Tesal, forsvunnet kirke: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Norges Kirker
(bot: Automatisk import) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{historisk_artikkel}} | ||
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ||
===Bakgrunn=== | |||
Tesala kirke var i middelalderen sognekirke for en del av det nåværende Råde sogn. Kirken ble ant. nedlagt ved reformasjonen, for biskop Jens Nilssøn sier at « . . der udi vor icke giortt tieniste udi lang tid» (J. N. V. s. 11). Den omtales som «Capelle Huseby» 1642 (kallsb.), og på gården nordre Huseby i Råde rett nord for veien er det en liten haug der det heter seg at kirken skal ha stått. Haugen hadde en forsenkning hvor det i 1920-årene ble innredet isbinge. Det ble anlagt en potetkj eller i haugen 1942, og det viste seg da at forsenkningen dannet et 4-kantet rom med tykke stenmurer. Etter arbeidernes utsagn var rommet innvendig ca. 5 X 5,5 m og hadde åpning mot øst. Murene var ca. l m høye og hadde innvendig blankmur. De ble revet og alt stenmateriale slått til kult (Østfold historielags skrifter 1948 bind I). Ved en utgravning og undersøkelse av tomten 1952 viste det seg at bygningens utvendige sydøstre hjørne er bevart i en stens høyde. Det er murt av sten på høykant med noe pinning mellom stenene. Muren har jevn flukt utvendig og står delvis på rullestensfundament. Selvom det nå er lite igjen av murene, gjør beskrivelsen av rivningen det sannsynlig at det har vært en middelaldersk stenbygning, og kildeopplysningene tyder på at det er restene av Tesala kirke. Den har i så fall vært oppført av sten, men opplysninger om dens utseende og utstyr kjennes ikke. | Tesala kirke var i middelalderen sognekirke for en del av det nåværende Råde sogn. Kirken ble ant. nedlagt ved reformasjonen, for biskop Jens Nilssøn sier at « . . der udi vor icke giortt tieniste udi lang tid» (J. N. V. s. 11). Den omtales som «Capelle Huseby» 1642 (kallsb.), og på gården nordre Huseby i Råde rett nord for veien er det en liten haug der det heter seg at kirken skal ha stått. Haugen hadde en forsenkning hvor det i 1920-årene ble innredet isbinge. Det ble anlagt en potetkj eller i haugen 1942, og det viste seg da at forsenkningen dannet et 4-kantet rom med tykke stenmurer. Etter arbeidernes utsagn var rommet innvendig ca. 5 X 5,5 m og hadde åpning mot øst. Murene var ca. l m høye og hadde innvendig blankmur. De ble revet og alt stenmateriale slått til kult (Østfold historielags skrifter 1948 bind I). Ved en utgravning og undersøkelse av tomten 1952 viste det seg at bygningens utvendige sydøstre hjørne er bevart i en stens høyde. Det er murt av sten på høykant med noe pinning mellom stenene. Muren har jevn flukt utvendig og står delvis på rullestensfundament. Selvom det nå er lite igjen av murene, gjør beskrivelsen av rivningen det sannsynlig at det har vært en middelaldersk stenbygning, og kildeopplysningene tyder på at det er restene av Tesala kirke. Den har i så fall vært oppført av sten, men opplysninger om dens utseende og utstyr kjennes ikke. | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
[[Kategori:Mangler metadata]] | [[Kategori:Mangler metadata]] | ||
[[Kategori:Forsvunnet]] | [[Kategori:Forsvunnet]] | ||
[[Kategori:Norges kirker Østfold bind 2]] | |||
Siste sideversjon per 27. okt. 2020 kl. 13:41
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Tesala kirke var i middelalderen sognekirke for en del av det nåværende Råde sogn. Kirken ble ant. nedlagt ved reformasjonen, for biskop Jens Nilssøn sier at « . . der udi vor icke giortt tieniste udi lang tid» (J. N. V. s. 11). Den omtales som «Capelle Huseby» 1642 (kallsb.), og på gården nordre Huseby i Råde rett nord for veien er det en liten haug der det heter seg at kirken skal ha stått. Haugen hadde en forsenkning hvor det i 1920-årene ble innredet isbinge. Det ble anlagt en potetkj eller i haugen 1942, og det viste seg da at forsenkningen dannet et 4-kantet rom med tykke stenmurer. Etter arbeidernes utsagn var rommet innvendig ca. 5 X 5,5 m og hadde åpning mot øst. Murene var ca. l m høye og hadde innvendig blankmur. De ble revet og alt stenmateriale slått til kult (Østfold historielags skrifter 1948 bind I). Ved en utgravning og undersøkelse av tomten 1952 viste det seg at bygningens utvendige sydøstre hjørne er bevart i en stens høyde. Det er murt av sten på høykant med noe pinning mellom stenene. Muren har jevn flukt utvendig og står delvis på rullestensfundament. Selvom det nå er lite igjen av murene, gjør beskrivelsen av rivningen det sannsynlig at det har vært en middelaldersk stenbygning, og kildeopplysningene tyder på at det er restene av Tesala kirke. Den har i så fall vært oppført av sten, men opplysninger om dens utseende og utstyr kjennes ikke.
Kilder
- R. B. 489 (1397) «Tesla kirkia».
- DN XIV brev 25 (1404) «Hussabhy sum ligger i Tessalla».
- Thesal sogn i Raade prestegjeld (Riksarkivet utrykt dipl. 10. febr. 1617).
- Rygh: Norske gaardnavne. Østfold historielags skrifter 1948, bind I.