Rud kapell: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 68: Linje 68:
Nytt orgel, elektronisk mrk. «Orgues dereux» 1969.
Nytt orgel, elektronisk mrk. «Orgues dereux» 1969.


===={{Lukket|Rituelle kar}}====
====Rituelle kar====
Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.
Kalk, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg. Forært av Flattum kvinneforening 1952.
 
Disk og oblateske stpl. Th. Marthinsen, gitt av Øderud kvinneforening 1952.
 
15 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, dessuten særkalker av plett.
 
Dåpsfat, forsølvet.
 
====Paramenter====
====Paramenter====
Alterduk, hvit lin med kors- og kalkmotiv i hardangersøm. Alteret var tidligere trukket med rød plysj. I 1969 fikk det gråsort plysj.
Alterduk, hvit lin med kors- og kalkmotiv i hardangersøm. Alteret var tidligere trukket med rød plysj. I 1969 fikk det gråsort plysj.

Sideversjonen fra 29. okt. 2020 kl. 10:53

Rud kapell
FylkeBuskerud fylke
KommuneModum kommune
ProstiEiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Koordinater60.016034,10.013104
FellesrådModum menighetsråd
Kirke-id062300601
Soknekatalognr07090701
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Planen om å reise kirke på Rud for nordre del av prestegjeldet ble tatt opp i 1870-årene og var nådd så langt at kongelig resolusjon om bygging forelå 1879, etter tegninger utarbeidet av arkitekt Henrik Nissen, (se Spone kapell), men byggearbeidet måtte utsettes. En mannsalder senere ble planen tatt opp igjen, denne gang med tegninger utarbeidet av ingeniør Hans Horn. I 1914 forela Kirkedepartementet tegningene for Statens Bygningsinspektør, som kom med visse forandringsforslag, hvorpå departementet innstillet på «. . . at der til brug for Beboerne av Rudsfjordingen grænd i Modum prestegjælds hovedsogn tillates opført et kapel paa en dertil utset tomt av gaarden Bjørkerud efter en af ingeniør Horn udarbeidet plan med de forandringer deri, som er foreslaaet af Statens bygn.inspektør . . .». Innstillingen ble bifalt ved kongelig resolusjon 7. jan. 1916, og kapellet ble innviet 27. sept. 1917. Det ble reparert og noe forandret etter brannskade 1969.

Kirken ligger på en lav fjellknaus i flatt jordbrukslandskap en 8 km nord for Heggen hovedkirke og ca. l km vest for Tyrifjorden. Veien langs vestsiden av Tyrifjorden går vest for kirken, som er omgitt av nettinggjerde og trestakitt. Kirkegård ble anlagt nord for kirken 1924 og ble utvidet mot nord 1941.

Bygningen

Kirken har skip med rektangulær grunnplan og tilnærmet kvadratisk kor. Sakristiet på korets nordside og rom for dåpsbarn på sydsiden har sadeltak med møne nord—syd. Skipet har utbygg mot vest i full bredde og høyde og under sadeltak i forlengelse av skipet. Utbygget bærer en takrytter over mønet. Midtre rom i utbygget tjener som våpenhus med dør ut mot vest og dør til skipet i øst. Rommet på våpenhusets sydside har dør ut mot syd og trapp til galleriet, mens rommet på nordsiden tjener som lager. Kirken er oppført av bindingsverk på fuget grunnmur. Veggene har utvendig liggende panel opp til en vannrett, profilert list ca. l ½ m under raften, mens øvre del av veggene har stående panel. Innvendig hadde veggene opprinnelig stående faspanel, men etter brannen 1969 fikk de stående skyggepanel over liggende brystpanel.

Innvendig har skipets langvegger 4 strekkfisker som deler veggene i 5 felter. Hvert felt har ett vindu bortsett fra det østre. Vinduene har krysspost og 2 x 3 ruter i hver grind. Østveggen i koret har et tredelt vindu hvis midtfelt er høyere enn sidefeltene og har vannrett overligger, men sidefeltene er avsluttet oventil med konkav bue som stiger mot midtfeltet. Koret er hevet 3 trinn over skipet og åpner seg i full bredde mot skipet. Koråpningen har rundbuet overdekning og er innrammet med smal, profilert list som har enkelt kapitél under buen. Takstolen korresponderer med veggenes strekkfisker og har ett sett sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Dessuten støttes sperrene av skråstøtter, som har sin fot i strekkfiskene ca. 2 m under raften. Korte bjelker går fra raften til skråstøttene, og i samme nivå, bindes langveggene til hverandre med strekkjern, som spenner tvers over rommet. Himlingen av samme slags panel som veggenes er kledd til undersiden av sperrene og hanebjelkene og ble omlagt etter brannen 1969.

Sakristiet og rom for dåpsbarn har gavlvindu med midtpost og 2 x 3 ruter i hver grind. Barnerommet ble utvidet mot øst med toalett etter brannen 1969. Både dette og sakristiet har dør ut mot øst. Dørene har to riflede fyllinger, og øvre fylling er oval. Vestutbygget har tofløyet vestdør i våpenhuset med glass i øvre fylling. Over dørens utside er bygget opp et valmtak båret av to stolper. På hver side av vestutbyggets portal har vestveggen et midtpostvindu som belyser siderommene. Rommet over våpenhuset åpner seg inn mot galleriet og belyses av 3 tettstilte, smale vinduer med rundbuet overdekning. To vinduer av samme type belyser øvre del av siderommene. Disse får dessuten lys fra to små vinduer under takskjegget i utbyggets sidevegger. Øverst i vestgavlen sitter et åttekantet vindu som belyser loftet. Takrytteren har firesidet underbygg kledd med stående panel og høy pyramideformet hjelm som er tekket med skifer. Kirkens tak var opprinnelig tekket med røde tegl, men etter brannen 1969 ble de tekket med grå metallplater.

Interiør

Interiøret ble praktisk talt totalskadet ved brannen 1969 men stort sett satt istand som tidligere. Døpefonten sto på nordsiden i koret men ble flyttet til sydsiden. Prekestolen står i skipets nordøstre hjørne, med oppgang fra sakristiet. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming (den ligger over himlingen). Farver: Himling og veggpanel i trefarver. Tidligere var det brunt brystningsfelt. Etter brannen ble strekkfiskene og bjelkene under himlingen malt i gråbrunt. Inventaret ble malt i gråhvitt og grått.

Inventar

Alter

Alteret var opprinnelig forsynt med stort kors. Senere ble dette erstattet av en altertavle med oljemaleri på lerret, signert Klagstad. Motivet var Kristus og Maria Magdalena ved graven. Rammen var klassisistisk med gavlformet topp hvorover kors samt akantusornamenter på pilastrene og i gavlen. Farver: brunt og gull. På predellaen innskrift: «Hvem leter du efter? Joh. 20.15». På veggen var festet en sølvplate med innskrift som fortalte at altertavlen var gitt av amerikanere som var født på Modum. Maleriet ble ødelagt i brannen og erstattet av enkelt trekors. Tavlen forøvrig er malt med grå ornamenter på lysegrå bunn. Gråsort listverk.

Alterring

Alterring, 5-sidet med slanke pilastre. Håndlist og knefall var tidligere trukket med rød plysj. Nå har knefallet grå plysj mens håndlisten er uten trekk og er malt grå.

Døpefont

Døpefont, 8-sidet med kraftig profilert skål og fot. Skaft med smale fyllinger. Tidligere farver; bondeblått og lys marmorering. Etter brannen malt i 3 nyanser av grått. H. 55 cm.

Prekestol

Prekestol, 6 fag med fylling i enkelt ramverk samt to smale fag mot døren. 8-kantet skaft med rundstaver på hjørnene. Tidligere farver: dodenkop, marmorerte fyllinger og grønt. Håndlist trukket med rød fløyel. Etter brannen malt i grått med gråhvite fyllinger.

Korskille

Korskille, skrankeformet med tettstilte bord, annethvert konkavt mot skipet. Kraftige, firkantede meglere med buet, utskåret topp hvorpå et kors. Malt i gråhvitt og grått.

Benker

Benker med smal vange, kronet av kløverblad. Åpen rygg med to tverrliggende bord. Farve: Tidligere blågrønn, etter 1969 lyst grått.

Galleri

Galleri lagt opp i veggen og støttet av 6 søyler som bærer drageren i fronten. Brystning med fyllinger i enkelt ramverk. Farve: grått ramverk, lysegrå fyllinger. Stolpene og bjelkene under galleriet er i gråbrunt.

Orgel

Harmonium† 1917, erstattet av Orgel† bygget av Walcker 1920. 4 stemmer. Prospekt med metallpiper i midtfeltet og trepiper i sidefeltene.

Nytt orgel † 1968, ødelagt i brannen 1969.

Nytt orgel, elektronisk mrk. «Orgues dereux» 1969.

Rituelle kar

Kalk, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg. Forært av Flattum kvinneforening 1952.

Disk og oblateske stpl. Th. Marthinsen, gitt av Øderud kvinneforening 1952.

15 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, dessuten særkalker av plett.

Dåpsfat, forsølvet.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med kors- og kalkmotiv i hardangersøm. Alteret var tidligere trukket med rød plysj. I 1969 fikk det gråsort plysj.

Messehagel † rød fløyel med kors av gullbånd langs kanten, ny, rød og hvit vendbar av ull.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker, støpt av O. Olsen & Søn. a) fra 1917, b) fra 1923. Gitt av Knut Hagen og hustru Helma, f.Jonsrud.

Møbler

4 brudestoler, barokkopier med blått trekk på rygg og sete. Etter 1969 trukket opp med gråsort plysj og malt i hvitt.

Diverse

Tekstiler. Brunrødt, heldekkende gulvteppe på korets gulv, og som løper i skipets midtgang.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kirkedepartementets arkiv 1914, 1916, 1917, 1924.

Trykte kilder

  1. Anna Lindhjem, Norges statskirkers instrumenter og organister fra 1914—1924, Notodden 1926, s. 23.
  2. Roar Tank, Modums historie II, Oslo 1941, s. 345 ff.
  3. Fremtiden, Drammen, 20 febr. 1969, 16 april 1970.
  4. Olav Jakob Tveit «Ruud kapell». Modum menighetsblad 2. mars 1977.

Bilder