Sjåstad kirke

Sjåstad kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Lier kommune
Prosti	Lier
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	59.849951,10.213826
Fellesråd	Lier kirkelige fellesråd
Kirke-id	062600401
Soknekatalognr	09060601
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken ble innviet 1896. Den var annekskirke i Lier prestegjeld inntil Sylling prestegjeld ble opprettet 1957 med Sjåstad som anneks.

Bygningen

Kirken ble reist på initiativ av familien Hofgaard som bygget opp og drev industribedrifter på Sjåstad. Hofgaard-familien ga tomt til kirken og areal til kirkegården samt byggematerialer og pengebeløp. Arkitekt Henry Bucker leverte tegninger til kirken, og 3. nov. 1894 forelå kgl. res. til bygging av kirken. Byggearbeidene ble påbegynt året etter under ledelse av byggmester A. Eilertsen fra Drammen, og 26. sept. 1896 kunne kirken innvies. Det ble foretatt betydelige forandringer med interiøret 1959—61 etter planer utarbeidet av arkitekt C. Thune-Larsen.

Kirken ligger lengst syd i prestegjeldet på gården Sjåstads grunn ca. 7 km fra Sylling kirke. Det kuperte terrenget faller mot Lierelven som renner et par km øst for kirken. På østre del av kirkegården ligger et gravkapell visstnok oppført 1913. Kirken har rektangulært skip og kvadratisk kor med høye sadeltak. Et slankt vesttårn med høy hjelm bidrar sammen med takene til å gi kirken høy reisning. Koret flankeres av sakristi og rom for dåpsbarn. Begge rom har dør til koret og forrom i vest med dør til skipet og til kirkegården. Rommene dekkes av valmtak.

Kirkens murer står på sokkel av tuktet bruddsten og er oppført av tegl som er pusset utvendig og innvendig. Gavlmurene går ca. 20 cm høyere enn taket, og murkronene er avdekket med metallplater. Skipets langmurer deles i 4 deler av 5 støttepilarer med skråavdekning noe over halv murhøyde. Opprinnelig hadde hvert felt et stort, rundbuet vindu, men ved forandringen 1959—61 ble østre felts vindu gjenmurt og de øvrige vinduer senket og laget smalere. Korets store, rundbuede østvindu ble samtidig forandret til et sirkulært vindu. Tidligere hadde murens puss lysere markering av vindusbuene og horisontale bånd både utvendig og innvendig. Koret åpnet seg opprinnelig i full bredde mot skipet, og koråpningen hadde rundbuet overdekning. Ved forandringene 1959—61 ble koråpningen innsnevret og fikk lavere, stikkbueavdekket åpning.

Skipet har takstol med sperrer avstivet med ett sett hanebjelker og en midtstøtte som går fra mønet til hanebjelke. Ca. l m innenfor sperrene og parallelt med dem går ett sett undersperrer, og dessuten har takstolene ett par skråstøtter som møtes mot midtstøtten under hanebjelken. Den opprinnelige himling ligger på skråstøttene, men 1959—61 ble himlingen senket ca. 5 m og ligger nå som en vannrett trehimling på langsgående ribber over loftsbjelkene. Takene er tekket med røde tegl.

Vesttårnet har rundbuet vestportal og over den et rundbuet vindu med samme bredde. Portal og vindu har utvendige resesser og innrammes i et rundbuefelt. Inntil tårnets sydside står et trappehus som går opp til nivå med skipets langmurer. I dette nivå har tårnmurene en knapp inntrekning markert med et horisontalt murbånd. Øvre del av tårnet har rundbuede lydglugger i alle 4 murer. Tårnmurene har puss med lysere horisontale striper og infatning av åpningene. Den slanke, 8-kantede hjelmen er tekket med kobber og bærer fløy med årstallet 1895.

Interiør

Døpefont på sydsiden i koret. Prekestol på nordsiden av korbuen, med oppgang fra sakristiet. Vestgalleri med orgel. Opprinnelig sto døpefonten på nordsiden i koret og prekestolen på sydsiden under korbuen.

Farver

Hvite murer, gråblå himling, grått gulv. Før forandringene 1959—61 hadde murpussen grå farve med hvit kvadermarkering rundt korbuen og vinduenes buer. I østmuren, over alteret, hvor det tidligere var et vindu, er det en stor gullmosaikk med Kristus som rekker armene ut over menneskene og i bakgrunnen det himmelske Jerusalem. Utført av Per Vigeland. Bekostet av Lier sparebank. Vinduet som tidligere sto i østmuren hadde geometriske motiver samt korsmotiver i farvet glass.

Inventar

Alter

Alter fra 1960, hugget av flammet Gjellebekkmarmor i Sigv. Sigvartsens stenhuggeri, Lier. I fronten kristogram mellom alfa og omega. Alterkrusifiks, skåret av fam. Lang i Oberammergau. Total h. 75,4 cm.

Opprinnelig sto det en stor Kristus-statue av Thorvaldsens type på alteret.

Knelepult, skinntrukket.

Alterring

Alterring, 3-sidet med avrundede hjørner. Dreiede balustre. Opprinnelig var alterringen buet med lave balustre med buet overdekning. Farver: grå balustre med gull staffering. Skinntrukket håndlist og knefall.

Døpefont

Døpefont, lav, kantet skål på spinkelt skaft, erstattet av marmorfont, utformet som knelende engel, hugget i Italia, gitt ca. 1930 av Valborg Hofgaard til minne om oberstløytnant HJ. Hofgaardd. 1921. H. 135 cm.

Korskille

Formet som lav skranke med dreiede balustre av samme type som i alterringen. Farver: blått og grått.

Prekestol

Prekestol, fornyet 1960. Forsynt med 5 relieffer utført av billedskjærer Wilh. R. Sjøwall etter tegning av Per Vigeland. Motiver: Evangelistsymbolene samt pelikanen. Farver: gull og grått. Blågrå staffering.

Benker

Benker, tegnet av Andreas Nilsen Fjell fra Meren og utført på Hofgaards trevarefabrikk i Sjåstad. Smale vanger med trepassformet bekroning og utladning over setet. Avfasede hjørner. Innsnevring på hver side under setet samt gjennombrutt felt nederst. Gråmalt. Rygg og sete har skumgummiputer med plasttrekk, grått i ryggen og gråblått på setene.

Galleri

Galleri lagt opp i veggen, støttet av søyler ved midtgangen. Brystning med små kvadratiske fyllinger, anbrakt i 6 fag hvorav de to midtre over midtgangen. Farver: gråhvite fyllinger, grått ramverk.

Orgel

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen 1896 (No. 11). Orgelbyggerne står angitt som «Aug. Nilsens Etterfølgere».

Fasade med piper synlig i 3 fag, det midtre rundbuet med spiss gavl. Sidefeltene har to smale, rundbuede felter og rett overdekning. Enkle fialer mellom fagene. 6 stemmer: Principal 8', Gamba 8', Røhrfløite 8', Salicional 8', Octav 4', Subbas 16'. Farver: Grått med blå staffering.

Rituelle kar

Kalk, plett. Stpl. I.T. Kristiania (Jacob Tostrup). Kupa med tut. Knoppet nodus, 6-bladet fot med vulst. Gravert på kupa: «Skjænket Sjaastad kirke af Nelly Wildhagen fd. Hofgaard 1896.» H. 25 cm. Fot diam. 14 cm.

Disk, samme innskrift som kalken. Diam. 16,5 cm.

40 særkalker, sølv. Stpl. Th. Marthinsen.

Oblateske, plett. På lokket støpt kors. Innskrift som kalken. Stpl. I.T. Diam. 14,5 cm.

Kanne, plett. Høy, slank hals. Innskrift som kalken. Stpl. I.T. H. med hank 38 cm.

Dåpsfat, plett. På kanten er gravert dåpsbefalingen samt «forært av Louise Rode f. Hofgaard 1898».

Tinnmugge† til dåpsvann. Har tidligere hatt lokk. Gitt av kirkeforeningen 1948.

Paramenter

To alterduker. a) Hvit lin med bred knipling, b) Hvit lin med kors og kronemotiv, brodert i svartsøm.

3 messehagler fra DNH. a) Fra 1941. Rød, damaskvevet. På forsiden kors. I krysset brodert kristogram mellom alfa og omega, b) Fra 1965. Grønn, lin og ull. På ryggen kors av gullbånd med IHS brodert i krysset. På forsiden stolpe av flere smale gullbånd, kristogram av gullbånd. c) Fiolett, etter tegning av Birthe Arneberg. På forsiden brodert tornekrone med 3 nagler. På ryggen gaffelkors av sort-hvitt vevet bånd.

3 pultkleder. a) Grønt med kors av gullbånd. b) Rødt med kors av gullbånd, c) Fiolett med kors av sølvbånd.

Lysstell

Alterstaker, plett. Gotiserende, søyleformet med lyspipe omgitt av gjennombrutt krans. Utført hos Jacob Tostrup, Kristiania. Innskrift: «Skjænket Sjaastad kirke til Minde om Hans Jacob Hofgaard af hans Hustru Henriette Margrethe Hofgaard 1896.» H. 63,5 cm.

3 24-armede lysekroner, messing, 8 3-armede lampetter, messing, 2 2-armede lampetter, messing. Alt montert for elektrisk lys.

Klokker

To stykker. Border av lyrer og girlander øverst, palmetter nederst. Innskrift: «Støbt af K. G. Bergholtz & C⁰ i Stockholm Aar 1896». a) Innskrift fra Luk. 14,23. Diam. 91 cm, h. ca. 80 cm. b) Innskrift fra Luk. 2,14. Diam. 75 cm, h. ca. 70 cm.

Nummertavler

Dobbeltbuet med frakturskrift «Før» og «Efter». Hensatt i tårnet. Erstattet av tavler med halvrund topp hvori relieff med musiserende engel, skåret av billedskjærer Wilh. R. Sjøwall etter tegning av Per Vigeland. Gullstaffering.

Møbler

To lenestoler og 6 høyryggede stoler. barokk-type med skinntrukket rygg og sete. Levert fra DNH. Lenestolene ble gitt av lærerinne Gudrun Nordstrand, de øvrige av Sjåstad kirkeforening.

Blomstervaser

Blomstervaser, to av tinn. Gitt av Sjåstad kirkeforening 1948, to av sølv. Gitt av Øvre Lier bondekvinnelag 1961.

Diverse

Tekstiler. Gulvteppe, rustrød velur med stjernemønster. Gitt av A/S Børresen, Sjåstad.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården er omgitt av nettinggjerde.

Gravkapell er oppført i østre del. På kirkegårdens nordre del ligger familien Hofgaards store gravsted omgitt av hekk og med jernport. Sort granittstøtte over Hans Jacob Hofgaard d. 1894 og hustru Henriette Margrethe F. Scheel, d. 1898. Granittstøtte med englehode i relieff over oberstløytnant Hans Jacob Hofgaard d. 1921 og hustru Valborg Hofgaard f. Lumholtz d. 1938. På gravstedet dessuten to røde granittplater over Hans Jacob Hofgaard Wildhagen d. 1907 og frøken Grethe Broch 1822—1909.

Kilder

Utrykte kilder

1. Kirkedepartementets arkiv 1894.

Trykte kilder

1. Liers historie, bd 4, s. 300—301.
2. Lier menighetsblad nr. 2. februar 1961.
3. Frogner kirke gjennom 250 år, Oslo 1944, s. 18.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koråpningen

• 

  Korhimling

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Prekestol

• 

  Orgel