Gjølmyr, forsvunnet kapellet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{historisk_artikkel}}
{{historisk_artikkel}}


Linje 8: Linje 7:


[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]
[[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]]


Også på Gjølmyr i Tisleidalen skal det etter tradisjonen ha stått et kapell.<ref> Jahnsen 1985, s. 37 f.. </ref> Sogneprest Landt skriver i 1743 at det ”Paa den Vestre Aas, ungefæhr to miile fra Ourdahls Hovedkirke skal paa deelet imellom Waldres og Hallingdahlen have været et Capell, bygt af Steen, hvor af endnu skal findes rudera, som ieg dog icke har seet”.<ref> Jahnsen 1985, s. 37.</ref> Seterområdet ble undersøkt i 1979, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1979.  </ref>
Også på Gjølmyr i Tisleidalen skal det etter tradisjonen ha stått et kapell.<ref> Jahnsen 1985, s. 37 f.. </ref> Sogneprest Landt skriver i 1743 at det ”Paa den Vestre Aas, ungefæhr to miile fra Ourdahls Hovedkirke skal paa deelet imellom Waldres og Hallingdahlen have været et Capell, bygt af Steen, hvor af endnu skal findes rudera, som ieg dog icke har seet”.<ref> Jahnsen 1985, s. 37.</ref> Seterområdet ble undersøkt i 1979, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.<ref> Christie 1979.  </ref>

Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 14:56



Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld

Også på Gjølmyr i Tisleidalen skal det etter tradisjonen ha stått et kapell.[1] Sogneprest Landt skriver i 1743 at det ”Paa den Vestre Aas, ungefæhr to miile fra Ourdahls Hovedkirke skal paa deelet imellom Waldres og Hallingdahlen have været et Capell, bygt af Steen, hvor af endnu skal findes rudera, som ieg dog icke har seet”.[2] Seterområdet ble undersøkt i 1979, men uten at man fant spor etter noe tidligere kirkebygg.[3]

  1. Jahnsen 1985, s. 37 f..
  2. Jahnsen 1985, s. 37.
  3. Christie 1979.