Åsane gamle kirke

Åsane gamle kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bergen kommune
Prosti	Arna og Åsane
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.475344,5.326361
Fellesråd	Bergen kirkelige fellesråd
Kirke-id	120104101
Soknekatalognr	04030402
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk listeført (1650-1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Åsane kirke var fra gammelt av et kapell under Hamre prestegjeld. I 1871 ble det skilt ut som eget annekssogn, og i 1956 som eget prestegjeld. Frem til 1982 lå Salhus sogn under Åsane, men fra dette året ble Salhus og Eidsvåg skilt ut som egne prestegjeld. Åsane gamle kirke ligger sentralt i Åsane, på skillet mellom gårdene Saurås og Ulset, like ved den gamle postvegen mellom Bergen og Trondheim. Nåværende kirke ble bygget i 1795, men kirkestedet er eldre, muligens fra middelalderen. Første gang «Aasen Capele» nevnes er i «Jordebog Paa Alle De prebender med sampt Communes Rente som Endnu ligger Till Bergenn Capittel» fra 1598 under avsnittet «Domkierckens Indkomst Udi Bergenn Catedraticum −». Kapellet skal da betale et pund smør i avgift til domkirken. Deretter nevnes det flere ganger på 1600-tallet, bl.a. i 1655, 1666 og 1673 da det kalles «Ulffesætters (Ulsets) Capell paa Aasne». I 1679 anføres i tilknytning til Hamre kirkes regnskap at gulvet i kirken og våpenhuset i Åsane er reparert, og at det er innsatt nytt vindu isteden for det som ble knust da kirkens kalk og disk ble stjålet. Nytt tau til bruk under tjærebredning nevnes også. (Litleskare). Det kan tyde på at kirken var bygget av tre.

Åsane kirke hadde ikke eiendom utenom en del leiekyr og -sauer som ble solgt ved auksjon i 1843, og som innbragte 319 spesiedaler. Bøndene som soknet til kirken, betalte tiende til Hamre kirke. Åsane kapell ble derfor opprettholdt ved gaver. Den var således en lovekirke. Navnet «Capitlet» som har vært brukt om den (fantes bl.a. på den ene kirkeklokken fra 1748), kan muligens henspille på at kapellet opprinnelig kan ha ligget under domkapitlet i Bergen (kfr. jordeboken ovenfor).

Kirken brant ned natt til 24. desember 1992, men murene var fortsatt brukbare, så kirken er under gjenoppføring (1994).

Bygningen

Kirken fra 1795 fikk vanlig sognekirkeform med enkelt skip og litt smalere, rettavsluttet kortilbygg mot øst. Foran vestgavlen sto et stolpebygget, bordkledd tårn. Kor og skip var murt opp av gråstein til gesimshøyde, mens gavltrekantene var bygget av tre. Bygningen var tekket med teglpanner. Innvendig åpnet koret seg mot skipet i full bredde og høyde. Et høyt korskille med traleverk på hver side av en midtåpning markerte inngangen til koret. Både kor og skip hadde bordhimling med malt dekor.

Bygningen gjennomgikk flere reparasjoner og ombygninger i 1800-årene. Tårnet ble forhøyet med en alen i 1842 og tekket med bly «i de fire Kanter». I 1866 ble kirken tekket med ruteheller fra Jondal i Hardanger. Ved en hovedistandsettelse i 1867−68 fikk skip og kor nytt gulv, nye stolestader og galleri i vest. Det gamle korskillet ble erstattet av en lukket brystning med et lavt traleverk over. Kirkens skip ble i 1891−93 forlenget med ca. 4 m mot vest, og et murt våpenhus ble føyet til. Åpningen i skipets vestmur ble gjort så vid at våpenhuset egentlig åpnet seg mot skipet i full bredde. Skipet ble imidlertid avsluttet mot vest av en bordvegg som sto ca. 80 cm østenfor vestmuren. En dobbeltfløyet dør i denne veggen førte ut i forhallen. Her førte avpanelte trappeløp på hver side av muråpningen mellom skip og våpenhus opp til skipets vestgalleri og videre opp til det stolpebygde tårnet som ble bygget over skipets forlengede del som erstatning for det gamle tårnet som måtte rives pga. forlengelsen av kirken. I samband med dette ble taket reparert og nye himlinger oppsatt i kor og skip.

I 1935 ble kirken restaurert av arkitekt Ole Landmark. Et murt sakristi ble da bygget til vinkelrett på korets nordmur.

Utvendig sto kirken etter restaureringen i hovedtrekkene i samme skikkelse som den fikk etter utvidelsen i 1891−93, bortsett fra at sakristiet kom til og at våpenhusets murer ble forhøyet. Innvendig medførte restaureringen i 1935 en del endringer. Bl.a. ble prekestolen flyttet til skipets nordøstre hjørne og nytt korskille oppsatt. Nye himlinger ble også lagt i kor og skip. Ordningen med bordveggen som avsluttet skipet mot vest, ble derimot beholdt, men døren ut til våpenhuset ble fornyet.

Skipet er ca. 7.8 x 15.7 m innvendig målt, mens koret er ca. 6.5 x 6.5 m. Våpenhuset er ca. 3.7 x 3.4 m innvendig målt. Kirkens murer er ca. l m tykke. De består av uregelmessig gråsteinsmurverk som utvendig og innvendig er pusset og rappet. Stedvis er murverket ute av lodd. Murene har ingen utkragende sokkel eller gesims. Hjørne- og vindusinnfatninger av huggen stein mangler. Bygningen ligger i terreng som faller mot øst og nord, og særlig på sørsiden ser det ut til at terrengnivået har steget i tidens løp, så langmurene der er ganske lave. Korgavlen og skipets vestgavl hadde over gesimsnivå en enkel trevegg bestående av en ytre bordkledning spikret på standere. Innvendig hadde gavlene puss på netting. I vest fortsatte bordkledningen opp på tårnets vestside.

Portaler

Kirkens hovedinngang er portalen i våpenhusets vestgavl som fikk sin nåværende form ved restaureringen i 1935. Den har inntrukket, rektangulær døråpning med tofløyet dør. Ytteråpningen har klebersteins innfatning. Dens overdekning har form av en flat stikkbue med en markant sluttstein som bærer en langstrakt, liggende blokk med en fisk hugget i relieff. Døren† i treveggen mellom våpenhus og skip var tofløyet med rik Louis XVI-inspirert dekor. I korets nordmur står en enkel døråpning med flat stikkbue. Den leder inn til sakristigangen. Tidligere sto det her en dør med overlys.

Vinduer

Skipet har tre vinduer i nordmuren og fire vinduer i sørmuren. Koret har ett vindu i sørmuren, mens våpenhuset har et lite vindu både i nord- og sørmur. Før restaureringen var det også et vindu i skipets vestgavl og et vindu i tårnets vestvegg under klokkegluggene. Disse vinduene hadde spissgavlede overdekninger. To av dem var før brannen lagret på loftet. Vinduene i skip og kor har store, tilnærmet kvadratiske åpninger med svakt skrånende smyger, vannrette overdekninger og tilnærmet vannrette sålbenker. Inneråpningene er ca. 180 x 180 cm, mens lysåpningene er ca. 115 x 170 cm — litt varierende fra vindu til vindu. Vinduene hadde trekarmer og var delt opp i fire fag med midtpost og losholter. Fagene hadde blyinnfattede ruter av antikkglass med to bemalte ruter omtrent midt i vinduet. Før 1935 var vinduene oppdelt i 4 x 4 ruter og hadde utvendige trelemmer. Ifølge Johs. Litleskare ble de utvidet i 1868. Vindusåpningene i våpenhuset er nye fra 1935. De har form av smale, rektangulære spalter på høykant med sterkt skrånende sålbenker.

Tak†

Kor, skip og våpenhus hadde suet bordtak som var tekket med store, diagonalt lagte ruteheller. Korets og skipets tak hadde samme takvinkel. Kortakets møne lå derfor ett trinn lavere enn skipstakets møne. Takene ble båret av henholdsvis 8 og 20 sperrefag bestående av sperrer og to hanebjelker samt knestokker som gikk ned på den indre av de to murremmene som lå på murkronene. I tillegg hadde gjennomgående annet hvert sperrefag saksesperrer. Disse var satt inn på henholdsvis østre og vestre side av hanebjelkene så de ikke berørte hverandre i krysningspunktene. Fagene var satt sammen av relativt kraftig dimensjonerte, hugne bjelker, men praktisk talt alle øvre hanebjelker og noen av de nedre hanebjelkene var fornyet. Ifølge en arbeidskontrakt fra 1891 skulle «De nederste Hanebjelker i Skibet ombyttes med nye, samt et par Krysspær indsettes i hvert andet par Spær, ligesaa settes Stræverter (knestokker) fra indre Kant af Muren et Stykke op under Spærret −». Som både hanebjelker og saksesperrene (kryssperrene) viste, brukte man ennå i 1895 hugne materialer. De deler av takkonstruksjonen som før brannen fremtrådte som nye, må ha vært satt inn etter den tid.

Fagenes enkelte deler var bladet sammen og festet med jernnagler eller treplugger. De fem vestre sperrefagene i skipet som ble satt opp i forbindelse med utvidelsen av skipet i 1895, var eiendommelig nok satt sammen på en annen måte idet hanebjelkene var tappet inn i sperrene. Disse fagene var også merket med romertall og en rombefigur. Bjelkene i tårnet var merket på tilsvarende måte.

Kor og skip hadde tønnehvelvformede himlinger av tre som var hengt opp i sperrer og hanebjelker. Himlingene som besto av suede bord, var fra 1935. De avløste himlinger fra 1895. Før den tid var himlingene noe lavere. Under dem spente synlige beter tvers over kirkerommet. En av betene lå fortsatt på plass som øvre avslutning av korskillet før brannen. En annen var bevart som hanebjelke i korets østligste sperrefag. Som den siste viste, var betene bemalt med bibelske tekster i svart gotisk skrift på hvit bunn og med røde kantlinjer. Frem til 1869 var himlingene dekorert med skymaling og engler.

Kirkens opprinnelige takkonstruksjon kan ha bestått av sperrepar med hanebjelke og en bindbjelke i murkronenivå.

Tårn†

Tårnet fra før brannen var fra 1895, men kan ha vært bygget av eldre materialer. Det besto av fire firhugne hjørnestolper hvorav de to vestre gikk ned på skipets vestmur, mens de to østre gikk ned til grunnen inne i skipet. Mellom hjørnestolpene hadde hver side to mellomstolper som var avstivet med losholter og skråstivere i flere nivåer. Mellomstolpene gikk ned på en bunnramme som var spent inn mellom hjørnestolpene i nivå med vestmurens murkrone. Øverst bar tårnkonstruksjonen en toppramme som tårnets inntrukne øvre del samt hjelm og spir hvilte på.

Gulv †

Kor og skip hadde tregulv. Inne i benkene var gulvet foret opp l tomme. Korets gulv lå ett trinn høyere enn skipets gulv. Nord for alteret var der en luke i gulvet som skjulte en nedgang til et lite kjellerrom i korets nordøstre del. Gulvet i våpenhuset lå i samme nivå som skipets gulv. Det besto av kvartsittheller.

Interiør †

Døpefont på korets sørside. Prekestol på hjørnet mellom skip og kor på korets nordside med trapp opp fra kor. Høyt korskille. Lukkede kirkebenker. Vestgalleri i skipets fulle bredde.

Farger

Kirken ble dekorert år 1800. Den fikk da bl.a. skymaling med engler på himlingene. Denne dekoren ble overmalt i 1869. Før brannen hadde kirken blå himlinger, hvitkalkede murer, mørkt brunt tregulv med rød løper i kor og i skipets midtgang. Lyse grå benker, veggbrystninger og vestvegg i skip. Galleriets bærende bjelker var brunrøde. Knekter og galleribrystning staffert i lyst grått, gull, grønt og lyst brunt.

Glassmalerier †

I hvert av skipets og korets vinduer var innsatt to malte ruter omtrent midt i vinduet. Vestre vindu i nordmur viste Adam og Eva ved kunnskapens tre og utdrivelsen av Paradiset. Midtre vindu viste Adam og Eva etter utdrivelsen og Abraham sammen med engelen som avverger ofringen av Isak. Østre vindu i nordmuren viste Jakobs kamp med engelen og Moses med lovens tavler.

Korets vindu fremstilte Jesu åpenbarelse for apostlene på vei til Emmaus og Korsfestelsen. Østre vindu i skipets sørmur viste Korsbæringen og Judas som forråder Jesus. Vindu nr. 2 fra øst viste Jesu forutsigelse av Peters fornekting og hans avskjedstale til disiplene. Vindu nr. 3 viste Jesu liknelse om det tapte får og Jesu dåp. Vindu nr. 4 viste Jesu fødsel og hyrdene på marken. Alle maleriene var gjort i grisailleteknikk og signert Gabriel Kielland 1935.

Lys og varme

Elektrisk lys i lysekroner og lampetter skjenket kirken i 1918 av skipsreder Haakon Wallem. Elektriske rørovner under benkene. Før 1935 sto to store koksovner med pipeløp ved skipets nordmur, en i nordøstre hjørne, en ved galleriet i vest.

Inventar

Alter †

Alter av tre, trukket med grønt ullstoff. Baksiden hadde stående tykke bord og labankdør mellom labankene som holdt altertavlen. På dørbladet var innskåret OHKS 1853. H. alter 116 cm. L. 176 cm. Br. 87 cm.

Altertavle †

I koret hang en tavle med en innskrift som redegjorde for innvielsen av kirken i 1795. Den var satt sammen av stående bord. Baksiden hadde en malt fremstilling av Kristus som verdensdommer med globe og høyre hånd hevet til talegest, flankert av to hvitkledde menn. Tavlen kan ha vært laget av bord fra altertavlen som sto i den gamle kirken frem til omkring 1740 (Litleskare). Altertavlen som sto i kirken før brannen, var antakelig snekret av Michel Wedel i 1740-årene. Den ble overmalt av Johan L. Losting i 1846. Tavlen hadde to etasjer med predella og toppstykke. Predella hadde innskriftsfelt flankert av fremskytende postamenter. Disse bar søyler som flankerte hovedetasjens midtfelt. Øvre etasjes midtfelt var flankert av to «sittende søyler», et trekk som kan tyde på at billhuggeren Georg Christoph. Schouer, som bl.a. hadde ansvaret for Korskirkens altertavle i Bergen, har hatt med utformingen av altertavlen å gjøre (J.H. Lexovv). Begge etasjers søyler bar regulært bjelkeverk med arkitrav, frise og kronlist. Toppstykket som kronte tavlen, hadde form av en rundbuet gavl. Smale, sveifede vinger flankerte hovedetasjen.

Predella hadde innskriften «Hvert Menneske prøve sig selv, og saaledes æde han af Brødet og drikke af Kalken. I Cor. II,28» i gull på sort bunn. Hovedetasjens midtfelt hadde en kopi av Leonardos maleri «Nadverden», og øvre etasje en fremstilling av Jesus knelende i bønn i Getsemane. Toppstykket hadde et maleri av Guds øye omgitt av stråler. Maleriene var utført av J.L. Losting som også hadde malt og dekorert selve tavlen og muligens supplert den med vinger. Bunnfargen var lys brungul, mens søylene var hvitmarmorerte med forgylte baser og kapitéler. Bjelkeverket var staffert med gulbrunt, brunt og gull. Vinger og hovedetasje var for øvrig dekorert med pålimte, forgylte gipsornamenter i form av palmegrener, akantusløv, rosetter etc.

Alterring †

Sirkelformet med bredt, skinntrukket knefall og bred, flat håndlist med plass til særkalker. Håndlisten ble båret av balusterformede sprosser som var hvitmarmorerte med gull staffering. Lys brun håndlist.

Døpefont †

Omkring 1825 fikk kirken en dåpsengel† som før brannen lå forvart i kjellerrommet under koret. Svevende engel med dåpsfat i fremstrakte hender. Klosset skåret med langt hår som bare var antydet. Rundt livet et bredt metallbelte som holdt vingene på plass. Hank mellom vingene og på magen. Lys brun karnasjon, hvite vinger. L. 92 cm.

Døpefont av kleber †. Høyt skaft med korsformet tverrsnitt som via et åttekantet ledd bar rund, bolleforrnet kum med meanderbord rundt øvre del. Bred rand, grunn fordypning for dåpsfat. Firkantet høy fot med avfasede hjørner. H. 90 cm, Diam. kum 56 cm. Fonten er knust, men delene er tatt vare på.

Korskille †

Kirkens opprinnelige høye korskille ble omgjort til et lavt skille med lukket brystning og traleverk på toppen i 1869. Over døren i korskillet sto før 1869 en halvrund tavle† satt sammen av liggende bord og innrammet av en smal list. Siden som vendte mot skipet, hadde en malt fremstilling av Korsfestelsen, mens siden som vendte mot koret, hadde en fremstilling av Himmelfarten. Korskillet som sto i kirken før brannen ble satt opp ved restaureringen i 1935. En av kirkens gamle, profilerte strekkbjelker (beter) dannet dets øvre avslutning. Bjelken var lagt inn på langmurenes kroner og ble støttet av to stolper ved murene og to stolper som dannet vangene i kordøren. På nordsiden dannet nok en stolpe vange for åpning til prekestolen sammen med bjelken ved muren. Mellom stolpene hadde korskillet nederst tett brystning av stående bord. Over denne sprosseverk med balusterformede sprosser i to høyder opp til tverrtrær som igjen bar lavere sprosser. Korskillet hadde samme fargesetting som alterringen.

Prekestol †

Antakelig samtidig med altertavlen og snekret av samme mester. Redekorert av J.L. Losting 1846. Åttekantet. Stolens sider hadde et nedre smalfelt og storfelt med enkle fyllinger. Smalfeltet hadde fremskytende postamenter som bar storfeltets joniske hjørnesøyler. Søylene bar arkitrav, frise og håndlist. Dobbeltsvunget bunn, kalkformet fot. Stolen hadde samme fargesetting som altertavlen og var prydet med samme type forgylte gipsornamenter. Foten var brun med forgylt nodus.

Prekestolhimlingen †

Prekestolhimlingen † var liten, flat og åttekantet med «sneller» på hjørnene og trekantfelt med gipsdekor mellom dem. Undersiden hadde rombeformet midtfelt, omgitt av listverk og malt stjernehimmel utenom. En svevende due hang i tråd som var festet til himlingens sentrum.

Lesepult †. Ny. Lakket furu. Tredelt fot, dreiet, balusterformet skaft. Skråstilt leseplate.

Benker †

Kirkens opprinnelige benker ble skiftet ut i 1869. Benkene fra før brannen var fra 1935. De hadde lukkede rygger, rette vanger og dører. Setene var umalte, ryggene grå med mørkere grå fyllinger, vangene grå med blekrøde speil. Dørene grå med mørk grønn og gull staffering.

Galleri †

Et lite galleri med to benker ble oppsatt over hovedinngangen i 1868. I 1892 ble det erstattet av et vestgalleri i skipets fulle bredde. Galleriet som sto i kirken før brannen, var fra 1935. Det ble båret av tolv stolper, hvorav to var identiske med tårnets østre hjørnestolper. Stolpene bar tre langsgående dragere som igjen bar tverrgående gulvbjelker. Lukket brystning.

Orgel †

Kirken fikk sitt første orgel i 1908. Det ble levert av Olsen & Jørgensen, Kristiania og hadde 5 stemmer, manual og pedal. Mekanisk traktur. Orgelet ble ombygget i 1935 av Walker/Heggen & Ivers. Det fikk da ny, tredelt front med ikke lydende piper. Selve orgelet var plassert inne på loftet over våpenhuset med svellverk ut mot kirkerommet. Det hadde 8 stemmer fordelt på l pedal og 2 manualer. Pneumatisk traktur.

Malerier †

Portrett av Carl Theodor Dahl, sokneprest til Hamre 1898−1915. Olje på lerret. Sign. Schumacher. Lysmål: H. 115 cm, Br. 94 cm. Hang bak altertavlen.

Portrett av Johan Willoch Erichsen, biskop i Bergen 1899−1916. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

Portrett av Johan Nordahl Brun, biskop i Bergen 1803−1816. Olje på lerret. Sign. Hjørdis Landmark. Lysmål: H. 63 cm, Br. 54 cm. Hang på vestveggen under galleriet.

Rituelle kar

En inventarliste fra 1828 nevner følgende rituelle kar: «l. En forgyldt Kalck og Disk med Inskription: Gud til Ære og Herrens Alter til Tjeneste er denne Kalck og Disk foræret til Aasenes Capel af Hr. Anders Garmand og Thale Sophia Luck 1678. 2. En forgyldt Disk og en liden Sølv Theske. 3. En liden Sølvkande, hvorpaa staar: Denne er foræret til Capellet H.P.M. (Hans P. Molle) C.M.I. (Christina Molle Iørges) H.I. (Hendrik Iørges). 4. En liden Sølvdaase med Paaskrift: Hendriik Iørges og Christina Molle. Forærit til Capellet Aar 1753».

I 1856 ble altersølvet stjålet, men gjenfunnet. Etter dette ble alterkalken og oblatesken omarbeidet av gullsmed A.J. Solberg i Bergen, mens disken og sølvskjeen ble byttet ut med nye (Litleskare).

Før brannen fantes i kirken en alterkalk† av sølv, utført av A.J. Solberg 1859. Kupa med rette vegger og svakt utsvunget munningsrand. Rundt skaft med åttesidet nodus og rund, flat fot. På foten graverte buefelt med akantusløv og innskrift med skriveskrift: «Denne Kalk er foræret til Aasenes Kirke af Andreas Garmann Aar 1678». Nederst på standkant: «Omarbeidet 1859». 5 utviskede stpl. hvorav gardeinstempel H.W. (Christen Hoff), Bergen og årsstempel 59 var synlig. H. 22 cm, Diam. fot 11.5 cm. Kalken forsvant under brannen 1992.

Alterkalk. Sølv. Kupa med nebb, skaft med nodus, jevn overgang til rund fot. Gravert kors på kupa, graverte roser og romber på skaft og nodus. På foten gravert innskrift ÅSANE KIRKE 1950. H. 25.5 cm. Diam. fot 14.5 cm.

84 særkalker. Sølv.

Disk. Sølv. J.A. Solberg, Bergen 1859. Enkel, tallerkenformet. Under bunnen gravert «Aasene Kirke Tilhørende 1859». Ustpl. Diam. 16.5 cm.

Oblateske†. Sølv. Sylindrisk korpus på tre kuleformede ben. Kuplet lokk med knott. Lokket dekorert med samme bord som alterkalken fra 1859, (akantusløv innskrevet i buer). Gravert på korpus: «Denne Oblatkande er foræret til Aasenes Kirke Aar 1786. Omarbeidet 1859». På motsatt side: gravert korslam. I bunnen 5 stpl: Solberg, Christen Hoff (gardein), juni, 1859, Bergen. H. 17.3 cm, diam. 10 cm. Forsvant under brannen 1992.

Vinbeger/kanne. Sølv. Sylindrisk korpus med standkant nederst. På korpus gravert «Åsane kirke 1937» samt kors. Stpl. under bunnen: DAVID ANDERSEN 830S 6814 A. H. 16.3 cm, diam. 10.8 cm.

Vinkanne. Sølv. Slank, muggeformet kanne på sirkelrund fot. Helletut og svungen hank. Gravert kors på korpus. Stpl. 830S N. H. 28 cm.

To skjeer. a) sølv teskje med 5 stpl. A.S. (Solberg), 13 1/2, Bergen, 1858. Månedsstempelet uleselig. Initialene Aa.K. er prikket inn.

b) En større skje eller øse, nysølv. Ovalt, bolleformet skjeblad tilnærmet vinkelrett på langt, tynt skaft. Stpl. VICTORIA.

Dåpsfat. Regnskapet for 1830 nevner et lite og et stort messing dåpsfat. Dåpsfatet som var i bruk før brannen, er av messing. Det er nyere, rundt, med bred, flat rand og dyp, bolleformet bunn. Rundt randen innskrift «LADER DE SMÅ BØRN KOMME TIL MIG». Ustpl. Diam. 45 cm. Defekt etter brannen 1992.

Vannkanne†. Messing. Nyere. Korpus som nederst er kuleformet, men sylindrisk i øvre del. Helletut og svungen hank. Korpus har gravert kors. Stpl. i bunnen DAVID ANDERSEN. H. 21 cm. Forsvant under brannen 1992.

Dåpsfat tilhørende dåpsengelen. Messing. Dypt, rettvegget, med flat bunn. Smal rand som er bøyd ca. 45°. Ustpl. Diam. 29 cm. Må være identisk med det lille dåpsfatet nevnt 1830.

Vannkanne. Messing. Sylindrisk korpus, kuplet lokk med knopp. Rørformet tut, svungen hank. Ustpl. H. 20 cm, diam. korpus 11 cm.

Paramenter

Alterduk†. Hvit lin. Kantene utformet med spisse tunger. Hullsøm med vekslende kors/kalker under spisse gavler kronet av små kors.

Messehagel. 1748. Rettsidet, av rød, blomstermønstret silkedamask med lerretsvevd gult og hvitt bomullsfôr. Ryggstykket har kors og navneplate av ufarget, satinvevd silkestoff. Under korset årstallet 1748. Korset og navneplaten med Jesusmonogram er kantet med lingarns kniplinger med inntredde glass-staver. Til initialene og årstallet er brukt smale, gule silkebånd. Rygg 123 x 96 cm, forstk. 86 x 92 cm.

Messehagel. Ca. 1900. Knapp, kort, med noe innsvungne sider. Dypt purpurfarget fløyel med rødt lerretsfôr, kantet med bred bord av forgylt metalltråd. Ryggstykket har kors av samme materiale.

Begge messehaglene ble røykskadet etter brannen i 1992, men er under restaurering.

Fire messehagler. Nyere. Vid casulaform. a-c) Av henholdsvis hvit, rød og fiolett silkedamask med silkefôr. Rygg- og forstykker har applikerte, broderte Y-kors, ryggstykkenes kors har kristogram i krysset. Samtlige har innsydd merke: VANPOULLES LTD PURLEY SURREY.

d) Grønn silkedamask med grønt silkefôr. Rygg- og forstykke har applikerte Y-kors av grønn fløyel kantet med gullbord og dekorert med stiliserte bladstengler og roser med kors. Ryggstykket har kristogram i krysset. Innsydd merke: Aksjeselskapet SIBI Taarnplassen 5, 5000 Bergen.

De fire nyere messehaglene var så skadde etter brannen i 1992 at de ikke kan brukes.

Lysstell

Lysstell Frem til 1930 sto to toarmede lysestaker av messing på alteret. I regnskapet for 1830 omtales «en ny snor i Perlekronen». Denne var en glasskrone† som hang i skipet til 1890 (Litleskare). Nærmest korskillet hang en krone fra 1776 (se nedenfor). To blakkerter† av messing hang på korskillet.

To høye alterstaker† av messing. Nyere. Balusterformet skaft, rund, kuplet fot. H. 42.5 cm, diam. fot 16 cm. Skjenket kirken 1930 av Daniel Sjursen, Bergen. (Litleskare). Forsvant under brannen 1992.

To alterstaker av messing. Barokk type, men muligens nyere. Lyspipe med smal, utbøyet kant og to gjennomgående hull. Balusterformet skaft med vulst. Vulsten har inngravert buemønsterbord med stiliserte akantusblader som minner om dekoren på alterkalk og oblateske. Vid, rund fot med bratt standkant. Utydelig stpl. under foten. H. 21.8 cm, diam. fot 18.4 cm.

Lysekrone. Messing. Gitt 1776. 10-armet med kraftig, balusterformet midtstang med stiliserte vinger og trepassformet oppheng øverst, og stor kule med knott nederst. Dobbeltsvungne lysarmer i to kranser. Kulen har følgende innskrift:

«l776 DENNE KRONE ER KOSTET/AF KIERKENS EIGENN PENGGER/GUD TIL ÆRN GO(sic)KIERKEN TIL SIRAT/OG ALL MUEN TIL FORNØYELSE»

H. ca. 64 cm. Trepassformet oppheng. Montert med elektrisk lys. Deler av kronen bevart etter brannen 1992.

Lysekrone. Messing. 16-armet. Barokktype, men støpt 1892 av Halvard Larsen Heidal (Litleskare). Balusterformet midtstang med dobbelørn øverst. Stor kule med knott nederst. Over lysarmene krans med 8 delfiner. To rader dobbeltsvungne lysarmer med rosetter innerst mot festet. H. ca. 115 cm. Montert med elektrisk lys. Store deler av kronen bevart etter brannen 1992.

Lysekrone. Messing. 12-armet. Barokk type men nyere. Balusterformet midtstang med kule med knott nederst. To radér dobbeltsvungne lysarmer. Vide lysmansjetter med perlestavmønster langs kanten. Over øvre lysarmkrans 6 rosetter. Montert med elektrisk lys. Defekt etter brannen 1992.

Lysekrone. Messing. 6-armet. Barokk type, skjenket kirken 1918. Liten krone med balusterformet midtstang som nederst ender i kule med ring. En rad dobbeltsvungne lysarmer med dobbel lysmansjett. Innskrift på kulen: «DENNE LYSEKRONE OG VÆGGLYSEKRONERNE/ SAMT DEN ELEKTRISKE INSTALLATION ER GAVE FRA/ SKIPSREDER HAAKON WALLEM 1918». H. ca. 42 cm. Montert med elektrisk lys. Defekt etter brannen 1992.

Fire lampetter av messing† hang på skipets murer, to hang på korets murer. Fire lampetter† lå på loftet. Alle av barokk form med dobbeltsvunget lysarm. Bak alteret sto to 7-armede smijerns gulvlysestaker†.

Klokker

Kirkens regnskaper 1827 og 1830 nevner to klokker. Den største var en gammel klokke† som ble omstøpt i 1748. Den minste klokken ble tatt ned i 1890 og senere gitt til en misjonstasjon. Den var «meir paa skap som eit bøtte» og «hadde innskrift i frammande bokstavar» (Litleskare). Formen og innskriften antyder muligheten av at klokken var fra middelalderen. Den ble erstattet av en ny klokke i 1891. Kirken hadde før brannen en liten klokke†. Støpt av Christopher Behrens, Hamburg, 1748. Flat kroneplate, oppheng med 6 bøyler. Palmettbord på hals og nederst på slagrand. På korpus følgende innskrift: «TIL GUDS AERE ER DENNE KLOCKE AF CAPITELENS KIRCKE OG ALMUEN ORDINERET BLEVEN OG STØBT UDI HAMBURG HOS CHRISTOPHER BEHRENS 1748». Diam. 51.5 cm. H. 48 cm.

Stor klokke. Stål. Svakt buet krone med støpt oppheng med 4 skruer. Øverst på halsen mellom to ringer: «GEG.VOM BOCHUMER VEREIN BOCHUM WESTFALEN 1891». Nede ved slagrand 5 ringer. På korpus støpt innskrift: «GAVE FRA AASENES MENIGHED TIL KIRKEN 1891». Diam. 93 cm. H. 86 cm. Skadd ved brannen.

Nummertavler †

Kirken hadde to nummertavler av tre, en i koret, en i skipet. Sortmalte med gulbrun belistning.

Møbler †

Kirken hadde fire stoler i koret, to med armlener, to uten. Høy, lukket rygg i ramverkkonstruksjon. Rett toppstykke. Speil med utskåret, palmettaktig dekor i relieff. Kannelerte forben som endte i knott over setet. Bindingsprosser mellom forben og bakben og mellom forben. Smal sarg, skinntrukket sete.

Piano †.

Offerkar †

Moderne, av tøy med trehåndtak.

Blokk †

Regnskapene nevner fattigpung og fattigblokk med tre låser. To fattigblokker av tre ble oppsatt i 1868. Før brannen var det ingen blokker i kirken.

Kirkegård

Kirkegård

Før 1795 var det rundt kirken en ganske liten kirkegård omgitt av en steinmur med to porter. Folk i Åsane soknet til Hamre kirke og ble vanligvis gravlagt der. Ministerialbøkene viser at på 1600- og 1700-tallet var det for det meste barn som ble gravlagt på Åsane kirkegård. Etter at steinkirken ble bygget i 1795 ble kirkegården utvidet mot nord og vest, og i 1812 mot øst. Kirkegården ble ytterligere utvidet i 1853, 1878, 1890 og i 1929. Utvidelsen i 1929 skjedde på nordsiden av veien som fører opp til kirken. Etter 1945 er kirkegården utvidet flere ganger.

Nordvest for kirken står i dag en minnebauta over de falne fra siste krig.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Gravkapell/bårehus ble oppført etter arkitekt Landmarks tegninger i 1950.

Nordvest for kirken lå frem til 1907 en borgstove (kirkestove) som ifølge lensmann Daaes innberetning fra 1879 var «bygget af tømmer 13 alen lang, 91/2 alen bred, 4 alen høj i Gesimset; bestaaende af en etage, afdelt i tvende værelser og en forstue eller gang, tækkett med bord, Næver og Torv, bordklædt og tjæret. I bygningen er 2 Ovne med Piber eller Rør som befandtes forsvarlig. Afstanden fra Kirken 22 Alen». (Litleskare). Stuen ble reparert i 1853.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet, Bergen. Bergen bispearkiv, «Jordebog Paa Alle de Prebender...» «Rigtigen Registerritt Anno 1598».
2. Sorenskriveren i Nordhordland, tingbøker.
3. Hamre kirke, regnskaper. Riksantikvarens arkiv. Div. brev ang. restaureringen i 1935.

Trykte kilder

1. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
2. Joh. Litleskare, Aasane kyrkja. «Capitlet», Bergen 1931.
3. J.H. Lexow, «Den sittende søyle i Bergen», Fortidsminneforeningens arb. 1955.

Avbildninger og oppmalinger

1. Bergens byarkiv. 37 blad tegninger, Ole Landmark 1934−35.
2. 2 blad tegninger Åsane gravkapell, Ole Landmark 1949.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Alterparti

• Inventar
• 

  Alterbilde

• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel