Hentet fra «https://norgeskirker.no/w/index.php?title=Foss,_nedlagte_kirke&oldid=39677»

Foss, nedlagte kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
(bot: Automatisk import)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{TOC right}}
{{historisk_artikkel}}
 


''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''


 
===Bakgrunn===
Kirken var viet St. Olav på St. Ambrosii dag den 4. april (RB) og lå på gården Foss på vestsiden av Leirelven ca. 3 km sydøst for Holter kirke. I 1137 ble Hallvardsskrinet ført fra domkirken i Oslo til Fors kirke på Romerike. Det fremgår imidlertid ikke om det var Foss kirke i Nannestad eller Foss kirke i Blaker. (P. A. Munch s. 743 og 785 note l.) Den var sognekirke i 1300- og 1400-årene. På biskop Jens Nilssøns reise gjennom bygden 1594 passerte han «it capel heder Fos kirche», og i hans fortegnelse over bispedømmets kirker omtales den som «øde», hvilket tyder på at den var nedlagt ved reformasjonen. Kirken lå rett nord for Foss-gårdene på en haug som kalles Kirkehaugen. Ved sandhenting i haugen er det funnet menneskeknokler. På Tårnhaugen like ved siden av skal støpulen ha stått. Et alterskap† fra kirken skal ha vært oppbevart på loftet i våningshuset på nedre Foss inntil den ble ombygget 1876.
Kirken var viet St. Olav på St. Ambrosii dag den 4. april (RB) og lå på gården Foss på vestsiden av Leirelven ca. 3 km sydøst for Holter kirke. I 1137 ble Hallvardsskrinet ført fra domkirken i Oslo til Fors kirke på Romerike. Det fremgår imidlertid ikke om det var Foss kirke i Nannestad eller Foss kirke i Blaker. (P. A. Munch s. 743 og 785 note l.) Den var sognekirke i 1300- og 1400-årene. På biskop Jens Nilssøns reise gjennom bygden 1594 passerte han «it capel heder Fos kirche», og i hans fortegnelse over bispedømmets kirker omtales den som «øde», hvilket tyder på at den var nedlagt ved reformasjonen. Kirken lå rett nord for Foss-gårdene på en haug som kalles Kirkehaugen. Ved sandhenting i haugen er det funnet menneskeknokler. På Tårnhaugen like ved siden av skal støpulen ha stått. Et alterskap† fra kirken skal ha vært oppbevart på loftet i våningshuset på nedre Foss inntil den ble ombygget 1876.


Linje 21: Linje 22:
[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Mangler metadata]]
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]

Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 14:47



Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken var viet St. Olav på St. Ambrosii dag den 4. april (RB) og lå på gården Foss på vestsiden av Leirelven ca. 3 km sydøst for Holter kirke. I 1137 ble Hallvardsskrinet ført fra domkirken i Oslo til Fors kirke på Romerike. Det fremgår imidlertid ikke om det var Foss kirke i Nannestad eller Foss kirke i Blaker. (P. A. Munch s. 743 og 785 note l.) Den var sognekirke i 1300- og 1400-årene. På biskop Jens Nilssøns reise gjennom bygden 1594 passerte han «it capel heder Fos kirche», og i hans fortegnelse over bispedømmets kirker omtales den som «øde», hvilket tyder på at den var nedlagt ved reformasjonen. Kirken lå rett nord for Foss-gårdene på en haug som kalles Kirkehaugen. Ved sandhenting i haugen er det funnet menneskeknokler. På Tårnhaugen like ved siden av skal støpulen ha stått. Et alterskap† fra kirken skal ha vært oppbevart på loftet i våningshuset på nedre Foss inntil den ble ombygget 1876.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Bastian Svendsens ms. (Statsarkivet).
  2. Anders Bugge. Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker) (Antikvarisk arkiv).
  3. Innsamlede opplysninger ved res. kap. H. C. Christie.

Trykte kilder

  1. RB s. 432 (1393): «Foss Kirkia, Sancti Olavi dedicacio... Ambrosii» (4. april).
  2. JNV s. 9, 331.
  3. 1 Dietrichson: De norske stavkirker, s. 509.
  4. O. Rygh Norske Gaardnavne II. Akershus, s. 412.
  5. P. A. Munch Det norske Folks Historie II, s. 784-85.
  6. H. C. Christie Litt om kirkene i Nannestad. Nannestad Bondelag 18961956, s. 34-47.