Garder kirke

Garder kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Vestby kommune
Prosti	Follo
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.581183,10.809685
Fellesråd	Vestby kirkelige fellesråd
Kirke-id	021100101
Soknekatalognr	05090501
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Viet St. Laurentius den 6. nov. (RB.) Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen annekskirke til Vestby. Kjøpt 1723 av sgpr. Poul Redder. Eier i 1801 var Christopher Ericksen Kierstad, i 1819 Andreas Christophersen Kierstad. Eieren i 1877, C. G. Andersen Hestvedt, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca. 9 km øst for Hvitsten på et lavt høydedrag ved Garder-gårdene der veien fra Hobøl, Kroer og Såner møtes. Kirkegården omgis av mur som danner forstøtning for det oppfylte terreng. En tømmerkirke ble revet 1881 da den nåværende trekirken ble reist på den gamle kirketomten.

Middelalderkirken †

Middelalderkirkens utseende har en ikke kjennskap til. Av inventaret er en senmiddelaldersk madonna bevart. (Se kirken fra 1878: Inventar.)

Den eldste tømmerkirken †

Tømmerkirken var kanskje oppført tidlig i 1600-årene. Den lignet nabokirken i Såner, som også hadde rektangulært skip med en liten takrytter med sadeltak midt på taket, smalere kor i øst og våpenhus i vest. Sakristiet, som omtales første gang 1732, har kanskje stått øst for koret. Kirken ble muligens ombygget 1745, men det er uklart hvor omfattende den eventuelle ombygging var. Den gamle kirken ble kjøpt og revet av byggmester A. Keitel, som brukte materialene da han bygget den nåværende kirken.

Bygningen

Tømmerveggene hadde utvendig kledning bare på sydsiden i 1600-årene. Kledningen ble av og til reparert og tjærebredd, men nordveggen sto uten kledning og tok etterhvert skade. I 1714 heter det så «Kiercken som paa dend Søndre Side ickun war Klæd med gandscke ringe vrage Bord, der aldeles var forraadne er nu tillige med Nordre Side /: som icke nogen tiid har været Klæd : / klæd med gode nye Furu Bord. Sanghuus Klædningen paa dend Søndre Side som jlige maade var ganscke forraadnede vrag med nye Bord bleven Klæd samt gandscke opveget paa den Østre og ald Kircken paa den Nørdre side, der Aldeelis var nedsied». Koret var blitt oppveiet 1680 også, men så sent som 1816 og 1867 var grunnmuren dårlig.

Portaler og vinduer kjennes ikke i detalj. Skipet hadde vestportal, og korets sydportal omtales 1654 da det heter: «Ladet giøre een Nye Kierckedøer paa den søndre side Chorit». Vinduene, som ant. satt i syd veggen, nevnes bare 1632, da et av dem ble reparert.

Våpenhuset var «gandscke for Raadnet» 1675, men det samme våpenhuset sto ant. 1680 da det ble oppveiet sammen med kirken. Kanskje sto det fremdeles 1688 da det omtales «et vaabenhuus af Reiseverck». I 1714 heter det: «Waabenhuused gandske needtaget og lagt der under nytt saa som det forrige var gandske forraadnede».

Sakristiet omtales første gang 1732 i forbindelse med en lenestol som sgpr. Poul Rødder har gitt. Han har ant. bekostet selve sakristiet også, for han nevner sakristier blant de ting han har sørget for etter at han ble eier av sognets 3 kirker 1723. Det er mulig at sakristiet sto øst for koret i likhet med i Såner. Sakristigulvet trengte reparasjon 1867.

Takene var tekket med tjærebredde spon inntil 1680. Da heter det «laded aftage ded gamle oc forraadnede spaant.ag baade over Kiercken og Sanghuuset Over alt og dereffter forbedred det gamle troug med 200 nye Granbord, der næst gandscke nye legtning for tagsteen, Som Sognepræsten hr. Peder Jenszen Pharoe dertil foreret». Takene ble lektet om 1714 samtidig med at det ble lagt opp nye teglsten.

Takrytteren ble fornyet 1651, da den gamle «gandscke vaar forraadnet». Den hadde ant. samme form som den nye, som fikk følgende beskrivelse 1688:

«Det mit paa Kircken staaende flade Torn, som med bord ovenpaa er belagt, er noget for høyh i bygningen i sig sielver, saa at det svigter naar mand Klockerne ringer, oc derved nederste sydning oc opstandere, den ved dens paa Kirckens tag liggende Tagsteene Synder bryder, hvorfore eragtes at samme Torn fra oven af Kunde giøres noget lavere». Bordkledningen på takrytterens sadeltak ble omlagt samtidig med at veggenes bordkledning ble reparert 1680. I 1714 ble takrytteren «som over alt var gandske forraadnet og u-duelig nedtaged og opsadt det igien af nye».

Himlingen i skipet var før reparasjonen «formedelst Tornets Brøstfeldighed gandske forraadnet. Vil legges 3 à 4 nye furre Bielker i stæden for de raadne, og 100 Bord over al Kirken» (1715). I den nåværende kirkes tårn finnes 2 bjelker 6" x 7", rødmalte med hvit overmaling. De har staff langs 2 kanter og kan være loftsbjelker fra den gamle kirken. Himlingen har i så fall ligget over loftsbjelkene.

Interiør

«Pulpitur er ingen i Kircken, ellers er indredningen temmelig god oc kand passere» (1688). Himlingen var muligens rødmalt med synlige bjelker som senere ble hvitmalt.

Kirken fikk altertavle† og nye stoler† 1626-28, «effterszom Till fornne Ingen Stolle Mens Løesze Deller i Kircken Haffuir Werrit».

Kirken fra 1881

Den nye tømmerkirken ble oppført av byggmester A. Keitel 1881 på grunnlag av hans tegninger til Oppegård kirke, som han hadde bygget 5 år tidligere.

Bygningen

Garder kirke ble noe større, slik at skipet fikk 3 vinduer i hver langvegg, og det rett avsluttede koret fikk et sakristi og ett vindu i nord og syd, men ikke østvindu. Vesttårnet ble høyere, og Garder kirke har fått god reisning. Kirken står på grunnmur av granittkvadre. Langveggen i skipet har utvendig og innvendig 2 strekkfisker og er kledd med utvendig hvitmalt staffpanel. De spissbuede vinduene har trekarmer og sprosser. Den rundbuede korbuen har korets bredde. Takstolen har 2 sett sperrer, hanebjelker og loftsbjelke som korresponderer med langveggenes strekkfisk. Øvre sperrer avstives av 2 par åser som støttes av skråstivere fra undersperrene. De er lagt opp i vertikal-støtte fra loftsbjelke til møne. Takene er tekket med skifer. Himlingen av staffpanel er lagt over undersperrene og hanebjelkene. Sakristiene har dør til koret og går frem foran skipets langvegger med inngang fra vest. Vesttårnet har rektangulær vestportal overdekket med utkragende sadeltak. Langs tårnets nordvegg fører trapp til vestgalleri og loft. Over skipstaket avsluttes tårnveggene med gavler. Veggene i den litt smalere 4-kantede klokkestuen har små spissgavler under den 8-kantede, platekledde hjelmen, som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1881.

Interiør

Prekestol ved korets nord vestre hjørne med oppgang langs korveggen. Døpefont ved siden av prekestoloppgangen. Klokkerbenk ved korets sydvegg. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

Farver

Farver fra 1939 etter forslag av Ulrik Hendriksen; lyst gulhvite vegger og himling med rustrøde staffer. Blågrå himling over koret. Blågrått gulv. Gult mattglass i korets vinduer. Inventaret malt i rustrødt med beige og gull, dessuten blågrått på orgel og galleri.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Altertavle

Altertavle, nygotikk. I storfeltet oljemaleri på lerret, kopi ved Christen Brun etter A. Tidemands «Kristus i skyen» i Tyristrand kirke. Bakgrunn med pålimte, forsølvede pappstjerner og kors.

Alterring

Alterring, rund, slutter helt inn til alteret. Slanke, dreiede balustre. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefonten fra den gamle kirken står på Drømmerud; 8-kantet dekkplate båret av 8 konsoller over søyle på 3 ben. - Døpefont fra 1881, sten, dreiet balusterform. På skålen årstallet. Utført av en svensk stenhugger (Østlandets Blad 19. des. 1956).

Prekestol

Prekestol, nygotikk, 5 fag, 8-kantet bæresøyle. I 4 av fagene malerier av evangelistene mot gullgrunn, utført av Ulrik Hendriksen 1939. Farver forøvrig som altertavlen. Oppgangens megler har kloverblad-bekroning og malt årstall 1881.

Benker

Benker, flyttbare. Sveifet vange, åpen rygg. Rødbrune med kontur i beige. Klokkerbenk med enkel brystning.

Galleri

Galleri, båret av 6 søyler langs veggene og 2 ved midtgangen. Brystning med enkle fyllinger.

Orgel

Orgel, fabrikert av Rieger, Arndorf, Schlesien 1900, montert for elektrisitet i seneste tid.

Skulptur

Madonna, lübecker-arbeide fra beg. av 1500-årene; står på månesigden som har menneskeansikt. (Oslo Bispegård.) Litt. Engelstad: Senmiddelalderens kunst i Norge. Oslo 1936, kat. nr. 4.

Maleri

«En Taufle paa weggen ofver ChorsDørren, som wiiser Christi Begrafvelse gifvet af Lieutenant. Scharnhorst» (1732).

Oljemaleri på lerret, forestiller via Dolorosa, kopi ved sgpr. Joh. Christensen.

Rituelle kar

«1 Middelmaadig stoer Kalch† och Disch† Huor af foeden er af Kober och er forgylt, schaalen och Dischen af Huiid Sølf foræret til Kirchen af Sognepresten Hr. Peder Jensen» [Pharo] (1675).

Kalk† og disk† gitt av sgpr. Peder Jensen Pharo og hustru og Søren Lauritzen og hustru på Hølen; sølv, drevet og siselert blomsterornamentikk, øverst på kupa gravert skriveskrift: «Søfren Lauritz Søn, Marren Jons Datter 1687. Her Peder Jensen Farro Proest paa Wesby, Maren Lars Daater». Skaft med nodus og stor vulst på overg. til foten. Stpl. 2 ganger OM. H. 16, 5 cm, diam. 10 cm. Disk med drevet bladkrans og initialer i punktskrift: «PIF - MLD - SLSS - MID 1687». Stpl. OM. Diam. 12, 5 cm. Kalken og disken ble stjålet 1940. Samtidig ble stjålet 16 særkalker og et sølvbrett.

Vinkanne, sølvplett, forært av sgpr. N. M. Harboe (1900).

Dåpsfat, senma. sydtysk. Ant. identisk med det fat som Jørgen Wiggers forærte før 1732. I bunnen bebudelsen, på kanten innslåtte motiver. Diam. 39 cm.

«En Thin-Kum† ofven i Fadet» gitt av sgpr. Rødderfør 1732.

Paramenter

«4 Allen Trøcht Macheye, till enn Alterdug»† 1632. Duken ble festet til alteret med messingstifter.

2 alterduker† av lerret 1675. Lerretsduk† med kniplinger gitt av sgpr. Rødder før 1732. - Alterduk, hvit lin med svartsøm.

Alterklede† av rød boy 1675. «I Blaat omheng† for Altarit» gitt av Ellen Iversdtr. (1707). Rødt alterklede† med silkefrynser gitt av sgpr. Rødder (1732). - Alteret er nå trukket med rød plysj.

Messehagler. a)† Av «Blommet Sølt Tobin» forært av Peder Jensen (1675). b) Rød plysj med gullgaloner og kors. c) Rød, fra DNH. Tegnet av Else Poulsson.

Messeserk† av lerret 1621-22. Messeserk† av «Cartun» gitt av Jens Pedersen [Pharo] 1678.

Lysstell

I 1675 fantes en «gl. Jern Stage† til Telgeliuss» og i 1678 fikk kirken en liten messingstake† med 2 piper av Karl Klocher.

Alterstaker, messing, støpt, balusterformet med gravert alliansevåpen; til venstre hjerte med kors, til høyre hjerte med 3 blomster. Hjelmtegn: væpnerarmer. Initialer «PIPhMMD». (Peder Jensen Pharo Maren Mortensdtr.) Årstall 1663. Barokkstaker, drevet messingblikk med dreiet skaft og stor fotvulst. H. 27 cm. (Målt og fotografert 1943.) Muligens er stakene identiske med et par messingstaker til talglys som var gitt av løytnant. Scharnhorst (nevnt 1708-10).

Alterstaker, plett, nygotikk. Innkjøpt for Johannes Støkkenslegat 1894.

2 7-armede smijernskandelabre.

«1 gl. dags Lyse Chrone† med 6 armer givet af Sing. Lars Pedersen Randers» (1707). - 2 lysekroner, messing, a) 16-armet, forært av fru Anne Pung 1887. b) 8-armet, forært av Garder selvhjelpsforening 1926.

5 2-armede lampetter.

Klokker

2 små klokker† i tårnet 1675, den minste forært av sgpr. Peder Jensen Pharo. En klokke ble omstøpt i Holland på sgpr. Rødders bekostning. Iflg. B. Svendsen hadde den innskrift: «Amsterdam Anno 1726. Henrich Kempar». En yngre klokke hadde innskrift: «Christiania Anno 1792, støbt af E. Schmidt» (B. Svendsens ms.). Angivelig kom klokkene til Hovimb og Kjærstad med kirkens nedrivning (Vestby Menighetsblad 1952, nr. l).

2 klokker fra 1881, den ene med innskrift «Veckers Sons & Co. Limited Sheffield 1881. Patent Cast Steel 6931». Den andre er merket «6506». Diam. henholdsvis 61 og 50 cm.

Bøker

Alterbok† 1630. Luthers postill† 1626. Hans Tommessøns salmebok† 1632.

Møbler

Kiste† til ornamentene (1654). «Kistebench† forsynt med lås 1629.

Lenestol† trukket med lær, gitt av sgpr. Rødder (1732). - Rokokkostol, skjell på toppstykke og sarg. Utsveifetet ryggbrett. Malt i hvitt og gull. H. 110 cm, br. 71, 5 cm.

4 brudestoler med gyllenlærs trekk, barokk-kopier.

Kirkegård og gravminner

«Hegnet omsat og forsynt med et Stakit og tilhørende Porter. Den skal paafyldes til næste år» (1850).

Gitter om kirkegården oppført for Støkkens legat 1894.

Under den revne kirken var 3 medlemmer av familien Scharnhorst bisatt. Kistene ble satt ned på kirkegården 1881.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkestol 1675-1723.
2. Rev. av kirkeregnsk. 1673-85.
3. Rentek. (? ) kirkeregnsk. 1673-85.
4. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt.1675, 1688), pk. 45 (1806-16), pk. 58 (1680), pkt. 59 (besikt. 1715).
5. Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732).
6. Chra. stiftsdir. pk. 27 (1801), pk. 29 (1737).
7. Visitasprot. 1806-16, 1850-71. Klokker B. Svendsens ms.
8. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-30, 1632, 1637-38, 1651, 1654, 1656-57, 1664 (besikt.), 1680, 1699.
9. Diverse. Kallsbok 1732 for Vestby. (Prestearkivet).
10. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
11. Formannskapets forh. prot. 1871-84 (Kommunearkivet).
12. Invl. for Garder, Vestby 1900.
13. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

1. DN I 711 (1426): «Gardhe kirkiusokn». - RB s. 126:
2. «Gardha kirkia…Sancti Laurencij dedicacio sexta die mensis Nouembris».
3. Østlandets blad 19. des. 1951 (Lars Kjørsvik: Garder kirke 70 år).
4. Menighetsblad for Vestby 1951, nr. 11, 1952, nr. 1 og 2.