Fusa kirke

Fusa kirke
Fylke	Hordaland fylke
Kommune	Fusa kommune
Prosti	Midhordland
Bispedømme	Bjørgvin bispedømme
Koordinater	60.203564,5.624326
Fellesråd	Fusa sokneråd
Kirke-id	124100601
Soknekatalognr	04030403
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Ingen

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén

Middelalderkirken†

Kirken i Fusa er nevnt i Bergens kalvskinn. Prestegården er nevnt i 1325 i forbindelse med at Ragnhild Trægagås tilsto kjetteri der (DN IX, 93). Sognet er nevnt flere ganger i 1400-talls kilder. Sannsynligheten taler for at middelalderkirken i Fusa var en stavkirke. Kirken hadde en d¢pefont av kleber som kom til Bergens museum. Den var firsidet med skrånende, rette sider («Dagen», 2. april 1962).

1600-tallskirken†

Middelalderkirken ble erstattet av en ny kirke i år 1600 ifølge en innskrift som sto på kordøren (kapellan Andreas Christies opptegnelser). Ved besiktigelsen 1686 ble den beskrevet slik: "Bygt af Tømmer, af een størelsse som Strandvigs paa lengden, men noget Smalere paa bredden med et Thaarn paa, och inden til Mahlt". Ved en besiktigelse i 1721 heter det at "Fusse Kirche Er og een Smuch Tømmer Bygning med eet Taarn ovenpaa, og over alt undtagen Waabenhuuset tægt med Pander, Inden i Smuch mahlet og udi andre Maader Velholdet. Corets lengde 10 al, og Breden 10 1/2 al. Kirchen 21 al. lang og 13 3/4 al Bred. Waabenhuuset 7 allen i Kandt."

Av kirkeregnskapene fremgår at bygningen hadde visse konstruktive svakheter. I 1630 måtte tårn og skip bindes sammen med tre lange bjelker. Ved samme anledning måtte skipets vegger stives av med 12 upplengjer (strekkfisker) av eik. Tre eikebjelker ble lagt under gulvet. I bjelkene ble "indhuggen oplenger att størche Kirchen, som sig forschøede". Seks "Egekar" (knær?) ble anskaffet "att sammen Binde Kirchen oc Indfeste i Bielckenne oc Wegen". I 1696 ble "Taarnhuen" (d.v.s. den del av tårnet som var synlig over tak) "opbygt af nye". I praksis betød det antakelig at hele tårnet ble fornyet. Til dette arbeidet ble brukt 4 stavlegjer á 7 alen, 8 sperrer á 10 alen, 2 hanebjelker á 7 alen, 8 "Schudsperrer" á 6 alen, 8 bjelker á 6 alen og 8 "sømbdreyler" á 10 alen. Dertil 4 hjørnesviller (sic) á 12 alen.

Frem til 1703 hadde kirken bordtak som ofte måtte tjærebres. I 1703 fikk den pannetak. I alt 4700 panner ble innkjøpt. I 1714 ble ytterligere 900 panner lagt opp på "det Nye tilbygde".

Kirken fikk fire nye glassvinduer med karmer i 1618-20. Nye vinduer ble innsatt i 1689 og 1711. I 1689 "Een Windues Karm, till it par vinduer Som af Sognepresten og Stifftschrifueren dertill er forærit", muligens identisk med "det eene Windve i Kirken staar Hr. Peder Hansen 1690 som maae være den foregaaende Præsts søn" (kapellan Andreas Christies opptegnelser). I 1711 ble et nytt vindu innsatt på korets sørside. Vinduene hadde utvendige lemmer som ble halt på plass ved hjelp av tau.

Interiør. Lem (galleri) i skipet nevnes i 1618, og "Pulpetuet" (en lukket kirkestol) med to vinduer i 1671. Biskopens stol nevnes i 1639. Regnskapet 1639-40 anfører at kirken da fikk nytt alter med alterfot. I Os kirkes regnskap for 1643 anføres imidlertid at "Kirchen (haffuer) Solt, et gammelt w-brugeligt Alter til Fusøe Kirche for iiij Rdr." Nytt dreiet traleverk om Fusa kirkes alterfot ble anskaffet 1699-1700. I 1687-89 fikk kirken ny funt med messing dåpsfat forært av Bodil Garmann.

Inventar. I 1612 besto kirkens inventar av bl.a. en gammel sølv kalk og disk, en ny messeserk, en grov messehagel, meget slitt og lappet, en gammel, slitt alterduk, en alterbok (alterboken av 1580 ifølge kapellan Andreas Christies opptegnelser), en salmebok og en glassflaske. Ny messehagel og messeserk ble anskaffet i 1633-35. I regnskapet 1687-89 omtales kalk og disk av sølv "som vil omgiøres effterdi den er bruden", en messeserk og en gammel "Blaa og Rød Kaffis Messehagel", to gode klokker og to store messing lysestaker. På lysestakene sto, ifølge Andreas Christie, inngravert Hans Pederssønn (residerende kapellan til Os og Fusa) og årstallet 1685. Videre fantes et messingfat i fonten forært av Mad.m Bodell Garman, en alterduk, to alterbøker, en salmebok og en glassflaske samt et par gamle staker til talglys. I tillegg opplyses at kirken har en ny Ritual og en ny alterbok. Den ødelagte alterkalken ble åpenbart brukt frem til 1710, men i regnskapet for 1711 opptrer en sølv kalk og disk, veier 22 lodd 3 quintin. I regnskapet for 1714-23 er en liten sølv eske til oblatene, forært av Hr. Thomas Fastig (sic) (Residerende kapellan til Os og Fusa Thomas Fasting 1718-1736) samt en ny messehagel av rød plysj med et kors av brede sølv galuner, forært av almuen, kommet til. Om kirkeklokkene forteller Andreas Christie at den største var uten innskrift mens den minste hadde en innskrift som fortalte at "Aderber i Hamburg har omstøbt den paa Oberst Segelches Bekostning aar 1745".

Kirken fra 1861†

Etter at Fusa var blitt eget prestegjeld i 1855, ble det aktuelt å bygge en ny kirke. Arkitekt Stockfleth fikk i oppdrag å tegne kirken, men hans tegninger måtte forandres etter innsigelser fra Stiftsdireksjonen og Kirkedepartementet som påla kommunen å bygge en lengre kirke enn planlagt ved å føye et prestesakristi til koret. Kirken ble oppført av byggmester Øvsthus fra Hosanger og ble innviet 24. november 1861. Den ble bygget ved siden av den gamle kirken som ble solgt på auksjon og revet. Den nye kirken brant ned til grunnen 11. januar 1959.

Bygningen

Den nedbrente kirken hadde tredelt skip med tårn over vestre del av skipet og et lite våpenhus foran vestinngangen. Mot øst lå et lavere og smalere, rettavsluttet kortilbygg. Kortilbyggets østre del inneholdt det opprinnelige sakristiet, men ved en ombygning i 1922-23 ble veggen mellom kor og sakristi fjernet så sakristiet ble en del av koret. Alteret ble da flyttet østover. Nye sakristier ble bygget til på korets langsider.

Bygningen var antakelig oppført av laftet plank. Den hadde liggende bordkledning utvendig. Saltakene over skip og kor samt sakristitakene var tekket med ruteheller, mens den inntrukne, åttekantede, spisse tårnhetten opprinnelig var tekket med sink. Tårnhetten fikk koppertekning i 1879. Utvendig var skipets langvegger delt inn i tre vide fag ved hjelp av to innkledde strekkfisker. Tårnet som sto inne i langhusets vestre del, var på liknende vis markert i vestfasaden av loddrette bordpilastre.

Innvendig var skipet delt inn i midtskip og sideskip av slanke, firhugne stolper. Både skip og kor hadde flate himlinger med synlige loftsbjelker. Koret åpnet seg mot skipet i full bredde og høyde. Korskillet var delt i tre av to slanke, firhugne stolper som støttet korets vestre loftsbjelke. Dekorative skråstivere fra stolpene mot loftsbjelken dannet spissgavlede åpninger mellom stolpene. Svikkelfeltene over skråstiverne var fylt av ranker i gjennombrutt arbeid. Korets gulv lå ett trinn over gulvet i skipet.

Kirkens hovedinngang som var menighetens eneste inngang til skipet, gikk gjennom tårnfoten. To dører i korets østvegg førte opprinnelig ut til sakristiet øst for koret. Senere førte dører i korets langvegger og i skipets østvegger på hver side av korskillet ut til de nye sakristiene. Skipets langvegger hadde et høyt tokoplet vindu i hvert fag. Vinduene var oventil avsluttet av trekantgavler. Tre tilsvarende vinduer sto i vestfasaden; ett på hver side av tårnet og ett i tårnfasaden over våpenhuset. To tilsvarende vinduer sto opprinnelig i korets langvegger, men disse ble forandret da sakristiene ble bygget til. Tårnet hadde fire glugger i klokke-etasjen.

Interiør

Alter og døpefont i koret, prekestol på hjørnet mellom skip og kor med oppgang gjennom korskillets søndre åpning. Skipet hadde opprinnelig gallerier langs begge langvegger i tillegg til et tverrgalleri i vest. Ved en ombygging i 1879 ble langgalleriene fjernet og tverrgalleriet gjort dypere med skrånende gulv. Benkene i skipet var opprinnelig lukkede, men ble erstattet av nye benker i 1922-23. Kirken fikk ovner i 1895, men hadde ved brannen elektrisk lys og oppvarming.

Farger. Kirken sto til å begynne med umalt, men rundt århundreskiftet var veggene i skip og kor malt lysegrå og taket hvitt. Benkene var lysegule med eikemalte dører. Prekestolen og stolpene som skilte midtskip og hovedskip var også lysegule. (B.E. Bendixen). Etter ombyggingen i 1922-23 ble takene malt lyse blå. Kortaket fikk stjerner, og over dørene på sideskipenes østvegger ble malt bilder av lammet og hjorten innrammet av "roser". De nye benkevangene ble dekorert med malte kors, duer, liljer og roser, timeglass og anker. Dekorasjonene ble ifølge O.B. Skaathun utført av en dansk kunstner.

Inventar

Altertavle† med høy predella, høyt, rektangulært midtfelt kronet av trekantgavl og lavere, rektangulære sidefløyer. Både midtfelt og fløyer var flankert av smale fialer. Midtfeltet hadde maleri av Nadverden, høyre fløy av Korsfestelsen og venstre fløy av Dåpen.

D¢pefont† av tre med åttekantet fot.

Prekestol† Enkel, åttekantet med nedre smalfelt og storfelt. Båret av åttekantet midtpilar. Stolens hjørner ble markert av søyler.

Orgel†. Kirken fikk orgel i 1907. Det var levert av Olsen & J¢rgensen orgelfabrikk, Kristiania, og hadde ni stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk overf¢ring.

Skulptur. Et gammelt krusifiks, ca. 30 x 15 cm, sto på alterbordet (notat, Turid Wilson). Visstnok identisk med krusifikset på alteret i den nåværende kirke (se nedenfor).

Rituelle kar. Ifølge Bendixen hadde kirken en sølv alterkalk med disk og en oblateske. Kalken† hadde høy kupa, skaft med nodus og sekspassformet fot med innskrift FVSE.K. Disken† var forgylt. Diam. 13 cm. Oblatesken† hadde sterkt utbuket korpus og skrulokk. Lokket hadde to ovale skriftfelt omgitt av rokokkodekor med muslinger. I feltene monogram T.F. (Thomas Fasting) og årstallet 1734 (kfr. opplysninger i regnskap 1714-23 ovenfor). Diam. korpus, 13 cm.

Paramenter. Enkel alterduk†. R¢dt alterklede† med gullgalloner. Messehaglen† av rød plysj med kors av brede sølv galloner (regnsk. 1714-23) fantes ennå i kirken i Bendixens tid. I tillegg hadde kirken en annen messehagel† av rød fløyel med kors og kanter av gullgalloner.

Lysstell. To høye alterstaker av messing og to mindre staker ble reddet ved brannen i 1959 (se nedenfor).

Lysekrone† i skipet. Messing. 1763. 12-armet med høy, balusterformet stamme som øverst endte i en stor bøyle med krone under og F 5 (Frederik 5.) gjentatt fire ganger. Stammen hadde en øvre og en nedre kule med en tilsvarende øvre og nedre krans av dobbletsvungne lysarmer. Mellom lysarmene bladslyngninger som i nedre krans endte i kalkformede blomster, i øvre krans i en blomsterbunn mellom begerblader. Nedre kule hadde bredt bånd med gravert innskrift "Michael Carl Trischell, Konigl. Hoff Glockengieszer in Coppenhagen me fecit" og "Anno 1763". St. h. 240 cm, Br. 118 cm. (målt av Bendixen). Skal ifølge tradisjonen være innkjøpt fra Mariakirken i Bergen.

Lysarm† ved prekestolen. Messing. Lysarmfeste med hånd som bar selve lysarmen. Denne hadde form av slyngede stengler som dannet to ovaler med liljeblomster. På armens endestykke satt en kvinnelig figur som bar to buede tverrarmer med lyskraver og piper.

Klokker†. De to klokkene fra den eldre kirken ble overført til den nye kirken i 1861. I 1874 ble den ene klokken solgt, og en ny stålklokke innkjøpt fra Bochum i Tyskland. Den andre gamle klokken fantes i kirken i Bendixens tid. Han beskriver den som "en bronceklokke, formodentlig fra 17. aarhundrede, med to baand paa halsen, og nederst en rand af løvværk".

Almissesamler. Like til 1870 var det "tavlebæring" i kirken. Deretter bøsser. (Skaathun). Riksantikvarens fotoarkiv har et bilde av en almissepose fra Fusa kirke.

Kirken fra 1962

Den nåværende Fusa kirke ble bygget på samme sted som kirken som brant i 1959. Den ble vigslet 2. september 1962. Arkitekt var Ole Halvorsen. Kirken ligger på sletten nedenfor gården Opsal, ca 100 m fra sjøen sørvest for den gamle fergekaien. Den er oppført i armert betong med innvendig isolasjon av siporexplater. Utvendig og innvendig pusset. Takkonstruksjonen er utført i stål. Taket er tekket med røde glasserte panner.

Bygningen

Bygningen er treskipet med et noe lavere, rettavsluttet kor mot øst og tårn over bygningens nordvestre hjørne. Koret er flankert av to sakristier. Den samlede bredde kor - sakristier er noe større enn bredden på selve langhuset. Den tilsvarer bredden på vestre del av kirken hvor tårnfoten og et kjøkkenutbygg krager ut på hver side av midtskipets vestre del. Denne delen (egentlig rommet under kirkens vestgalleri) er innredet som en menighetssal skilt fra selve kirkerommet ved en foldevegg. På nordre langside forbinder en åpen svalgang de to fremstikkende bygningsleddene (tårnfot og sakristi).

Sideskipene er smale og har korridorpreg. De fungerer bare som adkomstområder til midtskipet. Midtskipets langmurer bæres av to par firkantede betongpilarer som deler arkade-etasjen inn i tre rektangulære åpninger som for sørmurens vedkommende korresponderer med tre store vinduer over arkadeåpningene. Skipet har flat himling med fem tverrgående takbjelker båret av veggkonsoller. Koret har en tilsvarende himling uten konsoller.

Koret åpner seg mot skipet i full bredde. Åpningen er innrammet av en smal, profilert, støpt list. En lav, lukket brystning flankerer en vid midtåpning.

Vinduer, dører

Søndre midtskipsmur har fire store spissgavlede vinduer - tre over arkadeåpningene og ett over galleriet. Nordre midtskipsmur er uten vinduer. Hvert av vinduene har seks fag med blysprosser og matt, tonet «katedralglass». Sideskipene har små, høytsittende vinduer med blysprosser og matt, riflet glass. Koret har ett høyt, trefags vindu i hver langmur lengst øst mot gavlveggen som er uten vinduer. Menighetssalens gavlvegg mot vest har fem store, rektangulære vinduer. Tårnet har tokoplede lydglugger og to vinduer mot nord i mellometasjen.

Kirkens hovedinngang er en tofløyet dør fra svalgangen inn i tårnfoten. Derfra fører en dør inn i nordre sideskip. En tilsvarende inngang i øst fører inn i dåpssakristiets gang og derfra videre inn i nordre sideskip. Inngang til menighetssal fra sør.

Gulv

Skipet har malt tregulv. Korgulvet, som ligger tre trinn over skipets gulv, har linoleumsbelegg.

Interiør

Døpefont på korets nordside. Prekestol på skipets østmur, sør for koråpningen, med oppgang gjennom muren fra søndre sakristi. Stort orgelgalleri i vest som danner taket over menighetssalen.

Farger

Hvite, glattpussede veggmurer, mørkt trefargede brystninger av stående vekselpanél i sideskipene. Brystning staffert i gråhvitt og blekrødt på gråbrun bunn i koret. Brunt gulv, blått tak.

Lys og varme

Elektrisk lys og varme i form av rørovner under benkene.

Murmaleri. Korets gavlmur er dekorert med maleri av Jesus og den samaritanske kvinne. Sittende Jesus samtaler med kvinne med krukke i hånden ved en brønn. Skikkelsene er malt i kontur mot umalt bakgrunn. Innskrift under bildet: " - og han gav deg levande vatn". Lyse gule, grønne, blekrøde, blå og brunrøde farger. Tempera. Sign. Bjørn Tvedt 1962.

Inventar

Alter

Enkelt kassealter av tre.

Alterring

Rektangulær med fasede hjørner. Sprosser i form av stiliserte kristogrammer. Gråblå håndlist med hylle for særkalker. Knelepute trukket med lys grå skai. Blått melert teppe inne i alterringen.

Døpefont

Tre. Kum med korsformet tverrsnitt, fot med kvadratisk tverrsnitt. Kummen har nedskjæring for dåpsfat.

Prekestol

Firsidet, med fasede hjørner i front. Frontsidens storfelt er dekorert med kors, mens fasflatene har fire små kors over hverandre. Stolen bæres av firkantet pilar. Staffert i gull, blått, sort og blekrødt på grå bunn.

Lesepult. Tre. Enkel lesepult på to ben.

Benker

Rette, rektangulære vanger dekorert med andreaskors. Lukkede ramverksrygger.

Galleri

Lukket brystning som er delt opp i 7 felt av dekorative stolper på konsoller. Hvert felt er dekorert med smale, stående lister.

Orgel

Kirkens orgel ble kjøpt fra Birkeland kirke i Fana i 1962. Det ble bygget av Olsen og Jørgensen orgelfabrikk, Kristiania, opus 456, 1916. Gjenoppsatt i Fusa kirke av Vestre orgelfabrikk, Haramsøy. Det har 18 stemmer pluss transmisjon fordelt på to manual og pedal. Pneumatisk traktur. Orgelprospektet har tredelt hovedfasade. Midtfelt med kraftig profilert, vannrett gesims, flankert av to lavere sidefløyer. Midtfeltet har tre felter med synlige piper, mens sidefløyenes felter har gitterverk av diagonale, kryssende sprosser. Staffert i samme farger som prekestol og korinventar.

Skulptur

Lite krusifiks på alteret. 1700-tall? Enkelt, sort kors av tre. Hengende, mager Kristusskikkelse med korslagte ben. Bøyet hode med turbanliknende tornekrone. Hvit, avskallet karnasjon, sort skjegg. Forgylt lendeklede. Visstnok identisk med "et lidet slet skaaret krucifix, Kristusfiguren 28 cm høi, hvid og forgyldt, paa blaat kors" som Bendixen fant i alterskapet. (Bendixen 1904, s. 311). Krusifikset er omtalt i Turid Wilsons notat (se ovenfor).

Rituelle kar

Alterkalk. Sølv 1961. Kupa med nebb, kort skaft med nodus, rund, vid, traktformet fot. Kupa, nodus og fot rikt dekorert med drevne akantusranker. Innskrift kupa: "Fusa kyrkja 1961". Stpl. 830 S og H.AASE 6112. H. 18.8 cm. Diam. munningsrand 11.1 cm.

Disk. Sølv 1961. Tallerkenformet. I bunnen gravert kors i strålekrans. På randen "Fusa kyrkja 1961". Stpl. H.AASE 830 S 6112. Diam. 17.2 cm.

Oblateske. Sølv. 1800-årene. Lavt, bolleformet korpus med rund fot. Uten lokk. Stpl. TB (Torbjørn Ludvig Synnestvedt Børs 1852-1881). Diam. munningsrand 15.5 cm.

Vinkanne. Sølv 1961. Pæreformet korpus med tut. Hvelvet, hengslet lokk med korsformet knott. Svungen hank, flat, rund fot. Lokk, korpus og fot dekorert som kalken. Innskrift korpus "Fusa kyrkja 1961". Stpl. 830 S H.AASE 6112. H. 25.8 cm.

Vinøse. Sølv. Tverrstilt blad, langt, tynt skaft som ender i felt med kristogram (bak) og kors (foran). Stpl. 830 S. L. 18.8 cm.

Skje. Sølv, delvis forgylt. Liten skje med spissovalt blad som er forgylt innvendig. Vridd skaft som ender i kule. Stpl. MH BK OS eller SO. L. 14 cm.

45 særkalker i skrin.

Dåpsfat. Sølv 1962. Dypt tallerkenformet med hvelvet bunn. På randen innskrift "Kjære Jesus du som sagde at til deg skal borni gå". I bunnen kors og innskrift "Fusa kyrkja 1962". Stpl. 830 S. Diam. 40.2 cm.

Vannkanne. Sølv. Langstrakt pæreformet korpus med lite nebb og svungen hank. Rund fot. På korpus gravert kors. Stpl. 830 S. 205 H.AASE. H. 33.5 cm.

Paramenter

Alterduk. Hvit lin. Bred tunget bord i hardangersøm med vekslende kroner og kors i stiliserte portalfelt.

Messehagel. 1961. Rød lin med gult linfôr. Skjoldformet, rettsidet. Skulderhekting. Ryggstykket har jesusmonogram i kors omgitt av stråler, forsiden to stolper som flankerer kristogram. Dekoren er laget av påsydde tynne og noe bredere metallbåndstrimler. I fôret DNH (Den norske Husflidsforening) 1961.

Lysstell

To alterstaker. 1685. Messing. Muslingformet krave og høy pigg, balusterformet skaft og flat, hvelvet fot. På skaftet graverte bokstaver H.H.P.S. (Hans Pedersen) A.C.D.L. (Anna Loss) og årstallet 1685 i krans. H. 34 cm.

To mindre staker av messing med piper, balusterformede skaft med lavtsittende, vid krave og bred, klokkeformet fot. 16- eller 1700-tallet. H. 21.5 cm. Diam. fot 17.2 cm.

Syvarmet lysestake. Bronse. Vanlig type. Innskrift "Fusa kyrkja 1962".

To syvarmede gulvstaker av smijern.

Åtte små lysekroner av barokk type i skipet. Tilhørende vegglampetter. To lampetter og spotlights i koret.

Klokker

a) Den brente kirkens klokke står på gulvet i tårnets klokke-etasje. Stålklokke mrk. Bochum 1874. Diam. 82 cm. H. til overkant kroneplate 79 cm.

b) Klokke. På den ene siden av korpus bibel i relieff og "Fusa kyrkja 1962". På andre siden "Tårn etter tårn dei sokk i grus. Enda kan klokkone kalla". Innskrift mellom ringer på halsen: "O. Olsen & Sønns klokkestøperi Nauen pr. Tønsberg". Diam. 82 cm. H. 76 cm.

Bøker

Bibel. 1749.

Kong Friderich den Femtes Biblia, København 1749.

Mørkt brunt skinnbind med innskrift: "Fuse Sogns Almue tilhørig, som maa ligge i Alterskabet. Ao. 1751".

Nummertavle

En enkelt nummertavle kronet av trekantgavl. Innrammet av listverk staffert i lyst grått og blekrødt på sort bunn.

Møbler

To brudestoler i koret.

Armstoler av barokk type med gyldenlærs trekk i seter og rygger.

Kirkegård og gravminner

Fusa kirkes gamle kirkegård er delvis bevart rundt den nye kirken. En del gamle gravminner finnes fortsatt i området øst for koret. Noen av dem er temmelig ødelagte, andre i bedre stand. Kirkegården er omgitt av en lav steinmur med inngang ved nordvestre hjørne. De best bevarte gravminnene er f¢lgende:

1. Støpejernskors i gjennombrutt arbeide med innskriftsplate. Engel Torbjørnsen Egeland født 1847, død 1891.

2. Rektangulær støpejerns karm med flatt lokk. Lokksidene har karnissprofil med kymatiebord som hever lokkflaten noe over karmtoppen. Innskrift på lokket: Ole Georg Olsen f. 1788, d. 1868.

3. Som nr. 2, men med en litt annen dekor. Innskrift på lokket: Jomfrue Marie Magdalene Olsen f. 1783, d. 1864 og Jomfrue Jannike Helene Olsen f. 1799, d. 1863.

4. Avskåret pyramide i støpejern. Kronet av kors. Innskrift: Hans Astrup Krüger f. 1781, d. 1855.

En ny kirkegård like ved sjøen på nordsiden av veien ned til fergekaien ble tatt i bruk i 1892.

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammerets kirkeregnsk. pk. 46-50
2. Statsarkivet i Bergen. Os kirkestol 1622-51 l.nr. 107, 110.
3. Stiftamtmannen, boks 1719 legg 3, boks 1733 legg 5-6, boks 1734 legg 1-5, boks 1735 legg 1-4, boks 1736 legg 1.
4. Prostearkivet, visitasprotokoller.
5. Riksantikvaren, antikvarisk arkiv. Rapport fra Turid Wilson 1968.
6. Universitetsbiblioteket, Bergen. Ms. 135 Optegnelser af Andreas Christie.

Trykte kilder

1. Diplomatarium Norvegicum, b.IX.
2. Bergens kalvskind utg. av P.A. Munch, Chra. 1843.
3. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bg. 1904.
4. Dagbladet «Dagen» 2. april 1962.
5. O.B. Skaathun, Soga for Fusa - Hålandsdalen og Strandvik, B. I-IV, Bg. 1961-67.

Bilder

• Eksteriør
• 
• 
• 

  Hovedinngang

• Interiør
• 

  Kirkerom fremre

• 

  Koråpning

• 

  Himling o.kor

• 

  Kirkerom bakre

• 

  Menighetssal

• Inventar
• 

  Alterbilde

• 

  Alterparti

• 

  Døpefont

• 

  Prekestol

• 

  Orgel