjørnstad, hvorav en kopi etter Thømt 1877.
3. Tegning av kirken fra vest, udatert, samt tegning fra kirkegårdens nordside 1869. (Trygve Rognerud, Askim.)
4. l blad tegning av Henr. Mathiesen 1889.
5. 12 blad rekonstruksjon og oppmåling av Johan Meyer 1934. (Antikvarisk arkiv.)