Veikåker kapell: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:
| fellesråd = Krødsherad menighetsråd
| fellesråd = Krødsherad menighetsråd
| latlng = 60.255559,9.651310
| latlng = 60.255559,9.651310
| mapscomplete = <display_points>60.255559,9.651310|||File:cross_icon.png</display_points>
| mapscomplete =  
| sknr = 07050901
| sknr = 07050901
| bisp = Tunsberg bispedømme
| bisp = Tunsberg bispedømme
Linje 18: Linje 18:
| vernestatus = Ingen
| vernestatus = Ingen
}}
}}
{{historisk_artikkel}}




''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''


 
===Bakgrunn===
Planen om å bygge et kapell for nordre del av bygden hadde vært fremme ved flere anledninger, men tok form 1919, da gårdbruker Thor Wegager ga tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det anlagt kirkegård, som ble innviet 1928, og 2. juni 1933 forelå kongelig resolusjon om at det «... oppføres et kapell på den dertil utsette tomt av Veikåker kirkegård ...». Tegninger til kapellet var utarbeidet av arkitekt Sigurd Trøim. Kapellet kunne innvies 28. september 1934. Tømmer, det meste av pengemidlene og inventaret var innkommet som private gaver.
Planen om å bygge et kapell for nordre del av bygden hadde vært fremme ved flere anledninger, men tok form 1919, da gårdbruker Thor Wegager ga tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det anlagt kirkegård, som ble innviet 1928, og 2. juni 1933 forelå kongelig resolusjon om at det «... oppføres et kapell på den dertil utsette tomt av Veikåker kirkegård ...». Tegninger til kapellet var utarbeidet av arkitekt Sigurd Trøim. Kapellet kunne innvies 28. september 1934. Tømmer, det meste av pengemidlene og inventaret var innkommet som private gaver.



Sideversjonen fra 26. okt. 2020 kl. 14:21

Veikåker kapell
FylkeBuskerud fylke
KommuneKrødsherad kommune
ProstiEiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Koordinater60.255559,9.651310
FellesrådKrødsherad menighetsråd
Kirke-id062200301
Soknekatalognr07050901
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Planen om å bygge et kapell for nordre del av bygden hadde vært fremme ved flere anledninger, men tok form 1919, da gårdbruker Thor Wegager ga tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det anlagt kirkegård, som ble innviet 1928, og 2. juni 1933 forelå kongelig resolusjon om at det «... oppføres et kapell på den dertil utsette tomt av Veikåker kirkegård ...». Tegninger til kapellet var utarbeidet av arkitekt Sigurd Trøim. Kapellet kunne innvies 28. september 1934. Tømmer, det meste av pengemidlene og inventaret var innkommet som private gaver.

Kapellet ligger ved Krøderens østbredd i en helling ca. 100 m fra stranden. Riksveien fra Oslo gjennom Hallingdal går ca. 50 m øst for kapellet. Kirkegården omgis av nettinggjerde.

Bygningen

Kapellet er laftet opp av tømmer som en lang, rektangulær bygning med sadeltak. Over vestgavlen sitter en takrytter. Kirkens hovedinngang er i vestgavlen. Utenfor den ble det 1967 bygget et åpent bislag. Innenfor portalen er det vindfang med oppgang til galleriet. Østre del av bygningen er adskilt fra kirkerommet med en tømmervegg og inneholder sakristi og rom for dåpsbarn. Rommene har vindu mot øst, dør mot kirkerommet i vest og dør til en felles forgang med dør i østgavlen.

Tømmerveggene er avteljet både utvendig og innvendig og står uten kledning eller panel. Gavltrianglene er oppført av bindingsverk og har utvendig tømmermannskledning. Kirkerommets langvegger er delt i 4 like store felter av 3 par strekkfisker. Hvert av de østre 3 feltene har ett rektangulært vindu med 3x5 ruter. Frittspennende loftsbjelker tvers over kirkerommet forbinder langveggenes strekkfisker. Kirkerommet overdekkes av et tretønnehvelv festet til ribber som er hengt opp i takstolen. Den består av sperrer og saksesperrer som er avstivet med to sett hanebjelker. Takene var opprinnelig tekket med treflis (stikker), men fikk 1967 rustbrune eternitskifer, som ligger på lekter direkte på åsene uten bordtak. Den firkantede takrytteren over vestgavlen er oppført av bindingsverk som er kledd med tømmermannskledning. Vestveggens kledning går i ett med kledningen på vestgavlen. Takrytteren har pyramideformet tak som er tekket med eternitskifer. Pyramidetaket ender i en høy og slank 8-kantet spiss som er tekket med kobber. Den bærer spir med kule og fløy med årstallet 1929.

Interiør

Døpefont på sydsiden i koret. Klokkerbenk bak døpefonten. Prekestol på nordsiden i korskillet. Over inngangen i vest et galleri med harmonium. Ovnsfyring supplert med elektrisk oppvarming. Elektrisk lys.

Farger

Grå vegger, grå skymaling i himlingen. Lister i brunt. Grått gulv.

Lys og varme

Ovnsfyring supplert med elektrisk oppvarming. Elektrisk lys.

Inventar

Alter og altertavle

Alter og altertavle står helt inne ved veggen. Altertavle, døpefont og prekestol var gitt av ingeniør Sverre Thune. Alteret er oppført av liggende bord, malt med brunrød svamp-marmorering og med kristogram i gull på forsiden. Altertavlen har oljemaleri med Den gode hyrde, malt av Per Vigeland 1933. Bred, rektangulær ramme med skårne englehoder i hjørnene og midt på hver av sidene. Malt i marmorert mørkebrunt med gullstaffering. På tavlens høye understykke skåret og forgylt innskrift: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». Over altertavlen en skåret kalvariegruppe, utført av treskjærer Klyver Rykken etter tegning av arkitekt Trøim.

Alterring

Alterring, rund med 6 balustre som har skåret akantusmotiv nederst. Farver: grønt med gullstaffering. Skinntrukket knefall. Brunt håndbrett.

Døpefont

Døpefont, timeglassform med geometriske motiver skåret på øvre og nedre del. Farver: grønt i mørk og lysere tone samt gullstaffering.

Prekestol

Prekestol, halvrund med utskåret brett på fremsiden, motiv: akantusranker og medaljong med Guds lam. Gråmalt med brune kanter. Blått brett med gullstaffering. Guds lam umalt med rød fane med gult kors.

Korskille

Korskille, brystning med fyllinger og over denne høye, dreiede balustre med utskåret bladkalk øverst og bossemotiv nederst. Profilert kronlist med skåret motiv. Farve: Grå fyllinger i brunt ramverk, sorte balustre med gullstaffering. Kronlisten brun med grønt og gull.

Benker

3 liggende fyllinger i ryggen. Enkel, sveifet vange på hver side. Farve: blågrått, ådret.

Galleri

Galleri med drager lagt opp i veggen og støttet av to søyler ved midtgangen. Bjelkehodene er synlige over drageren. Brystning med 3 liggende fyllinger i enkelt ramverk. Farver: Grått med staffering i mørkebrunt. Harmonium merket «Kotykiewicz» på pedalene. På lokket leses: «Til Amund og Elief Ringnes’ fødebygd fra A/S Ringnes Bryggeri».

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med hullfall. Bred, heklet blonde med kors, Jesu monogrammer og nadverdsymboler i mønsteret.

Antependium, rødt med kristogram brodert i gult på midten og korsmønstret stolpe på hver side. Ant. fra DNH.

Messehagel, rød. På baksiden utbrodert kors. På forstykketJesu monogram over hjerte. Ant. fra DNH.

Prekestolklede, gulhvitt lerret, med rødt kors og gullbånd.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke støpt av O. Olsen & Søn 1928. Forært av fru Berthe Skinnes og Th. G. Vegager (Veikåker).

Nummertavler

Nummertavler med dobbeltbuet topp.

Møbler

4 stoler fra 1880-årene. Dreiede forben. Skinntrekk, fastslått med messingstifter på rygg og sete.

Blomsterbegre

Blomsterbegre, to stk. plett.

Diverse

Mønstrede bomullsgardiner.

Rød kokosløper.

Kirkegård

Kirkegården omgis av nettinggjerde med jernport.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kirkedep. Arkivalia 1928, 1933.
  2. Kallsbok for Sigdal prestegjeld 1934.

Trykte kilder

  1. T. Myhre, Hallingdalens historie IV, Drammen 1934, s. 383.
  2. Olav Bjartli, Kirkens spor i fedres jord. Skien 1953, s. 148 - 150.
  3. Andreas Mørch, Krødsherad, bd. 3, Drammen 1976, s. 901 f, 909.

Bilder