Forskjell mellom versjoner av «Borre kirke»
Fra Norges Kirker
(8 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 6: | Linje 6: | ||
| fellesråd = Horten kirkelige fellesråd | | fellesråd = Horten kirkelige fellesråd | ||
| latlng = 59.382341869516544,10.459806148207356 | | latlng = 59.382341869516544,10.459806148207356 | ||
− | + | ||
| sknr = 04030201 | | sknr = 04030201 | ||
| bisp = Borg bispedømme | | bisp = Borg bispedømme | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
| vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) | | vernestatus = Automatisk fredet (før 1650) | ||
}} | }} | ||
+ | |||
+ | {{historisk_artikkel}} | ||
''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal'' | ''Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal'' | ||
− | + | ===Bakgrunn=== | |
− | = | ||
Borra Olafs og Nicolaikirke er første gang nevnt i 1315.<ref name="ftn1"> DN IV, 112.</ref> Kirken er innvigd til St. Olav og St. Nikolaus. I dronning Margarethes testamente fra 1405 nevnes ''thet hælghæ koors i Borre'', hvilket er eneste bevarte middelalderkilde til dette valfartsmålet, og antagelig viser til Borre kirkes krusifiks.<ref name="ftn2"> Bjelland 2000:269 m/ref., kartreferanse: CL 033-5-4.</ref> Borre var hovedkirke med Nykirke som anneks. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1683 ble Borre kirke grevens eiendom. Det var først i 1900 at kirken ble kjøpt tilbake og gitt til menigheten.<ref name="ftn3"> Ifølge gavebrevet 12. okt. 1899, ble kirken kjøpt for 3000kr og gitt til menigheten av Christoffer Hannevig. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.</ref> | Borra Olafs og Nicolaikirke er første gang nevnt i 1315.<ref name="ftn1"> DN IV, 112.</ref> Kirken er innvigd til St. Olav og St. Nikolaus. I dronning Margarethes testamente fra 1405 nevnes ''thet hælghæ koors i Borre'', hvilket er eneste bevarte middelalderkilde til dette valfartsmålet, og antagelig viser til Borre kirkes krusifiks.<ref name="ftn2"> Bjelland 2000:269 m/ref., kartreferanse: CL 033-5-4.</ref> Borre var hovedkirke med Nykirke som anneks. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1683 ble Borre kirke grevens eiendom. Det var først i 1900 at kirken ble kjøpt tilbake og gitt til menigheten.<ref name="ftn3"> Ifølge gavebrevet 12. okt. 1899, ble kirken kjøpt for 3000kr og gitt til menigheten av Christoffer Hannevig. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.</ref> | ||
Linje 385: | Linje 386: | ||
Uthus | Uthus | ||
− | Gravkapell fra | + | Gravkapell fra 1930-tallet. |
=== KILDER === | === KILDER === | ||
Linje 473: | Linje 474: | ||
fil:DSC_0389.jpg|bildetittel | fil:DSC_0389.jpg|bildetittel | ||
</gallery> | </gallery> | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | [[Kategori:Kyrkjer/kirker]] | ||
+ | [[Kategori:Borre sokn]] | ||
+ | [[Kategori:Nord-Jarlsberg prosti]] | ||
+ | [[Kategori:Tunsberg bispedømme]] | ||
+ | [[Kategori:Horten kirkelige fellesråd]] | ||
+ | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
+ | [[Kategori:Vestfold fylke]] | ||
+ | [[Kategori:KL (§ 17)]] | ||
+ | [[Kategori:Automatisk fredet (før 1650)]] | ||
+ | [[Kategori:Før 1537]] | ||
+ | [[Kategori:Mur/stein]] | ||
+ | [[Kategori:Langplan]] | ||
+ | [[Kategori:Steinkirke middelalder]] | ||
+ | [[Kategori:Dedikasjon St. Olav]] |
Nåværende revisjon fra 19. feb. 2021 kl. 12:45
Borre kirke | |
Fylke | Vestfold fylke |
---|---|
Kommune | Horten Kommune |
Prosti | Nord-Jarlsberg |
Bispedømme | Borg bispedømme |
Fellesråd | Horten kirkelige fellesråd |
Kirke-id | 070100201 |
Soknekatalognr | 04030201 |
Bygningsgruppe | Kirke etter kirkeloven (§ 17) |
Vernestatus | Automatisk fredet (før 1650) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Elisabeth Andersen, Ola Storsletten, Jens Christian Eldal
Bakgrunn
Borra Olafs og Nicolaikirke er første gang nevnt i 1315.[1] Kirken er innvigd til St. Olav og St. Nikolaus. I dronning Margarethes testamente fra 1405 nevnes thet hælghæ koors i Borre, hvilket er eneste bevarte middelalderkilde til dette valfartsmålet, og antagelig viser til Borre kirkes krusifiks.[2] Borre var hovedkirke med Nykirke som anneks. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1683 ble Borre kirke grevens eiendom. Det var først i 1900 at kirken ble kjøpt tilbake og gitt til menigheten.[3]
Borre kirke ligger i et blandet jordbruksområde og boligområde, sør for Horten, ved Rv 19. Kirken er plassert på toppen av slak helning ned mot sjøen. Borre kirke er en romansk langkirke med rektangulært skip og et noe smalere korparti, bygget antagelig i første halvdel 1100-tallet. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret i øst. Skip og kor har saltak, og på skipets tak er det en takrytter. Ved vestenden av skipet er det bygget til et våpenhus, ved østenden av koret et sakristi. Også våpenhuset og sakristiet har saltak.
BYGNINGEN
Murer
Veggene i skip og kor er av murt stein opp til raften. Innvendig og utvendig er veggene pusset. De utvendige hjørnene synes å være murt av kvaderstein. Den øvre delen av skipets østgavl som er synlig fra korloftet, består av grovt fuget bruddstein med ulike størrelser som er lagt i ujamne skift. En del rester av kalkpuss. Både skipets og korets gavler er av utmurt bindingsverk. Teglsteinen måler ca. 5 x 11 x 22 cm. Mot utsiden er teglen pusset og bindingsverket malt. Skipets østgavl er åpen under kortaket. Ved gavlen er det et innvendig pipeløp som er trukket opp til mønet.
Mellom skip og kor er det en rundbuet koråpning. Høyde ca. 436 cm, bredde ca. 318 cm. Åpningen er kantet med kvadre av rødlig granitt og har utsikkende anfangstein med faset underside. Under reparasjonsarbeider i 1926-28 ble hele muren mellom kor og skip tatt ned. Da ble også sydvestre hjørner av kor (mot skipet) tatt ned og murt på ny. I innberetningen fra restaueringsarbeidet står det: "likeledes nødvendiggjorde det utglidde murparti over korbuen nedtagning av samme og opmuring i oprindelig skikkelse av saavel buen som murpartiet over og omkring samme, samt fjernelse av teglstensimuringen (munkesten) i korbuen, hvorved denne atter har faaet sin oprindelige aapning".[4] Røykpipe ble samtidig murt inn i veggen. En rundbuet alternisje ble funnet gjenmurt i skipets østvegg nord for korbuen i 1926, og ble hugget helt ned til gulvet og tatt i bruk som ovnsnisje. Nisjens bunn lå opprinnelig 1,5 m over gulvet.[5] Nisjen er kantet med kvaderstein og har utstikkende anfangstein med faset underside. Høyde: ca. 400 cm, bredde: ca. 155 cm.
I korets nordvegg er det et repositorium, høyde ca. 42 cm, bredde ca. 48 cm, dybde ca. 63 cm, overdekket med en stor stein. I korets sørvegg er det et repositorium med låsbart skap, høyde ca. 88 cm, bredde 24 cm og dybde ca. 88 cm. Innvendig er det spor av sprett-teljing på dørbladet, langs kantene er det et grunt, rettvinklet profil av middelaldertretype. Tidligere har det vært to hyller i skapet. Nå er det tre moderne hyller.
Portaler og dører
Skipets vestportal er rundbuet med opprinnelig lysåpning høyde ca. 310 cm. bredde ca. 115 cm. Åpningen har enkel(?) resess med anslag i ytre murliv. Sidene er kantet med rødlig granitt, de utstikkende anfangsteinene har faset underside. Nå er det en enkel fyllingsdør med to speil. Over døra er det et rundbuet vindu med enkelt glass.
I skipets sørvegg er det en gjenmurt portal med lysåpning høyde ca. 373 cm, bredde ca. 205 cm. Mot utsidene er åpningen kantet med kvaderstein, anfangsteinene er utstikkende med fasete undersider.
I korets sørvegg er det en opprinnelig rundbuet portal med anslag i ytre murliv og lysåpning høyde ca. 165 cm og bredde ca. 75 cm. Åpningen er kantet med kvader av rødlig granitt, ikke markerte anfangstein. På gulvet i åpningen er det steinheller. Nå er det en døråpning med rett overdekning og dørblad med klassistiske dekorasjoner mot utsiden. Det er også feste for en tidligere, utadslående dør. Utenfor, foran åpningen er det lagt en steinhelle. Mot innsiden er det en enkel varedør. "Samtlige døre er nye med undtagelse av den eneste igjenværende mellem kor og sakristi", står det i innberettningen fra 1929.[6] Døren er i korets østvegg til sakristiet og er en enkel fyllingsdør av 1700-talls type. Dørbladet er splittet, med ett speil mot vest. På østsiden er det to speil. Dørbladet er kappet i underkant.
Vinduer
I skipets sørvegg er det to vindusåpninger med rett overdekning som vider seg inn mot rommet. Vinduene er av metall har 2 x 3 rammer. I yttervinduet er det enkle glass, innervinduet har blyglass merket "S.P."(Sverre Pettersen). Vinduene er fra restaureringene i 1926-29: "Nye dobbelte jernvinduer er innsat med blysprosser utvendig".[7]
I korets sørvegg er det en vindusåpning med rett overdekning som vider seg inn mot rommet. Vinduet er av metall og har 2 x 3 rammer. I yttervinduet er det enkle glass, innervinduet har blyglass.
I skipets vestgavl er det et torams vindu av 1800-talls type med 2 x 3 glass i hver ramme.
Gulv
Tregulv over eldre teglsteinsgulv fjernet 1926-28. I hele koret, i skipets midtgang og i våpenhuset ble de gamle teglsteinsgulv påny lagt i sement oppå et kultfundament.[8]
Nå er det teglstein i skipets midtgang og malte bord i retning øst-vest under benkene. Gulvet i koret er hevet et trinn opp og er dekket med teglstein.
I alterringen er det åpning til en gravkjeller under koret. I åpningen er det en støpt plate med årstallet "1927". I gravkjelleren er gulvet støpt, veggene er av pusset stein og overdekningen er av betong.
Fundament /Grunnmur
Kirken har grunnmur av stein. Verken skip eller kor har synlig sokkel.
Tak
Skipets saltak har takvinkel ca. 40°. Taket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Sperrebindene er understøttet av to langsgående stoler. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Korets saltak har takvinkel ca. 42° og er understøttet av sperrebind som består av bindebjelke, sperrer og hanebjelke. Til sperrene er det festet strøåser og stående takbord. Både skip og kor er tekket med teglpanner. Ny takstein 1965-66.[9]
Himlinger
Himlingen i skipet er forsynt med kraftig profilerte blinddragere, og korhimlingen forsynt med kasettinndeling fra 1926-28, men de eldre plankehimlingene ble beholdt.[10]
I koret er det malt kassett-tak som er festet til undersiden av sperrebindenes bindebjelker. Over himlingen i koret er loftet isolert med mineralullmatter som er lagt mellom bindebjelkene. På bjelkene er det lagt en gangbane av bord. Det er takbjelker i skipet, og til oversiden av bjelkene er det festet bord som er malt. Mellom sperrebindenes bindebjelker er det lagt mineralulImatter. På bindebjelkene er det lagt gangbaner av bord.
Tårn/Takrytter
Den firkantete takrytteren som stikker opp over skipets tak har en klokkestue øverst i underbygget. Konstruksjonen er fundamentert på skipets bindebjelker. Veggene er av bindingsverk med hjørnestopler og to mellomstolper i hver vegg. Over taket er bindingsverket kledd med sulagte bord. I veggene er det en rundbuet lydglugge med luke i hver retning. Den firkantete hetten har et slakere skjørt nede. Hetten er understøttet av stikksperrer, sperrer og midtmast. Midtmasten er plassert på bjelkekransen øverst på underbygget. Hetten er tekket med sulagte bord. Til midtmasten er det festet et spir med utsmidde ornamenter, kule, vindfløy og kors. Klokkestolen er en separat konstruksjon som også er fundamentert på bindebjelkene. I en besiktigelse i 1673 står det om tårnet at det innvendig var i dårlig tilstand og må forbedres med nytt bindingsverk og bygges ny klokkestol. I 1718 ble det gjort reperasjoner på toppen av tårnet hvor "dend store Jernspiger staar". I 1829 står det i et brev til Grev Wedel Jarlsberg at "Kirkens Taarn har i dette Aar faaet nogen Reparation, men noget staaer endu tilbage".[11]
Våpenhus og sakristi
Nytt våpenhus i mur erstattet et enkelt treskur i 1926-28,[12] og de gamle gravsteinene i gulvet ble samtidig omlagt og utfylt med teglstein.[13] Våpenhuset har tavlerom, bøttekott og separate oppganger til orgelgalleriet og loftet langs nord- og sørveggen. Veggene er murt opp til raften og pusset både innvendig og utvendig. I østre ende av sørveggen er det utvendig en rundbuet nisje. Vestgavlen er av bindingsverk med utvendig kledning av sulagte bord. Vestportalen er inntrukket med rundbuet overdekning. Buen er markert med radiært stilte stein og merket "1927". Selve døromramningen har rett overdekning og er kantet med fint hogne steiner av rødlig granitt. I vestportalen er det en enkel fyllingsdør med fint utformet utside og tre speil mot innsiden. Til orgelgalleriet er det en enkel fyllingsdør med tre speil, til loftet er det en 2-fløyet jerndør. I både nord- og sørveggen er det sirkulære vindusåpninger inn til selve våpenhuset, med enkelt glass og blyglass. I nordveggen er det dessuten et rektangulært vindu med 3 x 3 glass. I vestgavlen er det et sirkulært vindu med 2 x 2 glass. Gulvet er av teglstein og kalkheller. Himlingen er av bjelker og bord, malt. Saltaket er understøttet av sperrebind med bindebjelke, sperrer og knestokker. Til sperrene er det festet liggende bord. Taket er tekket med teglpanner. I skipets vestgavl er det spor etter taket til det tidligere våpenhuset. Før dette var gavlen pusset utvendig.
Sakristiet består av ett rom med moderne skap langs østveggen. Veggene er av teglstein som er pusset både utvendig og innvendig. Østgavlen er av utmurt bindingsverk, der teglen er pusset utvendig og står bar innvendig. Inngangen i sørveggen har skrånende smyg mot innsiden og rett bordoverdekning. I åpningen er det en enkel dør med glassfelt som også fungerer som vindu. Dørbladet er dekorert med klassisistiske motiver. Gulvet har bord i øst-vest retning, lakkert. Himlingen består av takbjelker med profilerte nedre kanter og profilerte bord, ubehandlet. På loftet ligger det et løst dørblad med labanker og flyndrebeslag av 1700-talls type. Takkonstruksjonen i sakristiet består av sperrebind der takbjelkene er bindebjelke, dessuten sperrer og hanebjelke. Til sperrene er det festet strøåser og stående bord. Taket er tekket med teglpanner.
Tilbygg
Rullestolinngang fra ca. 1980-90, anlagt gjennom vestportalen som ligger i tilnærmet samme nivå som terrenget utenfor.
INTERIØR
Kirken har tradisjonell innredning med alter med alterring, og altertavle sentralt nær østmuren i koret. I sørvestre hjørnet i koret står en klokkerstol som blir brukt som oppbevaringssted. Døpefonten er en engel som henger i midtakse rett innenfor korbuen. Oppgangen til prekestolen i skipets sørhjørne går fra midtgangen og opp etter østmuren i skipet. På begge sider av midtgangen er det benkeparti. Skipet har orgelgalleri i vest og galleri langs nordveggen. Oppgangen til galleri er fra våpenhuset.
Koret og altertavlen er opplyst av spotlights oppunder himlingen innenfor korbuen og koret dessuten av to lamper som henger fra himlingen ved hver sidevegg. Skipet er opplyst av tre lysekroner over midtgangen og av lampetter på veggene. Elektriske rørovner langs langveggene i koret og under benkene i skipet.
Oversikt over viktige endringer i interiøret
Gjennom sin lange historie har kirker gjennomgått store endringer. I 1926-28 gjennomgikk kirken omfattende restaureringsarbeider som fortsatt preger interiøret. Da skal angivelig all innredning i kirkerommet, med unntak av altertavle og prekestol, blitt skiftet ut. Det meste av innredningen er utført av Sem Trevarefabrikk, Ree og Buch var arkitekten bak. I 1953 ble sakristiet innredet med nye møbler.[14]
Farger
Fargene som preger interiør og inventar i kirken i dag kommer fra restaureringen i 1926-28 som var ledet av Domenico Erdmann, og utført av O. Berg. Himlingen i koret fikk da sin takdekor i nybarokt rankemønster med symboler i enkelte felt: Gudslam i midtfeltet omkranset av kors og evangelistsymboler i tilgrensende felt.
Veggene er hvitekalkede, himlingene røde og blågrå himlinger, og teglsteinsgulvet mørk brun. Inventarets hovedfarger er også rødt og grått/blågrått med detaljer i grønt og gull. Bærende elemneter er marmorert i lysgrå, ispedd blått og rødt.
Under restaureringsarbeidet i 1926- 28, ble det i følge et notat, funnet middelalderdekor på murværket etter nedtagelsen av galleriet på nordre vegg. Det var spor etter store gotiske buer i flere farger, sort, rødt og blått, som fort ble utslettet i frykt for nærmere undersøkelser som ville forsinke restaureringsarbeidet.[15] Det er i dag ikke spor etter middelalderens malte dekor.
Glassmaleri
Vinduet på sørveggen i koret viser seks scener fra patriarkenes liv, og i skipets to vinduer mot sør viser det østre vindu seks scener fra Jesu liv og det vestre vindu scener fra Israels historie. Utført av Sverre Pettersen (1884-1959) i 1927. Han har også utført glassmaleriene i Horten kirke og Svelvik kirke.
INVENTAR
Alter
Hovedalteret er av murt stein, øverste del av rød tegl i småformat. Dekket med kalksteinsplate. Forholdsvis stort rom med rundbuet åpning fra baksiden, rundt åpningen en recess som kan ha vært anslag for dør. Høyde: 55 cm. bredde: 38 cm.
Sidealter. Gjenmurt sidealternisje i skipets østvegg, på nordsiden av korbuen, ble oppdaget og åpnet i 1926, alteret fjernet og nisjen tatt i bruk for en jernovn. Opprinnelig har nisjen begynt 150 cm fra gulvet.
Altertavle
I besiktelsen fra 1664 står det at "Særdeles behøffuer i Kirchenn en nye altertavle effter den anden baade er gammel och aff meget slett arbeide hvilken vil koste 150 Rdl".[16] To år senere heter det at den gamle tavlen ble oppsatt i Nykirke anneks.
Den nye altertavlen til Borre kirke er udatert, men ble ant. skåret i 1665-66, muligens bestilt av Ida Lange som eide Falkensten gods på den tiden, eller Anders Madsen, kjøpmann og borgermester fra Tønsberg.[17] Altertavlen er en frodig barokktavle skåret i Haut-relieff i eik. Verket er tilskrevet den kjente Abel Schrøder d.y. som bl.a. har skåret tavlen i Holmenes kirke, København, Tjøme kirke (signert), og tavlene i Nes kirke og Vivestad kirke.
Altertavlen består av en predella, to etasjer og gavl. Predellane viser nattverden, 1.etg har storfeltet med korsfestelsen flankert av sidefelt og vinger. Sidefeltene viser scener fra Jesu liv, Bebudelsen, Hyrdenes tilbedelse, Jesu dåp og Bønnen i Getsemane. Storfeltet er flankert av snodde søylestillinger med drueranker og konsoller med englehoder. Over korsfestelsen er det en kartusj med innskrift. 2. etg. viser Oppstandelsen flankert av snodde søyler med konsoller med englehoder, som bærer en kronlist. På hver side av søylene står kartusjer med innskrifter. Hver scene på tavlen er innrammet i utskåret bruskornament (bruskliknenede akantus). Det brutte toppstykke er dekorert med bruskornamentikk, et englehode, og bekronet av en basunblåsende sittende engel.
Tavlen stod trehvit til den ble forgylt og rmalt i 1741. Prost Müller sier i 1772 om tavlen etter forgylling at den var mer rikelig enn smakelig. Han sier videre at "alle billederne er kun slett gjorde, dog pudserlige og fornøierlige for en tid at betragte". En gang på 1880-tallet ble hele tavlen overmalt gulhvit. Under kirkens restaurering i 1926-28 ble den tilbakeført til 1740-tallets fargeprakt. Hovedfarger: søyler i hvit med grønne ranker og røde druer. Figurer og ornamentikk i hovedsak gull. Vingene forgylt med blått båndverk. Rød bakgrunn på hoved- og toppfelt. Blå bakgrunn på vinger og skriftfelt. Midtkartusj, over korsfestelsesbildet har innskriften:
"Her neden Jesus blir: iblant mistedre Regnet. Esaias 53v.
Her neden Jesus har før bitter døden Blegnet. Marcus 31.
Her oven sees ham Döden ikke tvang. Johan. 20.17v.
Der død her himmelfart med Seiers eevig Sang"
Kartusj t.v.: "Du som för os er död ver med os udi al vor nöd. ANNO"
Kartusj t.h.: " Du som för os er död ver med os udi vor död. 1741"
Alterring
Sirkulær, slutter tett til alterets kortsider, balustre i nybarokk form.
Døpefont
A. Døpefonten fra middelalderen er av kleberstein og befinner seg i dag på UIO kulturhistorisk museum (C19146).[18] Fonten ble i 1730 betegnet av presten Holst "noget brystfældig". Det er uvisst når den ble erstattet av en ny. I lang tid var fonten forsvunnet, før presten Diesen i 1891 fant fot, skaft og andre deler i kirkegårdsmuren. Ved restaureringen av kirkegårdsmuren i 1934 ble det funnet enda flere deler fra døpefonten. Fonten er av Gotlandsk kalksten. Flere fragmenter utgjør midt-eller nederdel av kummen, konisk skaft med skadet vulst. Fonten har hatt fire mannhoder i trekvart skulptur under vulsten. Tre hoder er bevart, høyden på hodene ca. 14 cm. To hoder har skjegg, og to har rester av hodebekledning (nedre del av krone/bånd).
B. Kirken hadde også en døpefont av tre. Den stod i sakristiet på1890-tallet, for senere å havne på Universitetets Oldsaksamling. I museumskatalogen fra 1901 står den beskrevet: Sokkelformet med halvsirkelformet fremspring som nedentil forsiret med S-formet kannelurer, derover en guirlander og rosett. Øverst profilert gesims. Hvitmalt og forgyldt. Høyde: 96 cm. Bredde: 83 cm og Diamenter 83 cm.[19]
C. Sorenskriver Nerdrum og frue fra Vestmanrød skjenket kirken en ny døpefont som ble innviet i 1893. Rød granitt med poleringer. Bestilt hos grosserer Køltzow i Kristiania. Den står i dag lagret i gravkapellet.
D. I dag brukes en dåpsengel, utskåret tre, ant. fra 1750-1800. Engelen er en kvinnefigur (helfigur) med langt hår i en håroppsatts med korketrekkere ned langs sidene. Hun er ikledd fotsid drapert kjole og har store detaljerte vinger. Hendene holder frem en ring med dåpsfat. Hår, kjole og vinger er gullforgylte. Engelen ble benyttet som døpefont i kirken fram til 1893, da ble den sendt til kirkeeier Wedel Jarlsberg sammen med dåpsfatet av sølv. Han skjenket den til Universitetets Oldsaksamling i 1898.[20] Det var først i 1928 dåpsengelen kom tilbake til kirken og ble tatt i bruk igjen.
Prekestol med oppgang
Renessanseprekestol i bilthugger- og snekkerarbied, furu, ant. fra 1650-tallet, ant. omarbeidet på slutten av 1600-tallet og i 1721.[21] Åttekantet prekestol med fem (oppr. seks) fag og hengeplate med utsveifinger. Hvert fag består av fire felt: et rektangulært storfelt og to øvre smalfelt og to nedre smalfelt. På hjørnene hermepilastre med rosett og hengende dusk. Prekestolen bæres av en nyere firkantet søyle. Storfeltene har figurer i høyt relieff som fremstiller dyder. [22] Felt 1 viser Spes, håpet, med anker. Hun er også utstyrt med et kors som er Fides, Troens attributt. Felt 2 fremstiller Justitia, Rettferdigheten med vekten og sverdet. Felt 3 er Fortitudo, Styrken med en brukken søyle over skulderen. Felt 4 viser Prudentia, Visdommen med en slange i sine hender. Felt 5 har Caritas, Kjærligheten, fremstilt med omsorg for to barn. Den 6. fyllingen, som vender inn mot veggen har en innskrift som Erdmann avdekket under restaureringen i 1926-28. Figurene har antagelig hatt omramninger, som nå er tapt. De fire hjørnehermene med kvinneoverkropper holder forskjellige attributter, som fremstiller dydene, due (Spes), blomst over hjertet (Caritas) del av et sverd? (Justisia) og en del av kors? (Fides). De øvre smalfeltene har malt akantusranker, og smalfelt over storfeltet har i fag 1, 2 og 5 kasettornamentikk, mens fag 3 og 4 har utsårne akantusranker. Smalfelt under hovedfeltet har kasettornamentikk og nedre smalfelt malte akantusranker.
Prekestolen har vært overmalt flere ganger. Stafferingen i dag er fra 1926-27 utført av Erdmann. Hovedfarger er rødt, grønt og gull. Figurene har gullkjoler med røde blomster og hvite kjortler med grønne blomster. Beslagornamentikken er gull på grønn bakgrunn. Malte akantusranker er blågrå på en rød bakgrunn. I et av feltene avdekket Erdmann i 1926 en utvisket innskripsjon: "Gud til ære – Denne Kirche til Zirat Hafver (Ærværdige) Hed(erlig) og V(elbyrdig) Hans Pat Sogneprest til Borre Menighed er denne Pre dichestol Ladet Be (koste) sk…. Oc stafere" og i det smale feltet over og under inskripsjonsfeltet henholdsvis "Anno" og "1721".[23] I dette året fikk kirken også en ny altertavle, og Erdmann antok at enkelte deler av den gamle renessansetavlen ble brukt på den ombygde prekestolen, som beslagornamentet og et par små englehoder. Disse deler ble satt opp på en tavle mellom prekestol og lydhimmel.
Veggpanelet mellom prekestol og lydhimmel har en portalformet bue med en Haut-relieff kvinnefugur, skåret i profil, som antagelig har hatt en pendant. Muligens har denne vært en hermefigur, som opprinnelig har vært naken, men siden fått overmalt en blå kjole. Hun kan ha båret noe på hode eller vært plassert under noe, og hun har antagelig hatt noe dekor ved hoftepartiet, som er skåret bort. Over buen er en frise der det står "Salige ere de som høre Guds ord og bevarer det" gull på svart bakgrunn, flankert av to englehoder.
Prekestolshimling
Syvkantet lydhimmel. Kasettornamentikk langs ytterkantene. Indre himling skymaling på blå grunn og en hengende due i midten av en syvkant dannet av listverk. Reparert og fargerestaurert av Erdmann 1926-28.
Lesepult
Riksantikvarens mønstertegning med dreid midtstolpe, ca. 1980-90.
Benker og faste stoler
De gamle benkene, fra midten av 1700-tallet (eller tidligere) ble erstattet av nye under restaureringen i 1926-28. Benkene har lukket rygg og vanger med portalmotiv, der to kannelerte pilastre bærer en marmorert bue. Under buen er det vekselsvis skjell- og blomstdekor.
Klokkerstol: Skranke med søylebåret gesims fra 1926-28.
Galleri
Galleri langs vest- og nordvegg i skipet. Trappene til galleriet ble flyttet fra skipet til våpenhuset i 1926-28.[24] Galleriet på nordveggen har benker og vestgalleriet et orgel og benker. Galleriet hviler på firkantene stolper langs veggene, og ut mot kirkens midtgang, på nordsiden, joniske søyler. Galleriveggene har åpne buerom ut mot øst, og ut mot midtgangen joinske søyler. Galleribrystning har rektangulære forkrøppede fyllinger. Over hver bæresøyle er det på galleribrystningen pilastre toppet med konsoller dekorert med engelhoder. Rikt dekorerte bunn- og topplister løper langs hele galleriet. Hovedfarge er rød med grønn og gullstaffering, søyler, kronlist og fyllinger marmorerte.
Skulptur
a. Krusifiks på UIO kulturhistoriske museum. I museumskatalogen står det "Et lidet Kristusbillede af Egetræ; 18 1/2" høit, med jevnsides Ben, men efter Figurens Holdning og Udtryk tydelig fra den senere Middelalder; beskadiget. 6132."
b. Borrekorset. Det finnes kilder som forteller om et hellig kors i Borre. Første gang nevnes det i et dokument fra 1350 der en sogneprest til Tønsberg gjør testament og skjenker en del jordegods til "Borre Kors", antagelig et korsalter. I 1405 omtales en valfart dronning Margareta gjorde til "Thet hælghe kor i Borre". At det er dette korset det er snakk om kan vi med sikkerhet ikke si. Har korset kommet fra Borre kirke, har det antagelig vært plassert i korbuen, enten på en lav fot eller på et alter, slik at korset har delt koråpningen i to deler. På hver side av muren i koråpningen er det hakk der korsarmene kan ha vært festet.[25] Korset har antagelig blitt flyttet etter reformasjonen fra koråpningen til en av sideveggene. Korset kom til Oldsaksamlingens som gave fra grev P. Wedel-Jarlsberg. Korset er større enn de fleste andre kirkekrusifikser med sine tre meter. Det er kun et kors uten figur, og det står i katalog fra 1872 at korset "sees tydelig aldrig at have baaret nogen Kristusfigur". Høyde 301 cm. og bredde 214 cm. Korsarmene ender i store trepassformer med profilert rett avslutning. Den ytre list er dekorert med forsenkede ovaler.[26] På forsiden er det skåret bladgrener som vokser ut fra en stamme langs midten av korset. På tre av korsarmene er det evangeliesymboler: Markus som okse, Johannes som ørn og Lukas som løve. Nederst på korsfoten er Mattesus, den fjerde evangelisten, byttet ut med en billedscene, "Kristus i Limbo".
Kopi av Borrekorset, gotisk kors uten Kristus-figur, forært av Sam Eyde i 1927.[27] Korset henger på sørveggen i skipet.
Prosesjonskrusifiks. Metall på trestav. 2000. Høyde på krusifiks: 39 cm. Bredde: 28 cm.
Kvinnefigur (Maria fra korsfestelsesgruppe?), utskåret tre med kridering og polykrom bemaling, en del krakkeleringer og avskallinger. Barokk stil. Plassert i nisje på orgelfasaden. Sees ikke på eldre fotografier fra kirken og eldre historie i kirken foreløpig ikke kjent. Høyde: ca. 42 cm.
Nyere umalt steinskulptur i våpenhuset av st. Jacob med innskripsjon Santiago på sokkelen.
Maleri
Olje på treplate. Kvinne ved Sykars brønn. Skal angivelig ha hengt i Borre kirke, og av ukjente grunner blitt borte, for så å bli kjøpt tilbake hos en kunsthandler i Oslo i 2001/2002.[28] Bunnmaterialet til maleriet er et trepanel satt sammen av flere planker og en smal list. Panelet kan være av lindetre. Trepanelets bakside er malt med en brun maling. Rund maleriets to sidekanter og nedre kant er det festet smale sekundære lister butt i butt med spikrer. Dette kan ha blitt gjort for å få maleriet til å passe bedre i pynterammen. I så fall ville dette tyde på at pynterammen ikke er den opprinnelige, pynterammen er trolig fra 1600-tallet og er i dag overmalt i brunt.[29] Det er en maskinskrevet lapp limt på baksiden i høyre øvre hjørnet: 2. Jesus ved brönden og den samaritanske kvinne. Malt på tre (ca. 1500). Florentisnk skole. Jesu type redentore. Kvinnen er portrett av en dame fra den tid. Originalramme, utskåret. Størrelse: 67 cm. x 87 cm. På lappen er påført for hånd med blekk: BORRE KIRKE. Høyde: 88cm. Bredde: 65 cm.
Nådestolen. Henger over korets sørportal. Fargerestaurert 1926-28.[30] 1700-talls? Olje på lerret. Høyde: 113cm. Bredde: 92,5 cm.
Kristus i vinpressen. På korets nordvegg. Fargerestaurert 1926-28. 1700-talls? Olje på lerret. Høyde: 102 cm. Bredde: 71 cm.
Korsfestet Kristus, innskrift nederst bl.a.: "1775" (utydelig), På korets nordvegg. Fargerestaurert 1926-28.[31] Olje på lerret. Høyde: 101 cm. Bredde 71 cm.
Ikon av st. Nicolaus, sannsynligvis hørt til et Kristusikon, eller del av helhetlig ikonostas. Skal være russisk fra 1700-tallet. Gitt av anonym giver til Borre kirke i 2005. Henger på nordveggen, vest i skipet. Mål: Høyde: 80 cm. Bredde: 80 cm.
Parament
Alterduk, hvit hardangersøm. Motiv av kalk og kors langs kanten.
Messehakler
- Messehagel grønn ull, med Borrekorset brodert på ryggen i rødt og blått med gule /gull ranker. Krone på frontside. Laget av Borre bondekvinnelag 1970.
- Messehagel, hvitt ull. Due brodert i gulltråder på en side og kors i gull og rødt på den andre siden. Laget av Borre bondekvinnelag 1978.
- Messehagel, lilla med gullkors på den ene siden og korsmonogram på andre siden. Hemper i metall på den ene skulderen.
Messeskjorter 5 stk. (en med glidelås).
2 sorte begravelseskaper.
6 nyere konfirmasjonsdrakter og 2 eldre.
4 stolaer i 4 liturgiske farger, utarbeidet av Rigmor Bovè.
Klokker
To klokker som er omstøpninger av kirkens gamle klokker. Presten Holst omtaler i 1730 en tredje klokke som "stod der til ingen brug, indtil greven lod den bringe til en anden kirke, hvor den trængtes".[32]
- Den største klokken har bladornamentikk rundt halsen. Det skal stå følgende: Da den største klokken i Borre kirke er gåen i stykker, forærte grev Wedel Jarlsberg den til almuen, og samme tid har almuen ladet den omstøbe på sin egen bekostning. Øverst på klokken står: Støbt af Borger Riise ved Jarlsberg Anno 1807. Høyde 84 cm.
- Den mindre klokke er rikt dekorert med høyrelieff rundt halsen, blomsterkurver, overflødighetshorn, harper, rankeverk og et krusifiks. Slangringen dekorert med blomsteranker. Klokkekroppen har følgende inskripsjoner: For W. J. er denne klokke omstøbt til Borre hovedkirke af O. Olsen på Nauen gård ved Tønsberg 1846. Samt salmeverset: Lyd til Herrens/pris og ære/at din klang må budskap bære/om hans hjælp i al vår nød/om hans trøst i liv og død. Høyde 52 cm., diameter 58,5 cm.
Orgel
Kirkens første orgel fra 1834 ble byttet ut med et nytt i 1867. I 1889 fikk kirken igjen et nytt orgel, og ved restaureringsarbeidene i 1891 ble orgelet ombygd av orgelbygger Teigelkampff fra Oslo. Fasaden ble omarbeidet for nytt orgel i 1986. Ree og Buch 1928, Roar Tollnes 1986.
Orgelprospekt er delt i to etasjer skilt av en tekstfrise der det står: 1928 PRISER HERREN MED CITHER LOVSYNGER HAM TIL TISTRENGET HARPE 1986. Nederste del har en smal rundbuet nisje med en kvinneskulptur på sokkel. Og øverste del bæres av to rundskulpturerte karyatider i skikkelse av Paulus og Moses, plassert på postament med diamantbosser.
Bøker
Bibler
a. En Christian Quartbibel som var i kirken i 1683 er ikke der i 1718 uten at sognepresten eller kirkevergen kan svare for hvorfor.
b. 1702? Lengde: 46 cm, bredde: 30 cm høyde 10,8 cm.
c. 1699? På perm står det Andebu sogn. Lengde 22 cm., bredde 16 cm, høyde 9 cm.
- Menighetens gave til Borre kirke 900-års jubileum 26. juni 1994. Signert av 900-års komitéens medlemmer.
Nummertavler
To lagret på loftet, ca. 1850.
To nummertavler, nybarokk, formet som skap for tallene, 1928.
Møbler
Kiste, jernbeslått, foret med papir med håndskrift av 1800-talls type. Oppfliset hull i fronten tettet med smidd jernplate festet med bolter (spor etter innbrudd som senere er reparert?). Kisten er av middelaldersk type, men av usikker alder. 1600-tall?
Stol, brunbeiset og lakkert bjerk med nyere skinntrekk på sete og rygg, nybarokk stil. I koret. Ca. 1950?
Offerutstyr
Fire standard kollektkurver.
Diverse
Skutemodell. Fregatt "Enigheten" med tre master med rær, og på sidene stikker kanonmunninger ut, 1801. Laget av skipper Jeremiassen i engelsk fangenskap etter kaperkrigen 1808-09. De oppr. Dannebrogflagg ble erstattet med norske av en ny prest i 1930-årene. Etter stor oppstandelse ble de norske flaggene fjernet, men Dannebrogsflaggene er aldri kommet tilbake.[33] Restaurert 1926-28.[34] Ca. 1809. Jeremiassen, skipper, ytre skjær i Borre.
Ovner. Jern, sylinderform. Ulefos no 313, ant. 1928.
KIRKEGÅRD OG GRAVMINNE
Et tomt gravkammer ble funnet under korgulvet i 1926. Det var avdekket med tregulv og ble da avdekket med støpt gulv, og istandsatt til bruk for urnebegravelser.[35] I dag er det skjelettrester og deler av en trekiste som ligger i sørvestre hjørnet.
Kirkegården ble utvidet med 3,2 mål i 1933.[36]
Gravminne
En del gamle gravplater fra 1800-tallet er samlet på et mindre felt på kirkegården nordøst for kirken, vest for gravkapellet.
Fire kalksteiner, der den fjerde, mot vest, er satt sammen av fragmenter fra tre forskjellige gravsteiner. De ligger i gulvet i våpenhuset, meget avslitte. To trapesformede gravplater fra middelalderen, samt en fragmentert ant. trapesformet gravplate. En mindre rektangulær gravplate fra senmiddelalderen. All inskripsjon og dekor slitt vekk.
En mindre rektangulær kalksteinplate, dekorert med en sirkel i midten, hodeskalle og timeglass, englehoder i sirkler i hvert hjørne. Et fragment (mørkere stein) dekorert med timeglass, laurbærkrans rundt en oval eller sirkel. Ant. 16/1700-talls.
Andre bygg
Driftsbygning fra 1974, rød krum takstein og høvlet liggende panel, glatte fyllingsdører og vinduer med lav relieff utvendig.
Uthus
Gravkapell fra 1930-tallet.
KILDER
Bugge Anders(1927) Utstikt over Vestfolds kunsthistorie
Borre historielag, utg.: Fra hammer til kors, 1994 (spes. artikler om Borre-korset og altertavlen).
Borre bygdebok, 1954.
Borreminne 2007
Christies Sigrid (1973) Norsk Lutherske Ikonongrafi
Fett, Harry (1911)Norges kirker i det 16. og 17 århundre
Fett, Harry(1904) Fra den brogede barokk. Nogle arbeider av Abel Schrøder d.y. i Norge
Norges kunsthistorie (1982)
Graabræk, Elin: Kirkeinventar i Vestfold fra reformasjon til pietisme, bd. I—II (katalog), mag.avh. Univ. i Oslo 1997.
Hohler, Erla (1999): "Borrekorset", Borreminne 1998-1999. 92-98.
Johnsrud, E.H.: Norske kirkeskip. I: Norsk Sjøfartsmuseum Årsberetning 1995
Kraggerud Egil (red.), Johannes Nicolai: Biskop Jens Nilssøns latinske tekster, Oslo 1991
Utrykte kjelder
Div. arkivalia, innberetninger og rapporter, Ra saksarkiv A-78.
Bl.a. innberetn. fra Ree og Buch 14.5.1929.
Norges Kirker kildearkiv, A-78
Riksantikvarens avisklipparkiv.
- ↑ DN IV, 112.
- ↑ Bjelland 2000:269 m/ref., kartreferanse: CL 033-5-4.
- ↑ Ifølge gavebrevet 12. okt. 1899, ble kirken kjøpt for 3000kr og gitt til menigheten av Christoffer Hannevig. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Gjengangeren 30.6.1965
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Skjenket av mininster Sam Eyde på Semb Hovedgård
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Gjengangeren 5.5.1954
- ↑ Notat, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Norges Kirker saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Graabræk (1997) del II: 37-38.
- ↑ Solhaug 2001: kat. nr. 15
- ↑ Norges Kirker saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Graabræk (1997):kat. 78-79.
- ↑ Christie (1973): 217-234.
- ↑ Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Hohler (1994).
- ↑ Hohler (1999): 92-98.
- ↑ Tønsbergs Blad 3.11.1936.
- ↑ Gjengangeren 15.1.2002
- ↑ NIKU Oppdragsrapport 14/2013.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Norges Kirker saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Borre bygdebok 1954 s. 137 og Johnsrud 1995 s. 92 og 101
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, AA
- ↑ Ree og Buch innberetn. 14.5.1929, Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.
- ↑ Kirkedep. Ra saksarkiv A-78 Borre kirke.