Øymark kirke

Øymark kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Marker kommune
Prosti	Østre Borgesyssel
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.419815,11.663984
Fellesråd	Marker kirkelige fellesråd
Kirke-id	011900201
Soknekatalognr	09070301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Anneks til Aremark. Innviet til jomfru Maria og St. Michael 21. februar («IX kalendas Marcii»). Eierforhold som hovedkirken.

Stavkirke, i 1725 erstattet av tømmerkirke som brente 1875. Ny trekirke innviet 1879.

Kirken ligger ved østbredden av Øymarksjøen. Kirkegården er utvidet mot syd og øst og omgis av stenmur som i syd danner forstøtning for kirkegården. Øst for kirken ligger Øyestad gård som var prestegård i middelalderen, og mellom gården og kirkegården går veien Ørje-Halden. Vest for kirkegården er det en bratt skrent ned til sjøen, men mot syd går en slak, gressgrodd helling ned til en vik med båtstøer. Flere steder på bakkehellingen er det kilder og vannsig. På kirkegårdens sydvestre del står et gravkapell fra 1930. Nord for kirkegården er det en liten slette hvor det står en stall.

Stavkirken

Bygningen

Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder, men besikt. 1688 gjør god rede for dens utseende: «Ødemarch Annex Kirche tillige med Chor oc waabenhuus er af reiseplancher opbygt oc med bord uden paa syed oc er samme Kirche inden udj med fiire Kaarsbaand oc bindings verch, tvert over Kirchen styrchet. Tagene over alt ere med spaan belagde . . . Det paa Kirchens westre gaufl staaende lille flad Torn» . . (bispeark, prot. 34). Veggenes bordkledning ble reparert og tjærebredd flere ganger. I 1675 nevnes: «Paa Sanghus Gauflen, er Nogle boer af Storm och Wind løssnet. . .» (bispeark, prot. 33). I 1684 omtales: «. . . den stoere Kirchedør . .» (rentek. pk. 19) som ant. har sittet i vest. Betegnelsen gjør det trolig at kirken også har hatt en mindre dør som ant. har sittet i korets sydvegg. Vinduene omtales som brøstfeldige 1675, men det gis ingen detaljopplysninger. Våpenhuset har hatt spontekket sadeltak, og taktekningen og veggens bordkledning har vært tjærebredd. Skipets og korets bordtak og tjærebredde spontekning ble reparert flere ganger i 1600-årene. Takrytteren ble mer inngående beskrevet 1688: «...de fiire opstandere derudj oven ved Nembl. baade sperrer, trov oc tag samt stillings Verchet som Klocherne henger udj, gandske forraadnet oc udøgtig, saa Klocherne med største fare der udj henger, hvilchet der fore behøves som for ermelt af nye at giøres ... 50 Bord til Trovet under spaanen, vil oc medgaae 2000 spaan vil oc til dets tag behøves... En liden Miønde behøves saa derpaa at legges.» I 1721 heter det: «Denne Kirche staar faldefardig og Guds tieniste icke i den forrettes.» (rentek.).

Om stavkirkens innredning heter det i en innberetning 1688 «Indvendigt udj Kirchen, af Stoele, Pulpitur, gulfve oc andet er temmelig got oc kand passere». Pulpituret ble reparert med jernband om den «opstandne Bielche» 1692, og med 2 «knær» 1700.

Kirken fra 1725

Bygningen

En tømmerkirke ble reist 1725 i steden for den falleferdige stavkirken. Den «Blef samme Aar, efter Herr Biscop Deichmans ordre Indvijet af Herr Prousten Rasch og Kaldet: Wor Frelseris Kirche» (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Kirken hadde skip med smalere og lavere kor. Tømmerveggene fikk utvendig bordkledning i 1730-årene og ble innvendig panelt 1841 (prostevisitasprot.). Taket ble tekket med tjærebredde spon. I 1736 omtales kirkens våpenhus (stiftsdir. pk. 25) som ant. sto foran skipets vestportal. På et fotografi har koret et lite tilbygg med pulttak mot syd som ant. er bislag for korets sydportal. Koret har ett og skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med småruter. Nord for koret er det et stort tilbygg som ant. har vært sakristi. Det har sadeltak og gavl mot nord og dør mot øst. I 1796 «blev denne Ødemarks gamle Kirke, under Inspection giort større i standsat, ja! med nyt Taarn forsynet ved en brav Bygmæster fra Høeland Sr Lars Andersen Færnløw» (Borgarsyssel museums dokumentsaml.). Etter fotografiet kan ikke avgjøres hvorvidt kirken har vesttårn eller takrytter over vestgavlen, men når det 1841 i forbindelse med tårnet omtales at undermuren må repareres (prostevisitasprot.) tyder det på et vesttårn inntil vestgavlen. Det var 4-kantet og hadde pyramidetak som bar høy, 8-kantet hjelm. Kirken brente 1875.

Interiør og inventar

I koret sto foruten klokkerstolen, også stoler † for Aarnæs- og Kirkebyfolket (den siste sto iflg. muntlig opplysn. på nordsiden). Iflg. kallsb. sto Aarnæsstolen fremme på gulvet, med Kirkebystolen på et pulpitur † over den. I skipet gikk gallerier frem både på søndre og nordre side. Prekestol † i syd, døpefont i nord. Døpefont, dåpsfat, lysekrone og et skip er bevart i den nåværende kirke.

Altertavle; naivt oljemaleri på lerret av Jesu dåp. Ant. kopi. Lys koloritt. I bakgrunnen landskap. Skyhimmel med engler. Iflg. innskrift forært av jomfru Anne Christine Grønbech Vagel 1797. 157 X 109,5cm. (Norsk Folkemuseum.)

Benkene† i kirken var ennå ikke ferdige 1730. Iflg. Karoline Anonby hadde stolene dører.

Rituelle kar. Kalk† og disk† av forgylt sølv, vekt 32 lod (invl. 1675). Tinnflaske† til altervin utført 1714 av Vinsens Jonassen (regnsk.). Vinflaske † av tinn, forært av lensmann Eric Colbiørnsvigen 1719. Bekken† til «fundten» kjøpt 1663. Ant. identisk med «et messingbekken»† 1675.

Paramenter. Alterduk† av grønn «Rasch» (iflg. Rawerts vareleks. et ullent tøy). Invl. 1675. Alterduk† av lerret med kniplinger og «alterdekke»† av «trøgt ostindisk Tøye» (invl. 1688). «It Rannede Veste giord Klæde» † til alteret, forært av lensmann Magnus Lie (kirkestol 1700). Messehagel † av plysj (invl. 1675). Messehagel † av sort blomstret damask med «itt sølf-Moors Kaars» (kalt «huidt gyldenstøches Atlaskes Kaars» 1712) og 2 sølvhager og maljer. Forært av lensmann Mogens Aarnæs 1711. Messeserk† med sølvhager (invl. 1675). Messeskjorte † forært av Niels Jenssen Ytterbøl (kirkestol 1700).

Lysstell. 2 Alterstaker. Ant. fra omkring 1600; messing, støpt og dreid. Høy lyspigg, skålformet krave. Balusterform. H. med lyspigg 32,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Lysestake fra 1500-årene; messing, 3 lyspiper over et balusterformet skaft. Under armene gotisk blomstermotiv. Bred fotplate. H. 29 cm. (Norsk Folkemuseum.)

2 klokker† i tårnet 1675, hvorav en sprukket og ubrukelig, en liten håndklokke† i koret. Iflg. B. Svendsen hadde kirken 2 klokker † fra 1700-årene.

Skap† til ornamentene (invl. 1675). Alterbok†, forært av Anders Rolling 1694 (muligens identisk med Anders Røedlind som nevnes 1700 og 1732 som giver av alterbok). Salmebok† og alterbok† anskaffet 1620—22.

Kirken fra 1879

Bygningen

Den nye trekirken som ble innviet 1879, står 50—60 m vest for den gamle kirketomten. Kirken ble oppført av gårdbruker Sven Eng og klokker Berg (kallsb.). Den har langt, rektangulært skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og høyt vesttårn. Tømmerveggene står på gråstensgrunnmur og er kledd med smalt vekselpanel som utvendig er hvitmalt. Koret åpner seg mot skipet i full bredde. Skipets langvegger deles av strekkfisker i 4 felter, hvert med et stort, rektangulært vindu med midtpost. Hver vindushalvdel har spissbuet ramme. Vinduskarmene er utvendig malt guloker. Korets sydvegg har 2 tilsvarende sidestilte vinduer. Hele nordveggen i koret dekkes av sakristiet som har samme grunnmur og paneling som kirken. Sakristiet har 2 rom med inngang fra nord og dør inn til koret. Taket er valmet mot nord. Skipsveggenes strekkfisker korresponderer innvendig med 3 stolper som støtter takstolens sperreføtter og vertikalstøtter. Takstolens sperrer avstives dessuten av ett sett hanebjelker. Himlingen av vekselpanel er i midtfeltet lagt over hanebjelkene, i sidefeltene over sperreføttene. I koret er himlingen kledd under sperrene. Takene er tekket med tegl på en under tekning av maskinhøvlet spon. Vesttårnet er oppført av bindingsverk med samme kledning som kirken. Den rektangulære vestportalen overdekkes av knektbåret sadeltak. Langs nord- og sydveggen fører trapper til 2. etasje som åpner seg med dører og store vinduer til galleriet. Klokkestolen i 3. etasje består av 3 sidestilte bukker som støttes og avstives av skråstivere og jernband fra l. etasjes gulv. Den høye, spisse, 8-kantete hjelmen flankeres av 4 fialer på tårnhjørnene. Alle hjelmene er kobberkledde.

Interiør og inventar

Klokkerbenk ved korets sydvegg. Prekestoloppgang fra korets nordside. Døpefont lengst øst i skipet. Søylebåret galleri med orgel ved skipets vestre vegg. Farver: Beige vegger i skipet, bjelker og brystpanel i mørkere beige (blå undermaling). Benker, prekestol, klokkerstol og alterring i grønt. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Fra de gamle kirker er overført døpefont, dåpsfat, lysekrone og skip.

Altertavle

Altertavle; nygotikk. I storfeltet oljemaleri på lerret, kopi etter Tidemands «Oppstandelsen». Gave fra Andrea Aarnæs 1900.

Døpefont

Døpefont; romansk. Kleber, kalkformet. Kummen har 2 riller øverst og nederst, taufletning på midten. Skaftet har kraftig rill over skjøten. Fotstykkets overside tilhugget med radiære, svakt forsenkete felter. Overmalt. H. 68, diam. 57 cm.

Prekestol

Prekestol med 4 fag.

Galleri

Galleri; sammenbygget med søylene under himlingen, brystning av sveifete bord.

Benker

Benker; sveifet vange med rund bekroning.

Orgel

Orgel bygget av Olsen & Jørgensen Chra. 1894. Prospekt i nygotikk med 5 rekker piper.

Rituelle kar

Kalk og disk; sølv, kupa med ny tut. Rund, flattrykt nodus. Fot med vulst og 2 avtrapninger. Stpl. Fh POULSEN 13 1/4 1864. (Poulsen, Fredrikshald). H. 24. Disk, diam. 16 cm. 30 særkalker; sølvplett.

Vinkanne; sølv, forært «af nogle Kvinder og Mænd i Ølmark 1897». Stpl. Trosdahl. H. 32 cm.

Dåpsfat; messingblikk, drevet og ciselert, 8-sidet kant med frukter og blader samt 4 store felter, hvorav ett med innskrift (versaler) «Thommes Halvorsøn Anne Pedersdatter 1688». Tausnodd randkant. Diam. 46, h. 10 cm.

Paramenter

Antependium; rød fløyel.

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner og gullkors.

Lysstell

Alterstaker; messingblikk. H. 55 cm. Forært av Elsa Wagner 1906 (Diesen, s. 55).

Lysekrone, muligens 1700-årene; tre, 16 S-formete armer, forsynt med rosetter, og festet til 2 kraftige skiver. Øverst krone over stående, S-formete bøyler. Over hver armskive spiler («gress» og «blomster»). Nederst kraftig kule. Malt med hvitt, gull samt noe rødt og grønt. H. ca. 170 cm. Opphengt i snoet jernstang med forgylte kuler.

Lysekrone; messing, 16-armet, barokk-kopi. Forært av Elsa Wagner 1906 (Diesen, s. 55).

7 3-armete messinglampetter.

Klokker

2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen 1877. Diam. henholdsvis 75 og 60. Høyde henholdsvis 56 og 45 cm. (uten krone).

Diverse

Fregatt, nyoppuss. I akterstavnen leses: «17 Kløcker 99». Iflg. muntlig opplysn. skulle skipet være laget av en tysker Rogenwild 1809. B. Svendsen anfører at fregatten var forært av tollinspektør Kløcker.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1859. I 1735 ble den omgitt av stenmur. Tidligere var det ant. et «laftet» gjerde, i likhet med gjerdet omkring hovedkirken. Murens vedlikehold var iflg. innberetn. 1736 fordelt på sognets fjerdinger, som likeledes vedlikeholdt dens porter.

Gravkapell innviet 1930. Tømret, panelt. Tegltekket sadeltak. Vinduer som kirken. Åpent røst innvendig. Vestgalleri hvorunder sakristi og gang. Ovnsfyring, elektrisk lys. Harmonium, smijernslampetter og kandelabre. Utskårne, forgylte alterstaker.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Kirkestol 1675-1722. Kirkeregnsk. rentek.( ?) 1682—85, prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. med kopier av kirkestoler 1675, 1682—83, 1688. Bispeark, prot. 33 og 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 59 (1714), pk. 46—48 (etterretninger 1805—06, 1810, 1816), pk. 45 (bispevisitas 1806—16). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1735 og 1736). Klokker B. Svendsens ms. Visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88.
2. Riksarkivet: Rentek kirkeregnsk. 1620—22, 1630, 1653, 1655—57, 1659, 1663, pk. 16 (regnsk. 1656—68, besikt. 1665), pk. 19 (1673—85), pk. 1657—1731 Q. l (real.ordn.)
3. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums og Borgarsyssel museums kat. Borgarsyssel museums dokumentsamling 1796. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Muntlige opplysn. ved Karoline Anonby, 87 år (10 år gammel da kirken brente).

Trykte kilder

1. DN IV brev 478 (1369) «Kirkiuby sem liger j Æyiamarka Sokn».
2. DN VII brev 376 (1424) «Øya marka k.» (møte).
3. R.B. 152 (1401) «Øya markar k. Sancte Marie et Sancti Michaelis dedicacio IX kalendas March».
4. Årsb. 1888.
5. L. Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
6. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, 2.udg. 1903.
7. Einar Diesen: Aremark og Ømark. Kra. 1909.
8. Martha Østensvig: Aarnæs-slekten. Halden 1942.

Bilder

1. Fotografi av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerommet bakre

• 

  Kirkerommet fremre

• 

  Koråpningen

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel