Forskjell mellom versjoner av «Borgen (Byrginar ), forsvunnet kirke»
Fra Norges Kirker
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | {{ | + | |
+ | {{historisk_artikkel}} | ||
+ | |||
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ||
− | + | ===Bakgrunn=== | |
Kirken lå på gården Borgen ca. 1,5 km nord for nordenden av Øyeren i den del av bygden på nordsiden av Øyeren som het Åkrar (Ø. Rygh). Johan Garder har pekt på muligheten for at den har ligget på en høyde øst for gården på parsellen Vangen. Han nevner videre at «gården har hørt til Suderheimsgodset, og det er ikke usannsynlig at en av Suderheimsættens representanter har bodd der og har bygget kirken av bekvemmelighetshensyn». Kirken ble rimeligvis nedlagt ved reformasjonen, og godset ble delt mellom kronen og hovedkirken. I Jens Nilssøns fortegnelse over kirkene fra 1590-årene omtales den som «øde». | Kirken lå på gården Borgen ca. 1,5 km nord for nordenden av Øyeren i den del av bygden på nordsiden av Øyeren som het Åkrar (Ø. Rygh). Johan Garder har pekt på muligheten for at den har ligget på en høyde øst for gården på parsellen Vangen. Han nevner videre at «gården har hørt til Suderheimsgodset, og det er ikke usannsynlig at en av Suderheimsættens representanter har bodd der og har bygget kirken av bekvemmelighetshensyn». Kirken ble rimeligvis nedlagt ved reformasjonen, og godset ble delt mellom kronen og hovedkirken. I Jens Nilssøns fortegnelse over kirkene fra 1590-årene omtales den som «øde». | ||
Nåværende revisjon fra 27. okt. 2020 kl. 13:40
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Kirken lå på gården Borgen ca. 1,5 km nord for nordenden av Øyeren i den del av bygden på nordsiden av Øyeren som het Åkrar (Ø. Rygh). Johan Garder har pekt på muligheten for at den har ligget på en høyde øst for gården på parsellen Vangen. Han nevner videre at «gården har hørt til Suderheimsgodset, og det er ikke usannsynlig at en av Suderheimsættens representanter har bodd der og har bygget kirken av bekvemmelighetshensyn». Kirken ble rimeligvis nedlagt ved reformasjonen, og godset ble delt mellom kronen og hovedkirken. I Jens Nilssøns fortegnelse over kirkene fra 1590-årene omtales den som «øde».
Kilder
Utrykte kilder
- Anders Bugge: Ms. om stavkirkene (mulige stavkirker).
- Johan Garder: Ms. til gardshistorien for Fet.
Trykte kilder
- RB s. 409 og 561 (1393 og 1400): «Byrgina» k.
- DN IV 938 (1456): «j Byrgina sokn i Aakrum j Sudreims tridiung a Raumarikie».
- JNV s. 9: «Byrgen øde (anneks til Fet).
- O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus, s. 245.