Mel, forsvunnet kirke (Rosendal): Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(bot: Automatisk import) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{historisk_artikkel}} | ||
''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff'' | ''Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
Mel kirke var en liten steinkirke som antakelig tjente som gårdskirke (høgendiskirke) for storgården Mel i middelalderen. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (registeret). Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen. | Mel kirke var en liten steinkirke som antakelig tjente som gårdskirke (høgendiskirke) for storgården Mel i middelalderen. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (registeret). Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen. | ||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 13:11
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Mel kirke var en liten steinkirke som antakelig tjente som gårdskirke (høgendiskirke) for storgården Mel i middelalderen. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (registeret). Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.
Kirken lå i Mørkestovdalen øst for Melselven på lokaliteten ”Kapellhaugen” ca. 100 m. nord for hovedtunet på Mel (g.nr 85, br.nr. 1), og ca. 50 m vest for g.nr. 85, br.nr. 8. Bendixen (1904) skriver at ”murene kan følges i en længde af 9.40, men længden har vistnok vært større; bredden maa have været omtr. 7.00 m. Bygningen synes at have havt kor og skib af samme bredde. Der skal i jorden ligge tilhugne stene, deriblandt klæbersten, og det kan tydelig sees, at der har været anvendt kalk”. En vei som ble anlagt omkring 1912, må ha skåret seg tvers gjennom kirketuften. Ved graving for en vannledningsgrøft i 1978 ble kirkens østre del, antakelig korets sørøstre hjørne, berørt. Ved denne anledning ble murfundamenter og stein med kalkspor registrert (E. Reimers rapport).
Kilder
Utrykte kilder
- Riksantikvarens arkiv. Befaringsrapport av 26/7 1977. Hans-Emil Lidèn.
- Bryggens museums arkiv. Innberetning om befaringer 6/4 og 21/4 1978 v/ Egill Reimers.
Trykte kilder
- Biskop Jacob Neumann i Budstikken, årg. VII, 1826 nr. 41-46 og Nordisk tidsskrift for Oldkyndighed, b. III 1836.
- J. Kraft, Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 4. Del, Chra. 1830.
- Bergen kalvskinn, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
- B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.