Liland, forsvunnet kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
(bot: Automatisk import)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{TOC right}}
 
{{historisk_artikkel}}
 


''Hans-Emil Lidén''
''Hans-Emil Lidén''


 
===Bakgrunn===
På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige.
På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige.



Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 13:14



Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

På gården Liland i Fana lå det i middelalderen en kirke som antakelig var sognekirke for den del av Fana som kalles Ytrebygda. Den er indirekte nevnt i DN XII,75 og for øvrig i P.N.R. (1327) og i Bergens kalvskinn, men ikke i noen senere kilder. I Bergens kalvskinn opplyses at kirkens del av inntektene går «til gården» (som ble eid av Munkeliv kloster i Bergen), hvilket kan tyde på at kirkebygningen ikke lenger trengte til vedlikehold, dvs. at den var forsvunnet. Trolig kom den ut av bruk allerede før Svartedauden. Ingen spor etter kirketomten er i dag synlige.

Kilder

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum bind XII.
  2. Bergens kalvskind, utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
  3. Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøger førte under Tiende-Opkrævingen i Norden 1282−1334, utg. ved P.A. Munch, Chra. 1864.