Garnås, forsvunnet kapell: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
m (robot: automatisk teksterstatning: (-{{TOC\ right}} +)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{historisk_artikkel}} | |||
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
Tradisjonen om at det skal ha stått et kapell på gården Garnås er fyldigst nedtegnet av foged Ivar Wiel 1743 og gjengis her etter Topografisk Journal for 1804: | Tradisjonen om at det skal ha stått et kapell på gården Garnås er fyldigst nedtegnet av foged Ivar Wiel 1743 og gjengis her etter Topografisk Journal for 1804: | ||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 13:24
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Tradisjonen om at det skal ha stått et kapell på gården Garnås er fyldigst nedtegnet av foged Ivar Wiel 1743 og gjengis her etter Topografisk Journal for 1804:
«En Miil i Vester fra Næs ligger Gaarden Garnaas hvor Kongerne over Hallingdal siges at have resideret. Rudera som endnu sees, synes at stadfeste det, som siges; at strax ved Gaarden skal have staaet et Capel som uden Tvivl har været Hof-Capellet. En Ager strax derved kaldes Kaarsbø-Ageren hvor Begravelsessted eller Kirkegaarden har været og er for en anseelig Tid siden paa den Ager fundet et Kors meget stort og med Udskjæring ziret... hvis dette Kors har været et Gravkors har det været opreist over en anseelig Mand, da det var av anseelig Størrelse, med mindre det tilforn har været brugt til en Zirat i det føromrørte Hof-Capel.»
Kilder
Utrykte kilder
- Christian Paludan: Beskrivelse over Ringerige og Hallingdal 1744.
- Kallske Saml. NHK-1 Kj. fondet ms nr. 179.
Trykte kilder
- Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 193.
- Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringerige og Hallingdalens Fogderi», Topografisk Journal XXXI, Chra. 1804, s. 177.
- N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra. 1862—66, s. 151.
- T. Myhre, Hallingdalens historie I — IV, Drammen 1928 - 34 I, s. 241, 244, IV s. 355).