Asak kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Siste sideversjon per 6. nov. 2020 kl. 10:41

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Viet St. Michael 29. jan. (RB). Kirken lå på gården Østre Asak like nord for den nåværende bebyggelse ca. 5 km nord for Øyeren og ca. 4 km øst for Skedsmo kirke på en rygg som mot syd og vest faller av mot Leirelven. Asak nevnes som prestegård 1393 (RB, s. 414). Kirken kaltes Gudleifs-Asaka til adskillelse fra Ingridar-Asaka i nabobygden Sørum (se forøvrig O. Rygh, s. 254) og var ant. en tid sognekirke for vestre del av det gamle bygdelaget Åkrar på nordsiden av Øyeren mellom munningen av Glomma og Leira. Ved reformasjonen ble den anneks til Skedsmo.

Den middelalderske stenkirken var i hevd 1575 (Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 128), men omtales som et «øde» kapell 1598 (JNV, s. 9). Oberst Brocktorff, som bodde på Asak, tok sten fra kirkemurene 1673 da han lot oppføre gravkammer for seg og sin familie inn til østsiden av Skedsmo kirkes kor.

Kirkeruinen ble utgravet og konservert under ledelse av bygningskonsulent Cato Enger 1953. Ved utgravningen fremgikk at murene var blitt revet delvis helt ned på fundamentene etter at den først var herjet av brann, og dette stemmer med et sagn om at kirken skal være brent etter lynnedslag.

Bygningen

Kirken har bestått av ett rektangulært rom uten utskilt kor, innvendig ca. 10,7 m langt og ca. 6,5 m bredt. Grunnplanen er ikke helt rektangulær, men parallellogramformet, idet nordøstre og sydvestre hjørne er spissvinklet mens de 2 andre hjørner er stumpvinklet. Alterfundamentet og noe av det murte alteret er bevart inntil midtre del av østmuren. Midt i vestmuren er det rester av vestportalen. Murene er 120-125 cm tykke, oppført av bruddsten på rullestensfundamenter. Fundamentet er lagt i leire og avrettet med sokkelskift av bruddsten som springer 15-30 cm frem for murlivet. Vestportalen har hatt utvendig resess og anslag. Anslaget korresponderer med en ca. 25 cm høy stenterskel over bunnhellen. Portalen har vært 148 cm bred innvendig, mens lysåpningen i anslaget har vært ca. 1 m bred. Sidene har vært murt av huggen kalksten, og det er funnet 3 buesten av huggen kalksten som tyder på at portalen har hatt rundbuet overdekning. Gulvet i kirken har ant. delvis bestått av heller, og et par bevarte heller ved alteret ligger i noenlunde samme høyde som øverste del av murenes innvendige sokkel og vestportalens bunnhelle. Et smijernskors med årstallet 1654 på Skedsmo kirkegård skal angivelig være kommet fra Asak kirkegård (Skedsmo I, s. 97). Ved utgravningen ble funnet en del av en kirkeklokke i nordøstre del av ruinen.

Kilder

Utrykte kilder

Kallsbok for Skedsmo 1878 (Prestearkivet).
B. Svendsens ms. (Statsarkivet).
Cato Engers innberetning om utgraving og konservering av kirkeruinen (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

RB s. 414 og 561 (1393 og 1400); «Gudleifs Asaker». Sancti Michaelis dedicacio iiij kalendas Februarij».
DN VI 758 (1545): «Assaker kirke». Makeskifte.
Povel Huitfeldts stiftsbok s. 128.
JNV s. 9.
Jens Kraft: Norges Beskrivelse I s. 388.
O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus.
Skedsmo. Bygdens historie I og II. (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie.)
Romerike historielags årbok II. (Roar Hauglid: Asak kirke i Skedsmo.)

Oppmålinger

Grunnplan, m. 1 : 50 ved Cato Enger 1953 (Antikvarisk arkiv).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Infobox ka-kirke
+{{historisk_artikkel}}
-| UTM_DESC = 23 UTM sone 33 (EUREF89/WGS84)
-| UTM_EAST = 307770
-| UTM_NORTH = 6610464
-| lat = 59° 8′ 39,06″ N
-| lng = 11° 27′ 17,06″ Ø
-| kirkeid = 010100701
-| kommune = Halden kommune
-| fylke = Østfold fylke
-| spchar = '繅'‽
-| fellesråd = Halden kirkelige fellesråd
-| latlng = 59.144182,11.454738
-| mapscomplete = <display_points>59.144182,11.454738|||File:cross_icon.png</display_points>
-| sknr = 02030202
-| bisp = Borg bispedømme
-| prosti = Sarpsborg
-| bygningsgruppe = Kirke etter kirkeloven (§ 17)
-| vernestatus = Ingen
-}}
-{{TOC right}}
 ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie''
+===Bakgrunn===
+Viet St. Michael 29. jan. (RB). Kirken lå på gården Østre Asak like nord for den nåværende bebyggelse ca. 5 km nord for Øyeren og ca. 4 km øst for Skedsmo kirke på en rygg som mot syd og vest faller av mot Leirelven. Asak nevnes som prestegård 1393 (RB, s. 414). Kirken kaltes Gudleifs-Asaka til adskillelse fra Ingridar-Asaka i nabobygden Sørum (se forøvrig O. Rygh, s. 254) og var ant. en tid sognekirke for vestre del av det gamle bygdelaget Åkrar på nordsiden av Øyeren mellom munningen av Glomma og Leira. Ved reformasjonen ble den anneks til Skedsmo.
-Anneks til Berg. Menighetens eiendom mens Berg og Rokke kirker var i privat eie (kirkevergeprot.).
+Den middelalderske stenkirken var i hevd 1575 (Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 128), men omtales som et «øde» kapell 1598 (JNV, s. 9). Oberst Brocktorff, som bodde på Asak, tok sten fra kirkemurene 1673 da han lot oppføre gravkammer for seg og sin familie inn til østsiden av Skedsmo kirkes kor.
-Kirken ligger på en lav rygg på vestsiden av Femsjøen. Kirkegården omgis av stengjerde med inngang i nord. Vest for den gamle kirkegården er det en nyere kirkegård med gravkapell.
+Kirkeruinen ble utgravet og konservert under ledelse av bygningskonsulent Cato Enger 1953. Ved utgravningen fremgikk at murene var blitt revet delvis helt ned på fundamentene etter at den først var herjet av brann, og dette stemmer med et sagn om at kirken skal være brent etter lynnedslag.
-Den eldste kjente kirken var en trekirke som Jens Nilssøn omtaler 1594 som «. . . en affeld trækirke . . . Der giøres tienneste huer tredie Søndag»; 1598 heter det hos Jens Nilssøn: «. . . der udi giøres ingen tienniste, men er ødelagt, og renten ligger til hoffuid kircken». En ny trekirke ble reist ca. 1630 og erstattet av en større trekirke på samme sted 1875. Den brente ned 1891, og den nåværende murkirken ble oppført 1893.
-====Kirken fra ca.1630====
-====Bygningen====
-Om trekirken som ble oppført ca. 1630 heter det i brev fra kongen til biskop og statholder 1636: «... ettersom vi forfare, for nogle Aar siden at være oprettet paany i Asak Annex ved Svinesund, en liden Kirke, hvortil godt Folk haver af fri Villie contribueret, som dog ikke kan forslaa til forne Kirkes Bygning og andre Rekvisiter at holde vedlige, og derfor hos os underdanigst anholdendes, at vi naadigst ville bevilge dertil fire eller fem Tønder Tiendekorn af Bergs Kirkes Tiendekorn og tre eller fire Tønder af Rokke Kirkes Tiendekorn» .. (Rigs reg. VII, s. 160). Videre opplysninger kjennes ikke før 1772, da kirken var meget forfallen og menigheten påtok seg en fullstendig reparasjon og det fremtidige vedlikehold (kirkevergeprot.). I siste del av 1700-årene opplyses at kirken var «. . . opført av Tømmer med Bord beklæd, rød malet uden Taarn . . . Den er 30 Alne lang med Choret og Forbygningen, og 10 Alne breed. Choret og Forbygningen er hver 7 Alne breed og lang, hvilke begge, tillige med selve Hovedbygningen, have en Høyde fra Jorden til nederste Kandt af Taget, 6 Alne. Taget er tækket med Tagstene, og i en liden Forhøyning af samme hænger tvende middelmaadige Klokker» (Top. Journ.). Sakristiet ble oppført av tømmer 1796 (kirkevergeprot.), malt brunrødt 1802. Kirken sto på grunnmur som jevnlig ble reparert. Den må ha vært meget dårlig, for kirken ble oppveiet 1813 (kirkevergeprot.), og 1827 var den «i en skrøbelig Forfatning og trænger til at opreises da den falder mod Nord» (visitasinnberetn. Kirkedeptet). Bordkledningen, som i 1700-årene var rødbredd, ble 1844 foreslått hvitmalt (kirkevergeprot.). Samtidig ble det foreslått at de innvendige «Hjørner og Lafter» skulle bordkles og veggene skulle males med «Vandfarve perlefarvet». Skip og våpenhus hadde vestportal som overensstemmende med kongelig resolusjon, ble laget utadslående 1824 (kirkevergeprot.). Portalene må ha vært lave, for 1841 heter det: «Kirkens ydre dør hæves noget fra Jorden og opskjæres høiere saa at man ikke behøver at bukke sig for at komme ud i Kirken. Der gjøres en dobbelt Dør, som indtil videre males med rød Vandfarve» (kirkevergeprot.). Sakristiet ble oppført av tømmer på grunnmur av Per Dalekarl og Johannes snekker 1796—97. Veggene ble bordkledd og innvendig skavet, og det ble innredet dør og vinduer med skodder. Sadeltaket var tekket med hollandsk tegl (kirkevergeprot.). Takrytteren på skipstaket var ganske lav og hadde som kirken tegltekket sadeltak, veggene var bordkledde, og den bar et spir med forgylt fløy. Kirketaket ble 1772 prydet med 2 dreide knapper (kirkevergeprot.). Kirken malt innvendig 1772 av maleren Holmgreen.
-====Interiør og inventar====
-''Altertavle†'' fra 1643. Altertavle forært av oberst Ulrik Christian Heyde 1780; furu og bjerkefiner, portalformet med korintiserende pilastre og brutt gavl, på sidene merker etter inntappede vinger, i storfeltet maleri på lerret av Kristus i Getsemane, på gavlen festet et malt våpen (hvit hjort samt vinget hjelm) og årstall 1780. Over våpnet sto tidligere initialene «UCH». H. 188, br. 104 cm. (Norsk Folkemuseum.)
-''Døpefont'' overført til den nye kirke. ''Prekestol† ''forært av oberst Heyde 1780 (kirkevergeprot.).
-''Galleri†'' langs skipets vest- og nordvegg (Sætrang, s. 525). I 1772 nevnes faste stoler † for flg. familier: Eskildsen, Grønlund, Heyde, Nordby. I 1802 nevnes Rødsstolen† og Asakgårdens stol†. I 1802 ble oppført 2 nye innelukkete stoler † av snekker Sandberg, de ble malt av maleren Monsen. Den ene stol var for Heide Hytten hvor oberst Heyde hadde bodd inntil sin død 1785 (O. Ovenstad: Militærbiografier, Oslo 1948).
-''2 krusifikser†'' (herav et helt defekt) nevnt 1817. Det andre sto på alteret (kirkevergeprot. 1772). «Tavle»† med Kains og Abels offer forært av oberst Heyde 1774. Dessuten fantes 3 «tavler» som var kjøpt på en auksjon. Av disse ble 2 malerier (den barmhjertige samaritan og korsfestelsen) overført til den nye kirke. ''Maleri†'' (portrett) av oberst Heyde i parykk og rød uniformsjakke (kirkevergeprot.).
-''Rituelle kar.'' Alterkalk forært av «Berthe Christens datter sal. Leiders» 1725, disk forært av Jochum Bendeke i l. halvd. av 1700-årene og dåpsfat av kobber fra 1802 overført til den nye kirke. Dessuten fantes en «sølvtallerken» † til nadverden, forært av kansellirådinne Riis. Disken, som veide 5 lod, ble innlevert til gullsmeden som forgylte kalken 1782. Dåpsfat † av messing (Top. Journ., s. 34). Dåpsfat † av tinn med innskrift: «Foræret af Mad. Sparre til Asach kirche 1788» (kirkevergeprot.). En tinnkanne støpt av en gammel kalk, disk samt staker (kirkevergeprot. 1772) i Hovs samling.
-''Paramenter.'' Alterklede† gitt av oberst Heyde (kirkevergeprot. 1780). Alterklede† gitt av Niels Erichsen Sparre (ant. identisk med det røde alterklede som ble stjålet 1702). Alterduk† gitt av madame Sparre 1791 (kirkevergeprot.). Messehagel † av rød fløyel med sølvtagger og sølvmors kors, gitt av Sr. Jørgen Jørgensen, stjålet 1802. Ny messehagel † av fløyel med hvitt atlaskkors anskaffet. Sort silketørkle† til kalken anskaffet 1791. Messeskjorte † forært av mad. Sparre (Top. Journ.). Messeserk† av hollandsk lerret 1803 (kirkevergeprot.).
-''Lysstell,'' Alterstaker av messing forært av Erich Pettersen og Berte Jørgensdatter 1703, overført til den nye kirke. Et par drevne messingstaker † samt et par tinnstaker† (Top. Journ. s. 34). 5 «lyseplater»† på veggen (kirkevergeprot. 1817).
-''Klokker og diverse.'' 2 klokker †, den ene med årstall 1734, den andre med innskrift: «Givet af Emmich Sparre og Stine Grøn til Asach annexkirche i Berg Sogn. Støbt af E. Schmidt i Christiania Julii 8de 1791», dansk og norsk våpen med innskrift «Gloria ex amore Patria» (Top. Journ., s. 34). Klokken veide 300 pund (kirkevergeprot.) og ble beslått av smeden Lars Søderberg på Fr. hald.
-''Lenestol'' anskaffet 1775. Ant. identisk med rokokkolenestolen i den nye kirke. 2 ''almissesamlere†'' («tavlepunge») l ''kobberbøsse†'' med 3 messinglåser, l ''ornamentkiste†'' med 2 rom (kirkevergeprot.).
-''Begravelser'' under gulvet i kirken. Således ble medlemmer av familien Eskildsen bisatt under familiestolen, vest for inngangsdøren (Sætrang, s. 525 og s. 538).
-====Kirken fra 1876====
-Den nye bindingsverkskirken ble oppført 1876 av byggmester Johnsen etter byggmester Brynhildsens tegning med mindre forandringer etter arkitekt J. W. Nordans anvisning. Grunnmurene ble lagt inntil yttersiden av den gamle tømmerkirken. Den nye kirken hadde iflg. kontrakten (kirkevergeprot.) skip, kor, sakristi og 4-kantet vesttårn med klokkestue i 3. etasje. I oppbygning og detaljering sluttet den seg til samtidens typiske trekirker. Veggene var utvendig og innvendig panelt og malt. Takstolens sperrer var avstivet med hanebjelker og skråstivere og ble støttet av stolperader innvendig. Taket var tekket med tegl. Himlingen i skip og kor var lagt på sperrene og hanebjelkene. Vesttårnet hadde sinkkledd hjelm med fløy. Kirken brente 1891.
-''Interiør og inventar'' malt av Chr. A. Giøs 1876 (kirkevergeprot.). Altertavle † overført fra den gamle kirke. Ny prekestol †. Orgelgalleri † oppført «efter Tegningen med udskaaren Brystpanel el. Skranke med Fyldinger i en passende Høide med Liste verk og Bogbret» (kirkevergeprot. 1875). Benker † som i Tistedalen kapell (kirkevergeprot. 1875).
-====Kirken fra 1893====
 ===Bygningen===
-Den nåværende teglkirken ble oppført på samme tomt 1893 etter tegning av byggmester Suhrke, som også påtok seg oppførelsen. Kirken har vesttårn, skip, smalere, polygonalt avsluttet kor og sakristi nord for koret. Murene, som tidligere hadde stått upusset utvendig, fikk ved en restaurering 1950 mineralittpuss. Gesimsen hadde tidligere nedentil en blokktannmuring som ble pusset ut til et rettløpende bånd. Innvendig er murene pusset og malt. Koret åpner seg i nesten full bredde med en spissbuet åpning ut mot skipet. Langmurene deles av støttepilarer i 4 felter, hvert med et spissbuet vindu. Korets sydmur har 3 sidestilte mindre vinduer. Takene er tekket med skifer og bæres av saksebind. Himlingen var tidligere kledd under saksesperrene, men har nå spissbuehvelv festet til treribber under takstolen. Sakristiet, som har valmtak mot nord, er delt i 2 rom. Vesttårnet har hjørnepilarer og spissbuet vestportal. Tårnmurene avsluttes med små spissgavler. Den 8-kantete hjelmen er kobbertekket. Inntil tårnets nordmur står et murt trappehus.
+Kirken har bestått av ett rektangulært rom uten utskilt kor, innvendig ca. 10,7 m langt og ca. 6,5 m bredt. Grunnplanen er ikke helt rektangulær, men parallellogramformet, idet nordøstre og sydvestre hjørne er spissvinklet mens de 2 andre hjørner er stumpvinklet. Alterfundamentet og noe av det murte alteret er bevart inntil midtre del av østmuren. Midt i vestmuren er det rester av vestportalen. Murene er 120-125 cm tykke, oppført av bruddsten på rullestensfundamenter. Fundamentet er lagt i leire og avrettet med sokkelskift av bruddsten som springer 15-30 cm frem for murlivet. Vestportalen har hatt utvendig resess og anslag. Anslaget korresponderer med en ca. 25 cm høy stenterskel over bunnhellen. Portalen har vært 148 cm bred innvendig, mens lysåpningen i anslaget har vært ca. 1 m bred. Sidene har vært murt av huggen kalksten, og det er funnet 3 buesten av huggen kalksten som tyder på at portalen har hatt rundbuet overdekning. Gulvet i kirken har ant. delvis bestått av heller, og et par bevarte heller ved alteret ligger i noenlunde samme høyde som øverste del av murenes innvendige sokkel og vestportalens bunnhelle. Et smijernskors med årstallet 1654 på Skedsmo kirkegård skal angivelig være kommet fra Asak kirkegård (Skedsmo I, s. 97). Ved utgravningen ble funnet en del av en kirkeklokke i nordøstre del av ruinen.
-===Interiør og inventar===
-Døpefont på korets nordside, klokkerbenk i syd. Prekestol ved korbuens nordside. I skipet vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming. Farveutstyr: Altermuren dekorert med oljemalerier † av Laura Schultz 1924, motiv: Getsemane. I taket over alteret malt knelende engler. Maleriene var defekte og ble fjernet 1950 da kirken ble oppusset etter forslag av arkitekt Andreas Nygaard og maleren Søren Begby. Kirken har nå hvitkalkete murer, lysegrå himling med sidefelter i gult, fiolett og orange. Galleriet er vesentlig i grått. Benker med grønne vanger, rygg og sete i rødbrunt. Vestdør med grå fyllinger i blått ramverk. Inventaret er gjennomgående malt i blått, grått og rødbrunt. Dessuten er gull anvendt på lister. Døpefont, 2 malerier samt rituelle kar, lysstell og en stol er bevart fra de eldre kirker.
-====Altertavle====
-Altertavle† kopi etter Tidemands «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Utført av res. kap. O. C. Bærøe 1893. Ramme† i nygotikk tegnet av byggm. Suhrke.
-Altertavle overtatt fra Oslo domkirke 1950. Oljemaleri på lerret. Forestiller Kristus i Getsemane, øverst engelen og Kristus i kraftig lysglans, nederst mørk forgrunn med disiplene. Signert ES 1851. (Den østerrikske maler, professor Edvard Steinle.) Ny ramme med buet overdekning. Farver: grått, brunt og gull. Predella i grått og gull.
-====Alterring====
-Alterring, rund med balustre. Farver: Grått, blått og gull. Skinntrukket håndbrett og knefall.
-====Døpefont====
-Døpefont fra omkring 1700. Midtstykket utgjøres av rygghvirvel av en hval, funnet i Tistedalselven 1682 (Top. Journ., s. 35). Skål og fot av tre. Skålen 8-sidet, foten rundet og rikt profilert. Treverket malt i blått, grått og rødbrunt med noe gull. H. 74 cm, diam. 54 cm.
-====Prekestol====
-Prekestol; 5 fag, spissbuete fyllinger. Profilert kronlist med tannsnittmotiv, 8-sidet underbaldakin og fotstokk. Malt av Søren Begby. I fyllingene evangelistene samt korslam og 2 duer. Farver: forskjellige nyanser av grått, dessuten blågrått, blågrønt, orange, oker og brunt.
-====Malerier====
-malerier. Forestiller den barmhjertige samaritan samt en «pasjonsviser». Kjøpt på auksjon etter Ole Schoug 1774 (kirkevergeprot.).
-====Skulptur====
-Gipskrusifiks på alteret.
-====Benker====
-Benkene som tidligere hadde åpen rygg og sveifet vange, har nå lukket rygg og rektangulær vange med fylling og profilert kronlist. Farver: Rygg og sete rødbrunt. Grå-gul marmorert fylling i grønt ramverk. Klokkerbenk med 2 fags brystning. Fyllinger i enkelt profilert ramverk. Tannsnitt under kronlisten. Farver: Gråhvitt, grått, blått og oker. Galleriet understøttes mot øst av 4 frie og 2 veggfaste søyler. Brystningens midtparti over de 4 frisøyler, er svakt fremspringende og inndelt av fyllinger samt 4 kjeglebærende konsoller, en over hver frisøyle. Sidefeltene har ubrutte flater. Farver: Grått, gråblått og oker. I hver av frontens fyllinger er malt et våpen med korsmotiv. Gudsøye i midtfeltet.
-====Orgel====
-Orgel† bygget av Olsen & Jørgensen 1903.
-Nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen 1926. 12 stemmer. Prospekt med 3 rekker piper og relieffmotiver.
-===={{Lukket|Rituelle kar}}====
-====Paramenter====
-Antependium; rød ull, utført i Den Norske Husflidsforening. Motiver: Kristogram, alfa og omega.
-Alterduk brodert og forært av frøken Natalie Foltmar 1908 (kallsb.).
-Messehagel † av sort fløyel med sølvborder (kallsb. 1918). Messehagel; rød fløyel med gull-galoner og kors. Forært av kirkesanger Søvik 1910. Messehagel; rødt ull- og silkestoff med rødfiolett broderi. På forsiden tornekrone og duer, på baksiden enhørning, kalk og due.
-===={{Lukket|Lysstell}}====
-====Klokker====
-klokker støpt av O. Olsen & Søn 1891 og 1893.
-====Møbler====
-Lenestol, anskaffet 1775 (kirkevergeprot.). Skjell på ryggbrett og sarg, akantus på forben, svungne lener. H-kryss. Sortmalt. H. 108 cm, br. 75 cm.
-====Nummertavler====
-Nummertavler med englehode i relieff.
-===Kirkegård===
-Torvtekket kirkegårdsmur† oppsatt 1785-86. 3 porter† hvorav hovedporten i vest. Lars smed på Fredrikshald laget nøkkel til en port† 1791. Jon smed utførte lås til en port† 1785. Johannes snekker fra Tistedalen laget nye porter † 1809. Kirkegården utvidet mot nord og øst 1874. Ny kirkegård vest for den gamle innviet 1905. Torvtekket stenmur. De 2 kirkegårder atskilles av en ca. 8 m bred vei. På den nye kirkegård står et tømret gravkapell, rødmalt, skifertekket. Ingen gamle gravmæler i behold.
 ==Kilder==
 ===Utrykte kilder===
-# ''Statsarkivet.'' Bispeark, prosteinnberetn. pk. 48, 49 (1820—28), visitasprot. 1817—21. Stiftsdir. pk. 26, 27, (tilstand 1790, 1801). Klokker B. Svendsens ms.
+# Kallsbok for Skedsmo 1878 (Prestearkivet).
-# ''Riksarkivet.'' Visitasinnberetn. Kirkedeptet. 1820—21, 1827.
+# B. Svendsens ms. (Statsarkivet).
-# ''Diverse.'' Kirkevergens regnskapsbok 1772—1921 (utdrag av regnskapsbok fra 1740 avskrevet av Sætrang).
+# Cato Engers innberetning om utgraving og konservering av kirkeruinen (Antikvarisk arkiv).
-# Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819. Formannskapets forh.prot. 1837—74 (Kommunearkivet). Kallsb. hos sognepresten i Berg påbegynt 1918. Kallsb. hos sognepresten i Halden påbegynt 1900.
 ===Trykte kilder===
-# R B. 504, 546. (1397) «Asaka k».
+# RB s. 414 og 561 (1393 og 1400); «Gudleifs Asaker». Sancti Michaelis dedicacio iiij kalendas Februarij».
-# Topografisk Journal 1796.
+# DN VI 758 (1545): «Assaker kirke». Makeskifte.
-# Ivar Sætrang: Kirker og kirkegods i Berg. Fr.hald 1915.
+# Povel Huitfeldts stiftsbok s. 128.
+# JNV s. 9.
+# Jens Kraft: Norges Beskrivelse I s. 388.
+# O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus.
+# Skedsmo. Bygdens historie I og II. (Halvor Haavelmo: Bidrag til Skedsmo kirkes historie.)
+# Romerike historielags årbok II. (Roar Hauglid: Asak kirke i Skedsmo.)
+===Oppmålinger===
+# Grunnplan, m. 1 : 50 ved Cato Enger 1953 (Antikvarisk arkiv).
 [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]
@@ Linje 138: / Linje 43: @@
 [[Kategori:Mur/stein]]
 [[Kategori:Langplan]]
+[[Kategori:Norges kirker Akershus bind 2]]
+[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]]

Verktøy