Rælingen kirke

Rælingen kirke
Fylke	Akershus fylke
Kommune	Rælingen kommune
Prosti	Nedre Romerike
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.920841,11.083215
Fellesråd	Rælingen kirkelige fellesråd
Kirke-id	022800101
Soknekatalognr	07110501
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Sognekirke i middelalderen; etter reformasjonen annekskirke til Fet med samme eierforhold.

Kirken ligger på vestsiden av Øyeren like overfor hovedkirken. Rett vest for kirken ligger gården Fjerdingby, som nå er blitt bygdetun. Østre del av kirkegården er fylt opp over det fallende terreng. Kirkegården er beplantet med løvtrær. Den omgis av gjerde med jerntråd festet til granittstolper og har smijernsport i syd. På nordre del av kirkegården står et gravkapell, og i hellingen sydøst for kirkegården står et uthus.

Rælingen hadde kirke i middelalderen, som nevnes i RB. Når det i Jens Nilssøns Visitasbøker fra 1590-årene heter at kirken «staar paa fallende fod», kan det tyde på at middelalderkirken fremdeles sto, men at den var i dårlig forfatning. Kirkeregnskapene fra 1600-årene beretter imidlertid om en liten, men temmelig velholdt tømmerkirke. Det later derfor til at den falleferdige middelalderkirken er blitt erstattet av en tømmerkirke en gang mellom biskop Jens Nilssøns visitas i 1590-årene og 1620, da kirkeregnskapene begynner. Tømmerkirken ble forlenget mot vest i 1700. En ny tømmerkirke fra 1828 danner kjernen i den nåværende bygning, som er preget av en ombygging og utvidelse 1887. I 1950-årene har kirken gjennomgått en omfattende reparasjon under ledelse av ark. Ragnar Nilsen.

Middelalderkirken †

Kirkens byggemåte og utseende kjennes ikke, og intet av dens inventar er bevart.

Tømmerkirken fra ca. 1600 †

Bygningen

Kirken hadde skip, kor og vesttårn. En planlegning fra 1669 viser at bygningen var usedvanlig kort. Skipet var ca. 7 m bredt og 6 m langt, og koret var bare ca. 4, 5 m bredt og 4 m langt. Vesttårnet var derimot uforholdsmessig stort, ca. 4,5 m langt og 3,5 m bredt. Det var oppført av bindingsverk eller reisverk, mens skip og kor var laftet opp av tømmer. Forskjellen i størrelse og byggemåte kan tyde på at tårnet ikke var samtidig med resten av kirken, og det kan tenkes at det hadde tilhørt middelalderkirken og var blitt beholdt som vesttårn da tømmerkirken ble reist.

Veggene. «Stor Kirchen oc Choret er een tømmer Kirche med sydning af Bord paa begge sidderne oc den østre gaufl» heter det ved besikt. 1688. Den utvendige bordkledningen ble ofte reparert og tjærebredd. I 1700 ble kirken forlenget mot vest med et kvadratisk tilbygg i skipets fulle bredde og høyde. «Saa som denne Kirche i Sig Selv var for liden og trang for almuen er den med een nye til Bygning af Tømmer lafteværk 12 alne udj lengden og 28 om hvarf forlenget og større giort, hvor fore saavel som for denne tilbygnings vegge inden til at bielck hugge, behørrige till hugne og høflede Bielcher at indlægge samt den gamle og nye mellem væg at udhugge og dertil behøvede Beedskier igien udhugge». På det kvadratiske tilbygg ble det reist et stort tårn. Tre år senere heter det «Paa det Kirchens Vegge, formedelst Taarnets tyngde ej skulle Kunde gifve sig ud eller ind, er til dend gamle af hugne Væstre Kirche vægs Bestyrchning oc liige holdelsze, samt og til dend hosføyede nye til bygnings des Bedre styrche oc Befæstelsze tilhugget 6 gode fuure stocker fiirekantet, hvilchet Baade uden og inden til Kirche vægene ere hæfftede med Igiennem slagne Ankere eller store Jern Bolter oc Behørige Ringer oc Dragfisker, hvorfore saa vel som for dend nye tilbygning, oc dends loffter paa de 3de siider med Plancher oc Bord at sye oc beklæde».

Åpningene. Koret åpnet seg i full bredde mot skipet, men de «nye malede piller at indslutte Choret med», som ble satt inn 1734, tyder på at det har vært innredet korskille i koråpningen. Koret hadde sydportal og skipet vestportal både før og etter utvidelsen. På plantegningen fra 1669 har skipet 2 og koret ett sydvindu, men det må dessuten ha vært nordvinduer. Skipet fikk 1688 «it Nyt windue paa Kirchens Nordre side i steden for det gamle», og 1698 ble det «Bekostet 3de nye winduer udj Choret paa den søndre siide og 2de smaa under Trappene (opp til galleriet) paa Nordre siiden». Koret hadde muligens østvinduer. Ved utvidelsen 1700 laget «Glarmesteren paa egen Kost og for eget Glas Tinn Blye... 9 store nye winduer hvor af 6 kom udj den nye til bygning og 3 isteden for de Sønder blæste udj den gamle Kirche nock giort 3de nye mindre winduer udj Choret hvor til forbrugt 33 windues Jern tvert over».

Vesttårnet ble revet da skipet ble forlenget mot vest 1700. Besikt. 1688 gir visse holdepunkter for vesttårnets utseende. Det var oppført av bindingsverk med utvendig bordkledning som ofte ble reparert og tjærebredd. Tårnfoten, som på plantegningen fra 1669 er ca. 3,5 x 4,5 m, var omtrent jevnhøy med skipets møne og må ha båret en takrytter med lydhuller for klokkestuen og en høy hjelm med midtmast (konge). Vesttårnets skrøpelige tilstand i midten av 1600-årene tyder på at det var eldre enn kirken forøvrig. Det seg mot nord og ble 1654 reparert med 4 støtter som ant. ble satt skrått opp mot tårnet for å hindre at det skulle rase. I 1665 var det «bebunden til Kierchen med Tuende Lange Stocker», men «Taarnet Will med første Leilighed opveies paa dend Nordre Siide, Huor paa Staar Tuende stylter». Det samme gjentas ved «Ko. Mas Bygmester» M. Fabian Stangs besikt. 1669, og det påbys innlagt «Ny foedstøcker, som maa settes paa en fast foed af mur».

Det nye tårnet ble oppført 1700 over den nye, laftede vestre del av skipet. «Paa foran melte nye til bygning er til Tornets Fundament til hugget opsadt it stærckt Reiszeverch som strecker seg op over det gamle Kirche Tags Miøne, item er giort een fuldkommen vel bebundet Tornefoed med tilhørende Klockestoel hvor fore, saavel som for Torne Masten 8te Kandtet at til hugge og opreisse og den med Blick øverst under Spirren og midt paa ved Bordenes Møde at beslaa, saa og for den PæreForm til Tornet af tycke Plancher at til lafve og Tornet runden om med store Skraae-Bielcher som Recker udofver Bindings værcket at forsiune item de mindre udholds Bielcher som skiuder udover Tømmeringen». Det later til at tårnets nedre del, oppført av reisverk, har vært trukket noe inn fra tømmerveggene i skipets vestre del, som har vært dekket av et lite tak båret av «udholds Bielcher». Tårnfoten av bindingsverk har vært dekket av et tak noe over skipets møne, og dette tak har båret en 8-kantet takrytter med løkkuppel. Bindingsverksdelen ble bordkledd «fra Bielcherne og op til Taarnets 8te Kantning» og deretter ble «det nye Torn med sin Syening ned til Bielcherne Tiære bræd». Det gamle jernspir ble rettet og forbedret, og ny kobberknapp og fløy ble laget. «Spiiren med Rød Olie Farve at øverstryge samt Fløten og Knappen med guul Ollie farve at staffere.» Det 270 cm lange spiret med kule, fløy og kors på toppen står i den nåværende kirkes tårn. Fløyen har årstallet 1702 og initialene M J T, ant. daværende prest Mogens Johansøn Theiste. Årstallet 1828 er risset inn og viser at den har vært brukt på den nye kirken som ble bygget dette år.

Våpenhuset foran vesttårnet ble reparert i 1620årene, og 1652 ble det sluttet kontrakt om nytt våpenhus. Da skipet ble utvidet mot vest 1700, ble det reist «it lille vaabenhuus eller skiul med Tag over uden for den Væstre Kirche Dør». Vegger og tak ble tjærebredd. Våpenhuset utenfor korets sydportal manglet 1673 noen sten på taket. Veggene var tjæret. Nytt våpenhus av bindingsverk med tjærebredd bordkledning på vegger og tak ble reist 1698. Begge våpenhus var råtne 1725 og ble foreslått fornyet.

Sakristiet ble bygget 1734. Av besikt. 1760 fremgår at det sto på korets nordside.

Takene ble tekket med tegl på lekter 1620, og tegltekningen ble reparert gjennom 1600- og 1700-årene. Kirken hadde sperretak som ble reparert 1620 og fornyet 1652 av «Tømmermanden Mr Galle Thruelszenn».

Til himlingen i skipet ble det 1632 brukt 5 tylfter bord. Skipets nye vestre del fikk himling 1700. I 1760 nevnes at «Lofftet var Enchelt og icke sammen pløyet, og kunde behøves at sammen drives».

«Gulvet i kirken, hvorudi bordene nogenledes passerer, men maa optages formedelst tilfaretz underleggelse ettersom der er intet gulf udi eller under stolerne» heter det 1725.

Interiør

Kirken var innredet med pulpitur i vest og i nord. I begynnelsen av 1700-årene fikk den ny altertavle, prekestol og døpefont, og i 1734 ble oppført nytt korskille. Samtidig ble «Orgel verchet nedfløtted ved Dørren hvilchet har giordt Kirken meere lys og beqvemmere for at see Præsten, ia meget lettere at predikke udi end til forn».

Inventar

Alteret† var «meget lidet, gammelt og slet» ifølge besikt. 1760.

Altertavlen† ble staffert 1661 og erstattet av ny altertavle† 1713, utført av bilthuggeren Nicolai Larsen Berg (Borg) for 20 rdr. og forsynt med «l Contrafait» av maleren Schavenius for 2 rdr. 2 ort 16 sk. Tavlen var innkjøpt av prost Theiste.

Knefallet† ble utvidet 1734.

Døpefont fra 1654 ble overført til kirken fra 1828 (s. d.).

Dåpshus† fra 1654 omtales i regnsk. som et «Tralwærch omkring». Dessuten omtales «een nye Windueskarm til Fundtenn med Tuende Grinder udj». Det er uklart hvorvidt dette vindu satt i kirkens vegg eller tilhørte et dåpshus.

Korskillet† fra 1734 omtales som «nye malede piller at indslutte Choret med».

Prekestolen† ble staffert 1661, erstattet av ny prekestol, ant. skåret av Lars Pinnerud ca. 1740 (Hauglid: Akantus II s. 220). Se under kirken fra 1828. Inventar.

Benker. Da kirken ble forlenget 1700, ble det innrettet stoler i den nye del. I 1703 ble utført «Foed træ udj de nye Stoler til at knæfalde paa, samt høflede forfiæler til Bøger at paa legge». I 1760 heter det at almuens stoler var uten dører.

Galleri† ble oppført i vest av tømmermann Galle Thruelszenn 1652. I 1687 ble oppført nytt pulpitur ved nordveggen «som Ungdommen staar paa». Arbeidslønnen ble betalt av ungdommen. Trappen til galleriet gikk ant. opp langs korets nordvegg, for i 1698 nevnes vinduene «under trappene paa Nørdre silden».

Orgel† omtales første gang 1734. Se kirken fra 1828: Inventar.

Kirken fra 1828

Den nye tømmerkirken b)e innviet 1828 og sterkt ombygget 1887 av byggmester Martin Johnsen fra Nes etter at hans tegninger var blitt noe omarbeidet. Ved en reparasjon i 1950-årene under ark. Ragnar Nilsens ledelse ble et rom for dåpsbarn føyet til øst for koret.

Bygningen

Byggingen av den opprinnelige kirken ble ledet av «Bastian Paulsen Premier Lieutenant og Regnskabsfører ved agershusiske ridende Jæger Corps og Eier af 11/16 Dele af Rellings kirke». Av denne bygning er det kvadratiske koret og østre del av det rektangulære skipet bevart. I løpet av 1827 var veggene «optømret til Taget paa nogle Omhvarv nær». Først da byggearbeidet ble tatt opp igjen våren 1828, søkte Paulsen om approbasjon på sine tegninger, som bl. a. foreslo et tårn «paa Kirkens Midte i stedet for at det tilforn var anbragt paa den ene Ende». Han ble anmodet om å innstille arbeidet inntil planene var vurdert av kunstskolens direksjon og departementet, men da approbasjonen forelå 5. des. 1828 var den nye kirken på det nærmeste reist.

Når det av den betenkning som kunstskolens direksjon avgav, og som er skrevet av ark. Linstow, fremgår at planene omfattet «at anlægge Kirkens Mellomste Deel bredere end begge yderste Ender», tyder det på at takrytteren midt på skipet skulle markere midtaksen i et symmetrisk bygg med våpenhus i vest. Betenkningen frarådet imidlertid takrytter av statiske grunner. Det heter også «At anbringe Taarnet midt paa Kirken er egentlig at ansee som en forfeilet Etterligning af Kuppelen». Hvis man derimot reiser «et særskilt Taarn af bindingsverk opført i en simpel og reen Stiil, erholder man ikke allene en solid placering af Klokken, men man vinder desuden den betydelige Fordel, at Opgangen til Pulpituren anbringes i samme, og følgelig ikke optager Plads i Kirken, hvor den altid er ubequem. Taarnet danner saaledes med sin Construction en Forhall eller Vestibule til Kirken, saa at ingen særskilt Svale behøves». Ut fra de spesielle omstendigheter som Paulsen anførte, vil direksjonen imidlertid «ikke ubetinget tilraade den omhandlede afvigelse fra den fremlagte Tegning», som ble fulgt med enkelte forandringer. Kirken fikk altså takrytter midt på skipets møne. Hvis det ble gjennomført som et symmetrisk anlegg, må det ha hatt et kvadratisk våpenhus i vest av samme størrelse som koret.

Når direksjonen videre anser det «tilraadeligt, at anbringe foruden Hovedinngangen en Indgang til, nemlig til Sacristiet bag Alteret, hvor Tegningen viser et Vindu, i hvis sted tvende kunde anbringes, et paa hver Side af Døren», later det til at korets østre del har vært avsett til sakristi. Paulsen avviste planen om en dør i øst ved å vise til terrengforholdene. I stedet lot han innrede en dør «paa vestre Side til Choret, men som dog ei skal blive tilsyne, naar Kirken om 1 à 2 Aar skal beklædes ind- og udvendig, samt males og paahjelpes de Mangler og Prydelser som nu ei hensigtsmæssig bør giøres for at Kirkens udvendige Symetrie ei skal tabes, da samme Dør skal beklædes ligedan som Væggene». Det er uklart om døren satt i korets nordre eller søndre vegg, men østveggen fikk ingen dør, men ett vindu. Da rommet for dåpsbarn ble føyet til øst for koret 1953, ble det påvist et opprinnelig vindu midt på veggen. Paulsens plan er altså blitt opprettholdt også på dette punkt. I en branntakst fra 1854 gis følgende beskrivelse av kirken «Rælingen kirke opført av tømmer utvendig panelet og malt med komposisjonsfarve, inneholder: Et sakristi (det nåværende kor) med 3 fag vinduer med en altertavle og døbefundt med en dør. I kirkens skib er anbragt 31 stolesteder og 10 fag vinduer med en dobbelt dør. Paa forsiden er en upanelet forgang med opgangstrap til loftet med en dør. Paa loftet er et orgel. Til taarnet er 2 opgangstrapper hvori er 2 klokker. Kirken er i skibet 16½ alen lang, 15¼ bred, 10½ høi. Sakristiet 9 alen langt, 10 alen bredt, 9½ høit. Kirken er tekket med bord og sten».

Ombyggingen 1887 omfattet forlengelse av skipet mot vest, tilføyelse av vesttårn og rom for dåpsbarn og sakristi på hver side av koret. Samtidig må takrytteren være revet, skipets og korets tømmervegger forhøyet, taket bygget om og portaler og vinduer forandret. Veggene er både utvendig og innvendig kledd med stående staffpanel som avsluttes mot profilert gesims med utskåret listverk. Utvendig har veggen vannbord over granittgrunnmuren. En gjennomgående list i vinduenes sålbenkhøyde ble lagt inn ved en reparasjon av kledningen i 1930-årene. Alle hjørner har strekkfisker og dessuten deles skipets langvegger av 3 par strekkfisker i 4 felter, hvert med ett stort trekantavdekket vindu oppdelt med tresprosser i 3 x 7 ruter. Kirken er nå hvitmalt utvendig, men på foto fra ca. 1900 er vannbord, strekkfisk, gesims og portal- og vindusinnfatninger mørkere, ant. brunmalt. Takene er tekket med røde tegl. Himlingen er i skip og kor lagt av staffpanel på åser over takstolens saksesperrer. Koret åpner seg i full bredde mot skipet, som har gulvet ett trinn lavere. Dørene har rette overliggere bortsett fra vesttårnets vestportal, som har trekantoverdekket vestdør med knektbåret sadeltak over utsiden. I høyde med skipets møne er klokkestuens vegger trukket inn over tårnfotens tredje etasje. Hver av klokkestuens 4 vegger har 3-kantavdekkede lydglugger med tremmevegger og avsluttes med spissgavler under sadeltakene som bærer den 8-kantede hjelmen. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1887.

Interiør

Prekestol ved korbuens nordøstre hjørne og døpefont på sydsiden i koret. Galleri med orgel ved skipets vestvegg. Et lite positiv i skipets sydøstre hjørne.

Farver

Farver ved Domenico Erdmann 1937. Nye farver ved restaureringsassistent Ove Qvale 1962. I vinduene antikkglass fra samme år. Gule vegger. Vinduskarmer i grått. Himlingen lyst grå med grå sperrer.

Lys og varme

Elektrisk oppvarming fra 1962. Tidligere ovnsfyring.

Inventar

Inventaret, som var malt i dyp gråblått og lysere gråblått 1937, fikk nye farver 1962.

Altertavle

Altertavle, nygotikk med maleri av oppstandelsen, kopi etter A. Tidemand ved A. Singdahlsen. Rammen grå med marmorerte søyler. Nederst innskrift på sort bunn fra Joh. 3. 36. Forært av konsul Westye Egeberg.

Kneleskammel, trukket med skinn.

Alterring

Alterring, gotiserende masverk mellom spilene. Knefallet opprinnelig trukket med rød plysj, nytt skinntrekk 1962. Farve: grått.

Døpefont

Døpefont, utført 1654. 8-kantet skål og fotplate, balusterformet skaft. Hviler på 4 flate kuler. Farver : marmorert dodenkop samt grønt, grått og gråhvitt. H. 82 cm. Fonten var oppbevart hos Martin Nybak, Rælingen, og ble gitt tilbake til kirken ved restaureringen. Over fonten hang i 1760 en kroneformet himling†, ant. fra begynnelsen av 1700-årene. Videre sto fonten i et dåpshus† av tralverk (se tømmerkirken fra ca. 1600. Interiør).

Døpefont, nygotikk, 8-kantet, sortmalt, ble benyttet inntil kirkens oppussing.

Prekestol†

Prekestol† ant. skåret av Lars Pinnerud ca. 1740 (Hauglid: Akantus II s. 220), 4 fyllinger med akantus samt hjørnepilastre med frukt- og blomsterornamentikk var bevart og ble innarbeidet i ny prekestol til kirkens 75-årsjubileum. Opprinnelige farver: grønt, rødt og gull. Det nye treverk er malt blågrått (farver ved Ove Qvale).

Prekestol, benyttet inntil kirkens oppussing: 7 fag, hvert med 2 smale, spisse fyllinger. Farve: blågrått, lysere gråblått og gull. Karm og lesepult med rød plysj med gullfrynser.

Benker

Iflg. branntakst 1854 hadde kirken 31 stolestader† i skipet. Erstattet av de nåværende benker som har åpen rygg og sveifet vange. Farve: rustrødt. Klokkerbenk med brystning med skråbrett hvorpå plate for pengeoffer, fjernet ved oppussingen.

Galleri

Galleri, dragere båret av 12 søyler, skråstivere med masverk i sviklene. Brystning med speilfyllinger. Farver: Grått i brystning og masverk. Grå søyler.

Orgel

Orgel† fantes 1734 da det ble «nedfløttet ved Dørren». Det omtales 1748 som «et gammelt Positiv» og i 1760 som et «spoleret og ubrugeligt orgelværck». Noen trestemmer er benyttet i et nytt, lite positiv som står i sydøstre hjørne i skipet.

Orgel bygget av Filtvedt 1889. 5 stemmer.

Elektrisk unitorgel bygget av J. H. Jørgensen 1956. 5 grunnstemmer. Prospekt tegnet av Ragnar Nilsen: Slanke balustre på hver side av pipene. Farver: rustrøde balustre og fyllinger. Forøvrig dyp gråblått treverk med grå lister.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av lerret anskaffet for 3 rdr. 1632. b)† Av lerret «Syd neden om med Sort Silche» (1675). c)† En fin alterduk av klosterlerret med brede kniplinger (1725) forært av Claus Pedersen og Kiersten Samuelsdatter. d) Hvit lin med svartsøm. Motiver krone og kors. På midten Jesu monogram, e) Hvit lin med bord av kristogrammer, kalker og kors i svartsøm, gitt av Rælingen Husmorlag 1962.

2 alterkleder† 1629.

Omheng† for alteret av skarlagen klede med gullsnorer, broderte navn og årstall 1712. Gitt av Claus Pedersen og Kiersten Samuelsdatter.

Antependium, a) Rød plysj, b) Rød lin med innvevde kors i grått. Gitt av Rælingen bondekvinnelag 1962.

Messehagler. a)† Nevnt 1629, i 1656 erstattet av en b)† som i 1688 beskrives som en «sort Caffes Meszehagel med it røt Tafftes Kaars oc bremmet med een tiden smal Sølf Knipling». Fôr av sardug. c)† Av 8 alen sort fløyel fra 1707 (anskaffet for 28 rdr.). Brede sølvgaloner, sølvtrådknapper og sølvlisser. Fôr av bommesi. d) Rød fløyel med kors av gullgaloner. Reparert og forsynt med nytt fôr. Over et hull ved siden av ryggkorset og i korrespondanse på den motsatte side er brodert et lite, flammende hjerte, e) Korsmønstret lindamask i grått og hvitt. Brodert, snorelagt Jesu monogram og kors. Levert av DNH.

2 lerrets messeserker† og «1 grofwere gammel dito» 1675. (Den eldste ant. identisk med en gammel messeserk som fantes 1629.) Ny messeserk† av klosterlerret 1688.

Kalkklede† anskaffet 1632.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker† i tårnet 1675, ble benyttet frem til 1923. Den største, fra 1701, hadde innskrift AGSR-ANS-TESIJL (!) ANNO 1701 samt Frederik IVs monogram (Olav Tveter). «l Liden Munche Klocke I Coret» (1675).

2 klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 1922. a) Innskrift: «Ære være Gud i det høieste». Diam. 62 cm. b) Innskrift: «Gud er kjærlighed». Diam. 59 cm.

Bøker

Alterbok† og salmebok† kjøpt 1622-24, en dansk postill† kjøpt 1636, ant. identisk med «Niels Hemingsens Postil in folio» som nevnes i invl. 1675.

Nummertavle

Tidligere sort med hvit innskrift. Ommalt i lyst grått med mørkere grått listverk.

Møbler

Kiste† til ornamentene. Anskaffet 1654.

Lenestol, barokktype med dreiede sprosser og forben med claw-and-ball. Skinntrekk i rygg, på armlener og sete (det siste nytt) fastslått med messingstifter. På ryggens bakside malt: «Foræret af Madam Barbra Hans Stalsbergs. Anno 1736». H. 117 cm, br. 67 cm.

4 høyryggede brudestoler, barokk-kopier med blågrått ulltrekk.

Diverse

Tekstiler. Grønt vevet teppe fra 1962 i midtgangen og på korets gulv.

Fyrkar† («Et lidet malm fyrkar at hendte ild udi til Kierchen»).

Kirkegård

Kirkegården var i 1700-årene omgitt av «leeder». Senere ble oppsatt et stakitt. I 1910 fikk kirkegården nytt gjerde samt beplantning.

Gravkapell

Gravkapellet ble oppført 1926 i panelt bindingsverk med skifer tekket sadeltak. Forhall i vest. 6 vinduer med spiss overdekning. Himling med hvelv over midtgangen. På østveggen er festet et sort trekors i forgylt ramme.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Kirkeregnsk. prot. 8 (1673-81), revisjon av kirkeregnsk. 1673-85.
2. Chra. bispeark, prot. 27 (1629), prot. 33, 34 (besikt. 1673-1688), prot. 44 (1687-89), prot. 45 (1691), prot. 49 (1698), prot. 51 (1700, 1702), prot. 52 (1706-07), prot. 54 (1713), prot. 57 (1721), pk. 67 (1673-75, 1691, 1696, 1698-99), pk. 68 (1700, 1703, 1706-08, 1711-13, 1717, 1719-21).
3. Embedsprot. 1736 -1783.
4. Ekstraksjonshefter 1771.
5. Stattholderarkivet og Stiftsarkivet prot. 4 (besikt. 1688).
6. Chra. stifsdir. pk. 25 (1719, 1735, 1748), pk. 26 (1760), pk. 27 (1801).
7. Akershus amt. pk. 185 (kommuneforh. 1858).
8. Tingbok 42 (1760). B. Svendsens ms.
9. Riksarkivet. Rentek. 1617-30, 1632, 1636, 1652-56, 1661, besikt. 1665, 1666 (?), 1664-69, 1673-75, 1685.
10. Danske kans. skap. 14 pk. III A (1651).
11. Suppl. 1720 - Kirkedeptets saker 1828-1829.
12. Diverse. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
13. Kallsbok (Sogneprestens arkiv).
14. Kirkedeptets arkiv (1887).

Trykte kilder

1. DN V 661 (1437): «j Nordhby j Rælinghx sokn».
2. RB s. 404, 561 (1393): «Rælinghs kirkia»
3. JNV s. 9 anneks til Fet, «Reling staar paa fallende fod».
4. Povel Huitfeldts stiftsbok s. 126 «Regling Annex».
5. Festskrift til kirkens 75 års jubileum 1962 (med opplysn. ved lærer Olav Tveter).

Oppmålinger

1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
2. Grunnplan, m. 1:50 ved Ola Øgar Svendsen 1955,
3. Smijernsspir med fløy, 1 blad, m. 1:10 ved Håkon Christie (Antikvarisk arkiv).

Bilder

• Eksteriør
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Korhimling

• 

  Koret

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefonten

• 

  Prekestolen

• 

  Orgelet