|
|
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| ''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal''
| | {{historisk_artikkel}} |
| | |
| {{TOC right}} | |
| | |
| Nykirke var Borre kirkes annekskirke og er første gang nevn i 1331 "Nicolai nyja K[..] á Borro" da Eyvind, prest i Nykirke, kvitterte for et brev 23. august.</nowiki><ref name="ftn1"><sup>Brendalsmo Askeladden </sup></ref> I følge Biskop Eystein Aslaksens jordebok eide Nykirke parter i fem gårder i 1398.<ref name="ftn2"><sup>Brendalsmo Askeladden</sup></ref>
| |
| | |
| | |
| Kirken het opprinnelig St. Nikolaus nye kirke. Etter hvert ble St. Nikolaus-navnet kuttet ut og kirken ble bare kalt Nykirke. Dette navnet fikk også sognet. Ved Jarlsberg grevskaps opprettelse i 1685, ble også Nykirke grevens eiendom. 1776 ble kirken solgt til 25 menn i menigheten for 200 riksdaler. I 1877 ble den solgt til menigheten.
| |
| | |
| | |
| Nykirke ligger på en høyde i utkanten av et boligområde med samme navn. Kirken er omgitt av kirkegård og grenser til et jordbruksområde.
| |
| | |
| | |
| == BYGNINGEN ==
| |
| Nykirke er en langkirke med smalere og lavere kor. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret i østlig retning. Både skip og kor har saltak. Vedvestenden av skipet er det et tårn med hette. Ved østenden av koret er det sakristi med saltak. På nordsiden av sakristiet er det bygget til et kombinert kjøkken og wc.
| |
| | |
| === Murer ===
| |
| Koret har tidligere vært avsluttet med apside i øst. Restene av kirkens apside ble registrert av H.E. Lidén i 1978 i forbindelse med at gulvet i sakristiet, øst for koret, ble tatt opp.<ref name="ftn3"><sup>Lidén rapport 21.12.1978, AA-78.</sup></ref> Imiterte vederlagssten i støpt betong i den tidligere absidens åpning på hver side av alteret er utført mellom 1900 og 1940. På foto fra 1940 i Riksantikvarens arkiv er hjørnesteinene i både kor- og absideåpningene frihugget, men ikke på foto fra ca. 1900. Både skip og kor har vegger av murt stein opp til raften. Utvendig er veggene pusset. Hjørnene er kantet med kvaderstein. Veggene er også pusset mot kirkerommet. Skipets vestgavl er av bindingsverk som utvendig er kledd med stående lektepanel. Skipets østgavl og korets østgavl er murt helt opp. Skipets østgavl er synlig fra loftet. Den nederste delen er pusset, den øverste delen består av bruddstein med varierende størrelser og skift. Den har ikke vært pusset. Sidene virker nedbrutt. Ved gavlen er det et nedbrutt pipeløp.Korskillet har rundbuet overdekning, ca. 310 cm x 423 cm. Hjørnene er kantet med kvaderstein av rødlig granitt som står upusset. Anfangstein og buestein av samme type. Anfangsteinene skyter ut og har faset underside.I korets sørvegg er den tidligere apsideåpningen gjenfylt. Åpningen er ca. 355 cm. x 410 cm, og gjenmuringen Er dette eintydig? Er det «gjenmuringen i åpneingen» som er tilbaketrekt i forhold til veggen? Forslag til tekster trukket noe tilbake i forhold til murlivet. Åpningen er kantet med rødlig granittstein, mangler markerte anfangstein.
| |
| | |
| === Portaler og dører ===
| |
| Skipets vestportal har stikkbuet overdekning. I åpningen er det satt inn en tofløyet fyllingsdør med seks speil i hvert dørblad. I skipets vestmur er det også en stikkbuet døråpning til galleriet. Enkel fyllingsdør med fem speil.
| |
| | |
| | |
| I skipets sørmur er det ca. 400 cm fra vestre hjørne en opprinnelig, rundbuet portal, ca. 119 x 273 cm.
| |
| | |
| | |
| Ca. 110 cm fra skipets østmur er korets opprinnelige sørportal. Portalen har rundbuet overdekning, ca. 99 x 213 cm mot utsiden, gjenmurt. Mulig anfangstein mot vest på utsiden. Mot innsiden er åpningen kantet med rødlig granittstein, ikke markerte anfang.
| |
| | |
| | |
| I korets østmur døråpning til sakristiet. Fyllingsdør med fire speil som er dekorert med gotiske folder.
| |
| | |
| === Vinduer ===
| |
| I skipets sørmur er det en rundbuet vindusåpning som vider seg inn mot rommet. Dobbelt vindu med 3 x 3 rammer med småruter i yttervinduet og 3 x 3 rammer med fargete glass i blyinnfatning i innervinduet.
| |
| | |
| | |
| Også i korets sørmur er det en rundbuet vindusåpning som vider seg inn mot rommet. 2 x 3 rammer med smårutet glass i innervinduet, 2 x 3 rammer med farget glass i blyinnfatning i innervinduet. Mulig spor etter opprinnelig vindusåpning på utsiden av korets sørmur, vest for korets opprinnelige sørportal.
| |
| | |
| === Gulv ===
| |
| Både skip og kor har malte bord i kirkens lengderetning. Gulvet i koret er løftet et trinn. Tilsynelatende kryperom under kirken, men ingen synlig luke i gulvet.
| |
| | |
| === Fundament /Grunnmur ===
| |
| Kirken har grunnmur av stein. Verken skip eller kor har synlig sokkel.
| |
| | |
| === Tak ===
| |
| Ny takstein i 1965-66.<ref name="ftn4"><sup>Gjengangeren 30.6.1965</sup></ref> Skipets saltak er relativt slakt, ca. 40º. Taket er understøttet av sperrebind med sperrer, saksesperrer og hengesøyle i mønet. På sperrene er det lagt åser med stående bord. Korets saltak har samme vinkel. Loftet er ikke tilgjengelig, men har trolig liknende konstruksjon som skipet. Begge tak er tekket med teglpanner.
| |
| | |
| === Himlinger ===
| |
| IEin del av dei opplysningane du har her bør koplast til bygningsbeskrivinga som datering av himlingane og avdekkinga av steinane. 1952-53 fikk skipet ny flat himling med over- og underliggerbord i kirkens lengderetning som er festet til undersiden av bindebjelker, malt. Underliggerne har profilerte kanter. På loftet i skipet er en tidligere himlingbevartHer har du konkrete opplysningar om byggjeår, set det inn.. Denne har saltakform med stående bord som er festet til åser på oversiden av sperrebindenes saksebjelker. I koret er det takbjelker som bærer over- og underliggerpanel i øst-vest retning, malt. Underliggerne har profilerte kanter.
| |
| | |
| === Tårn/Takrytter ===
| |
| Tårnet ble oppført i 1848 og er et kvadratisk vesttårn, som består av våpenhus, to mellometasjer og klokkestue. Etasjene er forbundet med trapper. Veggene i de to nederste etasjene er av murt stein. Det er ikke synlig sokkel. Utvendig og innvendig er murene pusset. De to øverste etasjene har vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med stående lektepanel, malt. Mot vest er det en portal til våpenhuset med stikkbuet overdekning. Tofløyet fyllingsdør med seks speil i hvert blad. I andre etasje er det en stikkbuet vindusåpning i vestmuren som vider seg innover, 2 x 5 glass i hver ramme. Vinduet er dobbelt med farget glass i innervinduet. I tredje etasje er det enkle vinduer med 2 x 2 glass i nord- og sørveggen. I klokkestua er det to lydglugger med luke i alle fire vegger. Gulvet i våpenhuset er av bord i øst-vestlig retning, lakkert. De to mellometasjene har skiller av bjelker og bord, malt. I klokkestua er det ubehandlet bordgulv. To bjelker i øst-vest retning bærer klokkene. Det er åpent til den firkantete hetten med svungne kanterMed svungne kanter – eg ser ikkje heilt for meg kva slags kantar som er svungne.. Den relativt slake hetten er understøttet av sperrer som er plassert på øvre del av veggene, og en midtmast. Til sperrene er det festet strøåser med stående bord. Hetten er tekket med metallplater og har spir med kule, hane og kors.
| |
| | |
| === Sakristi ===
| |
| Sakristiet på østsiden av koret har vegger av teglstein som er murt opp til raften. Murene har sokkel av stein som stikker noe fram. Østgavlen er av bindingsverk med stående skyggepanel. Luke i gavlen, men loftet er vanskelig tilgjengelig.
| |
| | |
| | |
| Murene er pusset, både på utsiden og innsiden. I sakristiet er det en ovnsnisje i østmuren. I sørmuren er det en døråpning med stikkbuet overdekning. Enkel fyllingsdør med fire speil som er dekorert med gotiske folder mot innsiden. På utsiden er det bord i fiskebensmønster. Nordmuren har en blokkert utgangsdør der dørbladet er kledd med stående bord på utsiden. Dessuten er det en enkel fyllingsdør med fire speil til kjøkkenet.
| |
| | |
| | |
| Sørmuren har vindusåpning med stikkbuet overdekning. Vinduet dobbelt med enkle rammer. 2 x 3 glass i yttervinduet, enkelt glass i innervinduet. Gulvet er av bord i øst-vestlig retning, lakkert. Saltaket er understøttet av sperrebind med åser og bord. Taket er tekket med teglpanner. I mønet er et pipeløp av tegl ført over tak.
| |
| | |
| === Tilbygg ===
| |
| Det kombinerte kjøkkenet og wc har vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med stående skyggepanel, malt. I kjøkken og wc er bindingsverksveggene kledd med plater. Mellom kjøkken og wc er det en enkel fyllingsdør med fire speil. Både kjøkken og wc har enrams dobbeltvindu i nordveggen, enkle glass. Grunnmuren er støpt. Gulvet i kjøkken og wc er dekket med linoleum. Himlingene er av plater. Tilbygget har pulttak som flukter med sakristiets tak. Loftet er ikke tilgjengelig, men taket er støttet av sperrer med bord. Taket er tekket med teglpanner.
| |
| | |
| == INTERIØR ==
| |
| Kirken har vanlig langkirkeinnredning med alter øst i koret med passasje bak og alterring foran.Det held at opplysningane står på inventar. Døpefont i korets nordvestre hjørne. Prekestol i skipets sørvestre hjørne med oppgang langs skipets østvegg. Lesepult i koråpningens sørside. Klokkerstol på sørsiden i koret. En kirkebenk på hver side innerst i koret. Det er ni benkerader på hver side av midtgangen som går helt ut til ved sideveggeneFramlegg til forkorting, kanskje for detaljert til å ha med her. . Et galleri går langs skipets vestmur over hovedinngangen og langs hele nordmuren i skipet. Piano øst i skipets nordre del. Orgel plassert på søndre del av vestgalleriet. Salmebokhylle ved skipets vestmur. Lysglobe i våpenhuset.
| |
| | |
| | |
| Koret og altertavlen opplyst av spotlights oppunder himlingen innenfor korbuen. Skipet er opplyst av en lysekrone over midtgangen og av taksbeslag og lampetter under galleriet, over galleriet pendler. Elektriske rørovner under benkene i skipet. I nordøstre hjørne i skipet står en vedovnGenerelt tenkjer eg at vi bør unngå å bruka ( ), at det enten vert teke med som full setning dersom det er viktig nok, eller sløyfa..
| |
| | |
| | |
| Da greven av Jarlsberg overtok kirkens eie i 1685, var kirken forfallen og ble året etter satt i stand. Flere inventardeler ble da flyttet fra det nedlagte kapellet på Løvøy til Nykirke. En minnetavle over istandsettelsen ble gitt til kirken med påskrift om at greven "Hafve ladet denne Kierche, Hvis Muur var meget forfalden, Tag og Taarn slet forradnet. Igjen opbygge med ald det Tilbehør inden og uden blefven forfærdighet ---1686".
| |
| | |
| | |
| I forbindelse med at menigheten kjøpte kirken i 1877, ble det gjort en større istandsetting og ombygging. Koråpningen ble endret og utvidet, korets sydportal gjenmurt og et sakristi ble tilbygget. Kirkerommet fikk ny innredning, med bl.a. galleri i to høyder med trapp fra våpenhuset.<ref name="ftn5"><sup>Borre bygdebok 1954 s. 148.</sup></ref> Himlingen ble også løftet med saltak over skipets midtre del (bevart på loftet). Også nyere inventardeler ble fornyet, som prekestol, alter og døpefont.
| |
| | |
| | |
| IEin del av dei opplysningane du har her bør koplast til bygningsbeskrivinga som datering av himlingane og avdekkinga av steinane. 1952-53 ble det gjort en større restaurering etter planer fra ark. Nygaard. Innredning ble delvis endret eller fornyet. Galleriene ble tatt ned, og det nederste plassert høyere enn før. Ny horisontal himling over skipet, murveggene ble "behandlet" og koråpningens rammesteiner avdekket. Kirken fikk ny pipe og nytt golv, nye benker samt elektrisk oppvarming installert.<ref name="ftn6"><sup>Borre bygdebok 1954, s. 152.</sup></ref> Nygaards planer ble fraveket på enkelte punkter, og den planlagte gjenåpning av sørportalen ble ikke utført.<ref name="ftn7"><sup>Nykirke kirke 2000, s. 14 og Fortidsminneforeningens årbøker 1951-54</sup></ref> I 1971 ble store deler av utvendig murpuss fjernet uten nærmere undersøkelser og dokumentasjon.<ref name="ftn8"><sup>Gjengangeren 19.7.1971.</sup></ref> I 1973 ble taket omlagt med den gamle steinen på sydsiden, og ny stein på nordsiden.
| |
| | |
| | |
| Farger
| |
| | |
| Hvittete vegger,trolig kalk, frilagt kantstein i koråpning og korets apsisbue. I kor og skip er himlinger hvitmalte og gulvene er oljet. Innredningen er hovedsakelig lyseblå med lysegrå staffering og enkel marmorering. I midtgangen er det en grønn løper av ull, som også ligger i trappen opp til prekestolen og innenfor alterringen. Fargene fra 1952 er angivelig gjenbrukt ved oppussing 1985. Arbeidet er utført av malermester Lian.
| |
| | |
| == INVENTAR ==
| |
| === Alter ===
| |
| Alteret er fra 1890, og er bygget opp av rammer fylt med glattkantpanel i fronten og sideneEr dette rett forstått?. Høyde 101 cm og bredde 80 cm.
| |
| | |
| === Altertavle ===
| |
| Altertavlen er en kopi av "Jesu dåp" etter A. Tidemands original i Trefoldighetskirken i Oslo. Tavlen fra 1890 ble malt av Jens Wang, som var teatermaler. Bekostet av gårdbruker Mathias Freberg og daværende eier av Falkensten, Rolf Andvord. Altertavlen erstattet et tidligere hvitt kors på grønn bakgrunn.
| |
| | |
| | |
| Bildet står inne i en opprinnelig nygotisk ramme, som i 1953 ble sterkt ombygget med et nytt overstykke og vinger. Rammen er buet, flankert av spiralsøyler med base dekorert med kalk, og hjerteformet kapiteler dekorert med drueklase, toppet av rikseplet. Vingene har bladdekor. Over buen ligger utskårne kraftige grener med knoller som går inn mot buerammens toppunkt, der et kors med en stjerne er festet. Rammen er lyseblå med dekor i hvitt og gull.
| |
| | |
| Den ombygde rammen ble tegnet av Halvdan Moskvil, og utført av Sverre Nøklegård.
| |
| | |
| === Alterring ===
| |
| Alterring fra 1880 med buet front, lukket med korte tverrstykker inn mot alteret, alterringen har inngang med dør fra sør. Den har stendere med profilert front dekket med håndlist, og fyllinger med utsaget trepassform. Altering hvit med blåmalt håndlisten og knefallet er trukket naturfarget brunt skinnEr det berre handlista som er malt? Dersom heile er malt kan du skriva det om litt..
| |
| | |
| | |
| Kneleskammel bestående av en forhugget eldre, 1800-talls skammel med nyere bord påslått i front og sider. Endringen trolig utført i 1953. Trukket med naturfarget brunt skinn.
| |
| | |
| === DøpefontDet har vore litt ulik praksis, men det vanlege har vore å rekna opp inventar som finst andre stader enn i kyrkja i eit avsnitt først, og så rekna opp det som finst i sjølve kyrkja som a, b, … Dette gjeld fleire inventardeler nedover i manuskriptet. ===
| |
| Døpefonten fra 1645 er 6-sidet. Fire av sidene har utskårne våpenskjold for lensherren Gunde Lange og hustrus familie, to har kartusjer med dato og årstall skåret inn, "1645" og "9 april". Rikt utskåret fot med volutter og blader. Befinner seg i dag på Norsk folkemuseum (NF.1992-1318ABBeskriv døypefonten ovafrå og ned, kum-skaft-fot. Du skulle kanskje ha sagt litt meir om forma på fonten.).
| |
| | |
| | |
| # Døpefont i nyrenessansestil fra 1880. Snekkerarbeid med åttekantet profilert kum med hengverk. Grunn, sirkelrund forsenkning for dåpsfat. Åttekantet skaft og åttekantet, profilert base.
| |
| | |
| === Prekestol med oppgang ===
| |
| Den gamle prekestolen, antagelig fra 1500-tallet, ble solgt på auksjon og senere ødelagt. Det var en av landets eldste prekestoler. En bevart tegning fra 1860-tallet viser et par av fagene med gotisk foldeverksornamentikk.<ref name="ftn9"><sup>AA-78; FNFB 1885:198.</sup></ref>
| |
| | |
| | |
| # Åttekantet prekestol i nyrenessanse. Stolen har fem sider i ramverkskonstruksjon, inndelt i storfelt og øvre og nedre smalfelt. Smalfeltene harutskårne flettemønster, fotlisten har opphøyd diamantbord. Lesebrett utformet som en bok som består av syv ark fra Esaias 50-55 og teksten "Hør saa skal eders sjel leve". Prekestolen er opprinnelig fra 1880, i 1953 fikk den nye fyllinger med glatt finer.
| |
| | |
| === Prekestolshimling ===
| |
| Laget i 1952-53 med stilpreg kopiert fra prekestolen.Er dette rett forstått? Åttekantet profilert himling med smale rektangulære felt med flettemønster. En utskåret stjerne i himlingen.
| |
| | |
| === Lesepult og klokkerbenk ===
| |
| Lesepult av eik. Laget etter Riksantikvarens typetegning med dreid søyle. 1980-90-talls. Trehvit.
| |
| | |
| | |
| Klokkerstol: Kort benk med fast skranke foran. Skranken har en rektangulær fylling som er marmorert. Opprinnelig utforming muligens noe omarbeidet, muligens i 1953.
| |
| | |
| === Benker ===
| |
| === Benker fra 1880 med lukket rygg med rektangulære fyllinger, sete og vanger fra 1953. Vangen har som ryggen rektangulær fylling. Benkene er lyseblå med lys marmorerte fyllinger. ===
| |
| === Galleri ===
| |
| Av de to galleriene fra 1880 ble det øvre fjernet og det nedre noe hevet i 1953. Brystningen er også fra 1953 og har profilerte lister og glatte rektangulær fyllinger. Bæres av firkantede søyler med profilerte kapiteler.
| |
| | |
| === Skulptur ===
| |
| Madonnafigur fra 1100-tallet. Maria sitter på en tronstol ikledd kjole, folderik kappe og krone. Hun har lange fletter som ligger ned langs skuldrene. Jesubarnet er borte og begge armene til Maria fra albuen mangler, forvitret. Høyde: 70 cm. UIO Kulturhistorisk museum.<ref name="ftn10"><sup>Blindheim (1998) kat. 31</sup></ref>
| |
| | |
| | |
| # Krusifiks fra ca. 1150-1200. Horisontale armer og parallelle bein. Knelangt klede med knute på høyre hofte, en rundbuet flik henger over kledet i front. Hode og ansikt sekundært utskåret. Krone og den senere tornekronen mangler. Eik. Sekundær maling. Høyde 40, 2 cm, bredde 32, 2 cm. UIO kulturhistorisk museum.<ref name="ftn11"><sup>Blindheim (1998) kat. 26</sup></ref>
| |
| # === Krusifiks over korbuen. Utskåret og malt tre. Tegnet av Halvdan Moskvild og utført av Sverre Nøklegård i 1953. Under krusifikset henger et utskåret buet tekstfelt "Det er fullbragt". ===
| |
| | |
| | |
| === Maleri ===
| |
| === Minnetavle fra 1686 med malt tekst om istandsettingen som ble gjort det året. Oval treplate med tekst og Chr. 5s monogram oventil. ===
| |
| # Korsfestelsen. Malt innskrift: "DeneDenne? tavle er givet til Guds ære og Kirkens prydelse av Liz…. Datter Tofte, Fød 1718 den 27de Februari, insat den 17 Martii Anno 1735." Ramme fra 1733 med rosemalte vinger og toppstykke med teksten: "Til Guds ære". Tekst på ramme over maleriet "Bekostet ud af Pernele Peders datter" og under "Anno 1733", og på hver side et lys. Restaurert av Dom. Erdmann 1933. I følge en rapport i riksantikvarens arkiv, hadde rammen vært brukt til minnetavlen over arbeidene i 1880. På korets nordmur
| |
| | |
| # Minnetavle med malt tekst om arbeidene i kirken i 1880, datert 1886. Rammen laget etter 1933, inspirert av malerirammen fra 1733. Tavlen er flankert av utskårne lys i rammen og utskårne vinger og topp- og bunstykker i dragestil. På korets nordmur,
| |
| # === Minnetavle med malt tekst om arbeidene i kirken i 1952. Treramme av utskårne grove spiralstaver og kuler i hjørnene. Buet toppstykke med utskårne bladverk. Trehvit, med brunmalt ramme. Henger i sakristiet. Laget i 1998. ===
| |
| | |
| | |
| === Parament ===
| |
| Alterduk
| |
| | |
| # Filert hvit duk med kors, sol, korn og drueplanter som motiv.
| |
| # Brodert lin. Jesusmonogram flankert av sirkler med likesidet kors og kornaks.
| |
| | |
| Messehagel
| |
| | |
| # Rød, skjoldformet messehagel av fløyel kantet med gullbånd. Gullkors på ryggen.
| |
| # Grønn messehagel av ull. Forsiden har brodert stolpe fylt med broderte liljer og tre sirkler som går i hverandre. Ryggsiden har brodert kors fylt med broderte liljer. Gult silkefôr.
| |
| # Rød messehagel av fløyel med gullstolpe og Jesusmonogram på ryggsiden.
| |
| # Hvit messehagel av damask med gullstolpe og broderte strålekors. Jesusmonogram på ryggsiden.
| |
| | |
| === Klokker ===
| |
| To klokker ble kjøpt inn i forbindelse med at 25 menn i menigheten i 1776 kjøpte kirken av greven.
| |
| | |
| # Største klokke. Innskrift: "Første klokke. Bekostet til Guds ære og Nykirke almues tjeneste af 25 tilhørere 1777". Portrettmedaljon av kong Christian VII, diameter: 6,5 cm. Profil høyreProfil høyre? Er det på skriftbandet på halsen? og innskriften: "CHRISTIANUS VII D.G.REX.DAN. NORV.VAND.GOTH''.''"'' ''Teksten gjentas med større bokstaver påkorpus?, omgitt av ornamenter. Diameter 66 cm. Støpt hos hoffklokkestøper M. C. Troschell, København.
| |
| # Minste klokke. Innskrift "Skrifteklokke. Bekostet til Guds ære og Nykirke almues tjeneste af 25 tilhørere 1777"''.'' Portrettmedaljon av kong Christian VII, diameter: 6,5 cm. Profil høyre? og innskriften "CHRISTIANUS VII D.G.REX.DAN. NORV.VAND.GOTH"''. ''Teksten gjentas med større bokstaver på korpus?, omgitt av ornamenter. Diameter 54 cm. Støpt hos hoffklokkestøper Troschell, M. C. København.
| |
| | |
| === Bøker ===
| |
| Bibel fra 1871. Postill, antagelig fra 1800-tallet. Salmebok 1855. Salmebok fra 1876. Salmebok fra 1908.
| |
| | |
| === Nummertavler ===
| |
| To stykker. Antagelig fra 1953. Treramme av utskårne spiralstaver og med kuler i hjørnene. Høyde: 120 cm.
| |
| | |
| === Møbler ===
| |
| === Seks brudestoler, barokkkopier. Sete og rygg trukket med skinn, fire stoler med naturfarget brunt skinn, to nyere stoler i samme utforming med brunt farget skinn. Antagelig 1953. ===
| |
| === Offerkar ===
| |
| Blokk. Jern. Innenfor hovedinngangen. Høyde 25 cm. antagelig fra 1953. Antonissen, smed, Nykirke.
| |
| | |
| | |
| Almissesamler. Almisseposer med skaft. To fra 1994 og en fra 1915.
| |
| | |
| === Blomstervaser ===
| |
| To vaser av sølv med konisk beger på rund fot. Inngravert: "Til Nykirke kirke 10. april 1955. Fra brukseier Hans Hovland og hustru Jannie". Høyde 22,5 cm.
| |
| | |
| === Diverse ===
| |
| Skutemodell. Brigg "Laura". Laget av pensjonert sjømann Rudolf Aslesen, Horten, og gitt som lotterigevinst på 1930-tallet. Forsvant ved lekeseiling i Hortens havn, gjenfunnet i forkommen tilstand i fjæra ca. 1950. Istandsatt og forært til kirken 1953.<ref name="ftn12"><sup>Gjengangeren 2.8.1980.</sup></ref>
| |
| | |
| | |
| Vedovn i skipets nordøstre hjørne. Bjørn støpejerns ovn fra Drammens Jernstøberi &
| |
| | |
| Mek. Værksted. Høyde 154 cm. Usikker datering, antagelig fra mellomkrigstiden eller 1950-tallet.
| |
| | |
| | |
| Mobiliseringsfane. Ca. 1900. Grovt tilhugget staurlignende stang. Uten flagg. I tårnets 3. etg. Lengde ca. 7 m.
| |
| | |
| | |
| Messingbeslag fra middelalderen i dag på Universitetets oldsaksamling.
| |
| | |
| | |
| Barokkramme fra altertavle, omgjort til speilramme. Rikt utskåret med akantusranker og to kvinnelige halvfigurer som holder blomsterkranser. 1690-1700. Høyde: 208 cm, bredde 145 cm. Kunstindustrimuseet i Oslo.<ref name="ftn13"><sup>Knutsen (2001): 29.</sup></ref>
| |
| | |
| | |
| Kanne. Kobberkanne med lokk. Innvendig fortinnet. Blikkenslagerarbeid. Trolig drikkekanne. Årstall 1671 innrisset på innsiden av lokket. Høyde 18,5 cm, diameter bunn 14,5 cm.
| |
| | |
| FatDersom dette ikkje er rituelle kar, bør du flytta dei ned under Diverse.
| |
| | |
| # Dypt sølvfat. Står på en rund fot med godronert bord. I bunn av fatet er monogram EBB risset inn i en stråkrans. Undersiden har årstallet 20-5-1934. Høyde 5,5 cm Diameter topp 21,2 cm.
| |
| # Enkelt dypt sølvfat båret av fire svungne føtter. Langs kanten inngravert "Fra syklubben "LIV" 18-4-1954" og "Nykirke kirke". Høyde 4,5 cm, diameter topp 21,5 cm.
| |
| | |
| == KIRKEGÅRD OG GRAVMINNER ==
| |
| === Kirkegård ===
| |
| Utvidet med vel 1,5 mål mot syd i 1950.
| |
| | |
| === Bygning tilknyttet kirkegården ===
| |
| Gravkapell på kirkegården 1935-36.
| |
| | |
| | |
| === KILDER ===
| |
| Blindheim, M. (1998). ''Paintet wooden sculpture in Norway c. 1100-1250.''
| |
| | |
| Brendalsmo Askeladden
| |
| | |
| Fortidsminneforeningens årbøker 1886, 1951-54.
| |
| | |
| Frebergsvik, L. (2000). ''Nykirke kirke gjennom 800 år''.
| |
| | |
| Knudsen, Anne Merete (2001). ''Speil''
| |
| | |
| Øverland, K. (1954). ''Borre bygdebok''
| |
| | |
| | |
| Riksantikvarens avisklipparkiv. ''Gjengangeren'' 1965/1980.
| |
| | |
| Riksantikvarens arkiver. AA-78. Borre kirke
| |
| | |
| | |
| | |
| | |
| ----
| |
| <references/>
| |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| | |
| [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
| |
| [[Kategori:Nykirke sokn]]
| |
| [[Kategori:Nord-Jarlsberg prosti]]
| |
| [[Kategori:Tunsberg bispedømme]]
| |
| [[Kategori:Horten kirkelige fellesråd]]
| |
| [[Kategori:Horten kommune]]
| |
| [[Kategori:Vestfold fylke]]
| |
| [[Kategori:KL (§ 17)]]
| |
| [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]]
| |
| [[Kategori:Før 1537]]
| |
| [[Kategori:Mur/stein]]
| |
| [[Kategori:Langplan]]
| |
