Asak, forsvunnet kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(bot: Automatisk import) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{historisk_artikkel}} | ||
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
Kirken var sognekirke og lå på gården Asak ca. 5 km nordenfor hovedkirken. O. Rygh meddeler: «Undertiden kaldtes den Ingiridar-Asaka k. , til Adskillelse fra Gudleifs-Asaka k. i Skedsmo; disse Benævnelser maa skrive sig fra de Personer, som havde stiftet Kirkerne, eller ogsaa fra Personer, som eiede de Gaarde, hvorpaa Kirkerne stod, og etter hvem Gaarderne en Tid kaldtes». I omtalen av gården Presterud like nord for Asak sier han: «Dette Navn lige i Nærheden af den gamle Asak Kirke, i Forening med den Plads, hvorpaa Gaarden anføres i RB i Listen over denne Kirkes Gods, vækker Formodning om, at denne Kirke engang i Tiden har havt sin egen Præst, som har boet paa denne Gaard». Kirken må være nedlagt før eller ved reformasjonen. Jens Kraft nevner 1820 at det på gården Asak «formeenes at have staaet en Kirke; da en Tidlang nogle Levninger af en Altertavle, Kirkedørre m. m. havdes i Behold paa Gaarden, og man endnu anviser et Stykke Jord, som fører Navn af Kirkebakken, samt har Sagn om Kirkegaard m. v.». Den døren som nevnes kan være den samme som sto på nordre Asak og som i følge Johan Asaks beskrivelse hadde smijern med middelalderkarakter. Døren gikk med da låven brente 1926. | Kirken var sognekirke og lå på gården Asak ca. 5 km nordenfor hovedkirken. O. Rygh meddeler: «Undertiden kaldtes den Ingiridar-Asaka k. , til Adskillelse fra Gudleifs-Asaka k. i Skedsmo; disse Benævnelser maa skrive sig fra de Personer, som havde stiftet Kirkerne, eller ogsaa fra Personer, som eiede de Gaarde, hvorpaa Kirkerne stod, og etter hvem Gaarderne en Tid kaldtes». I omtalen av gården Presterud like nord for Asak sier han: «Dette Navn lige i Nærheden af den gamle Asak Kirke, i Forening med den Plads, hvorpaa Gaarden anføres i RB i Listen over denne Kirkes Gods, vækker Formodning om, at denne Kirke engang i Tiden har havt sin egen Præst, som har boet paa denne Gaard». Kirken må være nedlagt før eller ved reformasjonen. Jens Kraft nevner 1820 at det på gården Asak «formeenes at have staaet en Kirke; da en Tidlang nogle Levninger af en Altertavle, Kirkedørre m. m. havdes i Behold paa Gaarden, og man endnu anviser et Stykke Jord, som fører Navn af Kirkebakken, samt har Sagn om Kirkegaard m. v.». Den døren som nevnes kan være den samme som sto på nordre Asak og som i følge Johan Asaks beskrivelse hadde smijern med middelalderkarakter. Døren gikk med da låven brente 1926. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
# Anders Bugge: MS. om stavkirker. | # Anders Bugge: MS. om stavkirker. | ||
# Muntlige meddelelser ved Johan Asak. | # Muntlige meddelelser ved Johan Asak. | ||
===Trykte kilder=== | ===Trykte kilder=== | ||
# DN VI 312 (1383): «Asaks sokn». | # DN VI 312 (1383): «Asaks sokn». | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Mangler metadata]] | [[Kategori:Mangler metadata]] | ||
[[Kategori:Forsvunnet]] | [[Kategori:Forsvunnet]] | ||
[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]] | |||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 14:54
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Kirken var sognekirke og lå på gården Asak ca. 5 km nordenfor hovedkirken. O. Rygh meddeler: «Undertiden kaldtes den Ingiridar-Asaka k. , til Adskillelse fra Gudleifs-Asaka k. i Skedsmo; disse Benævnelser maa skrive sig fra de Personer, som havde stiftet Kirkerne, eller ogsaa fra Personer, som eiede de Gaarde, hvorpaa Kirkerne stod, og etter hvem Gaarderne en Tid kaldtes». I omtalen av gården Presterud like nord for Asak sier han: «Dette Navn lige i Nærheden af den gamle Asak Kirke, i Forening med den Plads, hvorpaa Gaarden anføres i RB i Listen over denne Kirkes Gods, vækker Formodning om, at denne Kirke engang i Tiden har havt sin egen Præst, som har boet paa denne Gaard». Kirken må være nedlagt før eller ved reformasjonen. Jens Kraft nevner 1820 at det på gården Asak «formeenes at have staaet en Kirke; da en Tidlang nogle Levninger af en Altertavle, Kirkedørre m. m. havdes i Behold paa Gaarden, og man endnu anviser et Stykke Jord, som fører Navn af Kirkebakken, samt har Sagn om Kirkegaard m. v.». Den døren som nevnes kan være den samme som sto på nordre Asak og som i følge Johan Asaks beskrivelse hadde smijern med middelalderkarakter. Døren gikk med da låven brente 1926.
Kilder
Utrykte kilder
- Anders Bugge: MS. om stavkirker.
- Muntlige meddelelser ved Johan Asak.
Trykte kilder
- DN VI 312 (1383): «Asaks sokn».
- RB s. 442 og 560 (1393 og 1400): «Asaka kirkia, Ingirid Hasaker».
- Jens Kraft: Beskrivelse over Norge I s. 395, Chra. 1820.
- O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus s. 254, 262.
- Sørum Herred s. 125-26 (Roar Hauglid: Kirkebygning og kirkekunst).