Åkra kirke

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Middelalderkirken†

Åkra kirke er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1329 i samband med innkreving av en pavelig avgift (DN I,206). Middelalderkirken var en stavkirke. I stiftskriver Garmanns synfaringsberetning fra 1686 heter det at den var “aff Staffue”, 27 alen (ca. 16.9 m) lang og 11 alen (ca. 6.9 m) bred. Videre nevnes “Tagit paa MidKirchens søre Side” - noe som kan tyde på at kirken hadde forhøyet midtrom og lavere omganger. I tillegg nevnes svalene som var “vell bordtecht” og et stigehus. I 1720 nevnes “den øverste Svale paa søre Side”. Muligens er det søndre omgang det her er snakk om. Kirkens tak var tekket med spon.

Kryssende skråbånd inngik som et vesentlig konstruktivt element i bygningen. I 1659-61 ble innsatt fire nye bjelker, 20 alen lange, ”till Korsbaand at binde Kirchen med”. Tre par av de gamle korsbåndene ble gjenbrukt. Ved flere anledninger senere måtte kirken (skipet) befestes med “Knæ och Baand”. I 1717-19 måtte “De 8^te Korsbind som formedelst uveir var avslagen” igjen oppsettes og befestes. I 1665 “Behøffues en ny Staffleye paa dend Søndre Side under dj tvende Winduffuer i Kirchen”. Samtidig ble det foreslått å bygge to “Braadhuse” (arker?) over vinduene på sørsiden for å avverge at regn ødela stavlegjene. I 1668 ble to nye vinduer “med Carmb, Ramme og WinduffsJern” innsatt på kirkens sørside. I 1682 ble et stort vindu med luke foran bekostet innsatt i koret. I 1717 måtte fire nye vinduer innsettes i stedet for de som storm og uvær hadde ødelagt.

Kirken hadde også et tårn, nevnt første gang i 1665 da “Tvende Kaarsbaand” behøvdes i tårnet. I 1690-92 ble ”Taarnet efter Probstens Anordning afschaaret, och det igien bebundet och forbedrit med nye Sperrer under taget och ny Bielcher under Klokkerne”. Fem bolter ble brukt til ”at binde Taarnet till Kirchen”. Tårnets bordtak omtales i 1705-06.

I 1721 beskrives kirken som en “Gammel Stave Kirche, med eet Taarn, foruden Spiir, fra grunden opbygt, og een Svale paa Nordre Siide, tægt over alt med bord, Indvendig mahlet”. Koret oppgis å være 8 alen (ca. 5 m) langt og 9 alen (ca. 5.6 m) bredt, mens kirken (d.v.s. skipet) er 24 alen (ca. 15 m) langt og 14 alen (ca. 8.8 m) bredt. En besiktigelsesberetning fra 1728 beskriver tilstanden slik: ”Mesten alle dens Stafuer (veggplanker) vare til deels af Ælde og til deels af draabefald udi enderne baade oven og neden til forraadnede. Taget med samt Sperrelauget var iligemaade piil raaden, Staflejerne ligeledis - - - Svalen paa dend søndre Side var forraaden og nedblæst saa at der var inted noget gafnligt tienligt uden Een stor deel af bordtaget, og af bielcher og bindingene, samt Eendel af Stafuerne som til Een nye Kirche kunde blive nøttet”. Materialer som vil medgå til en ny tømmerkirke 36 norske alen lang ”og udi Bredden midt paa 18 al. Lang men saa viidt som choret er bliver dend kuns 12 al. udi Kant og udi høiden 18 omfahr”, regnes opp. Ny kirke ble bygget i 1735.

Interiør og inventar

Et korskille med dør nevnes i 1684. Kirkens prekestol måtte i 1662 ”festes till Staffuen”. Stoler i kirken nevnes i 1674, en skriftestol† i 1720. Deler av kirkens alter synes å være bevart i ombygget stand i det nåværende alter (se nedenfor). Kirkens altertavle og prekestol, et lite forgylt/emaljert krusifiks, en alterkalk og en klokke er også bevart (se nedenfor).

Av inventar nevnes i 1704: En kalk og disk av sølv†, en cammelots messehagel†, en gammel messeserk†, en gammel alterduk†, en gammel alterbok† og en gammel salmebok†, en ny salmebok† innkjøpt år 1700, to messing lysestaker† og et messingbekken† i funten, to kirkeklokker og et skip som henger i kirken.

Kirken fra 1735

I følge en innskrift på kirkens gamle altertavle ble ny kirke bygget i 1735. Denne kirken var en enskipet, tømret kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor mot øst. I 1869 ble kirkens kor oppgitt å være 9 ½ alen (ca. 6 m) langt og 9 ¾ alen (ca. 6.1 m) bredt. Østre del av skipet var 13 alen (ca. 8.2 m) langt og 13 ½ alen (ca. 8.5 m) bredt. “En forkirke er tilbygd i vestre ende” (Ingvald Skålnes). Disse opplysningene tyder på at kirken kan ha vært bygget med skip i “to skjøtninger” slik flere tømmerkirker i Hordaland ble bygget i 16- og 1700-årene. Klokkene hang i “ein kuppel” (sic, muligens feillesning for støpul?) i vestre ende (Ingvald Skålnes). Et dørblad som skal ha tilhørt kirken, finnes på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Det er en labanksdør med fine smijerns beslag som ytterst tunger ut i to opprullinger mellom et spydliknende midtledd. H. 198 cm. Br. 125 cm. Kat.nr. SFO 7048.

I 1787 ble kirken dekorert innvendig av rosemalerne Svein og Vebjørn Hamarsbøn fra Hol i Hallingdal. Lensmann Christoffer Løvig beskrev dekorasjonene før de ble ødelagt i 1871-72. Ifølge ham var det malt to basunblåsende engler over kordøren. Over inngangsdøren var kong David og Merkur(?) malt, mens langveggene hadde figurscener fra det gamle testamente, bl.a. Skapelsen, Syndefallet, Kain som flykter etter å ha myrdet Abel og Abraham som ofrer Isak. Dessuten skulle den legendariske bjørnejegeren Viar Viskjer (1748-89) være fremstilt, siktende på en bjørn. På søndre korvegg var Justitia med sverd og vekt, og Caritas med to små barn i armene, avbildet. På korets nordvegg jomfru Maria og Samson i kamp med løven. På gavlveggen fantes en elefant og en kamel.

Den nåværende kirke

Den nåværende kirke fikk sin utforming ved en ombygging og forlengelse av den gamle kirken som fant sted i 1871-72. Forslag om å bygge en helt ny kirke ble fremmet i 1919, men Riksantikvaren og Kirkedepartementet motsatte seg dette, til tross for at et flertall i bygda ville bygge en ny, stavkirkeinspirert kirke av samme type som kirken i Ortnevik i Sogn, tegnet av arkitekt Nordvik. Striden endte med at kirken fra 1871-72 ble restaurert i 1959 under ledelse av arkitekt Peter Helland-Hansen. Malerikonservator Ola Seter og maleren Johs. E. Rørvik sto for konserverings- og malerarbeidet.

Bygningen

Kirken ligger orientert ytterst på dalens nedre moreneterrasse. Like sør for kirken faller terrenget bratt ned mot Åkraviken. Tunet på den gamle Åkragården skal ha ligget like nord for kirken, og vest for den ligger en gravhaug.

Enskipet kirke med smalere og lavere, rettavsluttet kor i øst og lite våpenhus i vest. Sakristi på korets nordside, tårn over vestre del av skipet. Kirken er oppført av flattelgjet, laftet tømmer med liggende, suet kledning av skarpkantede bord utvendig. Innvendig står kirken med synlige tømmervegger, bortsett fra nedre del av skipets vegger som er skjult av et brystpanel. Bygningen står på en lav grunnmur av gråstein. Alle tak er tekket med ruteheller, bortsett fra tårnhjelmen som har lappskifertekking. Knappe takutspring uten dekorative detaljer.

Ved ombyggingen i 1871-72 ble den smalere vestre del av den gamle kirkens skip revet og erstattet av en større vestre del med samme bredde som skipets østre del. I østre del ble det gamle veggtømmeret i langveggene beholdt urørt opp til under de nye vinduene som ble satt inn. Øst for vinduene ble det gamle tømmeret i langveggene og i skilleveggen mellom kor og skip beholdt helt opp til korets raftestokker. Hele det gamle koret ble beholdt. Dets langvegger er laftet inn på korskilleveggen. Over de gamle veggene er skipets langvegger (som åpenbart er høyere enn den gamle kirkes) og østgavlen (korskillegavlen) oppført av nytt tømmer. Skillet mellom den nye og den gamle del av skipet går under midtre vindu i sørveggen og det korresponderende vindu i nordveggen. Her sees loddrette skjøter som er sikret med beslag og bolter. Veggtømmeret vest for skjøtene kan dels bestå av gjenanvendte stokker hvor innsiden er vendt utover. Skjøtene står ca. 8 m vest for korskilleveggen. Dette tilsvarer lengden på den østre, brede del av den gamle kirkes skip. Skipets totale innvendige lengde er i dag ca. 16.5 m. Bredden er 8.5 m, hvilket tilsvarer den bredde skipets østre del hadde ifølge oppmålingen i 1869.

Både skip og kor har flat himling med synlige takbjelker. Langveggene i skipet er sikret med syv par strekkfisker som øverst ender i bueknær boltet til takbjelkene. Korets langvegger har tre par strekkfisker. Korets tak, som er eldre enn skipets tak, har sperrer, saksesperrer og hanebjelker av hugne materialer føyet sammen på halv ved og sikret med trenagler. Skipets tak har sperrer og hanebjelker. Sperrefagene er innbyrdes avstivet ved langsgående skråbjelker som er naglet til sperrene.

Tårn

Tårnet har to etasjer. Øvre etasje er en smule inntrukket og dekkes av en firsidet pyramideformet, noe utsvaiet hjelm med spir i form av et kors, visstnok et gammelt støpejerns gravkors. Tårnet er bygget opp av hjørnestolper og mellomstolper som er innbyrdes avstivet av bjelkekryss, samt en midtmast, Stolper og midtmast står på langsgående bjelker over takbjelkene. Disse er igjen støttet av underliggende, langsgående bjelker som er laftet inn på vestveggen og forøvrig støttet av seks stolper som går gjennom gallerigulvet ned til grunnen.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside og våpenhuset i vest ble bygget nye i 1959. Et eldre våpenhus ble revet.

Dåpssakristi innredet under vestgalleriet i skipet.

Vinduer og døråpninger

Skipet fikk nye vinduer i 1959. Før den tid hadde skipet tre par store tofags vinduer i langveggene samt vinduer både i korets nordvegg og sørvegg. Etter restaureringen i 1959 ble det vestre vinduet i skipets nordvegg erstattet av et lite vindu som gir lys inn til dåpssakristiet under galleriet, mens vinduet i korets nordvegg ble sløyfet på grunn av sakristiet som ble bygget til. Skipets sørvegg har ved prekestolen spor etter et gjenspunset vindu fra tiden før 1871. Vinduene som ble satt inn i skipet 1959 er firefags “barokkvinduer” med 2 x 3 ruter i faget. Vinduene har tresprosser og opakt glass. Vinduet i korets sørvegg har to fag med 6 x 3 ruter i faget. Tårnet har fire lydglugger, våpenhuset et lite vindu i gavlen over døren og små vinduer i nord- og sørvegg.

Skipets eneste dør er vestdøren som er en tofløyet fyllingsdør. Vestdøren i våpenhuset er trukket noe inn i forhold til gavlveggen. Ny dør i korets nordvegg med uvanlig brede geriktlister som skjuler rester av korets gamle malte veggdekorasjon. Koråpningen har form av et lavt rektangel idet koret åpner seg mot skipet i full bredde uten at åpningen har noen oppdeling eller buet overdekning.

Gulv

Gulvet i kor og skip består av brede furuplanker. Gulvet i koret ligger to trinn over gulvet i skipet. Gulvet inne i benkene i skipet ligger ett trinn over gulvet i midtgangen.

Interiør

Alter i koret med døpefont aksialt plassert foran alterringen. Prekestol på hjørnet kor/skip ved koråpningens sørside. Vestgalleri med orgel plassert på galleriets nordside. Trapp opp til galleri langs kirkens vestvegg under galleriets søndre del. Trappen er skjermet fra kirkerommet ved et tregitter. Avpanelt for dåpssakristi under vestgalleriets nordre del.

Farger

Gulv og vegger er trefarget. Veggene er avlutet. Taket er lyst grått med lyst grågrønne takbjelker. Kortaket har rødbrune takbjelker. Skipets brystning og benkevangene er brunrøde, benkedørenes fyllinger er marmorerte. Benkeryggene og setene er umalte. Galleriets brystning har rødbrun fotbjelke, trehvite sprosser og gråblå håndlist. Mørk rød kokosløper i midtgangen. Vevet, grått teppe med hvitt mønster i alterringen.

Dekor

På nordre og østre vegg i koret er det fortsatt spor av malt dekor som forøvrig ble avvasket i 1871-72. Under dørgerikten på nordveggen sees rester av Samson og løven i gult, rødt og brunt med sorte konturstreker. På østveggen sees utydelige konturer av en elefant.

Lys og varme

Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene i skipet.

Inventar

Alter

Kassealter av furu. Alteret består av loddrette, sammenstilte bord hvis oversider, undersider og skjøter er skjult av pålagte lister som deler fronten inn i tre rektangulære felt og hver av kortsidene inn i to felt. En dør til alteret er satt inn på nordre kortside. Listverket har snekkerprofiler (utladende karnissprofiler flankert av et lite trinn på hver side), og er festet til bordene med trenagler. Frontbordene har utviskede rester av mørk brun maling og innrissede, konsentriske halvsirkler i øvre del som kan være opptrekninger for rundbuer. Listverket har gråturkis farge. H. fra nåværende korgulv 110.5 cm. Br. 132 cm. Dybde 75 cm.

Altertavle

Deler av kirkens eldste altertavle henger på korets sørvegg. Det er midtfeltet, predellaen og toppstykket til en tredelt katekismustavle fra 1599. Midtfeltet er omgitt av en ramme bestående av en tannsnittbord med en smal. profilert list innenfor. Toppstykket er utformet som en klassisk trekantgavl (pediment) med tilsvarende belistning. Det er prydet med det dansk/norske riksvåpen og innskriften ”CHRISTIANUS IIII: DG REX DAN ET NORVEG VC FORMA DOCTRINÆ ECCLESIE DEI INRE GNIS SEPTENTRIONIS DANIA ET NORVEGIA,IISQUE SVBIECTIS PROVINSIIS ATQUE INSULIS OCEANI BOREALIS ANNO 1599” med hvite bokstaver på sort bunn.

Hovedfelt og predella er overmalt med lys blå bunnfarge. Øverst til venstre i hovedfeltet er Kristus med korsfane malt, i midten to skikkelser, antakelig Maria og Johannes, som har flankert et emaljert middelalderkrusifiks som har vært festet til tavlen. Øverst til høyre kong Christian 7. kronede monogram. Hovedfeltet har dessuten følgende malte innskrifter: “Denne Kirche Var Bygget Ny Anno 1735”, “Frygter Gud og Kongen Ære som Guds Rene Bud os Lærer”. Under kongemonogrammet: “Da Denne Kirche Blev malet Blev Det - - - - Anno 1787”. Predella har følgende innskrift: “Men Hvor I K- - -melig at Mennesket For Miste Sin Lykke Salighed Da Slangen Dennem Driste Ved ForBud Eble Bid o Vee Hvert Menneske om Jesus Havde ej Frels os Med sin Lidelse” H. 187 cm. Br. 118 cm.

I perioden 1872-1959 var alteret prydet med et enkelt kors av tre. Det var eikemalt med gule lister, og i korsmidten var det emaljerte middelalderkrusifikset festet. Korset står nå bak alteret.

Nåværende altertavle er en triptyk av tre med figurutsmykning i flat relieff. Formet som et lite alterskap av senmiddelaldersk type. Midtfeltet har fremstilling av sittende, kronet Kristus i mandorla med den ene hånden hevet til læregest og en bok i den andre hånden. Han er omgitt av de fire evangelistsymbolene. Sidefløyene har fremstillinger av elleve apostler samt Hellig Olav med øks. Predella har kristogram omgitt av stråler og flankert av to trompetblåsende engler. Altertavlens bakside har innrisset, påbegynt rankedekor. Sign. Torvald Moseid -59.

Alterring

Åttekantet med lukket brystning I ramverkskonstruksjon. Delvis fornyet. Brystningen er umalt, bortsett fra listverket rundt fyllingene som er staffert i lys blå lasurfarge og rødbrunt. Håndlisten som brystningen bærer, er mørk grå. Knelepute trukket med brunt skinn.

Døpefont

Tre. Ca.1600. Firsidet blokk med utsparing for dåpsfat på oversiden. Hver side dekorert med rundbuet portalfelt flankert av kannelerte hjørnepilastre som bærer arkitrav, frise og utkragende kronlist med tannsnitt. Pilastrene står på en profilert fotlist. Fontens bunnfarge er brunrød. Forøvrig staffert i gult, grønt og mørkt blått. Portalfeltene dekorert med malte tulipanranker.

Prekestol

Renessanse, ca. 1600. Sekssidet med oppgang fra koret. Hver side har storfelt med rundbuet portalmotiv. Portalbuene har tobåndsfletning og portalsidene forbindes nederst ved en vannrett list. Stolhjørnene er markert av kannelerte pilastre som bærer arkitrav. Øvre smalfelt har to diamanterte kvaderklosser på hvert hjørne. Kronlist med tannsnitt danner stolens håndlist. Nedre smalfelt har hjørnekonsoller med kasetteornamentikk. Konsollene bærer kronlist som skiller nedre smalfelt fra storfelt.

Prekestolen har vært overmalt (ant. i 1787) og senere på ny overmalt. Den siste overmalingen ble fjernet av Ola Seter i 1959. Ved overmalingen i 1787 ble storfelt og øvre og nedre smalfelt fylt enten med blomsterranker på blå bunn eller innskrifter. De fremkalte innskriftene er stort sett uleselige, men i et av storfeltene kan skimtes “Da denne Kirche var Malet, Da Var Vel- - - og Vel- - - -”.

Stolen står på en nyere, sekskantet konisk pilar. Trappeoppgangen fra koret har vanger som er dekorert med blomsterranker, antakelig av Ola Seter.

Lesepult. Ny. Vanlig type med to ben og skrått lesebrett. Malt brunrød.

Benker

Nye 1959. Lukkede rygger, vanger med fyllinger tilsvarende benkedørene så vange/dør er like. Smal håndlist. Brunrødt ramverk, lyst gråblå marmorerte fyllinger. Benkeseter og rygger umalte.

Galleri

Åpen brystning med balusterkonturerte, flate sprosser. Trehvite sprosser, gråblå håndlist og fotlist over brunrød galleribjelke.

Orgel

Ombygget i 1963 av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S. Åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt front med synlige metallpiper. Frontens fem felt har vekslende høyde, alle med flat overdekning markert av profilert kronlist.

Skulptur

Korsfestelsesgruppe i tre over koråpningen skåret av Olav Espevoll.

Krusifiks. Kopper/emalje. 1200-årene. Forgylt Kristusskikkelse i rundskulptur festet med nagler til metall- kors med emaljedekorert fremside. Kronet, stående Kristusskikkelse med to nagler gjennom føttene. Knesidt lendeklede med innrissede folder. Overkroppens ribbestruktur innrisset, hår og skjegg markert med tette, parallelle streker. Korset er et latinsk kors med sirkelformet korsmidte. Korsets emaljedekor har blå bunnfarge. Mot denne står rosetter i rødt, grønt, gult og rødt, blått, lyst blått og hvitt. Smal. forgylt riflet bord langs korskantene. Over Kristusfiguren Guds hånd og IHP i gull på turkis bakgrunn. Under Kristusfiguren rektangulært felt med ansiktsmasker(?) og nederst syv spissbuede tungert konturert med gull, men forøvrig fylt med blå/hvit og rød/grønn/gul farge. Korset har to hull ytterst på hver korsarm, to midt på korsstammens nedre del og fire på den sirkelformede korsmidten for feste med stifter. Det er idag montert på en treplate som henger på korets nordvegg. Tidligere var det montert på altertavlen, og senere på korset som sto på alteret 1872-1959. H. kors 25 cm. Br. 14.5 cm. Br. korsstamme 3.2 cm. Br. korsarmer 3.4 cm. Diam. korsmidtesirkel 6.5 cm. H. Kristusfig. 13.6 cm. Br. Kristusfig. 11.1 cm.

Rituelle kar

Alterkalk. Sølv. Ny klokkeformet kupa med nebb. Sylindrisk skaft med nodus. Nodus har to border med englehoder i relieff, skilt av en profilert midtring. Overgangen skaft/kupa, skaft/nodus og skaft/fot er markert av vannrett riflede ringer. Traktformet vid fot med vannrett riflet standkant. På foten er gravert et krusifiks og et hjulkors. Stpl. AB to ganger. H. 20.6 cm. Diam. fot 11 cm.

Disk. Sølv. Tallerkenformet. På randen “Åkra kyrkje” Under “1961” Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. Diam. 16.8 cm.

Oblateske. Sølv. Sylindrisk korpus, svakt buet lokk med gravert kors og “Åkra kyrkje”. I bunnen gravert “1961”. Stpl. 830 S. Th. Marthinsen. H. 4.5 cm. Diam. 10.8 cm.

Dåpsfat med lokk. Sølv. Dypt, sylindrisk fat med vid, flat, åttekantet rand som ytterst er dekorert med en smal. gravert rankebord. Innenfor gravert kristogram og innskrift “La de små barn komme til mig. Hindre dem ikke! For Guds rike hører sådanne til. Mark. 10 K, 14 V. Lokket har due i skyer omgitt av stråler og innskrift “Gave til Åkra kyrkje fra Astrid og Bernhard Furdal 1959”. Diam. fat 30.3 cm. Diam. lokk = diam. bunn, fat 22 cm. Stpl. 830 S. V. Tommelstad.

To vannkrukker av steintøy. Sorte med gull kors.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin med brodert bord i hardangersøm. Vekselvis kors og kalker i rombeformede felter.

Messehagel. Hvit mønstret silkebrokade fôret med rødt ullstoff. Skjoldformet, noe innsvunget. Kantet med brede gullbånd. Forstykket har stort kors av rødt ullstoff kantet med gullbånd. Broderte, stiliserte aks på korsstammen, kristogrammer på korsarmene. Korsets øvre del har flyvende due. Brodert i hvitt og gull. Ryggen har tilsvarende kors med broderte aks og alfa-omega tegn på korsarmene. Korsets øvre del av kristogram. I korsmidten Guds hånd over hjulkors.

Lysstell

To alterstaker, messing. Barokk/1800-tall. Lyspigg og vid, flat krave. Balusterformet skaft og vid, rund, flat, profilert fot. På foten gravert med ubehjelpelige bokstaver E H S S L D FORDALAN * 1717. På den andre staken som er en kopi av den første, men med flere profilledd på foten: “A. Einstad, Bergen 1874” med gotisk skrift. Ustpl. H. begge staker 32.1 cm. Diam. fot 19.6 cm og 19 cm (1874-staken).

Lysekrone. Messing. Tolv-armet med seks armer i to kranser. Balusterformet skaft med kule og knott nederst. S-formede lysarmer med kraver og piper. Henger i snodde jernstag med smijerns dekor. Punktert innskrift på kulen “Fecit C.L. Lebrecht i Bergen 1793 foræret af kirkeeieren * til Guds ære Hagtor Hagtorsen og Hustru * Giør * Olsdatter og den øngre Hagtor Hagtorsen * Ferevig * I Sognepræsten Herr M. Abel og hans Kones Tid” (1789 – 1794). Henger i østre del av skipet.

Lysekrone. Messing. Barokk type. Atten-armet med seks armer i tre kranser. Nedre krans har S-formede armer som ytterst løper ut i to “fingre” med hver sin krave og pipe. Balusterformet skaft med kule og knott nederst. Henger i snodde jernstag. Henger i skipets vestre del. Begge kronene har levende lys. Forøvrig 10 messing lampetter av barokk type med to lysarmer på veggene i skipet. Spotligths i taket i kor, skip og under galleri. Alle med koniske, kopperskjermer.

To jernlykter. Sylindriske med konisk topp. Hengslet dør. Perforert med store og små hull og halvsirkelformede åpninger. H. 29 cm og 28 cm. Diam. 12.5 cm og 11.5 cm.

Klokker

To klokker i tårnet. a) Største klokke. Middelalder. Flat kroneplate med krone bestående av høy midtbue og seks bøyler. Bratt korpus med relativt lite utladende slagring. Skriftbånd mellom to doble ribber på halsen med opphøyd innskrift Ave Maria i gotiske majuskler. To ribber på slagringen. Diam. 72.5 cm. H. 88 cm til topp bøyler (midtbuetoppen gjemt). b) Minste klokke. Flat kroneplate, slank med utladende slagring. På slagringen LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1883. Diam. 50 cm. H. 60 cm.

Møbler

To moderne høyryggede stoler med skinntrukket sete/rygg. På toppbrett, rygg “Åkra kyrkje 1963”.

Nummertavler

To nummertavler. Mørkt gråblå med rødbrun list. Inntrukket bue øverst.

Blomstervaser

To blomstervaser. Sølv. Konisk korpus, flat, rund fot. På den ene vasens fot “Til Åkra kyrkje 1959”, på den andre “frå sokneprest Myklebust og frue”. H. 20.6 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er i nyere tid utvidet mot sør. Den er omgitt av en steinmur med inngangsport i østmuren, like ved kirkens kor. Tidligere var det også en port nede i bakken på sørsiden fordi så mange mennesker kom til kirke sjøveien.

Gravminner

På kirkegården står en rekke eldre gravminner, bl.a. seks ornamenterte støpejernskors i gjennombrutt arbeid. Det yngste av disse korsene er fra 1905. Et massivt støpejernskors med trekløverformede korsender stammer fra 1877. Dessuten finnes tre klebersteins gravkors av hjulkorstypen. Vest for våpenhuset ligger en 2 m lang helle med fasong som en middelaldersk gravstein. Overflaten har flere små skålgroper. Ifølge tradisjonen skal steinen ha vært brukt til å sette kister på mens graven ble gravd.

Bilder

Bildene er fra Kirkebyggdatabasen (2005/2006)

• Åkra kirke
• 

  Altertavle

• 

  Koråpning

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Kirkerom bakre

• 

  Prekestol

• 

  Døpefont

• 

  Fasade

• 

  Orgel

• 

  Fasade 4

• 

  Fasade 2

• 

  Prekestol

• 

  Alterparti 1

• 

  Alterparti 2

• 

  Hovedinngang

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret. Kirkeregnskaper pk. 46, 48, 51. Ulike regnskaper 1602 – 1815.
2. Statsarkivet i Bergen. Prestearkivet, kirkestolebok l.nr. 137.
3. Stiftamtmannen boks 1719, 1733, 1734.
4. Sorenskriveren i Sunnhordland, tingbok 1728 – 1729.
5. Lensmann Chr. Løvigs opptegnelser. Løvigs samling, pk. 24.
6. Riksantikvarens arkiv. Rapporter fra malerikonservator Ola Seter.

Trykte kilder

1. Diplomatarium Norvegicum b. I, Chra. 1846.
2. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
3. Robert Kloster, ”Snekkerhåndverket i Bergen under renessansen”, Bergens Museums Årbok 1942, Historisk-antikvarisk rekke nr. 1. Bergen 1943.
4. Ingvald Skålnes, ”Soga” i Åkra kyrkje 1735 – 1985, festskrift utg. av Åkra sokneråd 1985.

Oppmålinger

1. Frederik Konow-Lund, 1954. Hovedoppmåling og forslag til restaurering. Målestokk 1:100, 7 blad.
2. Ola Storsletten, Nytegning av oppmåling av Peter Andersen 1932. Målestokk 1:100, 7 blad.