Snarum kirke

Snarum kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Modum kommune
Prosti	Eiker
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	60.025399,9.868231
Fellesråd	Modum menighetsråd
Kirke-id	062300301
Soknekatalognr	09120103
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Kirken ligger i nordvestre del av prestegjeldet ca. 15 km nordvest for Heggen kirke. I en dalsenkning vest for kirken går Snarumelven som kommer fra Krøderen og forener seg med Drammenselven fra Tyrifjorden, ca. 13 km syd-sydøst for Snarum kirke. Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke som ble utvidet med to laftede tverrarmer til korskirke 1663. En ny korskirke ble laftet opp av tømmer 1702. Stavkirken ble revet innen tømmerkirken var ferdig, og stavkirkens veggplanker ble benyttet til gulvplanker i den nye kirken, men det er uvisst om tømmerkirken ble oppført på stavkirkens tomt. I 1860-årene ble tømmerkirken ansett å være så forfallen at en ny kirke av tegl ble reist på sydsiden av den gamle kirkegården, hvor tømmerkirken ble stående en tid etter at teglkirken var innviet 1869. Prahms tegning fra aug. 1869 viser den nye og den gamle kirke side om side.

Stavkirken †

Bygningen

Opprinnelig synes stavkirken å ha bestått av skip og smalere kor. Kirken har vært omgitt av svalganger og midt på skipets tak har det sittet en takrytter med høy hjelm. I 1663 ble skipet oppveiet «... oc dertill Ladet Bygge thuende ny Winger, een paa huer side, saa den nu er Bleffuen en Korss Kiercke . . .». Besiktigelsen 1689 nevner at «... Snarums annex Kirche oc Chor er af Reisvercks bygning med Svaler uden omkring, oc er til den af Tømmer bygning, tvende Vinger tilbygt, oc er Kirchen oc Choret med Vingerne inden udj sømmeligen Malet oc Stafferet...». Tverrarmene hadde sadeltak som skar seg inn i skipets sadeltak. Det ble laget vinkelrenner i sammenskjæring mellom skipets og tverrarmenes tak. I 1702 heter det så «... Udj stedet for den gamle paa fald staaende Træ-Kors Kircke, halvparten af ældgammel træ Reisevercks bygning og halvparten af, for mange Aar siden, tilbygte Laffteværck, som tilligemed det der paastaaende forfaldne gamle Torn samt Spaan og Bordtage til reparation var ganske utienlig, saa Guds tieniste der udj med fryckt og fare forrettedes. Er udj indeværende Aar opbygt een nye vel proportionerit Kors Kirche . ..».

Vegger. «... Kirchen som er bygt med Stolper och klæd med huggen boer Item forbygt med tuende Winger af Tømmer behøffues at Kledes uden paa ...» heter det 1673. Veggene i skip og kor besto altså av stavverk, mens tverrarmene var oppført av tømmer. Stavveggene har bestått av hugne planker som har stått på sviller. I hjørnene har veggene hatt hjørnestolper. I besiktigelsen 1665 påpekes «. . . Vil dend ene hiørnne Stolpe indføris som er Udscheien . ..». Ved den påfølgende reparasjon, som er notert 1669, ble det «... Indlagt en ny Svil Under sanghuset. . .». Dessuten ble det foretatt en reparasjon «... paa schilrummet Imellem Kirchen og sanghuset som Vaar gansche forfalden ...». Det siktes her til skilleveggen mellom skip og kor. En betydelig lekkasje her kan tyde på at koret var seget ut fra skipet.

Portal. Portalenes antall og plassering er ukjent, men kirken har antagelig hatt vestportal. Den eneste opplysning om portalen er fra regnskapene for 1619, hvor det heter at det ble anskaffet «... et stort Stoche Laas till kirkedøren ...». Kirken har hatt en utskåret portal som sto ved inngangen til våpenhuset i kirken fra 1702. I et brev fra Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring til presten i 1891 ber man om at «de gamle Dørstolper med Udskjæringer, som findes ved Indgangen til Kirkens Vaabenhus» blir sendt inn til Universitetets Oldsaksamling. I svarbrevet fra presten heter det «... Snarum gamle kirke har en gammel Kirkedør med de almindelige svære Laase og Ring og i den ellers høist tarvelige Vestibule («Kirkesvala») stolpeværk, hvori de almindelige Arabesker, der ellers her ser ud til at være slet udskaarne . . .».

Vinduer. Kirken har hatt regulære vinduer også før tverrarmene ble tilføyet. Vinduene har sittet under svalgangens tak, for det var arkoppbygg på svalstakene som ga lys til vinduene. I 1639 heter det «. .. Bekostidt en Nye Sualle och schruff offuer winduet. . .». Da tverrarmene ble oppført 1663, heter det «. . . Udj Begge for^ne Winger Ladet indhugge sex Windues Carmer,. .. For Otte ny Winduer som Bleff Indsatt i forscheffne Winger . . .». De 6 vinduer fordelte seg kanskje med ett i hvert av tverrarmenes vegger. I 1675 heter det «... Ladet ved Glasmesteren giøre it Nyt Windue udj dend Nørdre Winge paa dend Westre side, i steden for ded forige som af U-veyer Var sønderslagen ...». Da den nye kirken ble reist 1702, nevner regnskapene «.. .Af de winduer som stoed i den gamle Kircke er forbrugt 8te stycker . . .».

Tak. Skip og kor hadde sadeltak som var tekket med spon og ble tjærebredd. Da tverrarmene ble tilføyet 1663, ble det betalt «. . . For Begge Winge at tecke med Boerd jndtill Spaaen der paa kand bliffue oplagt. . .». Arbeidene i de påfølgende år, som er notert 1669, omfattet opplegging av 7500 spon på kirketaket, og kirken beholdt spontekking helt til den ble revet.

Takrytteren satt midt på skipets tak. Den må ha vært gammel allerede 1624, for da heter det «... Giffuitt Tornebyggeren till løn selffanden for hand wdj 18 dage aff nye forferdiget nesten alt Treuerket wdj i Tornet, och det med deller beklede . . .». Både konstruksjon og kledning ble altså betydelig reparert, og derpå ble takrytteren tjærebredd og forsynt med jernspir. Dens form fremgår av besiktigelsen 1686 «. . . Det mit paa Kircken staaende Taarn er kledningen eller Listerne uden paa nesten Forraadnet oc udøgtig oc sperrerne inden udj Tornet, saavelsom Stormasten af Hackespet fordervet oc overhugget, saa Tornet, fra Tornefoden at Regne, vil af nye gandske giøres . . .». Takrytteren hadde altså en tårnfot som bar en høy hjelm med midtmast og gratsperrer. I 1699 var takrytteren så dårlig at det ble bygget en støpul på kirkegården hvor klokken ble opphengt. «... Opbygt it nyt Klokkehuus eller Stubhull paa Kirckegaarden af Tømmer Reiszeværck for Klocken der igien at ophenge . . .». Da den nye kirke sto ferdig med takrytter 1702, fikk klokkene sin plass der, og støpulen ble antagelig revet.

Sval. Kirken var omgitt av svalganger, som var tekket med tjærebredde spon, og 1630 ble det betalt til «... fiire Tømmermend, for Svalerne Ombkring Kircken at giøre aff Nye . . .». Det later til at tverrarmene som ble tilføyet 1663 også ble omgitt av svalganger. De arbeider som ble utført årene etter og som er notert 1669 omfattet også «. . . suallene runden om att opsete. Borene paa Ny at spisse och sammenføye och med et halff hundrede Ny Bord forbedret. . .». Foruten at det ble lagt en ny svill under koret, ble det også lagt sviller «... Under svallene rundenom sanghuset sampt en Ny Svil offuen offr suallen paa den Nordside . . .». «Noch er Under Lagt tvende Ny suiller Under suallene rundenn om . . . Paa suallene rundenn om er paa lagt spon 2700 . . .». Svalene har åpenbart vært oppført i stavverkskonstruksjon med sviller og stående sammenfelte planker. Svaltakene ble tekket med spon og tjærebredd. På svalene ble det reist arker som skulle gi lys til kirkens vinduer «... dj schruffuer som er giort paa suallene for Vinduenes Udseende skyld . . .».

Himling. Besiktigelsen 1665 påpeker at bordene i loftet må drives sammen så det blir tett, og det må legges inn noen nye bord. Det er uklart om bare de nye tømrede tverrarmene hadde vannrett himling på bjelker, eller om dette også gjaldt det stavbygde skip og kor.

Gulv. Det eneste som regnskapene opplyser om gulvene er at korgulvet ble reparert med en tylt bord 1699. Både kor, skip og tverrarmer har trolig hatt bordgulv.

Treskurd. Portalplanker. Ifølge årsb. 1875, s. 91 var det kommet inn et par portalplanker fra Snarum kirke til Universitetets Oldsaksamling. (UO.7554.) Plankene beskrives som meget beskadigede. De var «lignende» portalplankene fra Lisleherad kirke, men var neppe fra samme portal «da Stilen i Ornamenterne er temmelig forskjellig». Senere er det skjedd en forveksling i museet. Et par planker som var oppført som portalen fra Snarum kirke viste seg å være kommet fra Hegge kirke. Hauglid regner med en banal forveksling, slik at plankene som tidligere var antatt å være fra Hegge, var kommet fra Snarum. Imidlertid har Erla Hohler nylig påvist at det er et par planker som angivelig skulle være fra Lårdal kirke som er kommet fra Snarum. Plankene har skurd med medaljonger.

Interiør

Om interiøret heter det i besikt. 1688 «oc er Kircken oc Choret med Vingerne inden udj sømmeligen Malet oc Stafferet Invendigt er Kirchen sømmelig oc goed».

Inventar

I 1669 var det store reparasjoner i kirken. Skriftestolen var reparert, arbeidet var utført av David snekker.

Altertavlen har malt innskrift fra 1669, men er muligens eldre (Se under kirken fra 1869).

Døpefonten (Drammens Mus. nr. 3008). (Tidl. i Thaulow-samlingen.) Renessanse, snekker- og bilthuggerarbeid, 8-sidet. Dekkplate med lite rundt hull for dåpsfat. Under dekkplaten eggstavlist. Kummens sider har 4 felter med rankemotiv i lavt relieff og 4 sider med konsoll med englehode. Kummen bæres av dreiet midtsøyle og støttes av 4 sveifede knekter og 4 stående figurer, som ant. forestiller evangelistene. 8-sidet sokkel. Sterkt restaurert. H. 91 cm, br. 79 x 79 cm.

Kirken fra 1702 † (Vor frelsers kirke)

Bygningen

Kirkens byggemåte og utseende fremgår av regnskapene for 1702 «... Er udj indeværende Aar opbygt een nye vel proportionerit Kors Kircke af 12 lafft og 20 omhvarf under Røstet, med een god Grundmuur under den gandske Kircke tillige med it lidet Sacristj og vaabenhuus der hos, som alt baade inden og uden vel er skavet desligeste er og Kircken med Sacristj og vaabenhuus med behørig Røste eller Sperreverck forsiunet og med dobbelt Bordtrou samt Lægter og nye Tagsteene derpaa saa og Winchel Render og Siide Render runden om Belagt. Og er paa Kircken opsadt it Faconligt nyt Torn med fiire smaa Torne der under med Stang og Fløje paa og med Blich under Klæd. Og det øfrige sømmeligen Bord Kled og belistet med tvende Klockestole inden udj, og 4re Torn lugger udenpaa giort og forfærdiget. For hvilcket vitløfftige Arbeide saa og for den gamle skrøbelige Kircke at nedtage, med Bygmesteren og medhafvende sex Tømmermænd . . .». Tømmerbyggmester Niels Olsen foresto byggearbeidet.

Ved kirkens innvidelse fikk den navnet Vor Frelsers Kirke. Prams tegning fra 1869 viser kirken sett fra nordvest. Den er gjengitt som en korskirke hvor alle 4 korsarmer har samme lengde, bredde og høyde. Kirkegården synes å være omgitt av tregjerde. Et xylografi etter skisse av den danske tegner Knud Gamborg gjengir kirkens interiør sett mot koret. Hele østre korsarm har tjent som kor.

Kirkens vedlikehold ble forsømt mens den var i privat eie. I 1820-årene var den råteskadet og falleferdig, og 1828 ble eierne fradømt eiendomsretten på grunn av vedlikeholdsforsømmelse. I de følgende år ble reparasjoner gjennomført, men til sist ble den oppgitt og ny kirke bygget. Tømmerkirken må være revet noen år etter at den nye teglkirken var blitt innviet 1869.

Noe av kirketømmeret ble ifølge kirketjener Arne Hov benyttet til husbygging på gården Solli rett vest for kirken. Her er det fremdeles veggstokker som angivelig skal skrive seg fra kirken. De er planskavet både på utsiden og innsiden, og innsiden har rester av blågrønn maling. I tverrsnitt er stokkene 16—17 cm tykke og 20—25 cm høye. Kirkeveggene skal ifølge regnskapene ha vært 20 omfar høye til takskjegget, hvilket vil gi en 4—5 m høy vegg. Tegningene av kirkens eksteriør og interiør kan tyde på at veggene her var ca. 4½ m høye. Ut fra tegningenes proporsjoner kan hver korsarm ha vært ca. 6 3/4 m bred og ca. 4½ m lang.

Vegger. Da kirken ble bygget, ble det ifølge regnskapene laget grunnmur av sten som ble lagt i kalkmørtel. Tømmerveggene var 20 omfar høye og tømmeret var skavet utvendig og innvendig. Laftene ble tjæret utvendig da kirken var ferdig, og 1716 ble kirken tjærebredd. I 1740 ble det påpekt at kirkens nordre og østre vegg trengte bordkledning utvendig, men dette ble ikke utført. På avbildningene fra 1860-årene står tømmerveggene uten kledning både utvendig og innvendig. Gavlveggene er laftet til mønet. På interiørtegningen åpner koret seg i full bredde mot skipet. De 3 øverste stokkene i hver korsarm spenner over til motstående korsarm og binder byggverket sammen. Loftsbjelken spenner tvers over rommet og binder sideveggene sammen.

Portaler. Da kirken ble reist fikk den våpenhus og sakristi. På Prams tegning sees sakristiet på korets nordside og våpenhuset foran vestre korsarms vestgavl. Interiørtegningen gjengir sakristidøren i korets nordvegg med rektangulær karm og smal profilert omramming. Våpenhusets plassering viser at kirkens hovedinngang har vært i vestre korsarms vestgavl. Regnskapene fra 1702 nevner at det ble laget 3 dører. Det kan være døren fra kor til sakristi, døren fra skip til våpenhus og våpenhusets dør ut til kirkegården. I 1848 hadde kirken fått nye dører som ble malt.

Vinduer. «... Af de winduer som stod i den gamle Kircke er forbrugt 8te stykker Winduer, og derforuden bekostet 2de nye winduer it udj Kircken og it i Sacristiet...» heter det i kirkens byggeregnskaper fra 1702. Det ble laget to karmer til de nye vinduer, mens de 8 gamle antagelig ble satt inn med sine gamle karmer. Avbildningene fra 1860-årene tyder på at koret hadde sydvindu, vestre korsarm nord- og sydvindu og tverrarmene ett vindu i hver av de tre vegger. I 1842 hadde kirken fått nye vinduer som ble malt, og 3 år senere ble 7 av kirkens gamle blyinnfattede vinduer solgt. De nye vinduene, som er gjengitt på avbildningene, har rektangulære karmer. Midtpost deler dem i to grinder som har 2x4 eller 2x5 ruter.

Tak. I byggeregnskapene heter det at kirken har fått «behørig Røste eller Sperreverch». Pram gjengir imidlertid kirken med takåser som stikker frem under gavlenes tak. Siden han også viser at gavlene har vært laftet opp til mønet, er det trolig at kirken har hatt åstak. Ved oppførelsen fikk alle tak dobbelt bordtro tekket med teglsten på lekter.

Takrytter. Da kirken ble bygget fikk den takrytter reist over krysningspunktet for de 4 korsarmene. Kirkeregnskapenes beskrivelse av takrytteren svarer til det bilde Prams tegning gir, men tegningen mangler de «fiire smaa Torne» som regnskapene nevner. Opprinnelig skal altså takrytteren ha vært av den velkjente type med 4 små tårn som har sittet på underbyggets hjørner og omkranset hjelmen. Småtårnene kan være revet i forbindelse med de reparasjonsarbeider som ble gjennomført omkring 1830, da kirken igjen var blitt menighetens eiendom. Da var treverket som bar takrytteren så råteskadet at takrytteren var seget. Prams tegning viser at takrytteren hadde firkantet underbygg med stående kledning og stikkbueavdekkede lydglugger. Underbygget var en høy åttekantet hjelm med stående listkledning. Hjelmen bar den spirstang med fløy som fremdeles er bevart. Spirstangen har utsmidde ornamenter og bærer fløy med årstallet 1702 (se smijern).

Våpenhus. Det våpenhus som ble oppført da kirken ble bygget, kan være det samme som er gjengitt på Prams tegning. Det står foran kirkens vestgavl og har sadeltak. Veggene har stående bordkledning bortsett fra gavltriangelen, hvor kledningen synes å ligge vannrett. Inngangen synes å være i søndre sidevegg, antagelig fordi veien gikk syd for kirken, og inngangen til kirkegården var fra syd. Ved oppførelsen fikk våpenhuset tegltekket tak, og til gulv, vegger og himling ble det benyttet planker fra stavkirken. Det ble imidlertid laget ny dør med gangjern og kroker.

Sakristiet ble oppført samtidig med at kirken ble bygget, og det sto antagelig inntil kirken ble revet. På avbildningene fra 1860-årene har kirken sakristi på korets nordside. Det er laftet opp av tømmer som står uten kledning utvendig. Sakristiet overdekkes av pulttak ut fra koret. Det har dør mot koret, og det ene vinduet, som rommet ble utstyrt med 1702, satt i østveggen.

Himling. Da kirken ble bygget, ble plankene fra den gamle kirke for en del utnyttet til himling. Interiørtegningen viser at kirken har vannrett himling av bord som er lagt ut over loftsbjelkene.

Gulvene i kirken ble delvis lagt av veggplanker fra stavkirken. Interiørtegningen synes å vise at gulvet i skip og kor lå i samme nivå og at det var en utsparing i gulvet for en grav foran korskillet.

Smijern. Vindfløy fra den gamle kirken. Rektangulært felt gjennombrutt av initialer IILCSG ANO 1702. Til dette er festet et stort endestykke med to runde fliker, hver gjennombrutt av rundt hull. Stangen har tverrarm øverst og to grupper båndornamenter.

Lås fra sakristidøren (Drammens Mus. nr. 3001).

Interiør og inventar

Interiøret kjennes fra xylografiet etter Knud Gamborgs skisse fra 1860-årene. Det viser prekestol på sydsiden mot krysset og galleri med orgel foran nordre korsarm.

Farver. Noen tømmerstokker på gården Solli som skriver seg fra kirken har rester av blågrønn maling på innsiden. Dette tyder på at kirken har vært helt eller delvis malt innvendig.

Altertavlen besto av et stort nattverdmaleri, med akantusramme. Bildet var forært av almuen mellom 1736 og 1740. Ant. er det identisk med et defekt maleri av nattverden i Drammens Mus. (nr. 2860). Det er av Rubensk type, i mørkt gyllenbrunt. Mål 186 x 140 cm. Rammen var gitt 1753 av sogneprest Simon Bendeke og hustru Elisabeth Sophie Ancher. Deres navn sto under tavlen, ledsaget av teksten: «Vær tro indtil Døden, saa vil jeg give Dig Livets Krone». Nederst på tavlen sto følgende innskrift: «Saa ofte som I æde dette Brød og drikke denne Kalk, forkynder Herrens Død indtil han kommer, l Cor. 11,26». Ant. er det en del av rammen som er oppbevart i den nye kirken. En eldre katekismustavle, overført fra stavkirken, oppbevares i den nye kirken (s.d.).

Alterringen† var rettvinklet og hadde kraftige, dreiede balustre. Etter at kirken ble revet sto alterringen under låven på Enden.

Prekestol, overført fra stavkirken. Snekkerarbeid fra slutten av 1500-årene. I hvert fag to fyllinger i høyden, alle med renessanseskurd i lavt relieff. I alt 8 fyllinger er bevart, 4 i Modum bygdesamling og 4 i den nye kirken (s.d.).

Prekestolhimling, Renessanse. Deler er bevart i den nye kirken (s.d.).

Benker† med rette vanger med fylling i ramverk.

Galleri† båret av firkantede søyler mot krysset. Brystning med fyllinger i ramverk. Under orgelprospektet er stort, dekorert felt.

Orgel† omtalt 1801. Prospektet hadde ornamenter og synlige piper i fronten og på siden.

Fane† var opphengt på lanse på sydsiden i krysset. På korets østvegg samt de nedre bjelkene i korskillet var opphengt begravelsesskjold. Øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirken fra 1869

Planen om å bygge ny kirke ble for alvor tatt opp i 1850-årene. Tegninger til ny kirke ble utarbeidet av arkitekt G.A. Bull, og 1865 forelå kongelig resolusjon til å bygge ny kirke «... paa en dertil udseet Tomt i Nærheden af den ældre Kirke, samt i det væsentlige i Overensstemmelse med vedlagte af Architect Bull udarbeidede Tegninger . . .». Byggearbeidene kom først ordentlig i gang 1868 under ledelse av byggmester C. Aschenbuch og murmester H. Carsten fra Drammen. Kirken ble innviet 21. oktober 1869.

Bygningen

Kirken har rektangulært skip og tilnærmet kvadratisk kor. Foran skipets vestgavl står et vesttårn, og inntil korets nordside et sakristi. Et tilbygg som inneholder rom for dåpsbarn ble oppført inntil korets østgavl 1969. Kirken er oppført av tegl på grunnmur av bruddsten. Over den upussede bruddstensgrunnmur er murt opp en sokkel av tegl avtrappet i 3 trinn som er murt av fasede formtegl. Teglmurene er upusset utvendig og glattpusset innvendig. De er oppført av tegl med varierende rødfarve og brenningsgrad. Teglene er lagt i hvit mørtel og veksler mellom løperskift og binderskift. Kirkens gavlmurer går ca. 15 cm frem foran langmurene og danner hjørnelisener. Skipets langmurer har dessuten 4 lisener som deler murene både utvendig og innvendig i 3 like brede felter og et smalt sidefelt nærmest hjørnene. Hvert av de 3 like brede feltene har et vindu med spissbuet overdekning. Utvendig er vinduenes sider og bue avtrappet i to trinn. Vederlaget er ikke markert. Vinduene har rammer og sprosser av støpejern. Spissbuefeltet har gotiserende masverk med spissbuer og firpass, mens den nedre, rektangulære del av vinduet har 4x4 ruter.

Skipet har 4 takstoler som korresponderer med langmurenes lisener. Hver takstol har et sperrepar som bærer det skifertekkede bordtaket på åser. Ca. l m lavere står et sett parallelle sperrer hvis fotende hviler mot konsoller i lisenene. En loddrett støtte går fra møne til loftsbjelkene, som spenner tvers over skipet i rafthøyde. I sidefeltene bæres himlingen av loftsbjelkene, men i skipets midtre del hviler den på undersperrene. Himlingen består av skyggepanel og hviler på åser. Trekantfeltene mellom loftsbjelke og undersperrer har gjennombrutte gotiske ornamenter. Den rundbuede koråpning har samme bredde som koret. Den vannrette himlingen i koret er kledd under loftsbjelkene.

Vesttårnets øvre etasje, klokkestuen, har åttekantet plan. Øst-, vest-, nord- og sydveggen har en høy og slank spissbuet lydglugge og avsluttes med spiss gavl som bærer kors. Den høye firkantede hjelmen er tekket med skifer og bærer spir med kule. Under klokkestuen har tårnet firkantet plan. Vesthjørnene har hjørnepilarer som avtrappes i to trinn og avsluttes under gesimsen i nivå, med skipets møne. Under gesimsen har murene et utlegg med tannsnittskift. I tårnets første etasje, tårnfoten, er sidemurene rykket ca. ½ m ut og avdekket med et lite pulttak. Innvendig har tårnfotens nord- og sydmur en halvsylindrisk nisje som gir plass til svingtrapp til tårnets annen etasje og galleriet. Tårnfotens vestmur har en høy, spissbuet portal med resess utvendig, murt av formtegl med fasede hjørner. Portalen har rektangulær, tofløyet fyllingsdør og overlys med gotiserende masverk i spissbuefeltet.

Interiør

Prekestol på nordsiden ved korbuen, med oppgang gjennom muren fra sakristiet. Døpefont ved siden av prekestolen. På sydsiden plass for klokkeren. Lav skranke markerer korskille. Galleri med orgel i vest.

Farger

Farvene er fra 1969, da man tok opp den opprinnelige farvesettingen. Murene er pusset og malt i hvitt. Himlingen og inventaret er eketresmalt. I korets sydvindu et glassmaleri av oppstandelsen, utført av Borgar Hauglid.

Lys og varme

Elektrisk lys. Elektrisk oppvarming fra 1958. Innredningen er muligens etter tegninger av arkitekt G.A. Bull som leverte tegningene til kirken.

Inventar

Alter og altertavle

Alter og altertavle er oppført i ett. Alteret har dør på baksiden. Alterplaten er 156 x 59 cm. Altertavlen har maleri av Jesus i Getsemane, malt av Eilif Peterssen 1898. Jesus er gjengitt knelende frontalt. Rammen er gotiserende, vimpergformet, med fialer på hver side og kors på toppen. Farver: Eketresmaling, staffert med gull og rødbrunt. På sokkelen i gull på sort bunn: «Skje ikke min vilje, men din! Luk. 22,42.»

Katekismustavle, muligens fra slutten av 1500-årene, opphengt på korets nordvegg, triptykforrnet med svunget topp. Skåret bladbord langs kanten oventil. Inndelt av listverk i 8 felter med skåret innskrift. Tekstene er sterkt sammentrukket. I midtfeltene øverst nattverdens innstiftelse på latin. De nedre felter har tekstene på norsk. I toppfeltet teksten fra Joh. XX «Hvilcke I forlade synderne de ere de forladne oc hvilcke I beholde dem dem ere de behuldne. Johan XX». På venstre fløy i øvre felt: «Sandelig ieg siger eder derso I icke æde meniskes søs kiød oc dricke has blod da hafve I inted lif I eder Hvo so æder mit Kød oc dricker mit blod hā hafver det evige lif oc ieg skal opvecke ham paa de yderste dag Joh. VI.» I nedre felt: «Hver meniske skal prøfve sig sief oc æde saa af dette brød oc dricke af dene kalck thi hvō so æder oc dricker uverdelige hā æder oc dricker sig self dōmē der mz at hā icke gør forskel om Herres legeme, l Cor XI.C». På toppsvikkelsen leses: «Kōmer til mig alle i sō arbeide oc ere besvarede ieg wil vederqvege eder Matth. XI.» Høyre fløy har flg. tekst øverst: «saa ofte sō I æde af dette brød oc dricke af dene Kalck da skulle I forkynde Herres død intil hā kōmer l Cor 11 de karske hafve icke lægē behof men de siuge thi ieg er kōme at kalle syndere till bedrig oc icke de frome. Matth. IX.» I nedre felt: «Saa elskte Gud werden at hā gaf sin enbaarne søn paa det at alle de sō tro paa hanē icke skulle fortabis men hafve det evige lif thi Gud sende icke sin sø til werdē at ha skulle døme wærde mē at werde skuller lifve Salig wed hanneē Johan 3». I toppfeltet leses: «Dette er det evige liff at de kēde dig alene en sad Gud oc dē du udsēde iesū Chrm Joh. 17». Farver: sortmalt med hvit innskrift, grågult bladverk. Ramverk i sort og gult. Fløyenes bakside er malt sort med gulhvit frakturinnskrift som går tvers over fløyene. «Giffuer Gud Alene æren. Hans Vegerssøn Siri Kitelsd. Gunhus 1669». (Kirkeverger.) På baksiden er det også en utydelig innskrift med kritt. Bl.a. leses 1712. H. 182 cm, br. med begge vinger oppslått 289 cm.

Altertavlen som sees på xylografiet fra ca. 1860, hadde akantusramme. Denne var iflg. regnsk. gitt 1753. En gjennombrutt, konturskåret planke på kirkeloftet er ant. toppstykket av denne rammen. Den har lette bladmotiver og er malt i grårødt med noe ådring i sort. Spor av malte akantusblad i hvitt og gråblått finnes dessuten. H. 202 cm, br. 52 cm.

Alterring

Alterring, 7-sidet med små, dreiede balustre og overligger med rundbuer. Eketresmalt. Knefall med rød plysj.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet, gotiserende med lav kum, båret av slank søyle og profilert fot. Farve: eketresmalmg.

Prekestol

Prekestol, renessanse, defekt, overtatt fra Heggen kirke 1702. Prekestolen sees på xylografiet fra den gamle kirken. 8 fyllingsfelter og 5 hjørnesøyler var bevart, henholdsvis på kirkeloftet og i Modum bygdemuseum. Ved jubileet ble noen av delene montert på veggen i sakristiet. Fyllingene, som satt i to høyder, har symmetrisk ornamentikk med bladverk og volutter. a) Et par motstående bladvolutter med masker øverst. På midten sitter et lite metallskilt med graverte initialer H.R. Har muligens vært feste for en liten lysarm. Grønnmalt, spor av koboltblått. H. 46 cm, br. 42,5 cm. b) et par store båndvolutter øverst og mindre bladvolutter nederst. Grønnmalt, noe gult. H. 53,5 cm, br. 44 cm. c) to par brede båndvolutter, plassert i x-form. På midten ett par utskytende blader i lansettform. Avbrutt i den ene siden. Grønnmalt med spor av dodenkop. H. 52,5 cm, br. 51,5 cm. d) to par brede båndvolutter, ett øverst og ett nederst. På midten to par utskytende blader i lansettform. Grønnmalt med spor av gult. H. 48 cm, br. 53 cm. e) montantmotiv med riflet skål i midtfeltet. Grønnmalt, tidligere rødmalt. H. 46 cm, br. 43 cm, f) lignende montantmotiv men med enklere skål. Grønnmalt, tidligere rødmalt. H. 53 cm, br. 44 cm. g) montantmotiv med et par spesielt brede voluttbånd nederst. Grønnmalt H. 53 cm, br. 43 cm. h) midtfelt med bumerke RH (?) med «kvist» samt utskytende blader. Grønnmalt, h. 46 cm, br. 44 cm. De 5 hjørnesøyler har bladmotiv på kapitél og base samt riflet skaft. Spor av sort ådring på rødbrun bunn. H. 101 cm.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, renessanse. (Sml. xylografi fra den gamle kirken.) Defekt. Karmens 4 sider er bevart. På utsiden skåret innskrift: «Alle Guds ord høre och bevare viil af Christo siges dennem vist salighed tiil. Lucæ 11». Langs undersiden bladlist. Farver: sort ådring på gulbrun bunn. Innskriften gul (opprinnelig forgylt) på blåsort bunn. Gulbrun (opprinnelig rød) bladlist. Oversiden rødbrun med sort ådring. Feltenes l. varierer fra 58 cm til 67 cm.

Prekestol

Prekestol, 4 hele og to halve fag. I hvert hele fag to smale fyllinger med gotiserende masverk ornamentikk. Hengende list med utskåret firpass og bladverkmotiv. Traktformet bunn på kraftig sokkel. Farver: Eketresmaling.

Korskille

Lav skranke med fasede pilarer som bærer rundbuet overligger. Dekklist med buet overside. Farver: Eketresmaling.

Benker

Benkene hadde opprinnelig åpen rygg med tverrbrett. Senere har de fått lukket rygg med liggende fyllinger. Vangene er sveifet med rund bekroning, profilert utladning med knekk, vulst og knekk ved setet. Farve: Eketresmaling.

Galleri

Galleriet er lagt opp i muren og støttes av drager over 4 søyler. Fra hver søyle springer det ut 4 sveifede knekter, to mot drageren og to mot galleribjelkene. Brystningen, som har fyllinger i enkelt ramverk, springer rettvinklet frem ved det ytterste søylepar og ytterligere har den fremspring med skråsider mot midtfeltet. Farver: Eketresmaling.

Maleri

Kristus i skyen. Malt på lerret. Sign. G. J. Hurum 1973.

Orgel

Det gamle orgel † ble overført til den nye kirken 1869. Senere er det erstattet av et nytt, bygget av Olsen & Jørgensen, omkr. 1900. 5 stemmer, Rørfløite 8', Æoline 8', Principal 8', Bordun 16', Fugara 4' samt pedal og kollektiv. Har vært mekanisk, men er nå elektrisk. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 felter, det midterste rundbuet med spissbuet bekroning. Fialer på toppen. Farver: eketresmaling med gullstaffering.

Rituelle kar

Kalk† og disk† av forgylt kobber (1574—77). — Kalk, sølv. (Kat 1901 nr. 343. Kat. 1972 nr. 42.) Kupa innvendig forgylt, utvendig forgylt kant og under denne gravert med sirlig skrift: «Christen Christopher Søn Maria Johans Daater Sommer 1702». Knoppet nodus hvorunder påloddet bladheng, 6-bladet avsetning over 6-buet fot med vulst og forgylt randkant, hvorpå stpl. to ganger IN (Jacob Nielsen). H. 23,5 cm. Fot 15,2 cm. Ny innsats stpl. Marthinsen. — Disk, forgylt. Graverte initialer CCS MIDS, graverte kors og to stpl. IN (Jacob Nielsen). Diam. 15,2 cm. — 40 særkalker, sølv, stpl. med krone samt N.

Oblateske, rund med støpt kors på lokket. Ustpl.

Vinkanne, plett fra 1800-årene. Høy, konisk med profilert lokk som ender med tilspisset knott. Buklet nebb, ornert hank og profilert fotrand.

Messingbekken i fundten (1740) ant. identisk med dåpsfat, messing. Diam. 49,5 cm. Kantens br. 5 cm. — Dåpsfat, sølv. Under bunnen prikkgravert: «Vægt 60 3/8 Lod». Gravert innskrift: «Til Snarums Kirke fra Georg Peter Rasch Sorenskriver i Eker, Modum og Sigdal fra 1840—1853 og hustru Susanna Maria Margaretha født Berg. På kantens overside innskrift fra «Mrc. Evg. 16 Cap. 16 Vers» (Hvo som troer og bliver døbt skal blive salig). Stpl. Thune 13 1/4. Diam. 37 cm.

Kanne til dåpsvann. Sølv. Gravert kors.

Røkelseskar (Drammens Mus. 2897) bronse, konisk form. Gjennombrutt trekantbord og huller. Oppheng med hempe, loddet til kort, vridd jernstang som er festet til liten, rund ring. Diam. nederst 5,5 cm. H. uten lokk 7,5 cm. Total h. 18 cm.

Paramenter

l gammel, lappet alterduk† av lerret (1673).

Nye alterduker: a) hvit lin med smal kniplingskant, b) hvit lin med bred svartsømsbord, motiver kors- og kalk-bord, på midten Jesu monogram.

Antependium, grønn ull, innvevet rose hvori Jesu monogram, dessuten små, hvite kors.

En gammel messeserk† og messehagel † (invl. 1574—77). En gammel ubrukelig messehagel † av blommet tøy (1673).

Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. Korset empirepreget. Kantbåndene ant. fornyet.

Kalkduk, hvit lin med brodert kristogram.

Lysstell

Invl. 1664 omtaler to messingstaker, gitt av Hans Kaarsbøl. Ant. identisk med ett av de nedennevnte par. 1673 omtales to messingstaker til vokslys, 2de dito med Piiber, Noch 2de dito dend Eene med tou piiber paa den anden er den ene piibe afbrusten. De 4 førstnevnte stakene er ant. identiske med de nåværende staker; a-b) messing, renessanse. Balusterform med lyspigg og bred skål. Foten reparert og utvidet med bred, flat, dreiet plate. H. 20 cm, diam. fot 23 cm. c-d) dreiet messing, barokk. Vridd skaft, dreiet krave samt plate under skaftet, vulstformet fot. H. 24 cm, diam. fot 20 cm. Stakene har tilhørt Snarum gamle kirke og ble forært tilbake til kirken av H.T. Gunheim 1925.

Et par nyere, store støpte alterstaker, rett skaft, firkantet fotplate. Krans av støpte druer og vinblader.

Et par gode tinnstaker† (1740). Muligens de samme som ses på xylografiet fra den gamle kirken, evt. også på interiørfoto fra ca. 1900.

Et par lysestaker av støpt metall med prismer fra 2. del av 1800-årene.

To høye blikkstaker fra begravelse. Hensatt i tårnet.

l liten lysekrone † med 6 piper innvl. 1673 (1685/89).

Lysekrone av tre, hjulkrone, opprinnelig for 30 lys. Gotiserende detaljer. Tidligere forsølvet. Sandblåst og opphengt i sakristiet. Diam. 70,2 cm.

To 8-armede lysekroner av metall med prismer. Støpte ornamenter. Fra 2. del av 1800-årene. Montert for elektrisk lys.

Lysekrone, 12-armet, patinert messing for elektrisk lys. Nye lampetter i samme stil.

Lysarm, forgylt metall, pseudorokokko. Defekt.

8 messinglampetter, hver med 3 glasskupler. For elektrisk lys.

Gulvstake, utskåret, forært av familien Kopland, Hole gård, til jubileet 1969.

Klokker

Klokker, l klokke † og l håndklokke† (invl. 1574—77).

To håndklokker† iflg. invl. 1629 og 1664.

To klokker †, den minste med årstall 1740 (B. Svendsens ms.).

To klokker støpt av O. Olsen & Søn, Nauen. Forært av utflyttede Snaringer i Amerika 1928.

Bøker

Den forordnede Alterbog. Chra. 1826.

Bibel. Chra. 1862.

Den norske Kirkes symbolske Bøger. Chra 1850.

Den forordnede Kirke Psalme Bog. Kbh. 1718. Ifølg. innskrift forært av N. Schwartz den l august 1721.

Høegh Guldborgs Psalmebog. Chra. 1861.

Møbler

En liten ekekiste † til ornamenter forært av Christen Christophersen og hans kjæreste (som også ga alterkalk) 1702.

Kiste, jernbeslått, ant. av nyere dato. Lokket har rett toppstykke og skrå sidestykker. Låsen virker eldre og kan være overført fra en annen kiste.

Lenestol, renessanse med knoppdreiede stapler. Lavtsittende, dreiede bensprosser. Ryggen har 6 dreiede sprosser fordelt i to rader. Armlenene har to dreiede sprosser. Sete av treplate. Brunmalt. H. rygg 92 cm, br. foran 62 cm.

4 brudestoler, ny barokktype. Trukket med billedvevet stoff. Årstall 1869 og 1944.

Blomsterbegre

To små blomsterbegre fra 1946. Sølv, stpl. M. Aase.

Offerkar

To almissetavler, begge med kort skaft, avskrådd, spiss front. Hylle innerst i skuffen, a) bakstykket er avbrukket. Rester av en malt innskrift leses: «Den skierv er best anvændt, som ævig giemt skal blive». L. 36 cm. b) rundet bakstykke, utskåret på baksiden. Umalt. L. 29 cm.

Bøsse (Drammens Mus. 2864),jernbeslått med to hengelåser. Sortmalt med røde felter og innskrift i hvitt «Modum» og «1736». Muligens fra Snarum kirke. Har tilhørt Thaulows saml. H. 13 cm. Lokket 10x10 cm.

Blokk, jernbeslått. Har hatt malt innskrift som er ødelagt av festejern. Ant. har det stått: «Gedenck den Armen». H. 12,2 cm. L. 10 cm, br. 10 cm.

Diverse

Kraftig profilert list, rødmalt med sort ådring. L. ca. 230 cm. Har tilhørt innredning i den gamle kirken.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet 1838/39, 1919, 1928 og 1944. I 1736 omtales gjerdet som var av «Træeverk av 20 Led Bestaaende».

Gravmæler

Jernplate, signert Eidsfoss jernverk. Innskrift i pseudorokokko ramme. Øverst sommerfugl, nederst lampe med 3 bluss. Innskrift over assistent (ved Blåfarveverket) Hans Christensen f. 1804 d. 1858. Mål 142 x 75 cm. Platen ligger som trappehelle på gården Solli i Snarum.

Støpejernskors med pseudorokokko armender over Eline Kristoffersdatter Fossen f. 1803 d. 1897.

Granittstøtte over skolelærer H.E. Præsterud f. 1820 d. 1875. Reist av erkjendtlige med lærere og elever.

Minnestøtte over to russere som falt på Bråtavollen 22 okt. 1944.

Lysskjold. Ovalt med påloddede, opprullede metallbånd på sidene og nederst. Malt blågrått med sorte bokstaver: «Her hviler Søvet (!) af agtvordige Mand: Christpher Olsen, fød paa Gaarden Vilen den 5te februar 1757, død sammesteds den 24de Februar 1841. Fred med dit Støv». Nederst er malt hodeskalle og korslagte knokler. H. 45 cm, br. 17 cm.

To små, ovale lysskjold, sortmalte med forgylt kant og forgylte initialer MO og PO.

Ant. var det også lysskjold som var festet på østveggen i koret og på bjelkene over korskillet i den gamle kirken (se xylografiet). 5 av disse var ovale, 2 var firkantede.

Bygninger knyttet til kirkegården

Klokkestøpul† ble oppført på kirkegården 1699 fordi tårnet på stavkirken var så dårlig.

Gravkapell fra 1925, oppført av sementblokker. På gavlen er oppsatt et støpejernkors i pseudorokokko (opprinnelig gravkors).

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1629, besikt. 1673, 1675, 1680, besikt. 25. sept. 1688, 1685/89, ca. 1690, 1692, 1696—97, 1699, 1701—1703, 1706—1707, 1712—1714, 1716, besikt. 1740, 1752, 1829, 1831, 1833. B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1615—24, 1629—33. 1636, 1651, 1663, besikt. 1665, 1675, 1680. Danske Kans. Skap 14 pk. III (1651)
3. Kirkedepartementet Journalsager A 1824. 1827.
4. Visitasberetningerprot. 2(1825).
5. Diverse. Kallsbok (sogneprestens arkiv).
6. Muntlige opplysninger ved kirketjener Arne Hov 1969.
7. Anders Bugge: ms. om stavkirkene, samt avskrift av arkivalia datert 20. april 1669.
8. Rapport ved Bernt C. Lange febr. 1972. (Antikvarisk arkiv).
9. Arkivalia (Fortidsminneforeningen).

Trykte kilder

1. DN VII 465 (1466) «... i Snarumsokn a Modæim».
2. INV, s. 4, 350 «Snarum» anneks til Heggen.
3. Pouel Huitfeldts Stiftsbok. s. 205.
4. N. Nicolavsen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 160.
5. Kat. 1901, nr. 343.
6. Harry Fett, Norges kirker i det sekstende og syttende aarhundrede, Kra 1911, s. 15.
7. Roar Tank, Modums historie I— II, Oslo 1950—52.
8. Roar Hauglid, Norske stavkirker, Oslo 1974, 156, 187, 197.
9. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974, s. 78, 83, 84.
10. Olav Jakob Tveit, «Snarum kirke». Modum menighetsblad 1. 1946.
11. Modum menighetsblad 1.2.1976 (utdrag av Randi Lobbens særavhandling: Snarum kirke).

Avbildninger og oppmålinger

1. J. Prahm 1869, tegninger av den gamle og nve kirke sett fra nordvest.
2. Xylografi i Illustreret Tidende, 1860-årene, etter tegning av K. Gamborg. Interiør i den gamle kirken.
3. H.Christie 1968, oppmåling, l blad.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koret

• 

  Koråpningen

• 

  Veggmaleri

• 

  Glassmaleri

• Invetnar
• 

  Gamle altertavle

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel