Årstad kirke

Årstad kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Bergen kommune
Prosti	Bergen Domprosti
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.375142,5.352343
Fellesråd	Bergen kirkelige fellesråd
Kirke-id	120101201
Soknekatalognr	08060901
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Listeført (etter 1850)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén

Bakgrunn

Årstad sogn nevnes i 1564 (Absalon Pederssön, Dagbok ..., 1963, s. 68). Det lå sammen med Birkeland sogn under Fana prestegjeld.

Etter at Hellig kors kirke på Alrekstad (Årstadvollen) kom ut av bruk i 1600-årene, sognet Årstads innbyggere til Birkeland kirke. Denne ordning gjaldt til 1749 da sognet ble lagt inn under St. Jørgens hospitalskirke i Bergen som denne kirkes landsogn. I 1886 ble Årstad eget prestegjeld. I 1957 ble Fridalen skilt ut som eget prestegjeld.

Årstad kirke er en steinkirke i nygotisk stil oppført etter tegning av arkitekt Chr. Christie. Den ble bygget på gården Haukelands grunn, på høyden sør for store Lungegårdsvann. Murarbeidet ble utført av murmester Nielsen, mens tømmerarbeidet ble utført av byggmestrene Askeland og Nævdal. Arkitekt P. Blix førte tilsyn med arbeidet. Kirken sto ferdig høsten 1890 og ble innviet 26/11 etter at grunnsteinen var nedlagt 6/8 samme år. Den har 600 sitteplasser.

Bygningen

Kirken er en enskipet korskirke, bygget av bruddstein (gneis) med utvendig kledning av tuktet stein. Bygningssteinen ble brutt på Landås og tilkjørt på dugnad. Portaler og vinduer har huggensteinsinnfatninger av kleber som ble skjenket kirken av overlærer Meyer. Murene står på en fremskytende sokkel, men forøvrig er det ingen artikulering av murverket i form av bånd eller liséner. Murverket har kvaderrissede fuger.

Skip og tverrarmer har samme bredde, mens koret er noe smalere idet østre korsarm trappes inn et trinn like øst for krysset. Koret er rettavsluttet og flankeres av sakristier i sør og nord. Det åpner seg i full bredde mot skipet. I vest står et aksialt plassert tre-etasjers tårn med kvadratisk grunnflate. Tårnets bredde er litt under halvparten av skipets bredde. På tårnets nordside står et tilbygg for toaletter etc., mens tårnfotens sørmur har et sirkulært utbygg med vindeltrapp opp til tårnets annenetasje. Tårnet krones av en åttekantet, spiss, koppertekket hjelm med fire små arker.

Kirkens hovedportal står i tårnfotens vestmur. Den er en enkel, spissbuet portal med inntrukket anslag og to resesser. Utvendig er den beskyttet av et fremspringende sadeltak båret av knekter. En tilsvarende portal fører fra tårnfoten inn i skipet. Over denne er det en vid, spissbuet åpning, antakelig for orgelet, i tårnets østmur. I dag er åpningen delvis avblendet.

Skipet har fire par enkle, spissbuede vinduer. Tverrarmenes vestsider har et tilsvarende vindu hver (muligens sekundært utbrutt), mens tverrarmenes gavlmurer og korets østmur har trekoplede, såkalte «trefoldighetsvinduer» med et høyt, spissbuet midtvindu flankert av et lavere, spissbuet vindu på hver side. Korets langmurer har et par sirkelrunde vinduer (oculi), mens sakristiene har tokoplede, rektangulære vinduer i østmuren. Tårnets annenetasje har et enkelt, spissbuet vindu mot vest, mens klokke-etasjen har doble, spissbuede lydglugger på hver av tårnsidene.

Korbuen er spissbuet og opptar hele korets bredde. Den er kleberinnfattet og har vanger som trapper ut i profilerte trinn. Vangene løper ubrutt over i buen, uten kapitéler eller vederlagstein.

Takstolene over skip, kor og korsarmer har sperrebind med to sett hanebjelker. Sperrene bærer åser og skifertekket bordtak. Under nedre hanebjelke har Christie satt inn en spennkonstruksjon som danner en femsidet, knekket bue og går ned på knekter i langmurene. Konstruksjonen er ved hengbjelker forbundet med sperrer og hanebjelker.

Til spennkonstruksjonen er kirkens knekkede bordhvelv festet. Det består av tverrgående (stående) profilerte bord på langsgående bjelker.

Over krysset står en liten koppertekket takrytter. Skip og kor har bordgulv på bjelker. Korets gulv er hevet tre trinn over gulvet i skipet. Tårnfoten har mønstret flisegulv.

Interiør

Døpefonten er plassert på nordsiden i korets inntrapning. Prekestolen står på tilsvarende sted i sør. Vestgalleri med orgel. Av kirkens to sakristier er det søndre modernisert, mens nordre sakristi har fått beholde sin originale innredning med brystpaneler og veggfaste benker. Nye skap er innsatt. Opprinnelig inventar ble bekostet av kjøpmann Herman Blaauw.

Farger

Hvite, brettpussede malte murer. Oljet, brunt brystpanel. Brune himlinger, umake benker. Oljede, lakkerte gulv under benkene. Tårnfoten har hvite murer, brunmalt bjelkeloft, mønstret flisegulv.

Glassmalerier

Korets vinduer har glassmalerier. Nordre vindu i korets østmur: Hovedfelt med Jesu fødsel. Under: gotiserende arkitekturmotiver. I buefeltet: arkitekturmotiv (trone?) flankert av musiserende engler. Midtvinduets hovedfelt: Jesu oppstandelse. Jesus i flammemandorla over graven med fire romerske soldater. Buefeltet: Kristus som verdensdommer. Nederste felt: To medaljonger med hoder av mannlig og kvinnelig helgen. (Maria og Josef?). I søndre vindus hovedfelt er Jesu dåp fremstilt. For øvrig tilsvarer vinduet nordre vindu. Klare, lyse farger: blått, rødt, grønt, fiolett, gult og grått. De to sirkelrunde vinduene i korets langmurer har engel med skriftbånd med ordene «Hellig, hellig, hellig» i sirkelrundt felt omgitt av firpassfigur som igjen er omskrevet av en ytre sirkel. Passfigurer og sirkler er fylt av ranke- og blomsterdekor. Fargene tilsvarer østvinduenes. Skipets og korsarmenes vinduer har gråtonet glass i diagonale blyinnfattede ruter med fargede kantborder i rødt, grønt og gult.

Glassmaleriene var en gave til kirken fra fabrikkeier J. C. Meyer. De skal være laget i England.

Lys og varme

Kirken hadde opprinnelige ovner. I 1910 fikk den sentralvarmeanlegg. Det ble i 1962 skiftet ut med elektrisk Eswa-anlegg. I 1913 ble kirkens gassbelysning skiftet ut med elektrisk lys. Armaturen fra 1913 ble i 1956 erstattet av armatur tegnet av arkitekt Jonas Hidle i samarbeid med arkitekt Rhode.

Inventar

Alter

Alter av kleberstein med marmorplate. Platen 187 x 95 cm. Alterets h. 116 cm.

Retabel av kleberkvadre med plate av marmor. Står på gulvet bak alteret. Har fremspringende profilert sokkel og kronlist. Det forhøyde midtparti bærer et alterkrusifiks. På retabelets forside en 6-takket stjerne med en rosett inni. På baksiden jerndør til innmurt safe. Over døren innskrift: «A. D. 1890».

Alterkrusifiks av Ambrosia Tønnesen, 1890. Av marmor. Kristusfiguren naturalistisk, fremstilt hengende, med parallelle ben, folderikt lendeklede. På korsets profilerte fotparti innskriften: «Det er fuldbragt». Gave fra frk. Meyer.

Alterring

Alterring av furu, tresidet, rettvinklet. Går helt inn til alterets bakside. Dreide balustre bærer trepassbuer. Ny håndlist av polert tre. Stoppet og skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont av kleberstein. Middelaldersk type, tegnet av Chr. Christie. Kalkformet. Svakt firpassformet kum med rankebord og firpassformet utsparing for dåpsfat. Skaft i form av 4 koplede halvsøyler. Firpassformet, profilert fot. H. 94 cm. Diam. kum: 73 cm.

Korskille

Hjørnene hvor døpefont og prekestol står, har lavt, gjennombrutt rekkverk mot skipet og mot trinnene opp til koret.

Prekestol

Utført av snekker Bø. Av oljet furu. 8-kantet. I hvert fag fylling i ramverk med trepassbue. På hjørnene søyler på postamenter. Over søylene konsoller som går opp under den profilerte håndlist. Dekorert fotlist. Stolen bæres av 4 stolper med korsformet tverrsnitt. Stolpene krager øverst ut i knekter under prekestolbunnen. Oppgang knekket i rett vinkel. Har gjennombrutt brystning og profilert håndlist dekorert med rankebord. Prekestolen ble skjenket kirken av gårdbruker Rikholdt Harebakke.

Lesepult. Oljet furu, ant. fra kirkens oppføringstid. Lesebrett båret av midtstolpe med fire ben. − Lesepult fra 1980 av vanlig type.

Benker

Oljet furu, tegnet av Chr. Christie. Loddrette vangestolper, svakt skrånende, lukket rygg, med ramtrær og fyllinger av stående, profilerte bord. Vangehodene har vekslende utsmykning − dels karveskurdsstjerner, dels gotiserende border.

Galleri

Orgelgalleriet bæres av 4 par stolper utformet som 8-kantete, gotiserende søyler på høye, firkantede postamenter. Stolpene krones av knekter som bærer to nord−sydgående dragere. Disse bærer igjen gallerigulvets bjelker. Galleribrystningen er gjennombrutt av trepassbuer på brede sprosser, utformet som dobbeltsøyler.

Orgel

Kirkens første orgel ble levert av orgelbygger A. Kvanne, Solheimsviken. Det var et instrument på 12 stemmer, fordelt på to manualer og pedal. I 1901 ble det reparert og utvidet (kallsboken). I 1925 ble det erstattet av et Walckerorgel på 34 stemmer, bygget av firma Ivers & Heggen, Haugesund. Orgelet har fjernverk, plassert over himlingen i skipet. Orgelfronten ble omformet av stadsarkitekt Hassel. Den er tredelt, med et høyt, tilbaketrukket midtparti som står mot vestmuren (eg. den avblendede åpning inn til tårnet). Både midtpartiet og de lavere fremskytende fløyer har dels blindfelt, dels felt med piper som for noens vedkommende ikke er tilpasset fronten. Gotiserende detaljer.

Det gamle orgel ble i 1925 skjenket St. Jakob kirke, der det sto til 1950.

Maleri

l. Den hellige familie, usign. ant. kopi av eldre mester. Innkjøpt i Italia, gave til kirken fra sogneprest (1901−19) H. A. Jørgensen. Olje på lerret, svær forgylt ramme. Lysmål 101 x 75 cm.

2. To kartonger til glassmalerier, sign. OWT, sammenskrevet (O. Wold-Torne) 1912. Akvarell. Sirkelrunde bilder på kvadratisk kartong, a. Forklarelsen på berget. Jesus i midten med utstrakte armer, flankert av Moses og Elias i skyer. I forgrunnen nederst: 3 sovende apostler. Fargene sterkt falmet, bare himmelen bak Jesus sterkt blå. b. Jesus og den blindfødte (?), Jesus med fremstrakte hender mot sittende mann som hever sin arm. Bak Jesus på høyre side apostel (?) med glorie. Jesu kledning ufarget. Den blinde (?) har rød kjortel og grønn kappe. Apostelen (?) har rød kjortel og gul kappe. Rødlig landskap, blå himmel. Begge bilder innrammet av tre konsentriske sirkler. Diam. figurmotivene 73 cm. Kartongene 76 x 76 cm. Opprinnelig i glass og ramme. Gave fra konsul Johan Thesen 1936.

Rituelle kar

Alterkalk. a) Av sølv. Bolleformet kupa, forgylt inni. Falset rand. Rundt skaft. Nodus har flattrykt kuleform. Foten har høyt midtparti med rifler. 6-passformet avslutning. Kupa prydet med spinkel, gravert vinrankebord nederst. Skaftet har profilering og border av små fordypede firpassfigurer, nederst støpt bord av hengende blad. Nodus har runde knopper med firpassformede rosetter, for øvrig gotiserende vindusmotiver. Oppå fotens standkant ligger en stengel som løper opp i en støpt palmett mellom hvert pass. Passene prydet med spinkel gravert plante med blomster. Avtrappet standkant med bord av små fordypede firpassfigurer. Prikket innskrift (skriveskrift) på fotens underside: «Aarstad Menigheds Eiendom vægtig 33 ½ Lod 15 Juni 1879». Stpl. T. OLSEN, 13 1/3 L, 79. H. 23,5 cm. Fotens diam. 15 cm.

b) Av sølv. Kupa har skrånende side med helletut. Forgylt inni. Lett profilert overgang til 6-kantet skaft. Smalt profilert belte også over og under nodus. Nodus har kvadratiske knopper med firpassformede rosetter. Foten har høyt 6-kantet midtparti og 6-passformet avslutning nederst. Standkanten har bord av kryss med små fordypede firpassfigurer. Gravert på fotens underside:

«AARSTAD KIRKE / 1939». Stpl. M. AASE 830 S + monogram (MA) med 7 kuler (fra Bergens bystempel). H. 24 cm. Fotens diam. 15,2 cm.

Disk av sølv. Glatt kant, svakt fordypet bunn. Prikket innskrift (skriveskrift) på undersiden: «Aarstad Menigheds Eiendom / vægt 9 ½ Lod / den 15de Juni 1879. Stpl. utydelig bystempel, 13 1/3 L, T. OLSEN, 79. Diam. 17 cm.

Særkalker av sølv, 98 stykker. − Brett til særkalker. Av nysølv. Oval hovedform med smal profilert kant. Stpl. ALPACCA/DBE.

Oblateske, T. Olsen, 1879, sølv, innvendig forgylt. Rund, rettvegget eske. Flatt lokk med knopp. Gotiserende buefrise rundt korpus og lokk. I bunnen spor av 4 vekkpussede stempler. Prikket innskrift: «Aarstad Menigheds Eiendom. Vægt 15 ½ Lod den 15. juni 1879». H. (med knopp) 7,5 cm. Diam. 11 cm.

To vinkanner, 1879 og 1890. Sølv, innvendig forgylt. Balusterformet korpus med buet hank, tut, og hengslet, kuplet lokk kronet av kors. Kort skaft og rund profilert fot. Nedre del av korpus har gravert vinløvsbord innrammet av pålagte, støpte perlestavringer og gotiserende buefrisemotiver. Tilsv. buefrise på halsen. Hanken høyt buet med utskytende bladstengler. Dene ene kannen stpl. byport med 7 kuler, T. OLSEN 13 1/3 L 79. Under foten innprikket: «Aarstad Menigheds Eiendom vægtig 69 ½ Lod den 15 Juni 1879». Den andre stpl. byport med 7 kuler, T. OLSEN 830. I bunnen innprikket: «Vægt 1046 gr. 1890». H. 36,5 cm. Diam. fot 11,7 cm.

Kannen fra 1890 ble skjenket kirken av enkefru U. Thesen.

Vinøse. Av sølv med tverrstilt nebb-blad på langt smalt skaft. Bladet forgylt inni. Skaftet har tungeformet avslutning utenfor et belte med firpassfigur inni. Avslutningen har kors med krans på oversiden, stolper og kristogram i ring på undersiden. Stpl. 830 S R I (Rasmus Iversen). L. 19,2 cm.

Skje. Av sølv eller plett. Sirkelrundt blad med rundt, perforert midtparti. Smalt rundt skaft formet som en bispestav. Skaftet har vulster og et profilert parti. Den ytterste del formet som en stengel som skyter opp fra et skjedeblad, krummer seg om en blomst og ender i hjerteformet blad. Ustpl. L. 16 cm.

Bolle av sølv. Vid øverst, med utbøyd falset rand. På stett, profilert nederst. Gravert innskrift (fraktur) på foten: «Aarstad Kirke». På fotens underside: «Gave fra H.J. / 26-11-1915». Stpl. Bergens byvåpen, T O og 13 1/3 L. H. 10 cm. Diam. 15,5 cm.

Dåpsfat 1890, sølv. Pålagt vulst langs kanten, dyp forsenkning. I bunnen gravert kors i sirkel omgitt av gotiserende buefrise. Kanten har innskrift i fraktur: «Gaar hen og gjører alle Folk til Disiple, idet I døbe dem i Faderens og Sønnens og den Helligaands navn og lære dem at holde alt det Jeg har befalt Eder. Math. 28,19,20». Stpl. Byport, 830 T. OLSEN. Innprikket under bunnen: «Vægt 1375 gr. 1890». Diam. 40,5 cm. Gave fra enkefru R. von Tangen.

Kanne til dåpsvann, tinn, med hank og hengslet lokk. Innskrift: «Lader Smaabørnene komme til mig». Stpl. i bunnen: C. W. KURTZ STUTTGART.

Paramenter

Alterduker, alle hvite. a) Av lin, fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider bred bord med hardangersøm. Hovedmotiv i borden: kors vekslende med kalk.

b) Fasongsydd etter alterets form. (Ikke lenger i bruk). På 3 sider kniplingsbord både om kanten og litt lenger inne.

c) Av lin. Sydd av Hilda Framnes. På 3 sider bred bord i venetiansk søm. Motiv: kors vekslende med palmettmotiv (bladrik og med blomst).

d) Av lin. På 3 sider bred heklet blonde med tunget kant. Motiv i blonden: Kors vekslende med kalk med oblat.

e) Av lin. Sydd av Margit Rysst etter mønster fra Husfliden. Bare kantborden den opprinnelige. Reparert med nytt stoff innenfor. Korsstingsbroderi i grågrønt og lysebrunt. På 3 sider tannsnittbord langs falden. Innenfor: stolper bestående av små kors, vekslende med kalker og kors i ringer.

f) Av lin (den nyeste). Sydd av Charlotte Helland-Madsen som kopi av

e). Korsstingsbroderiet i to brunfarger.

Duk, til mindre alter? Kantet på en side med dobbelt rad maskinknipling. De bakre hjørner har et innsnitt kantet med blondebånd. L. 101 cm. Br. 79 cm.

Duker, 4 hvite, kantet med maskinknipling. Fasongsydd til to små bord.

Antependium. Ikke lenger i bruk. Kan være identisk med et «alterklede», sydd og forært av kjøpmann N.J. Michelsens døtre (ca. 1890?), eller identisk med et «antependium» forært av «Tirsdagsforeningen» 1923. Foreningens damer hadde også brodert et «alterklede» (= alterduk?) som ble forært samtidig. (Opplysning fra kallsboken). Av rød silke. Mønstrede gullbånd deler forsiden i 3 felter. Broderte motiver i silketråd, gull- og sølvtråd. I midtfeltet 3 nagler i tornekrans, i feltet til venstre en stor A (alfa), i feltet til høyre omega. Gullfrynser nederst. Fôret med rødt lerret. H. (uten frynser) 79,5 cm. Br. 178,5 cm.

Messehagler. a) Kirkens eldste. Av purpurrød fløyel, kantet med dobbelt gullbånd og gullsnor. Forgylte prydhekter over høyre skulder. Vid, grunn utringning. Rygg og forstykke innsvingt øverst. På ryggen kors dannet av dobbelt gullbånd som i krysset danner entrelac med en ring dannet av tre smalere gullbånd. Brodert krone av gulltråd avslutter hver korsarm. Gullsnor lagt i siksak danner stråler utenfor ringen. På forstykket brodert kalk i gul silketråd konturert med gulltråd. For (nyere?) av rød damask. Rygg h. 106 cm, br. 74 cm. Forstykke h. 90 cm, br. 74 cm.

b) Forært 1927 av «Tirsdagsforeningen». Tegning og noe av utførelsen hos frk. Fuhrmeister. Hekter og maljer på høyre skulder utformet med kors i ring og gravert Å i korsmidten. Forgylte. (Gullsmed Lohnes modell). Stoffet er hvit silkedamask, kantet med mønstret bånd i fiolett og gull + gullsnorer. På ryggen applikert og brodert kors med vinrankemotiv. På forstykket applikert og brodert kalk. Ifølge kallsboken er korset og kalken utført hos frk. Fuhrmeister, alt det øvrige av damer i Tirsdagsforeningen.

c) Bekostet av Bergens kirkekasse 1939. Av vinrød fløyel kantet med gullsnor. Casulaform. Messinghekter ved venstre skulder. På ryggen gaffelkors markert ved gullbånd. I korsmidten brodert Jesu monogram. For øvrig i korset brodert blomstrende nypetornranke. Forsiden har samme utstyr, men et brodert Guds lam istedenfor monogrammet.

d) Fra 1939, skjenket av flere damer i menigheten. Meget lik c), men av grønn fløyel kantet med sølvsnor. Gaffelkorset på rygg og forside markert ved sølvbånd. På korset Jesu monogram i korsmidten. Ellers i ryggen broderte vinranker. Forsiden har kors i ring istedenfor monogram.

e) Fra 1957. Sydd av damer i menigheten, først og fremst av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask, kantet med lys grå silkesnor. Rette sider. På ryggen kors markert av sølvbånd. I krysset brodert Jesu monogram i tornekrans. På forstykket Guds lam i tornekrans.

f) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av hvit silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rødt bånd med gylne korsmotiver i felter. Ryggen har i korsmidten applikert og brodert rundt felt med Jesu monogram i krans.

g) Anskaffet 1963. Fra London-firmaet Vanpoulles Ltd. Av grønn silkedamask. Casulaform. Gaffelkors på rygg og forside, bestående av bredt rustrødt silkebånd med korsmotiver og ornamentikk. Korsmidten på ryggen har applikert rundt felt med applikert og brodert likearmet kors.

Pultkleder. a) Anskaffet 1957, samtidig med messehagel e). Sydd av Charlotte Helland-Madsen. Av fiolett silkedamask. Brodert kors i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

b) Sydd av samme. Av grønn fløyel med samme motiv i lysegrå silketråd. Sølvfrynser nederst.

c) Sydd av samme. Av hvit silkedamask med samme broderte motiv i gul silke, konturert med rødt og gull. Gullfrynser nederst.

d) Sydd av en annen i menigheten. Av rød silke med samme broderte motiv i gul silketråd og gulltråd. Gullfrynser nederst.

Messeskjorter, 4 stykker.

Lysstell

Alterstaker, to stykker, 1890, sølv. Vid, skålformet, profilert krave som i overgangen mot skaftet har pålagte, snodde ringer. Dertil en løs krave. Sylindrisk skaft med midtring som også er snodd. Rund, vid fot med pålagt snodd ring over høy, profilert standkant. Stpl. T. OLSEN BERGEN 830. Under foten innprikket: «Vægt 2692 gr. 1890». H. 47 cm. Diam. fot 23,7 cm. Gave fra enkefru R. von Tangen.

Lysekroner. Enkel, 6-armet messingkrone av barokktype. Henger i tårnfoten. En tilsvarende, men mindre krone i søndre sakristi.

Pendler, 14 stykker, tegnet av arkitekt Jonas Hidle 1956. Henger fra stikkbjelker forbundet med himlingens knekter i skipet. Dobbel lyskrans med 5 armer i hver krans. To reflektorer over og under lyskransene kaster lyset inn mot murene.

Lamper, 4 enkle med koniske, sorte skjermer, henger i taket, to i søndre tverrarm, to i nordre. Koret har bare indirekte belysning fra skjulte lyspunkter.

Klokker

To stykker. a) Med gotiserende ornamentborder med innskrift (fraktur): «Ære. være. Gud. i. det. høieste.». På den andre siden: «As.N° 926». Nedenfor: relieff-fremstilling av «Guds øye», øye i trekant i strålekrans omgitt av en ring av englehoder i skyer. Nede ved slagranden profilerte lister og innskrift: «C. Ahgle. Generalagent for Norge. Christiania 1878». På den andre siden: «J. G. Grosse, Dresden». Diam. 96 cm. H. 86 cm.

b) Halsen har gotiserende bue- og rankeborder med innskrift (fraktur): «Gegossen von C. Albert Vierling (B) in Dresden 1890». På korpus: «Land, Land, Land! Hør Herrens Ord. Jerem. 22.29». På slagranden bladranke mellom profilerte riller. Diam. 75 cm. H. 68 cm.

Kirkeklokkene er skjenket av kjøpmann N.J. Michelsen.

Nummertavler

4 like av furu. Rammen i trefarge, tavlen malt mørkegrønn. Rammen har Christie-detaljer (snittborder, hulkiler, avfasing, profilering). De to sidelistene høye, med opprulling som hyrdestaver. Et trefliket blad danner avslutning. Rammens øvre horisontale del har tunget avslutning øverst, 3-delt bue nærmest tavlen. Br. nederst: 58 cm. Tall av forgylt blikk.

Møbler

Stoler av eik, 10 stykker. Ant. tegnet av arkitekt Chr. Christie. Nå med løst, stoppet, skinntrukket sete som er trapesformet, bredest foran. Stolpekonstruksjon. Ryggen svakt skrånende. Skulderbrettet når utenfor ryggstolpene på begge sider. Ryggen har stående profilerte bord mellom profilerte tverrbrett. Sargbordene har slakk bue nederst. Sidebordene over setet er så lave at de knapt kan kalles armlener. Har et lite fremspring øverst ved bakre stolpe og buer ned mot fremre stolpe. Firkantete bensprosser. Stolpene har firkantet tverrsnitt med innsnevrede partier nedenfor setet. De fremre stolper har sylinderformet «hode». Utsmykning foruten profilering: Hulkiler, snittborder. De stående ryggbord har en båndknute med ring på midten, en innskåren ranke på hver side. Liknende ranke på utsiden av sidebordene over setet. H. rygg: ca. 93 cm. H. fremre stolper: 55 cm. Br. skulderbrett: 56 cm. Br. stolens forside: 55,5 cm. Dybde: 45 cm.

Stol av eik. Av form som de 10 like, men større, og med virkelige armlener. Mer omfattende utsmykning. Tverbrettet under skulderbrettet har border av tvunne bånd og små innskårne stjerner i ring. De stående ryggbord har en større båndknute med ring med spisser. På hver side bord av tvunne bånd med små korsblomster. Innskåren ranke på utsiden og innsiden av de buede armlener og på utsiden av det horisontale bord under dem. H. rygg: 114,5 cm. H. fremre stolper: 75,5 cm. Br. skulderbrett 73 cm. Br. stolens forside 74,5 cm. Dybde ca. 49 cm.

Benk av eik, i stil med stolene. Ryggbenk, delt i 3 fag, to sett støtteben under setet foruten hjørnestolpene. Tre skuffer under setet. Nøkkelhull med messingbeslag. Setet stoppet og trukket med skinn. Skulderbrett tilsvarende stolenes. De stående ryggbord har innskårne båndknute- og plantemotiver. L. skulderbrett 291,5 cm. H. rygg 108 cm. H. fremre stolper 69 cm. Dybde ca. 48 cm.

Brudestoler. Nye. Forært av Kirkeringen ved kirkens 75-års jubileum 1965. Barokk type, uten armlener. Utskårne. Stoppet og skinntrukket rygg og sete.

Bord av furu, med Christie-detaljer. To like, ett i søndre sakristi, ett i våpenhuset. Opprinnelig til særkalker? Tykk plate med to hulkiler om ytterkanten. Hviler på to bukker med utvidet øvre og nedre del. Under platen er de forbundet av en strekkfisk, nederst av en tilsvarende smalere. Platen 62,5 x 41 cm. H. 84,5 cm.

Skrivebord i søndre sakristi. (Har Christie-detaljer). Av eik. Fire ben med firkantet tverrsnitt forbundet av sprosser i H-kryss. Platen nyslipt. Sargbord tappet inn i bena. De har alle et profilert belte og danner slakk bue nedentil. To skuffer, profilerte på forsiden. Har utsmykte nøkkelhullbeslag og hengende håndtak. På baksiden av håndtaket står «Turner/AUSTRALIA/H 660 x 3"». Bena har hulkiler og hjørnevulster, og noen små snittmotiver. Plate nå 130,5 x 74 cm. H. 75 cm.

Blomstervaser

a) To like av sølv. Videst øverst, med lett profilert rand. Litt nedenfor et opphøyd belte med akantusornamentikk i drevet arbeid. Liten vulst om det smaleste nedre parti. Traktformet fot, lett profilert nederst. Stpl. M AASE 830 S. H. 31 cm.

b) To like av sølv. Gave til kirkens 75-års jubileum 1965 fra foreningen «Kirkepryd». Brukes med blomsterglass inni. Vide øverst med falset rand. Skråner jevnt nedover mot fotens smaleste parti, som har vertikale rifler. Fotens nedre, videre del lett profilert. Undersiden dekket med filt. Stpl. 830 S, oval med kalk, A. H. 25,5 cm.

Offerkar

Bøsser. 3 like, av eik og furu. Firkantete, jernbeslåtte. Pengespalte i lokket. Dekorerte jernbånd om øvre og nedre kant. Hengslet bunn av jern, med kjeng og hengelås på bøssens side. Treverket brunbeiset. H. 25 cm. Br. (over jernbåndene) 14,2 cm. Dybde (over jernbåndene) 14,5 cm. Bøssene er festet ved inngangene.

Bøsse av blikk. Sylindrisk. (Henger i nordre sakristis vindfang, men ikke i bruk). Hengslet hvelvet lokk med pengespalte med opphøyde kanter. Blikkhemper til hengelås. Svartmalt. Malingen delvis avslitt. Innskrift med fraktur: «Aarstads/Fattige». 3 bøsser av samme sort, men uten innskrift. En av dem uten pengespalte.

Bøsser av messing, to stykker, nyere, sylindriske. Lokk uten hengsler. Sirkelrundt pengehull i lokket. Hank. Innskrift: «ÅRSTAD KIRKE».

Pengekiste, moderne, av furu. Hjørnestolper, forlenget nedover til høye ben. Rektangulær grunnplan. Hvelvet lokk med pengespalte. Lokket skinntrukket, hengslet og med lange gangjern. Sidene inndelt i felter med skåret, gotiserende vindusmotiv. Under alle 4 sider et bord med utsagede spissbuer. I trefarge, uten synlig beis eller maling. H. (med spaltekant) 84 cm.

Diverse

Gulvtepper. Brunt melert heldekkende teppe i koret, røde løpere i skipet.

Speil, med ramme av eik. Detaljer som minner om Christies. Men nyere?

Kilder

Utrykte kilder

1. Kallsbok for Årstad menighet.

Trykte kilder

1. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904.
2. A. Helland Madsen, Årstad sogn i gammel og ny tid, Bergen 1933.
3. Absalon Pederssøn [Beyer], Dagbok og Oration om Mester Geble, Tekstbind, Oslo/Bergen 1963, s. 68.
4. «Kirkens 75-års jubileum», Årstad Menighetsblad nr. 20, 1965.
5. Mons Flæsland, «Striden kring Årstad kyrkje», Frå Fjon til Fusa 1964, s. 76−80.
6. E. Haarstad, «Då Årstad kyrkja vart øydelagd. Utskrift av Kirkestolen for Fana og Birkeland 1665 og 1668.» Frå Fjon til Fusa 1965, s. 73−77.
7. Dahl, N. G. Astrup, «Om Aarstad kirke. Fra ’Bergenske Blade’ nr. 56, 1848.» Frå Fjon til Fusa 1969, s. 144−147.
8. Norges kirker, Bergen, bd. l, Oslo 1980, s. 142.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 
• 
• 

• Interiør
• 

  Kirkerom

• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Alterparti

• 

  Altervindu

• Inventar
• 

  Altertavle

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel