|
|
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| {{TOC right}} | | {{historisk_artikkel}} |
| | |
|
| |
|
| ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' | | ''Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff'' |
| | |
| | ===Bakgrunn=== |
|
| |
|
| [[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] | | [[Nord-Aurdal prestegjeld|Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld]] |
| Linje 9: |
Linje 12: |
| Første gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for "Pavelige Nuntier” fra 1327, der "ecclesia de Ordal cum capella" – Aurdal kirke med kapell – er plassert mellom Reinli og Svenes kirke.<ref> PNR, s. 24.</ref> Kapellet er vanskeligere å identifisere og kan ha vært en av de forsvunne kirkene i området. En mulighet er kapellet på Sørhus. | | Første gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for "Pavelige Nuntier” fra 1327, der "ecclesia de Ordal cum capella" – Aurdal kirke med kapell – er plassert mellom Reinli og Svenes kirke.<ref> PNR, s. 24.</ref> Kapellet er vanskeligere å identifisere og kan ha vært en av de forsvunne kirkene i området. En mulighet er kapellet på Sørhus. |
|
| |
|
| ====Nord-aurdal prestegjeld====
| |
| Fra middelalderen er det kjente kirkesogn i Aurdal, Skrautvål, Svenes og Ulnes innenfor dagens prestegjeld. Aurdal kirke nevnes i Pavelige nuntiers regnskaps-og dagbøker (1327-28).<ref> PNR, s. 24.</ref> Videre er prestene «Hælghi Huatz son, Bergulvar Thordarson og Haraldar Wifsson» i Aurdal omtalt i DN henholdsvis i 1346, 1358 og 1375.<ref> DN X 46 (1346), DN II 280 (1358), DN IX 173 (1375).</ref> I et diplom fra 1403 omtales "Aurdaals kirkiu sokn j sydræ lutanum a Valdrese".<ref> DN IV 535. </ref> I et diplom fra 1380 heter det at det ble inngått et forlik ”j Skrutuals kirkiu sokn a sydera lutta a Valdresse”.<ref> DN I 466.</ref> I et diplom fra 1358 inngår ”Suenes kirkiu sokn a sydra luta a Valdrese”.<ref> DN II 344.</ref> I 1404 ble det nedtegnet et brev ”j Vlfsnes kirkiu sokn”.<ref> DN II 577.</ref>
| |
|
| |
| En annen betegnelse på Aurdal sogn var Lund.<ref> Jahnsen 1983, s. 124 f.</ref> I et brev som er skrevet i Slidre i 1524 er "Lwnd sokn" omtalt.<ref> DN IX 528.</ref> Opplysninger om ”Vinea kirkiu sokn” fra 1372 og ”Winner kirkiu sonk a Waldrese” fra 1374-75 er tolket som en mulig annen betegnelse på Ulnes sogn.<ref> Rygh 1900, s. 277.</ref>
| |
|
| |
| Etter reformasjonen ble Aurdal kirke hovedkirke med Hedalen, Reinli, Bruflat, Skrautvål, Strand og Ulnes som annekssogn. I forbindelse med kirkesalget ble både hovedkirken og annekskirkene solgt i 1722 til "Ringsagers Almue Paa Hedemarchen, og af dem siden Transporterede til Sl : Prousten Morland, [..]".<ref> Aurdals kallsbok 1731-1794. I, 2. </ref> Omkring 1735 synes kirkene å ha kommet i menighetenes eie.<ref> Helland 1913, s. 330. </ref> Da Bagn kirke ble innviet i 1736, inngikk den i Reinli annekssogn. I Bings Norges-beskrivelse fra 1796 heter det at ”Ourdals Præstegield og Tinglaug i Valdres Fogd., Toten og Valders Provstie, Christians Amt, bestaar af [..] Ourdals Hoveds. og Annexerne Svennes, Udnæs eller Ulnæs, Reenlie, Hedalen, Skroutvold og Brustad eller Etnedal, hvilke alle haver behagelige Situationer, især Udnæs og Svennes Sogne.”<ref> Hess Bing 1796, s. 519.</ref>
| |
|
| |
| I 1805 ble Aurdal prestegjeld delt.<ref> Wessel Berg 1845, s. 564. </ref> Aurdal kirke ble hovedkirke for Nord-Aurdal prestegjeld med Svenes, Ulnes og Skrautvål som annekssogn. I Sør-Aurdal prestegjeld ble Bagn hovedkirke. I 1854 ble Bruflat kirke skilt ut og ble hovedkirke i det nye Etnedal prestegjeld.<ref> Haug 1975, s. 37.</ref>
| |
|
| |
| Tisleidalen kirke ble innviet i 1958, som kapelldistrikt under Aurdal kirke. Etter at betegnelsen ”kapelldistrikt” ble avskaffet i 1995, ble det satt frem forslag om å slå Tisleidalen sammen med Aurdal kirkesogn. Forslaget ble imidlertid avvist, og Tisleidalen ble eget kirkesogn.<ref> Aars 1998, s. 168.</ref> Da Tingnes kirke ble innviet i 1972, ble det opprettet et eget kapelldistrikt under Skrautvål sogn.<ref> Aars 1994, s. 162.</ref> Tingnes har vært eget kirkesogn fra 1998.<ref> ''Årbok for Den norske kirke 1998'', s. 163.</ref>
| |
|
| |
| Nord Aurdal prestegjeld omfatter nå Aurdal eller Nord-Aurdal kirke, Tisleidalen kirke, Strand eller Svenes kirke, Ulnes kirke, Skrautvål kirke og Tingnes kirke. I tillegg kommer Aurdal fjellkirke som ble innviet i 1966 og som er en egen stiftelse.
| |
|
| |
| ===Utrykte kilder===
| |
| # ''Statsarkivet i Hamar.'' Aurdals Kallsbok 1731-1794.
| |
| ===Trykte kilder===
| |
| # DN – PNR – L. Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge [..], Kbh. 1796.
| |
| # F.A. Wessel Berg, Kongelige Rescripter [..] 1660-1813, bd. 4, Chra. 1845.
| |
| # O. Rygh, Norske Gaardnavne, bd. IV, Kra. 1900.
| |
| # A. Helland, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Kristians Amt, bd. 4, Kra. 1913.
| |
| # I.K. Haug, Bruflat kyrkje, Valdres 1975.
| |
| # J.B. Jahnsen, Bygget av levende Stene… Middelalderens kirkelige forhold i Valdres, Aurdal 1983.
| |
| # I. Aars, ”Tingnes kirke”, ''Årbok for Valdres 1994'', 1994.
| |
| # Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.
| |
| ==Kilder== | | ==Kilder== |
| ===Utrykte kilder=== | | ===Utrykte kilder=== |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff
Bakgrunn
Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld
Om kapellet på Sørhus i Skrautvål er det flere opplysninger. I en notis fra 1733 som er gjengitt i kallsboken for Nord-Aurdal heter det at kapellet var ”bygt af tykke Bord og Stolper med adskillige gamle Billeder malede paa Væggene. Det har ikke været større end til 10 à 12 Personer at rumme”.[1] Det er blitt antatt at kapellet ble revet i perioden 1733–43.[2]
Første gang Aurdal kirke er nevnt i de skriftlige kilder er i regnskapet for "Pavelige Nuntier” fra 1327, der "ecclesia de Ordal cum capella" – Aurdal kirke med kapell – er plassert mellom Reinli og Svenes kirke.[3] Kapellet er vanskeligere å identifisere og kan ha vært en av de forsvunne kirkene i området. En mulighet er kapellet på Sørhus.
Kilder
Utrykte kilder
- Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Gjølmyr seter i Svenes sameige, notat 7.9.1979.
Trykte kilder
- PNR – L. Dietrichson, De Norske Stavkirker, Kra./Kbh. 1892.
- A. Bugge, ”Kirkene i Valdres”, Valdres : 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
- N.O. Bergheim, Skrautvål kyrkje, Valdres 1975.
- J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene…, Aurdal 1983.
- J.B. Jahnsen, Kyrkja ved fjorden : Svenes kyrkje på Strand 250 år, Fagernes 1985.
- I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, Årbok for Valdres 1992, 1992.
- I. Kulterstad, ”Kirken på Revling”, Årbok for Valdres 1996, 1996.
Fotnoter
- ↑ Bugge 1923, s. 45.
- ↑ Dietrichson 1892, s. 487.
- ↑ PNR, s. 24.
