Sylling kirke

Sylling kirke
Fylke	Buskerud fylke
Kommune	Lier kommune
Prosti	Lier
Bispedømme	Tunsberg bispedømme
Koordinater	59.898658,10.281502
Fellesråd	Lier kirkelige fellesråd
Kirke-id	062600201
Soknekatalognr	02050501
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

I følge RB var kirken viet til Sta. Margareta og St. Hallvard 10. april.

Kirken ligger øverst i Lier-dalen omtrent ½ km vest for sydenden av Holsfjorden og ca. 14 km nord for Frogner kirke. I syd grenser kirkegården til Sylling-gårdene, og rett nord for kirken ligger prestegården Kirkerud som var kapellangård i den tid Sylling var kapellani.

Kirkegården er utvidet mot øst og mot vest. Et gravkapell er oppført vest for kirken i akse med den.

Den første kjente kirken var bygget av sten en gang i middelalderen. Den ble revet 1851, og 18. febr. året etter ble den nåværende stenkirke innviet. Den står visstnok på den gamle kirketomt og er for en del bygget av sten fra den nedrevne middelalderkirke.

Middelalderens stenkirke †

Bygningen

Kirken kjennes bare gjennom skriftlige opplysninger. Den har vært en liten utgave av den vanlige stenkirketype med rektangulært skip og smalere kor med rett avsluttet østmur. Skipets tak har båret en takrytter. Gavlene har vært oppført av tre og kledd med bord. I første del av 1800-årene ble det stadig klaget over at kirken var for liten, og dette var nok den viktigste årsak til at den ble revet 1851.

Murer. Sten fra middelalderkirken er anvendt i den nåværende kirkes murer. Dette ble observert av bygningskonsulent Cato Enger da utvendig murpuss ble reparert 1956. Han registrerte også vinkelhugne kalkstenskvadre som kan ha tilhørt portaler, korbue eller utvendige hjørner. Dessuten ble det påvist en huggen kalksten med stump vinkel, som kan ha tilhørt en innvendig vindusinnfatning. Middelalderkirken har altså hatt hugne kalkstensdetaljer.

«... Muren er ofr alt Gandsche Brøst feldig, Oc Om den schulle repareres som bæres tuil om at den Kand were tienlig til ...» heter det 1673. Kirken ble likevel reparert 1681 av «Murmesteren Reer Amundsen», og i besiktigelsen etter reparasjonen heter det «... Kircke og Sanghuus Muren paa begge sidde Baade uden og Inden Vel og forsuarlig er Pindet og fordønniched saa vell Nogle Støcke Mur Imellem Billcherne og Thaget huor Steennen verit udfalden af Nye forferdiget, de nest offue alt Saavell Uden som jnden huidnet og Kalckslaget...». Nabokirken Tranby ble samme år reparert på samme måte av «Casten Wolf, Muurmester aff Bragenes», og det er trolig han som har forestått arbeidet i Sylling kirke også. Ved besiktigelsen 1700 ble det imidlertid meddelt at «... Dynnicken Runden om Muuren, Var i stoere støckewis megit affalden . . .», men besiktigelsen 10 år senere forteller at pussen er blitt reparert.

1 1810 meddeler sognepresten en innskrift på en sten utvendig «... under Vinduet i Chorets Muur . ..». Stenen kom bort da kirken ble revet, men avtegninger av stenens form og innskriften kan tyde på at det har vært en gravsten. Hvis det er tilfelle, kan det tyde på at en eldre gravsten er anvendt som byggemateriale da kirken ble oppført, eller at deler av koret er ommurt senere.

Gavltrianglene var oppført av tre her som i Tranby kirke. I besiktigelsen 1682 over forrige års reparasjon heter det at «... Begge Kirkens gaufler Item gaflen paa Choret...» var blitt tjærebredd.

Portaler. Portalenes antall og plass er uklar. De omtales bare indirekte i forbindelse med våpenhus. I 1630 ble det laget et våpenhus «... for dend Stoere Kirchedør ...». Besiktigelsen 1688 nevner at «. . . Ved Kirckens syndre side, er it Lidet vaabenhuus ...». Hvis «Kircken» her som ellers betyr skipet og himmelretningen er riktig angitt, har skipet hatt sydportal.

Vinduer. Vinduenes antall og plass er ikke kjent. I 1681 ble det «... Ladet giøre, og udj Sanghuuset ved Alterit indsette it Nyt Vindve ...». I 1690 ble «... vinduet i Sanghuuset...» reparert med glass. «... Ligeleedes forbædret vinduet ved Prædichestoelen med 4re Nye Ruder .. .».

Tak. I 1663 reiste «Biugmesteren Baard Simensen» «... it nyt Tag med sperwerck oc alt paa store Kierchen .. .». Skipet fikk altså nytt tak samtidig med nabokirken i Tranby. Det eneste som er nevnt om taket tidligere er at det var tekket med spon, men nå fikk det tegltak både på skip og kor. «... Klædningen under Taget, Runden om Kircken ved Muurerne Være og af alder affalden, saa der paa Kircketaged Jefnligen ligger Sneedref, Vil med nye bordklædning forhielpes ...» heter det 1700. Det har tydeligvis vært en tregesims som har dekket spaltene mellom mur og takverk. Den ble reparert 1710 med ny underkledning.

Takrytter. Samtidig med at byggmester Baard Simensen laget nytt tak på skipet 1663, bygget han også ny takrytter. Den fikk fløy med messingknapper og ble tjærebredd. Han bygget samme år takrytter på Tranby kirke, og de to takrytterne synes å ha sittet midt på skipets møne og ha hatt samme form. I 1688 omtales den som «... Det mit paa Kircken staaende Spitze Torn ...». Det ble reparert 1696. «... Stiernen oc Bindingsvercket inden udj Tornet saa oc Tornemasten, som en stor Deel var forraadnet er af nye giort, oc j allemaader vel bebundet oc Fast giort, Desligeste forhøyet Torne Kaaben uden om Tornet og Taarnet uden paa mesten med nye Bord beklæd ...». Takrytteren har altså vært konstruert med stjerne og mast, som har båret den høye hjelmen, og underbygget har vært bordkledd. I 1847 forelå det planer om å flytte takrytteren og fjerne det høye spiret. Kanhende har man hatt planer om en kuppel, som Tranby kirke hadde fått, men det er uvisst om planen ble gjennomført.

Våpenhus. Kirken fikk 1630 et nytt våpenhus av tre «... wden for dend stoere Kirchedør ...», og 1663 bygget «Biugmesteren Baard Simensen» et nytt våpenhus. Besiktigelsen 1688 nevner bare et lite våpenhus «Ved Kirchens syndre side», og som nevnt under Portaler er våpenhusenes antall og plass usikker.

Sakristi. I 1847 forelå det forslag om å utbedre sakristiet. Dette er eneste gang sakristiet omtales; det er uvisst når det ble bygget og hvor det hadde sin plass.

Himling. Etter at kirken fikk ny takstol 1663 hadde den himling festet til loftsbjelkene. I 1739 heter det at «... Loftet eller Himlingen over Sanghuuset eller Coret, behøver at forbedres, hvortil vil medgaae l tylt bord . . .».

Gulv. «Biugmesteren Baard Simensen» la nye gulv i skip og kor 1663, men 1706 måtte gulvene legges om på ny. «Kirchens Gulf var aldelis saa forraadnete, at det tilligemed stoelerne motte gandshe optages, oc med nyt tilfar eller underlaug først forsiunes, der nest Gulfet over alt saa vel j gangerne, som under stoelerne af nye legges, hvor effter nye fodstycker til Stoelerne blef underlagt, oc Stoelerne som høy nødvendig sømmelig repareret.. .». Det ble altså lagt inn bjelkelag under gulvene, og stolene ble satt på benkestokker. I 1737 var gulvene råteskadet og ble reparert.

Runeinnskrift. I korets østmur var innmurt en runesten som forsvant da kirken ble revet 1851. Stenen hadde angivelig form som en gravsten. Den kjennes fra 3 tegninger, den mest pålitelige av M. F. Arendt i Nationalmuseets arkiv, København. Runene er tolket som: «Salgerd hviler her. Gud vokte dig. Aslak merket mig». (NIYR II s. 141—145.)

Interiør

Man har få opplysninger om middelalderkirkens interiør. En besiktigelse 1688 forteller at «Altertavlen er sømmelig udskaaren oc Stafferit. Prædichestoelen er temmelig dog icke stafferet eller anstryggen. Det øfrige indvendigt i Kirchen af Stoele, Pulpitur, Gulfvet oc Lofftet er temmelig oc got». Det anføres også at kirken er for liten og man bør få et pulpitur ved nordveggen til kvinnfolk ungdommen. I 1691 ble det oppført et nytt pulpitur som ble befestet til «choret» med 3 store jernbolter. I 1699 ble gulvet lagt om og stolene fikk nye fotstykker. I 1708 ble det gamle pulpitur oppveiet og forsynt med nye stolper. Dessuten ble det satt opp et nytt pulpitur ved nordveggen.

«... et Crusifix af Træe bilthuggerverck hengende over hvelfningen til Cored ...» omtales 1688 og 1739. Det er mulig at det med «hvelfningen til Cored» menes enten korbuen eller et korskille.

I 1828 heter det at kirken var i god forfatning, men hadde «smagløs» innredning.

Inventar

To gamle malerier, rituelle kar, lysstell, en kiste samt to klokker er overført til den nye kirken (s.d.)

I Drammens Museum (D 170) oppbevares en kvinneskulptur h. 81 cm, br. 16 cm. Figuren har negroide trekk, bar overkropp og klede drapert om hoftene. Figuren utgjør halvfigur på volutt og har ant. dannet vinge på altertavle. Spor av rød maling. Videre har museet 3 ornamentdeler med akantusskjæring (D 171) samt to slyngdreide søyler. Disse delene kan også være fra altertavlen† (som omtales 1688 som «sømmelig udskaaren og stafferit»). I 1688 og 1739 nevnes dessuten et krusifiks† som hang over «hvelfningen til Cored».

Et maleri av Jesu dåp† hang på galleriet (1688).

Døpefonten† var av tre, ant. snekkerarbeid, idet den manglet en list i 1739.

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirken fra 1852

Etter at Lier kommune hadde overtatt vedlikeholdsansvaret for prestegjeldets kirker 1842, utarbeidet tømmermester Chr. H. Malling planer for istandsettelse og forbedring av kirkene. Planene for Sylling kirke ble visstnok ikke gjennomført. Den ble ansett for å være så liten og utjenlig at den måtte erstattes med ny kirke. Malling utarbeidet planer for ny kirke, som var til behandling i Kirkedepartementet i 1850. 3. des. samme år forelå kgl. res. om «... ny Kirke i det Væsentlige overensstemmende med den vedtagne Plan og de fremlagte Tegninger dog med de af Architect Nebelong antydet eller andre Afændringer . . .». Arkitekt J. H. Nebelong hadde nemlig på vegne av Kunstskolens direksjon gitt departementet en konsulentuttalelse, hvor enkelte forandringer var foreslått, men ved byggearbeidene ble det visstnok ikke tatt hensyn til dem. Tømmermester Chr. H. Malling skal ha forestått byggingen av kirken, som ble innviet 18. febr. 1852.

Bygningen

Kirken består av rektangulært skip med lavt sadeltak, smalt apsidalt avsluttet kor og vesttårn med høy hjelm. Vesttårnet ble oppført 1877 etter tegning av arkitekt J. H. Nissen. Nebelong hadde opprinnelig foreslått et høyere tak og vesttårn, men kommunen hadde opprettholdt sin plan og bygget takrytter på skipets lave tak. Skipets murer er oppført av natursten med anvendelse av stenmateriale fra den revne middelalderkirken. Koret med apsidene og vesttårnet er oppført av tegl. Alle kirkens murer er pusset utvendig og innvendig. Kormurene og skipets langmurer har utkragende gesims båret av rundbuefris. Skipets gavlmurer går ca. 20 cm opp over taket, og murkronene er avdekket med sink. I hjørnene går gavlmurene frem og danner lisener mot nord og syd. Skipet har dessuten støttepilarer som går frem mot øst og vest. På utsiden av skipets langmurer er det satt opp 3 par strekkfisk av jern med bolter gjennom muren. Strekkfiskene korresponderer med strekkjern som spenner tvers over skipet under himlingen. Det er uklart om forsterkningssystemet er opprinnelig eller satt opp senere. Hver av langmurene i skipet har 4 rundbuede vinduer med støpejernsrammer av samme type som dem i Tranby kirke. Apsiden har 3 litt mindre vinduer av samme type.

I skipets østre del er det skilt ut et sakristi i nord og et rom for dåpsbarn i syd. Skilleveggene er av panelt tre som senere er blitt trukket og malt. Det østre vindu i skipets langmurer belyser disse rom, som begge har portal til koret og til kirkegården i øst. Partiet mellom de to rom har samme bredde som apsis og utgjør korets vestre del. Koret åpner seg i full bredde mot skipet og flankeres av to trepilastre. Gulvet i koret er hevet to trinn over skipets gulv og avsluttes med en balustrade i flukt med pilastrene.

Takstolen over skipet har sperrer og undersperrer og vannrette loftsbjelker. På hver side av hvert sperrebinds sperrer, undersperrer og loftsbjelke er det stillet en bjelke loddrett fra mønet De to bjelkene er boltet sammen og danner sperrebindets midtstøtte. Til dens nedre ende er festet en dreiet kongleform. Himlingsbordene hviler på smale ribber som er lagt over loftsbjelkene. I koret ligger himlingsbordene direkte på loftsbjelkene, og disse er understøttet med skråstrevere fra murene til midtstøtten. Kor og apsis er tekket med sink, skipet med asbestsementplater.

Vesttårnet ble bygget inntil skipets vestgavl 1877. Tidligere bar skipets tak en takrytter. Over skipets vestportal har skipets vestgavl årstallet 1851, som nå dekkes av tårntrappen. Vesttårnet er oppført av tegl og pusset utvendig og innvendig. Det har rundbuet vestportal med gavlavdekning og flankeres av trappehus med brutte hjørner og sinktekkede valmtak. Annen etasje i tårnet har inngang til vestgalleri og trapp til klokkestuen, som er 8-kantet og har rundbuet lydglugge i hver vegg. Det 4-kantede underbygg avsluttes med en sinkavdekket gesims under den 8-kantede klokkestuen. Vesttårnet har høy, 8-kantet, skifertekket hjelm som bærer kors.

Interiør

Prekestol på korets nordside, ved korskillet. Døpefont på sydsiden. Klokkerbenk ved skipets østmur, mot korskillet. Galleri med orgel ved vestmuren.

Interiøret undergikk betydelige forandringer i årene 1947—52. Alterpartiet ble forandret, prekestolen fornyet, nye nummertavler ble skåret og glassmalerier innsatt i koret og skipet.

Farver

Farver fra 1947. Lyseblå himling, gråhvite murer, grått gulv. Inventar i lyst grått. Tidligere var inventaret gulmalt.

Glassmalerier

Glassmalerier i korets og skipets vinduer, utført av Per Vigeland i 1952. I korets midtre vindu er gjengitt Kristus som trår på slangen og peker mot Guds øye. I sidevinduene musiserende engler. Skipets sydvinduer har tonet glass med innfelt glassmaleri med a) Jesus og de små barn og over dem pelikanen, b) den gode hyrde og over ham krone, c) såmannen og over ham duen, d) den fortapte sønns gjenkomst og over ham den åpne dør. I vinduene under galleriet knelende engler.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Den elektriske oppvarming, som er fra 1952, erstattet ovnsfyringen som gikk tilbake til 1869.

Inventar

Alter

Alter med fremtrukne felter i fronten. Innkledd med plate 1952.

Altertavle

Altertavle, maleri av nedtagelsen fra korset. Hang tidligere i Bragernes kirke men ble reddet ved brannen i 1866. Barokk-komposisjon. Trekk fra Rubens men etter ukjent forlegg. Innkjøpt til Sylling 1872. Ramme i nygotikk, angivelig utført av snekker Sven Bakke, Sylling. Ved forandringen av alterpartiet ble rammen tjernet og maleriet i enkel hulkilsramme, forgylt, ble hengt opp på skipets nordvegg. Lysmål h. 168 cm, br. 123 cm.

Alterkrusifiks. Korpus av patinert gips. Oppsatt 1952.

Kneleskamler, skinntrukne, for alteret.

Alterring

Alterring, rund med slanke, dreiede balustre. Farver: Lyst grått med staffering i gull og blått. Skinntrukket håndlist og knefall.

Døpefont

Døpefont, gotiserende, 6-kantet kalkform. Farver: grått og hvitt. Staffering i gull og blått.

Prekestol

Prekestol, 7 fag, opprinnelig med store, enkle fyllinger, profilert fotlist og kronlist. Kraftig, innkledd fot med sveifede knekter på hjørnene. Feltene forsynt med malerier av Otto Valstad 1907. Motiv: Engelen forkynner budskapet for hyrdene på marken. Maleriene er nå rammet inn og hengt opp i sakristiet. I stedet fikk teltene relieffer skåret etter tegning av Per Vigeland 1952. Motiver: Vinranker samt fugl med kornaks. Foten ble samtidig senket. Farver ved Per Vigeland: Relieffer i gull mot blå bunn. Ramverk og fot i lyst grått med staffering i blått og gull.

Korskille

Lavt rekkverk som vinkler mot koret ved midtgangen. Balustrene er av samme slanke type som i alterringen. I hjørnet er anbrakt en plate som bærer kandelaber.

Benker

Samme type som i Lier. Lav rygg med liggende fyllinger. Smal vange med vulstformet utladning over setet og innsvunget forkant under setet. Gråmalt. Plastputer i rygg og sete.

Klokkerstol. Armstol med spiler i ryggen. Brystning med 3 fag med fyllinger.

Galleri

Galleri, dragere båret av 12 søyler, hvorav 4 frittstående ved midtgangen, de øvrige langs murene. Brystning med enkle, liggende fyllinger. Farver: gråhvitt og lyst grått.

Orgel

Orgel† bygget av Eriksen og Svendsen, overtatt fra Frogner kirke 1858. Erstattet av orgel, bygget av Olsen & Jørgensen 1909. 10 stemmer. Orgelhuset hadde prospekt med piper synlig i 4 rundbuede felter. Sirkel- og segmentmotiv samt rett avdekning over midtfeltene. Lav gavl med 3-blads-ornament over sidefeltene.

Nytt orgel 1966, bygget av J. H. Jørgensen. 10 stemmer. Prospekt med frittstående piper.

Skulptur og maleri

Skulptur og ornamenter i Drammens Museum, se under den gamle kirken. Maleri av Jesu dåp † omtalt 1688.

To malerier fra 1700-årene. Tidligere på Horn gård, men antagelig fra kirken. Forært tilbake 1952. Forestiller Getsemane og Korsfestelsen. Det første er malt etter Joan Sadelers stikk fra 1582 etter Maerten de Vos. Det andre ligger nær opp til Zacharias Dolendos stikk etter Karel van Mander, utgitt av Jacques de Gheyn. Maria Magdalena som er gjengitt i stikket, er sløyfet. Røverne er likeledes fremstilt med små variasjoner.

Rituelle kar

l forgylt kalk† og disk† (1629). Kalken ble reparert 1639 av Claus gullsmed fra Bragernes. Omgjort med tillegg av 10½ lod sølv og forgylt med en dukat 1699.

Kalk og disk, sølv. Høy kupa med påloddet tut. Innprikket på siden: «Lier Almue in mai 1761.» 8-sidet skaft, rund nodus, 6-passformet fot med vulst. Fotkanten stpl. H.L. H. 23. cm, diam. fot 13,2 cm. — Disk, forgylt. Stpl. HPL, DRAMMEN, PRØVE, 1841. (Hans Peter Løvegren). Diam. 12,7 cm. Sognebudskalk† og disk†, sølv (invl. 1752).

Sognebudskalk og disk, sølv. (Kat. 1901 nr. 296, Kat. 1972 nr. 78). Kupa svakt utbrettet kant hvorpå gravert «Foræret til Lier Kirker 1779 af Christine Kiegstad Enke af Hr Hans Grønbech Der fra 1733 til 26de Novembr 1778 havde tient som capellan i Lier menighet.» På skaftet gravert: «H. Grønbech». Rund traktformet fot med flat vulst. Ustpl. H. 14 cm, diam. fot 8,5 cm. — Disk. Likearmet kors gravert på kanten. Stpl. HNM (Hans Nieman d.y.) Diam. 8,5 cm. Til settet hører futteral av tre. Formen viser at det har hørt en oblateske til settet — 50 særkalker, sølv, stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

Oblateske † av malt tre (invl. l 739). Oblateske, tinn. Ant. identisk med esken som nevnes i invl. 1752. Rund med svakt hvelvet lokk med riflet kant. H. 6,5 cm, diam. 11,4 cm.

Tinnflaske† kjøpt 1632 for l ½ dr. Vinkrus til bruk på alteret innkjøpt 1706. — To stenkrus† med tinnlokk (invl. 1739).

Tinnkanne, klassisistisk. Har hatt lokk, men dette mangler. Svunget åpning, kantet med perlestav. Nedre del av korpus har rette, konkave riller. Perlestav på foten. H. 27 cm.

Sølvkanne, forært Frogner kirke 1860, overlatt Sylling kirke 1886. Høy, slank. På korpus gravert «Til Iver Holters Minde til Frogner Kirke 1860». Stpl. J. Tostrup 18 .. H. 31,6 cm.

Kanne, plett. Type fra 1800-årene. Gravert kartusj. Gitt av søstrene Enger Skjæret, 1965.

Et stort messingbekken† «i fundten, l lidet dito†» (1673). — Dåpsfat, messing. På kanten gravert PR (?) MLD og på motsatt side INC BOD 1688. Den siste gravering er kraftigere og sikrere enn den første. Diam. 38,5 cm. H. 7 cm.

Paramenter

l gammel alterduk† av lerret (1673). Alterduk† av dreil anskaffet 1693. Alterduk† med kniplinger (1739). — To alterduker, hvit lin med filert bord. Den yngste fra 1962.

Alterklede† av «Trip» (1673). «l Rødt Klædes omhæng neden om alterfoden» (1739).

4 antependier a) Hvitt. DNH 1952, lin og silke, kors og stolper av gullbånd, b) Rødt. Ant. fra 1940. Ull og lin med brodert kristogram, c) Grønt DNH 1952. Damaskvevet silke med korsmotiver, d) Fiolett DNH 1957. Ull med kors og stolper av sølvbånd.

«Tørklede † at Svøbe om Kalch og Disch» (1673).

l gammel rød blommet fløyels messehagel †, l sort fløyels messehagel † med gullkniplinger og et kors av brede gullgaluner på ryggen (1739). 5 messehagler a) Rød fløyel, svunget form. Kors av gullbånd på ryggen og gullbånd langs kantene. Rygg 97 x 81 cm. Forstk. 90 x 69 cm. Ant. fra omkring 1800. b) Ant fra 1940. Rød ull og lin. Bred casulaform med utpreget stor vidde over nakken. På ryggen brodert gaffelkors i sort, gult og grått med due i krysset. På forsiden kort stolpe i halsen, derunder kristogram. c) Hvit casula. DNH 1952. Damaskvevet med korsmønster, gaffelkors av gulltråd med utbrodering av korsene i stoffet. Stolpe med samme utbrodering på forsiden. Rødt fôr. d) Grønn silke, DNH 1952. Damaskvevet med korsmønster. Rett form. Utbrodert kors på ryggen. På forsiden brodert kristogram mellom alfa og omega, e) Fiolett lin. fra 1957. Damaskvevet med korsmønster. På ryggen kors av sølvbånd med utbroderte stjerner. På forsiden stolpe med korte korsarmer.

l gammel røklin† (1629).

Døpefontklede† av damask (1752). Anskaffet etter 1739.

Pultkleder. 3 kleder i liturgiske farver og i stoff som svarer til messehaglene (hvitt, grønt, fiolett) samt ett i rød og hvit ull, vendbart med kors og evangelistsymboler.

Lysstell

8 lysestaker † nevnes i 1629, derav to av jern og de øvrige av messing. I 1673 nevnes 6 staker, derav to av malm. De sistnevnte hadde piper iflg. invl. 1739, mens de andre hadde lyspigg. Antagelig er malmstakene identiske med et par alterstaker fra 1670: messing, støpt, med pipe, skålformet krave, balusterformet skaft, fot med stor vulst hvorpå gravert: «Den første pintsedag 1670 er disse stager forærit til Sylling kirche af sognepræsten Hr. Jens Nielson og hans kjæriste hustru Dorothea Toller». H. 40 cm, diam. fot 26 cm.

Et par støpte messingstaker, barokk-kopier med balusterformet skaft med lavtsittende krave samt klokkeformet, profilert fot.

Alterstaker, fra ca. 1850 av tre og stukk. Metallskål for lyset, Rillekapitél, søyleformet skaft med palmettbelte og krans nederst og profilert base, 3-sidet konsollformet fot med lave ben. Forgylt. H. med metallskål 84 cm.

3 lysekroner, messing, barokktype, fra senere tid, l 12-armet,to 24-armede.

6 3-armede messinglampetter for elektrisk lys. Lysesaks†av jern(1739).

Klokker

To små klokker i tårnet og en liten håndklokke† (1629). Den ene klokken fremdeles bevart, middelaldersk, ant. ca. 1300, langstrakt form. Vertikale, fordypede rifler på kronens bøyler. 3 riller øverst på korpus. Avsetning over overgangen som vider seg markert ut. Diam. 47 cm, h. ca. 6 7 cm.

Klokke† solgt i Amsterdam 1736. Istedet ble anskaffet en ny klokke som veide 8 skaalpund mer enn den gamle. Denne er fremdeles bevart: Øverst innskrift mellom to ornamentbelter, det øvre med forskjellige motiver: fugler, enhørninger, bladgrener og trær, det nedre med hengende akantuspalmetter. Innskrift: «Anno 1736 me fecit Ciprianus Grans Jans Amstelodami». Nedenfor leses: «Dette er Sylling kierke eieres omstøbt i Amsterdam anno 1736 af Elen Sl Captain Wibes med participanter Weier 175 pund». Diam. 51 cm, h. 51 cm.

Bøker

Bøker, l gammelt missale † (1629) l alterbok † og l salmebok † (1673). En alterbok † «i fransk bind», l liten salmebok† i sort bind, l større «i fransk bind» (l 739).

Alterbibel, trykt Kbh. 1738. Ligger på alteret støttet av et lite stativ med sveifet brett, ant. fra 1700-årene, 27 x 30,5 cm.

Evangelisk-Christelig Psalmebog, Chra. 1830. Innbundet i skinn med sølvbeslag på hjørnene, stor kartusj på midten samt to spenner, alt med rokokkornamentikk. I den ene kartusj er innprikket årstall 1825 (?). Beslagene må være overført fra eldre bokbind.

Billedbibel fra 1936, innbundet i skinn. Gitt av folk i menigheten 1939.

Nummertavler

To tavler skåret etter tegning av Per Vigeland 1952. Halvrund topp med musiserende engel i relieff.

Møbler

Møbler, l gl. skap† til ornamentene (1673). Kiste til ornamentene, (nevnt første gang 1739). Skrånende sider, sinket. Svakt hvelvet lokk. Enkelt utsmidde beslag. På forsiden rester av gråhvit bemaling på svart bunn: SOS STD Horn 1679. L. 108 cm, h. 37,5 cm, bredde 42 cm.

Lenestol † med «flamsk besyed hynde til» (1739).

8 stoler, hvorav to med lener, barokkopier fra DNH 1952. Skinntrekk.

Blomsterbegre

4 stykker av messing.

Offerkar

To fattigtavler† samt en fattigbøsse† av blikk (1739).

Diverse

Ildkar† av jern «for at hente ild udi» (1708/10).

l gammel kobberkjele †, vekt 2½ pund (1629).

Gulvløper, rød ull, i midtgang og på korets gulv.

Katafalkklede fra 1958, sort.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården omgis av nettinggjerde. Den er utvidet mot øst og mot vest, hvor den ligger åpen mot gravkapellet. I 1737 hadde kirkegården tømret gjerde og det har den tydeligvis ennå delvis hatt i midten av 1800-årene, da gjerdet ble tjæret. I 1808 heter det at kirkegården var hegnet av en stenmur men at denne var falt ned noen steder og trengte reparasjon. Hegnet har m.a.o. også bestått av stenmur. Allerede da var kirkegården for liten. Det samme bemerkes i 1809, 1819 og 1821.

Gravkapellet er murt og pusset. Oppført i stil med kirken. En fløy går ut mot nord. Taket er tekket med teglsten.

Gravmæler

To gamle støpejernsgravmæler a) obeliskformet støtte med rombeformet snitt. Støpt på Bærums verk (ANN kat. 811). Støpt i 3 deler. I øvre del, på begge sider, krans av 7 stjerner. I midtre del, på to av sidene to allegoriske kvinneskikkelser, én med krukke og knelende barn, ant. Caritas Misericordia, en med tildekket hode og bøker (?) under armen. På de to motstående sider innskrift: «Her hviler madame Christine Stranger enke efter pastor Stranger født 17. april 1743 død 24. october 1821». Støttens nedre del, som sees på fotografi fra 1940, er kommet vekk. Støtten har tidligere stått på lavt, rombeformet postament men står nå plassert på jernplate med sommerfugl fra urne nederst. Innskrift: «Her hviler Pastor Truls Stranger residerende capellan til Lier, hvortil han blev kaldet 1780, fød 24. Juni 1741, død 12. September 1807, efterladende sig Hustru og 4 Børn. Fred med dit Støv! Velsignet dit Minde.» Mål 164 x 84 cm.

Ved gravkapellet ligger krigsgraver for 10 engelske flygere som ble skutt ned over Sylling 9. april 1940.

Kilder

Utrykte kild er

1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1623/25, 1629, 1673, 1681, bilag til regnsk. 1670—81. besikt. 1682, besikt. 1688. invl. 1685/89 og ca. 1690, regnsk. 1690, 1691, 1693, 1695—96, 1699, besikt. 1700, 1706, 1708, invl. 1710, regnsk. 1710,1716,1737, Kirkestol nr. 112, — B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1630 — 1632,1681, Kra Stiftsdir. pk. 25 (2.1.1739), pk. 28. (Skrivelser 30.8.1808, 16.10.1809, 12.12.1809) Danske Kans. Skap 14 pk. III A (1651).Visitasberetn.prot. l. (1819, 1821), prot. 2 (1827).
3. Diverse. MS. 1056 VI. (UB, Oslo).

Trykte kilder

1. RB s. 100, 552 «Syllingdals kirkia. Sancte Margarete et Haluardi dedicacio». 10 april.
2. JNV s. 3 «Syllinge kirke». Anneks til Frogner.
3. Povel Huitfeldts stiftsbok (1575) «Silling Kirche Annex til Fronne.»
4. J. Essendrop, Physisk oeconomisk Beskrivelse over Lier Præstegield. Kbh. 1761,2. 205—06.
5. Jens Kraft, Topographisk — Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, Chra. 1820—35. II s. 454.
6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Chra. 1862—66, s. 165.
7. Harry Fett, Norges Kirker i Middelalderen, Chra. 1909, s. 13, s. 117.
8. Frogner kirke gjennom 250 år, Oslo 1944.
9. Lier menighetsblad februar 1952.
10. Morgenposten 13. febr. 1962.
11. Drammens Tidende 8. februar 1952, 15. juli 1952.
12. Aftenposten 29.1.1952.
13. Charles Østbye «Sylling kirke», Program for Lierdagen 26.7.1955.
14. Liers historie, bd. V-VI, Drammen 1962—69.
15. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi, Oslo 1973,11 s. 108—110,129.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet fra øst

• 

  Kirkerommet fra vest

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• 

  Glassmaleri

• Inventar
• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel