Hovedside: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Kambestad (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Kambestad (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(181 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[:Kategori:Kyrkjer/kirker|Alfabetisk oversikt over artikler]]
<big>Norges kirker består av forskningsartikler om norske kirkebygg. Nettstedet omfatter grundig dokumentasjon av 500 kirker. Verket inneholder 20000 sider tekst og 17000 fotografier. Digitaliseringsprosjektet av bokverket Norges kirker fant sted i 2005/2006 og ble utført av NIKU. Dagens nettløsning er basert på et samarbeid mellom NIKU og Hovedorganisasjonen KA.




=== Prosjektgruppe hjelpesider: ===


{{bildestripe}}


[http://no.wikipedia.org/wiki/Hjelp:Redigering MediaWiki redigering] (norsk)


[http://www.mediawiki.org/wiki/Help:Editing MediaWiki editing] (engelsk)
{{siste_artikler2}}
 
{{logorekke_nede}}
[http://www.mediawiki.org/wiki/Help:Links MediaWiki lenker] (engelsk)

Siste sideversjon per 2. des. 2024 kl. 13:44

Norges kirker består av forskningsartikler om norske kirkebygg. Nettstedet omfatter grundig dokumentasjon av 500 kirker. Verket inneholder 20000 sider tekst og 17000 fotografier. Digitaliseringsprosjektet av bokverket Norges kirker fant sted i 2005/2006 og ble utført av NIKU. Dagens nettløsning er basert på et samarbeid mellom NIKU og Hovedorganisasjonen KA.




Vikøy kyrkje
Kyrkja er ein enkel bygning i seinempir, bygd opp som eit rektangel med koret inkludert i bygningskroppen. I vest står eit firkanta tårn. Kring 1900 skreiv Bendixen om kyrkja at ho er ”en liden, temmelig uanselig bygning”. Han gjev følgjande mål på bygningen: Kor og skip er begge 9,14 m breie, skipet er 14,50 m langt, koret 7 m. Tårnet er 4,6 m langt og 4,4 m breitt. Bendixen konkluderer med at ”Hele bygningen giver et yderst tarvelig indtryk”.

Voss kyrkje
Vangskyrkja, som kyrkja også vert kalla, er ei stor steinkyrkje som vart vigsla til erkeengelen Mikael[1] då ho vart oppført på 1270-talet, om lag 250 år etter at Olav Haraldson (den heilage) skal ha vore på Voss og fått vessene til å ta ved kristendommen. Søraust for kyrkja står framleis ein kross som er sett i samband med denne vitjinga og som vert kalla Olavskrossen.