Kausland kapell

Kausland kapell
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Sund kommune
Prosti	Vesthordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Laster kart ... {"minzoom":false,"maxzoom":false,"mappingservice":"leaflet","width":"auto","height":"350px","centre":false,"title":"","label":"","icon":"","lines":[],"polygons":[],"circles":[],"rectangles":[],"copycoords":false,"static":false,"zoom":false,"defzoom":14,"layers":["OpenStreetMap"],"image layers":[],"overlays":[],"resizable":false,"fullscreen":false,"scrollwheelzoom":true,"cluster":false,"clustermaxzoom":20,"clusterzoomonclick":true,"clustermaxradius":80,"clusterspiderfy":true,"geojson":"","clicktarget":"","imageLayers":[],"locations":[],"imageoverlays":null}
Koordinater	60.222807,5.049050
Fellesråd	Sund sokneråd
Kirke-id	124500101
Soknekatalognr	06060403
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

Hans-Emil Lidén

I samband med byggingen av Sund kirke i 1870-årene, ble spørsmålet om å bygge en kirke for vestre del av soknet reist. I 1877 vedtok kommunestyret å bygge en kirke på Kausland. Kirken ble vigslet 24. august 1881. Arkitekt var C.F. von der Lippe, og byggmester var A. Aase. I 1957 vedtok kommunestyret å utvide kirken. Utvidelsen skjedde etter planer utarbeidet av arkitekt Ole Halvorsen. Den utvidede kirken ble vigslet i 1963.

Bygningen

Kirken hadde opprinnelig et treskipet langhus under felles tak, og et lavere og smalere kor i øst. I korets forlengelse lå et lite prestesakristi, og vest for langhuset sto et tårn. Ved ombygningen i 1963 ble langhus, kor og tårn omgitt av en «omgang». I langhuset ble sideskipsveggene gjennombrutt så omgangstilbygget kom til å danne en korridoraktig utvidelse av sideskipene. På korets nord- og sørside ble dåps- og prestesakristier innredet, mens det gamle prestesakristiet øst for koret ble innlemmet i koret. På hver side av tårnfoten dannet omgangen rom for garderobe og trapp opp til tårn og galleri, mens den foran vestinngangen fikk form av et vindfang med høy spissgavl over inngangen.

Den opprinnelige kirken er bygget av laftet plank, bortsett fra tårnet som er bygget i bindingsverk. Omgangen er også bygget av bindingsverk. Utvendig er bygningen kledd med liggende panel, innvendig er midtskip og sideskip platet, mens omgangene har stående panel. Alle tak er tekket med ruteheller så nær som tårnhjelmen som er tekket med lappskifer. Langhuset er i dag femskipet idet de gamle sideskipsveggenes nedre deler er gjennombrutt. De øvre deler av sideskipsveggene hviler på langsgående ståldragere som bæres av to par stolper. Disse korresponderer med stolpene som skiller mellom langhusets midtskip og sideskip. Langhuset er mao. delt inn i tre fag med ett sett vinduer i hvert fag. I sideskipsveggene står øvre del av de gamle, høye, rektangulære sideskipsvinduene igjen over omgangens pulttak, mens hver av omgangene har tre tredelte små vinduer. Midtskipet har rundbuet bordhimling mens sideskipene har flate himlinger. Omgangene har flate himlinger som knekker ned mot langveggene.

Koret var opprinnelig kvadratisk, men det gamle prestesakristiet danner idag en noe smalere og lavere utvidelse av det. Korhimlingen er flat, mens utvidelsens himling knekker ned mot veggene i sør og nord. Mellom koret og korutvidelsen står en tredelt åpning som gjentar korbuens mønster. Denne har to stolper som skiller mellom en høy og bred, rundbuet midtåpning og lavere og smalere rektangulære sideåpninger. Koret hadde opprinelig to høye, rektangulære vinduer i henholdsvis nord- og sørvegg, tilsvarende vinduene i langhusets sideskip. De øvre deler av disse vinduene danner idag vinduer over omgangens pulttak. I tillegg er det satt inn høye, smale spalteliknende vinduer i kortilbyggets sør- og nordvegg.

Tårnet har tre etasjer. Det bærer en inntrukket, åttekantet spiss hjelm med spir som har kule og kors. Spiret stammer fra gamle Sund kirke som ble revet i 1878. Det skal være fra 1674 og laget av smeden Lars Michelsen Selle. Tårnfot og mellometasje er innvendig kledd med stående panel. Mellometasjen har vinduer i sør- og nordvegg, mens øvre etasje har vinduer (klokkeglugger) på tre sider.

Kirkens hovedinngang er i vest. Opprinnelig hadde langhuset også en inngang midt på nordre sideskip, men den ble fjernet i forbindelse med byggingen av nordre omgang. Langhusets omganger har utgangsdører med vindfang både i vest og i øst. Koret har dører ut til sakristiene i nord- og sørvegg.

Langhus og kor har lyse, lakkerte tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet.

Interiør

Interiøret står i dag med det preg det fikk etter utvidelsen av kirken i 1963. Da ble alterring, døpefont, prekestol, benker og galleri fornyet eller ombygget. Alter i kortilbygget. Døpefont fra 1881 i koret, nyere døpefont i søndre sideskip. Prekestol på hjørnet kor/skip med oppgang gjennom korbuens søndre sideåpning. Orgelgalleri i vestre del av skipet.

Farger

Blå himlinger med hvite, smale lister i skip og kor. Omgangstakene er lyst gulgrå med hvite lister. Lyse hvitgrå vegger i sideskipene over åpningene inn til omgangene. Omgangene og skipets vestvegg under galleriet har stående, ufarget, lakkert panel. Koret har en brystning med ramverk malt i grått og blått rundt umalte finérfyllinger. Over brystningen har korveggene samme farge som sideskipsveggene. Lyse, lakkerte tregulv med dyprød midtgangs- og korløper. Benkene i skipet er malt lysegrå med umalte finérfyllinger i ryggene.

Billedteppe. På sideskipsveggen nord for korbuen henger et billedteppe vevd av Johs. Færø etter kartong av Victor Sparre 1981. Linrenning med innslag av spelsaugarn. Motivet er Den barmhjertige samaritan.

Lys og varme

Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene i skipet.

Inventar

Alter

Kassealter trukket med med rødbrunt silkestoff vevet i damaskteknikk. Kfr. antependium nedenfor.

Altertavle

Nygotisk. Tredelt med bredt, spissbuet midtfelt og smalere spissbuede sidefelt kronet av kors. Midtfeltet har malt fremstilling av Kristus, fritt kopiert etter Thorvaldsens statue. Olje på lerret. Usign, men ifølge opplysning i Sund menighetsblad malt av Einar A. Jacobsen, Bergen. Sidefeltene har bibelsitater, Joh.ev. 14.6 og 1.17. i hvit skrift på sort bunn.

Alterring

Ny 1963. U-formet med flate, blå balustre og håndlist av gråmalt tre. Knelepute trukket med brunt skinn.

Døpefont

a) 1880-årene. Tre. Åttekantet kum med hengverksbuer, åttekantet skaft og høy, profilert fot. Grå med marmorering.

b) 1963. Åttekantet kum med firkantet skaft og fot. Grå/tomatrød med blå stiliserte stjerner.

Prekestol

Prekestol, 1963. Femsidet prekestol med oppgang gjennom korbuens søndre sidefelt. Stolen står på firkantet postament. Sidene har gråmalte fyllinger omgitt av tomatrødt ramverk med listverk i blått og gull. Fyllingene dekorert med lenkeornamenter og stiliserte stjerner.

Lesepult, ny. To ben.

Benker

Skrånende, lukkede rygger i ramverkskonstruksjon. Rette vanger. Grå seter og rygger med grått ramverk og umalte finérfyllinger. Røde og grå vanger med blå belistning og dekor i form av diagonalstilte, spissarmede kors.

Galleri

Vestgalleriet gikk opprinnelig noe lengre frem i kirkerommet. I 1888 fikk kirken et nordre sidegalleri. Dette ble fjernet i forbindelse med at nytt vestgalleri ble bygget i 1963. Dette fikk lukket brystning med ramverksfyllinger. Grågule fyllinger, tomatrødt ramverk med blått listverk.

Orgel

Kirkens første orgel† ble levert av brødrene Torkildsen i 1931. Det var på 8 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Pneumatisk overføring. Dette orgelet ble i 1980 erstattet av et orgel fra Bruno Christensen & Sønner, Danmark. Det har 13 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Mekanisk overføring. Orgelfronten er tredelt med moderne design.

Rituelle kar

Alterkalk. a) Sølv, innvendig forgylt. Klokkeformet kupa, sylindrisk skaft med nodus, profilert fot. Innskrift på kupa: «Sunds Kirke 1825» innrammet av to buede, korslagte blomsterstengler. På motsatt side: «Kauslands Kirke 1881» med tilsvarende innramning. 5 stpl. Bergen bystempel, guardeinstempel H W (Christen Hoff), mesterstempel C B (Christian Børs) , januar 1825. Diam. kupa 10.8 cm. Diam. fot 11 cm. b) Sølv, innvendig forgylt. Halvkuleformet kupa med lite nebb. Sylindrisk, kort skaft med nodus, høy, traktformet fot. Kupa har gravert kors. Stpl. Th. Marthinsen. Diam. kupa 13.5 cm. Diam. fot 13 cm.

45 særkalker. Sølv.

Disk. Sølv. Flat, tallerkenformet. Under bunnen 5 stpl. tilsv. stpl. på alterkalk a). Hører til denne.

Oblateske. Glass/sølv. Rund skål av riflet glass. Flatt sølvlokk med bukler. Stpl. utvisket, ant. FPNS. (eller EBNS). Diam. 11 cm.

Dåpsfat. Sølv. Tallerkenformet. Innskrift på randen: «Lat småborni vera og hindra dei ikkje å koma til meg. For himmeriket høyrer slike til». Stpl. 830 S. M.AASE. Diam. 37.6 cm.

Vannkanne. Sølv. Pæreformet korpus uten hals. Skrå munningsrand med nebb. Innskrift nederst på korpus: «Til minne om Henrik J. Færøy og hustru Anne fra barna 1963» Gravert kors på korpus. Stpl. 830 S. David Andersen. H. 20.5 cm.

Paramenter

Antependium. Komponert og vevd i damaskteknikk av Johs. Færø 1962. Rødbrun silke med innvevd gulltråd. Frontens hovedmotiv er fisker med garn flankert av såmann og innhøstningsmann. Under og over sidefeltene kors- og stjernemotiver hentet fra et gammelt kirkeskaut fra Sotra. Alterets kortsider har treenighetssymboler, druer og aks. Nederst i det ene feltet alfa - omega 1881, i det andre feltet J.F 1962.

Alterduk a) av hvit lin. Johs. Færø 1963. Smal bord med kors og stjernemotiver hentet fra et gammelt kirkeskaut fra Sotra. b) Hvit lin. Tunget bord med gjennombrutte kors og kalker vekselvis i spissgavlede felt.

Prekestolklede. Johs. Færø 1962. Irsk lin med mønstre innvevd med gulltråd. Kors omgitt av alfa - omega tegn på korsformet bakgrunn.

Messehagel. a) Messehagel† av rød brokade med fløyels blomster. Fra Sund kirke.

b) Messehagel sydd av frk. Tybring, 1920-årene. Rød silkedamask med rødt silkefôr. Skjoldformet for- og ryggstykke. Skulderhekter. Kantet med snodd snor. Ryggen har bredt kors konturert med gullbånd. I korsmidten jesusmonogram med gotiske bokstaver innrammet av broderte, stiliserte blomster. Forstykket har to gullbåndkonturerte stolper. Mellom stolpene kalk og tornekrone omgitt av glorie. Gave fra Erik A. Hummelsund.

c) Johs. Færø 1962. Hvit irsk lin med mønstre innvevd med gulltråd. Gult linfôr. Casulaform. Ryggstykket har kors med bokstavene INRI og kristogram, forstykket har alfa - omega tegn, vinløv og treenighetssymbol.

d) Grønt ullstoff med gult silkefôr. Casulaform. Forstykket har kristogram mellom stolper, ryggstykket kors brodert med gulltråd. Mrk. Den norske husflidsforening, Oslo.

e) Rødt ullstoff, lyst gult linfôr. Casulaform. Kantet med smalt gullbånd. Forstykket har jesusmonogram, ryggen brodert kors med glorie rundt krysset. Mrk. DNH i fôret.

f) Som c). Antakelig laget av Johs. Færø 1962. Ryggen har innvevd, gullkontorert kors med brede, korte armer, treenighetssymbol, vinløv og aks. Forstykket har stort, bredt kors med mindre kors inni. Over korset INRI. Kristogram under indre kors.

g) Fiolett ullstoff med silkefôr. Lang, vid kappeform med stivet halskrage. Sølvkonturert korslam på ryggen, kristogram på forstykket. Mrk. SLABBINCK, made in Belgium. h) Sort kappe av ullstoff med silkefôr. Kneppet foran. Til begravelser. Mrk. NORWIND.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker. Den minste har innskrift «Laxevaags Værk, Bergen 1873». Diam. 59 cm. Den største har kristogram og innskriften «Til Guds ære» på den en side av korpus, «Kausland kyrkje august 1972» på den andre siden. På halsen: «O.Olsen og Sønn Klokkestøperi Nauen pr. Tønsberg». Diam. 61 cm.

Bøker

Bibel 1879. Gave fra lærer Johannes Telle.

Alterbok 1879. Gave fra lærer Kallestad. Alterbok 1889.

Møbler

To brudestoler. Nyere. Barokk type med gjennombrutte utskjæringer på ryggens toppstykke og på sargbrettet. Sete og rygg trukket med skai.

Blomstervaser

a) Sølv. Urneformet. På foten innskrift: «Kausland kyrkje til minne om min far Teodor Olai Vorland død 1940 TVG». Stpl. 830 S. Nr. 62. H. 23.6 cm.

b) Sølv. Kuleformet korpus med høy hals. H. 21.5 cm.

Kirkegård

Kirkegård er anlagt vest og nord for kirken. Kirkegården på nordsiden visstnok den opprinnelige, anlagt i forbindelse med byggingen av kirken. Den ble omregulert i 1963 og utvidet i 1979. Vestre kirkegård ble omregulert i 1971-72 og gamle gravminner fjernet.

I Telavåg, vest for gården Øvretveit, ligger det en gravplass som var i bruk til tiden omkring første verdenskrig. Gravplassen ligger i Låkavikdalen, et smalt, øst-vest gående dalføre omgitt av bratte berghammere, like ved sjøen.

Gravplassen, som er praktisk talt utilgjengelig fra landsiden, er omgitt av en høy gråsteinsmur med port mot sjøen. Ennå finnes noen eldre støpejerns gravminner bevart.

a) To høye, åpne gravkarmer med inntrukket buet overkant dekorert med kymatier og kronet av en gjennombrutt, gotiserende bord. Karmenes langsider er dekorert med vingede skikkelser («dødens genius») med fakkel og urne på en pidestall, gavlsidene med vinget skikkelse med vendt fakkel. Til gravminnene hører kors med stamme og armer utformet som eikeløvranker i gjennombrutt arbeid. En navneplate bevart med innskrift «Her hviler Støvet af Kone Martha Thomasdtr. Sælstø født 3. November 1816, død 29. Oktober 1902».

b) To brukne kors av samme type som ovenfor med navneplater over Ulve Johannesen Nipen, født 14/4 1832, død 14/6 1903 og Kari Knudsdtr. Nipen, født 10/6 1824, død 8/2 1905.

c) Et brutt kors med navneplate over Jacob Wincentsen Midttvedt, født 6/8 1880, død 15/2 1912.

d) To små kors med trepassavsluttede armer og topp, og med innskrift på krosstamme og armer over Mikkel Nilsen Øvretvedt, født 23/2 1812, død 29/12 1899, samt Hans Klemmetsen Mettvedt, født 21/9 1816, død 23/7 1896.

e) To enkle navneplater kronet av to svevende engler som bærer kors, hjerte og anker mellom seg over Anna Johannesdtr. Selstø, født 15/6 1825, død 10/7 1910 og Marte Iversdtr. Øvretvedt, født 16/11 1821, død 25/12 1888.

f) Gravplate på dreiede ben. Innskriftsfelt innrammet av bred bord med rosetter i hjørnene og rankedekor på sidene. Feltet er kronet av svevende engel med trompet og skriftrull. Under innskriften senket fakkel og laurbærgren i kryss. Innskrift: «Frithjof Dahl af Trondhjem, født paa Nord Krogø i Namdalen, født 8/8 1863. Omkom ved Brig Hermanns totale forlis natten 11/1 1882».

Flere «gotiske» (spissbuede) gravsteiner med utviskede inskripsjoner. Karmer av stein.

Ny gravplass på Selstø innenfor Telavåg ble anlagt ca. 1918.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet, Bergen. Prostearkivet, Midhordland prosti, visitasprotokoll 1864-1880.
2. Prestearkivet, kallsbok 1824-1937.

Trykte kilder

1. Sund menighetsblad, 24. August 1931.
2. Johs. Evensen Hummelsund, Bygdebok for Sund, Bergen 1970.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Alterparti

• Inventar
• 

  Alterbilde

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel