Lykkja kapell: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:
| fellesråd = Hemsedal sokneråd
| fellesråd = Hemsedal sokneråd
| latlng = 60.883620,8.840890
| latlng = 60.883620,8.840890
| mapscomplete = <display_points>60.883620,8.840890|||File:cross_icon.png</display_points>
| mapscomplete =  
| sknr = 03100102
| sknr = 03100102
| bisp = Tunsberg bispedømme
| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18: Linje 18:
| vernestatus = Ingen
| vernestatus = Ingen
}}
}}
{{historisk_artikkel}}




''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''


 
===Bakgrunn===
Fjellbygden Lykkja ligger på nordsiden av Tislei-fjorden mellom Hemsedal og Valdres. Den sogner til Hemsedal og har ca. 20 km vei til sognekirken. Planen om å bygge egen kirke i Lykkja ble tatt opp i 1950-årene og en pengeinnsamling ble satt i gang. Kirketomt ble avstått fra Gunvallgard 1958. Samme år ble tegninger til kirken utarbeidet av tegneren Trygve M. Davidsen, og en byggekomité ble oppnevnt. Godkjenning av planene forelå 1960, og samme år ble byggearbeidet satt i gang. Det ble for en stor del utført som dugnadsarbeide og av private gaver. Kirken sto ferdig sommeren 1961 og ble innviet 20. august.
Fjellbygden Lykkja ligger på nordsiden av Tislei-fjorden mellom Hemsedal og Valdres. Den sogner til Hemsedal og har ca. 20 km vei til sognekirken. Planen om å bygge egen kirke i Lykkja ble tatt opp i 1950-årene og en pengeinnsamling ble satt i gang. Kirketomt ble avstått fra Gunvallgard 1958. Samme år ble tegninger til kirken utarbeidet av tegneren Trygve M. Davidsen, og en byggekomité ble oppnevnt. Godkjenning av planene forelå 1960, og samme år ble byggearbeidet satt i gang. Det ble for en stor del utført som dugnadsarbeide og av private gaver. Kirken sto ferdig sommeren 1961 og ble innviet 20. august.


Linje 70: Linje 72:
Messehagel, rød lin med broderier. På forsiden lammet på boken med de 7 segl samt livets tre. På ryggen kors av gullisser med 4 duer som flyr ut fra krysset. Nederst: «Gloria in Excelsis Deo». Fóret med gul lin.
Messehagel, rød lin med broderier. På forsiden lammet på boken med de 7 segl samt livets tre. På ryggen kors av gullisser med 4 duer som flyr ut fra krysset. Nederst: «Gloria in Excelsis Deo». Fóret med gul lin.


===={{Lukket|Lysstell}}====
====Lysstell====
Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.
Alterstaker, smijern, formet med enkle skråttstilte ben som løper sammen mot lysholken. 3 lysekroner, smijern, formet som trekantet ramme med tverrgående jernstenger, i alt med 9 monterte lyspærer.
 
På veggene enkle trekantede smijernsrammer for ett lys, i alt 4 i skipet og to i koret.


====Klokke====
====Klokke====

Siste sideversjon per 26. okt. 2020 kl. 14:09

Lykkja kapell
FylkeBuskerud fylke
KommuneHemsedal kommune
ProstiHallingdal
BispedømmeTunsberg bispedømme
Koordinater60.883620,8.840890
FellesrådHemsedal sokneråd
Kirke-id061800201
Soknekatalognr03100102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Fjellbygden Lykkja ligger på nordsiden av Tislei-fjorden mellom Hemsedal og Valdres. Den sogner til Hemsedal og har ca. 20 km vei til sognekirken. Planen om å bygge egen kirke i Lykkja ble tatt opp i 1950-årene og en pengeinnsamling ble satt i gang. Kirketomt ble avstått fra Gunvallgard 1958. Samme år ble tegninger til kirken utarbeidet av tegneren Trygve M. Davidsen, og en byggekomité ble oppnevnt. Godkjenning av planene forelå 1960, og samme år ble byggearbeidet satt i gang. Det ble for en stor del utført som dugnadsarbeide og av private gaver. Kirken sto ferdig sommeren 1961 og ble innviet 20. august.

Bygningen

Kirken ligger i den sydvendte bjerkelien på nordsiden av bygdeveien rett vest for Gunvallgard. Det er en rektangulær bindingsverksbygning som dekkes av sadeltak med møne øst-vest. En lav takrytter sitter midt på mønet. Kirkerommet har kor i vest og inngang med lavere våpenhus i øst I østre del er det skilt ut et møterom i syd og et kjøkken i nord. Begge har adkomst fra våpenhuset og ett vindu i langveggen. Møterommet har foldevegg mot kirkerommet i vest. Det snevrere korparti i vestenden er hevet ett trinn over kirkerommet; det har sakristi på nordsiden og rom for orgel på sydsiden. Veggene er utvendig kledd med kraftig tømmermannspanel. De forholdsvis lave langveggene deles utvendig av kraftige, utskårne stolper i 3 felter. Innvendig har veggene vekselpanel, bortsett fra fondveggen, som er kledd med sparklet huntonitt, som danner grunnlag for maleriet i korveggen. Kirkerommet belyses av 4 lave og brede vinduer med blyinnfattet antikkglass i hver langvegg. To jernstag spenner tvers over rommet og binder langveggene sammen i rafthøyde. Taket bæres av sperrer og hanebjelker, som danner feste for himlingen av vekselpanel. Takene er tekket med villheller. Takrytteren står på 4 ben og dekkes av helletekket sadeltak. Den bærer spirstang av tre som har jernstang med hane og kors.

Interiør

Døpefont og prekestol ved åpningen mot koret. Galleri over hovedinngangen.

Farver

Veggene i korpartiet og den tilstøtende veggen i skipet har gulhvit maling på sparklet huntonittkledning. Over alteret et maleri av Den gode hyrde mot stjernehimmel i blått og rosa. Sign. Trygve M. Davidsen 1960. Under maleriet innskrift med gull: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord; I sin arm skal han samle lammene. ES. 40.11.». Veggene forøvrig og himlingen er lutet. Himlingens bjelker er dekorert med rødt og blått på blågrå bunn. I forhallen en list under himlingen, rødmalt med gul innskrift: «På dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, Hærskarenes Gud. Hagg. 2,9» samt «Herren skal bevare din utgang og din inngang. Salme 121,8.» Lyst trehvitt gulv.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter av finér med store geometriske felter, det midterste korsformet. Feltene blågrå, treverket forøvrig lutet. Alterkors av smijern.

Kneleskammel trukket med gråblå plast.

Alterring

Alterring, flatbuet med profilerte 4-kantede, lutede stolper. Gråblått plasttrekk på knefallet.

Døpefont

Døpefont, 6-sidet skål på 3 ben med akantusskurd. Lutet.

Prekestol

Prekestol, rund med stor fylling. Midt i fyllingen et skjold med profilert kors i midtfeltet og laurbærstaff og akantus rundt sidene. På toppen krone. Nederst årstall 1961. Lutet treverk, gråblå fylling. Gullstaffering.

Møbler

Jærstoler med lutet treverk.

Orgel

Harmonium merket Mason & Hamlin, Boston. Anbrakt i rommet syd for koret.

Skulptur

Krusifiks, gips, bronsert. Maria, gips, utført av Torleif Sohlberg, anbrakt på konsoll på nordveggen i kirkerommet.

Kvinne, sittende i bønn, terrakotta, utført av Anne Grimdalen, anbrakt på konsoll på sydveggen i kirkerommet.

På nord- og sydveggen utvendig treskulpturer av de 4 evangelister, Lukas og Johannes på nordsiden, Matteus og Markus på sydsiden. Utført av Trygve M. Davidsen.

Paramementer

Alterduk, hvit lin med bord i svartsøm. På midten kristogram, forøvrig korsmotiver.

Messehagel, rød lin med broderier. På forsiden lammet på boken med de 7 segl samt livets tre. På ryggen kors av gullisser med 4 duer som flyr ut fra krysset. Nederst: «Gloria in Excelsis Deo». Fóret med gul lin.

Lysstell

Alterstaker, smijern, formet med enkle skråttstilte ben som løper sammen mot lysholken. 3 lysekroner, smijern, formet som trekantet ramme med tverrgående jernstenger, i alt med 9 monterte lyspærer.

På veggene enkle trekantede smijernsrammer for ett lys, i alt 4 i skipet og to i koret.

Klokke

Klokke, merket Junghans, opphengt over inngangsdøren.

Diverse

Skipsmodell, nyere, over inngangsdøren fra vindfanget.

Billedvev med kongenes tilbedelse. Vevet av Tora Pedersen etter kartong av Trygve M. Davidsen.

Kokosløper i skipet og koret.

Salmenumrene henges direkte på veggen.

Kilder

  1. Ola Rudvin og Trygve M. Davidsen, Kapellet ved Skogshom, Oslo 1962.

Bilder