Bømlo gamle kirke

Bømlo gamle kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bømlo kommune
Prosti	Sunnhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	59.608930,5.214557
Fellesråd	Bømlo kommune
Kirke-id	121900201
Soknekatalognr	07050206
Bygningsgruppe	Kirke i privat eie (kl § 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Middelalderkirken

Bymbel kirke nevnes i Bergens kalvskinns register, men siden det henvises til, mangler i boken. Etter tradisjonen skal middelalderkirken ha ligget i utmarken ved riksveien ca. ½ km nordvest for den nåværende tettbebyggelsen. I 1846 ble det anlagt en kirkegård på stedet. Den er nå nedlagt, men lokaliteten eksisterer fortsatt, omgitt av en steingard. I dokumentene vedrørende anlegget av kirkegården er stedet kalt ”kirketuften” (Vorland 1984). Navnet ”Kirketuftfjellet” på en fjelltopp like ved, er nevnt allerede i 1608 og bekrefter at tradisjonen om at det har ligget en kirke i området er gammel. (Bømlo bygdebok , b. III, s. 375). Kirkestedet kan allerede i middelalderen ha vært flyttet til gården Vorland som da var prestegård. Middelalderkirken har ganske sikkert vært en stavkirke, men det er ingen opplysninger om den.

Den nåværende gamle Bømlo kirke

Kirken ligger på gården Vorlands grunn, på nordsiden av Langevågen. Ifølge Kraft (1830) skal kirken som sto i hans tid ha vært fra 1621. Stiftskriverens besiktigelsesberetning fra 1686 beskriver Bømmels kirke som ”en liden ny (sic) Tømmer Kirche, uden Taarn, men ellers meget forfalden, som følger, Kirchen lang 15 Alen, Chorit lang 8 Alen”. Kirkeregnskapene fra 1660-årene omtaler reparasjoner som viser at bygningen må ha hatt en viss alder på dette tidspunkt. Blant annet fornyes bordkledningen på sørsiden og vestgavlen i 1665. I 1690-92 legges nytt tak på skipet, og i 1696 på koret. I en besiktigelsesberetning fra 1721 heter det: ”Bømmels Kirche er een liden gammel Tømmer Bygning, foruden Taarn og Waabenhuus, tægt med bord. Denne Kirche har af en stor Storm forskudt sig til Nordre Siide, som med 8^te Knæer med behørige Jern Bolter, effter at den er tilbageskruet, Bebindes. Choret er 9 al. Langt og 8 al. Bredt, Kirchens Lengde 15 al. Og Breden 12 al.” Av kirkeregnskapet fremgår at i samband med reparasjonen etter stormen forærte Jacob Jensen Brose kirken en skipsmast som ble brukt som svill under skipet. Ved samme anledning fikk kirken også pannetak. Det kan se ut til at den før den tid hadde spontak. For å utbedre en lekkasje mellom kor og skip ble det i 1702 anvendt ”Huggen Spon, Verch, Begg och Spiger”. I sogneprestenes innberetninger til biskopen 1780 –1795, og i prostenes visitasprotokoller 1828 – 1891 sies at kirken er i forsvarlig stand. I 1846 ble det på et møte mellom kirkeeierne og representanter for formannskapet i Bømlo bestemt ”at Kirken skal opskrues og flyttes til øst. Dernæst at forlænges 7 alne i en væstre ende”. Utgiftene skulle deles med en tredjedel på kirkeeierne og to tredjedeler på menigheten. Kirkeregnskapet har en utgift på 427 spesiedaler for denne ombygningen, og 165 spesiedaler for utgifter til en stoleregulering i 1850. I 1885 ble kirken igjen ombygd. Den fikk da bl.a. større vindusåpninger, nye dører og nytt inventar som omfattet et nordre langgalleri i skipet.

Kirken ble kjøpt av sogneprest Jesper Omsen i 1724. Da han døde i 1735 ble enken Sara Koren sittende med den til 1742 da den ble solgt til fire bønder i Bømlo. Den var i bonde-eie til 1880 da den ble overtatt av sognet. Kirken gikk ut av bruk i 1960 da den nye kirken på Bømlo ble vigslet.

Bygningen

Bømlo gamle kirke er en tømret langkirke med skip og smalere, rettavsluttet kor i øst, og våpenhus foran gavlen i vest. Den har verken tårn eller tårnrytter. I nyere tid er et lite sakristi bygget til koret på østsiden. Bygningen er orientert nøyaktig øst-vest. Den er oppført av plantelgjet tømmer. I skipets vestre ende er laftenes kinninger markante og nokså grove, mens de i skipets østre ende er mer forsiktig utført; noe som kan tyde på flere byggefaser (se nedenfor). Korets langvegger er laftet inn på stokkene i skipets østvegg. Bygningen står på en lav syllsteinsmur av gråstein. Utvendig har den liggende, skarpkantet kledning som er delvis fornyet på sørsiden. Bygningens sadeltak er tekket av røde, uglasserte panner.

Innvendig avstives skipets langvegger av upplengjer med bolter som forbinder dem med tilsvarende upplengjer utvendig, skjult av bordkledningen. Nordveggen har fem slike upplengjer, mens sørveggen bare har fire idet den østligste upplengjen antakelig ble fjernet i samband med at et nytt vindu ble skåret ut i 1885. Upplengjene går øverst over i bueknær som er boltet til tversgående bindbjelker. Den midterste av disse bjelkene er fjernet.

Det nåværende tak har 16 sperrebind som ikke korresponderer med bindbjelkene. Bindene består av sperrer samt en øvre og en nedre hanebjelke. De 11 vestre sperrebindene er mrk. I – XI med romertall, mens de resterende sperrebindene østenfor er umerket. På bind nr. tre fra vest står M S S W (kirkeeier Mathias Stenersen Wespestad?) 1821 innskåret på nedre hanebjelke. Et av de østre sperrebindene har en øvre hanebjelke med spor av rankemaling i rødt og sort. Den kan opprinnelig ha vært en del av en dekorert loftsbjelke.

Før 1885 må skipet ha hatt flatt loft båret av tverrgående loftsbjelker som var laftet inn mellom øvre og nest øvre omfar i langveggene. Skipet har i dag en flatbuet bordhimling som er spikret på de nedre hanebjelkene og skråstilte spikerslag som forbinder hanebjelker og sperrer. Denne loftshimlingen har skipet antakelig fått i samband med at det i 1885 ble bygget et vest- og nordgalleri som gjorde ordningen med flatt loft umulig. Spor av loftsbjelkene for det flate loftet er synlige i vestre og midtre tredjedel av skipet frem til en skjøt som er synlig i de øverste omfarene både i sør- og nordveggen. Denne skjøten korresponderer med skillet mellom takets merkede og umerkede sperrebind. Østenfor denne skjøten er de øvre omfarene uten spor av loftsbjelker og synes derfor å være fornyet, mens omfarene nedenfor ikke bærer spor av å være skjøtt.

Forlengelsen av skipet som etter alt å dømme fant sted i 1848, er derfor ikke helt lett å ettervise. Muligens stammer de 11 vestre sperrebindene som er merket, fra 1821, mens de fem østre sperrebindene kan ha vært satt inn i samband med forlengelsen i 1848. I så fall er dette arbeidet gjort på en annen måte enn den som ble skissert i avtalen som ble inngått. Vestre del av skipet må ha blitt stående urørt, mens østre del representerer forlengelsen. Koret må også være nybygget i 1848, om enn med bruk av eldre materialer. Det ble (på grunn av den begrensede tomten?) bygget kortere enn det gamle koret som ifølge stiftskrivernes mål var 8 eller 9 alen (5 eller 5.7 m) langt. Koret er i dag 4.1 m langt. Det er to omfar lavere enn skipet. Taket har seks sperrebind bestående av sperrer og hanebjelke. Fem av bindene er merket I – IIIII med romertall. Også her er en flatbuet bordhimling spikret på hanebjelkene. To tverrgående bindbjelker forbinder langveggene. Heller ikke disse korresponderer med takverket.

Dører og vinduer

Våpenhuset har bred labanksdør i vest, mens døren mellom våpenhus og skip er en tofløyet fyllingsdør, åpenbart fra 1885. Koret har en enkel fyllingsdør i nordveggen og en ny dør inn til sakristiet bak altertavlen. Før 1885 hadde skipet to vinduer i hver langvegg. Disse ble gjenspunset i 1885 og erstattet av tre nye, spissgavlede vindusåpninger med to poster og sprosser som deler vinduene inn i 12 ruter. Diagonale sprosser i gavlpartiet. Koret har et mindre vindu av tilsvarende form i sørveggen. Skipets vestvegg har to små, høytsittende rektangulære vinduer som antakelig er fra tiden før 1885.

Korbuen

Relativt smal, rundbuet korbue som på nordsiden flankeres av rektangulær åpning over en lukket brystning bestående av de fire nedre omfarene i skipets østvegg. På sørsiden er den flankerende åpningen over en tilsvarende brystning delt i to av en midtstolpe. Åpningen lengst i sør er rundbuet og rommer trappen som fører fra koret opp til prekestolen, mens åpningen nærmest selve korbuen er rektangulær.

Gulv

Tregulv i samme nivå i skip og kor.

Våpenhus

Bindingsverk med innvendig og utvendig bordkledning. Lite vindu i sørveggen. Tregulv i samme nivå som skipet.

Sakristi

Bindingsverk med innvendig og utvendig bordkledning. Dør på nordsiden, lite vindu i sørveggen. Tregulv ett trinn høyere enn i koret. Vedovn med ovnsrør.

Interiør

Kor med alter og døpefont på gulvet foran alterringen. Klokkerstol foran trappen opp til prekestolen. En skriftestol † er nevnt i 1705. Prekestol på hjørnet kor/skip på sørsiden av korbuen. Skipet har vestgalleri og nordgalleri i hele skipets lengde med svunget trapp i skipets nordvestre hjørne. Spor av en eldre, rett trapp på veggen. Orgel (harmonium) under nordgalleriet lengst øst i skipet.

Farger

Kirken ble malt hvit innvendig i 1885. Den var tidligere rosa (Vorland 1984) Den har i dag lyse grå vegger med et svakt rosa skjær. Skipets langvegger har spor av rødmalt brystning. Hvite takhimlinger, lyst gulmalte ådrede benker og galleribrystning. Galleristolper, upplengjer og korbuestolper er gule med mørkebrune avfasinger.

Lys og varme

Kirken fikk ovn i 1890-årene. Den første ovnen ble skiftet ut med en større ovn i 1923. Denne ovnen er nå fjernet. Løse elektriske ovner i koret.

Inventar

Alter

Kassealter av stående bord med malt ramverksmønster på fronten. Avfasede fremre hjørner.

Altertavle

Tredelt, gotiserende med bredt midtfelt og smalere sidefelt. Kopi av tavlen i Moster nye kirke. Hovedfeltet dekorert med hvit kors med forgylte konturer på blå bunn. Grå, marmorerte pilastre. For øvrig staffert i brunt og grågult med blå bunnfarge.

Alterring

Sirkelformet med smal håndlist av tre. Dreiede, grønne balustre og smal knelepute truket med skinn.

Døpefont

Liten døpefont av tre. Profilert, åttekantet kum båret av åttekantet skaft og støttet av knekter. Profilert, åttekantet base. Lys gråhvit med marmorering.

Prekestol

Kirkens gamle prekestol er fra 1621 og står nå i bedehuset på Espevær. Fem sider av åttekantet prekestol. Høyt øvre smalfelt med utskåret innskrift. Hvert felt har to skriftlinjer skilt av rombebord. Over feltene håndlist trukket med rød plysj med gullfrynser. Mellom øvre smalfelt og storfeltet bred ringfletningsbord. Storfelt med enkle portalinnrammede fyllinger. Nedre smalfelt har tilsvarende skriftfelt som øvre smalfelt. Mellom storfelt og nedre smalfelt bord med terninger og romber. Utladende fotlist som antakelig er nyere. Stolen står i dag på nyere pedestal. Den er overmalt i nyere tid.

Innskriften lar seg delvis tyde. Øverste linje, øvre smalfelt: SIDEV(S) PZONOBIS QVIS C ONTRA NOS (Hvis Gud (er) med oss, hvem (er da) mot oss. Nederste linje: SALVTEM TIBI PRECOZ (frelse ønsker jeg deg) ANNO IC MDCXXI (år (etter) Jesus Christus 1621). Øvre linje, nedre smalfelt: ?NN GLORIA AMISS TRINIT ET EJVSG. Nedre linje: WBI P (pastor) DAN PET (Daniel Pederssønn?) SIG I HELE NA ? HOZ ANO 1621. Daniel Pederssønn var ifølge Lampe sogneprest i Finnås 1598-1628.

Kirkens nåværende prekestol fra 1885 er en kopi av prekestolen i Moster nye kirke. Den har trappeoppgang fra koret. Åttekantet med seks synlige felter i ramverkskonstruksjon. Doble hjørnepilastre. Står på 16-kantet midtstolpe og støttes av åtte knekter. Ådret gulhvitt ramverk, gule fyllinger. Listverket staffert i gult og brunt. Håndlist trukket med dyprød plysj med gullfrynser. Trappen har en lukket vange som danner bakvegg for klokkerstolen. Foran trappen avlukke med lukket brystning som bærer slanke balustre med snorer for et forheng.

Himling

Sekskantet, flat med dekor i form av dreiede knotter og sveifede buer langs yttersidene. Staffert i hvitt, grønt og blekrødt. På forsiden malt innskrift ”Soli Deo Gloria”, på baksiden 1806.

Benker

Spor av eldre, faste benker på langveggene. Nåværende benker er fra 1885. Vanger med sirkelformet dekor øverst og ved setet. Åpne rygger. Grågul ådring.

Galleri

Før 1885 hadde kirken ”1 lidet pulpitur med 1 simpel trappe”. Ved ombyggingen i 1885 fikk den et vest- og nordgalleri båret av stolper og sveifede knekter. Lukket ramverks brystning med grågule, ådrede fyllinger. Stolper og knekter er lyse gule med mørkebrune avfasinger.

Orgel

Harmonium mrk. Vestre orgel- og pianofabrikk, Haramsøy.

Rituelle kar

Inventarlisten fra 1690 nevner ”1 Kalch og disch af blich”†, men i 1699 ble ”En Kalch och disch af Sølf forgylt, forærit af sognepresten H^r Hans Rafnsborg”. I 1711 ble denne kalken reparert. Den er identisk med en alterkalk som nå befinner seg i Bømlo nye kirke. Sølv. Innvendig forgylt. Bred, nærmest halvkuleformet kupa med profilert munningsrand, sylindrisk skaft med kuleformet nodus med midtring. Flat rund fot. Profilerte ringer markerer overgangen kupa/skaft og skaft/fot. Tilsvarende ringer finnes også over og under nodus. På foten gravert med skriveskrift: ”Maria Cronman H^r Hans Rafnsborgs Anno 1699”. Dessuten gravert Jesusmonogram med kors innskrevet i sirkel. Ustpl. H. 16.5 cm. Diam. kupa 10.4 cm, diam. fot 9 cm.

To Rebekka-krukker. Hvite med forgylte konturer og forgylt kors i relieff på korpus. H. 31 cm. På alteret.

Dåpsfat. 1600-årene? Inventarfortegnelsen 1690 nevner ”1 Messingbechen i Funten”. Dette bekkenet er antakelig identisk med dåpsfatet som befinner seg i kirken. Messing. I bunnen sirkelrundt felt med drevet fremstilling av St. Georg og dragen. Ridende St. Georg med sverd. Liggende drage foran hesten. Omgitt av utvisket bokstavfrise, visstnok med bokstavene RAHEWISRNBY (versaler) gjentatt fire ganger. Enkel rankebord på randen. Ustpl. Diam. 37.3 cm.

Paramenter

Ny alterduk† og ”nyt Røt Kirses Alterklæde”† nevnes i 1717.

Alterduk. Hvit lin med spisstunget bord dekorert med kalk og kors i hullsøm. Messehagel. Dypt purpurfarget fløyel med bleket, rødt lerretsfôr. Kort, skjoldformet, noe innsvunget. Skulderhekter. Kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har kors av brede gullbånd. Delvis defekt. Befinner seg i Bømlo nye kirke.

Lysstell

To alterstaker. Messing. Balusterformet skaft, smal lyskrave med løse mansjetter. Bred, rund fot med profilert standkant. Uten innskrift eller stempler. H. 37.4 cm. Diam. fot 17.5 cm.

12-armet messing lysekrone. 1926. Barokk type med balusterformet midtstang som ender i kule med knott og ring nederst. Dobbeltsvungne lysarmer i to kranser. Henger i kjede fra østre bindbjelke i skipet. På kulen gravert innskrift: ”Gave til Bømmel kirke 1926 fra lærer O.H. Vorland og hans hustru Anna Vorland”.

Klokker

Kirkens gamle klokke† ble omstøpt i 1699 og ”af Rotgyderen tillagt ½ Wog”. Frem til omkring 1970 hang to klokker på loftet i kirken. a) Liten klokke med vid slagring. Rundt halsen bånd med innskrift ”Paulus Gottlob Lebrecht in Bergen Anno 1801 me fecit”. Diam. 46 cm. H. 27 cm. Klokken henger nå over porten inn til gravplassen på Espevær. b) Liten stålklokke med innskrift på halsen ”B.V.G. Bochum”. På korpus ”Bømmel kirke 1896”. Diam. 57 cm. Henger i kirken.

Bøker

En gammel altebok† nevnes i 1690. En ny salmebok in octavo† kjøpes i 1700. I 1826 sies at ”Kirken i den senere Tid er forsynet med en Bibel, Biskop Brochmands Huus Postill og Alterbog” (Vorland 1984).

Nummertavler

To nummertavler. Enkle, sorte med sveifet overside.

Møbler

Renessansestol i sakristiet. Dreiede ben og sprosser. Smal sarg. Sete og rygg trukket med skinn som er defekt.

Offerkar

To almissesamlere av tre. Skuffeformede med dreiet skaft i bakkant. Høy bakvegg med sveifet kontur. En liten bøsse av blikk.

Diverse

Flaggstang. På loftet ligger en flaggstang som muligens kan ha vært tenkt til et mobiliseringsflagg.

Kirkegård og gravminner

Kirkens gamle kirkegård er omgitt av en steinmur. Storparten av kirkegården ligger sør for kirken. Ingen gamle graver er bevart, men ved kirkegårdens nordvestre hjørne er samlet tre støpejerns karmer med gotiserende border i gjennombrutt arbeid, to gravkors med trepassformede korsender og relieff av vinget genius med vendt fakkel ved foten, samt en liten gravplate med sveifet overside og to svevende engler som holder kors, anker og hjerte mellom seg.

Kirkegården er utvidet mot vest i form av en ”park-kirkegård”.

Nytt bårehus/redskapshus.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret. Kirkeregnskaper, Bergens stift, pk. 46.
2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen, boks 1718, 1719, 1733, 1734.
3. Kirkestolebok l.nr. 133. Innberetninger fra sogneprestene, Bispearkivet pk. 31. Journalregister Bjørgvin stiftsdireksjon 1-16, 1817-1897.

Trykte kilder

1. J. Kraft, Topographisk – Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge. 4. Del Chra. 1830.
2. Bergens kalvskinn, utg. av P.A. Munch. Chra. 1843.
3. J.F. Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, utg. av D. Thrap, Kra. 1895.
4. B.E. Bendixen, Kirkerne i søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
5. Kari Shetelig Hovland, Bømlo bygdebok, b. III. Bergen 1972.
6. Erling Vorland, ”Gamlekyrkja på søra Bømlo”, Sunnhordland årbok, b. 65, 1984.

Oppmålinger

1. Hovedoppmåling av Bømlo gamle kirke ved arkitekt Ola Storsletten 1987. Mål 1:50. 6 blad.