Ingedal kirke

Ingedal kirke
Fylke	Østfold fylke
Kommune	Sarpsborg kommune
Prosti	Sarpsborg
Bispedømme	Borg bispedømme
Koordinater	59.178639,11.215137
Fellesråd	Sarpsborg kirkelige fellesråd
Kirke-id	010500201
Soknekatalognr	11050301
Bygningsgruppe	Kirke etter kirkeloven (§ 17)
Vernestatus	Automatisk fredet (før 1650)

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Anneks til Skjeberg. Gavekirke for «søfarende Folk» (kallsb. 1732). Kjøpt 1723 av sgpr. Andreas Weidemann. Solgt 1728 til konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund. Senere de samme eierforhold som hovedkirken.

Kirken ligger ved veien Sarpsborg—Svinesund, ca. 1,5 km øst for Skjebergkilen. Kirkegården, som er utvidet flere ganger mot nord og syd, er delvis omgitt av stengjerde. I nordvestre hjørne står et gravkapell.

Bygningen

Kirken er en liten stenbygning med skip og kor i samme bredde overdekket av et ubrutt sadeltak. Opprinnelig har kirken ant. hatt den vanlige form med smalere og lavere kor, som senere er revet og skipet forlenget i full bredde østover. Vestgavlen er bygget opp som utmurt bindingsverk, østgavlen er teglmurt. Midt på mønet sitter en 8-kantet takrytter med høy, spiss hjelm. I vest er tilmurt et våpenhus, i øst et sakristi. Den opprinnelige, spissbuete vestportalen er noe forandret, korets sydportal er helt ommurt. Kirken har 2 store vinduer mot nord og syd.

Den opprinnelige kirken har ant. hatt ca. 12 m langt og 9 m bredt skip med ca. 1,5 m tykke murer, korets dimensjoner kjennes ikke. På grunn av den spissbuete vestportalen, murkarakteren og sekundært anvendte sten i kirkens vestre del, er det nærliggende å tenke seg at kirken er bygget samtidig med utvidelsen av Skjeberg kirke i middelalderen, og at verkstykkene er kommet fra Skjeberg kirke.

Murer

Murene i det opprinnelige skipet, som nå utgjør vestre del av kirken, er murt av temmelig store sten. I sydmuren er det delvis gjennomført en veksling mellom skift med liggende heller (bindere) og store sten murt på bust, men det er ikke særlig god gjennomgående skiftegang. Østre del av kirkens nåværende sydmur, som ser ut til å være en senere tilføyelse, er murt av mindre sten, dels rullesten uten gjennomgående skiftegang. Ca. 3,45 m over korportalens terskel har muren et vannrett utflaskningsskift med heller, og videre opp til gesimsen er det murt med store bruddsten, dels på bust og uten gjennomgående skiftegang. Skillet mellom muringen i østre og vestre del av sydmuren synes å være like vest for østre vindu, og utflaskningsskiftet lar seg heller ikke følge lenger mot vest. Innvendig har muren knekk omtrent på samme sted som det utvendige skillet. Nordmuren er murt av store bruddsten og endel mindre sten uten god gjennomgående skiftegang. Innvendig har muren en knekk ca. l m vest for østre vindu. Skipets vestmur har vannrett sokkel med ca. 12 cm fremspring. I sydvestre hjørne ligger en stor, sekundært anvendt sten med huggen skråkant. Ca. 50 cm lavere har skipets sydmur vannrett sokkel som delvis er dekket av terreng. Sokkelen er murt av meget store bruddsten med opptil 50 cm fremspring. Muren har presset sokkelstenene ned slik at den fri siden rager skrått opp, og på en del av stenene er fremspringet sprengt vekk med minebor. Sokkelen opphører under østre vindu, og østre del av muren er murt uten sokkel. Vestre del av nordmuren har hatt sokkel i samme høyde som sydmuren frem til vestsiden av østre vindu, men fremspringet er sprengt vekk med minebor hele veien. Østre del av nordmuren er murt uten sokkel. Murene viser at kirkens østre del er tilmurt senere. Fra 1651 kjennes en opplysning om at kirken så godt «som Aff Nye er forferdiget Och Opbygget» (kans. skaps.), og utvidelsen kunne tenkes å være foretatt den gang, men i regnskapene for 1685 skjelnes det fremdeles mellom «Coeret» og «stoer Kierchen» (S. A. rentek?.) og besikt. 1688 forutsetter skipets og korets tak som adskilte takflater (bispeark. prot. 34). Ved kirkesalget 1723 var kirken i meget dårlig forfatning, men 1732 beretter kallsboken at «. . Hr. Conferentiraad Wærnschiold . . . ved tilstrækkelig Reparation og Bøgning har ladet Taarnet sætte midt paa Kirken . .». Av dette fremgår at kirken da hadde fått sin nåværende form, og utvidelsen må være bekostet av Werenskiold i årene mellom 1728 (da han ble kirkeeier) og 1732.

Reparasjonene av murene i 1600-årene innskrenket seg vesentlig til pinning og kalking. Det ble 1686 sluttet kontrakt med «Erland Ellertsen Muremester paa Friderichshald» om «at Opmure Under det gandsche Spereverch I Lige Maade schall Udhuges i Gaflerne och den Udøcktige Mur och det I gien Med Ny Mur igen forsuarlig opmurre och forferdige. Stoere Kierchen med Sang Huset eller Corret at Offuerfore Sted fra Sted Med bered Kalch at pinde dønnecke och Huitte och Staffere Kierchen Uden till Med quader Verck . .» (bispeark, pk. 57 A). Det ble innkjøpt «svertebøsser» og hornlim til stafferingen, og kirkemuren fikk kvadrering malt med sort farve. Under det nåværende pusslag er det utvendig rester av rød farve som viser at kirken en gang har vært rød.

Gavlene var murt helt til mønet i 1600-årene (bispeark, prot. 33, 1673) og ble reparert med tegl 1702 (bispeark, pk. 57 B). Samtidig ble imidlertid vestgavlen tjærebredd, hvilket kan tyde på at den var oppført av utmurt bindingsverk. Den nåværende østgavlen ble ant. oppført samtidig med at kirken ble utvidet østover. Opp til ca. l m over langmurene er den murt dels av gråsten og dels av små, røde tegl (4,5—5 X 11 X 22 cm), videre opp til mønet utelukkende av små røde tegl. Østmurens ytre murrem er innmurt i gavlen. Vestgavlen har bindingsverk utmurt med små røde og gule tegl (4 X 22 cm). Gavlen er nå utvendig pusset i flukt med vestmuren.

Portaler

Vestportalen er uforholdsmessig høy (2,92 m til vederlag og ca. 4 m til buetopp). Den har rette sider uten anslag (utvendig 1,28 m bred, innvendig 1,62 m bred). Sokkelen er utvendig avsluttet i flukt med portalsidene. Portalen har vannrett vederlag, og utvendig på nordsiden er buen trukket 3 cm tilbake i vederlaget. Av nordsidens utvendige bueslag er det bevart 2 granittbuesten med jevnhuggen bue til en samlet høyde 42 cm over vederlag. Den nederste stenen har også finhuggen bue på nordsiden som vender inn mot muren. Liggsidene er hugget radiært i forhold til denne buen, og stenen må være sekundært anvendt på sin nåværende plass. Muringen viser imidlertid at portalen er opprinnelig i muren. I portalens sydside er det utvendig bevart en ca. 50 cm høy buesten som er trukket 5 cm tilbake i vederlaget. Innvendig springer buen i flukt med vederlaget og er bevart i 52 cm høyde. Av de bevarte buestenene å dømme ser det ut til at portalen har hatt spissbuet overdekning. Øvre del av buen ble i slutten av 1800-årene revet ut for en åpning inntil galleriet, tilgjengelig fra en trapp i våpenhuset. Denne åpningen har rektangulær trekarm, og det er murt inntil den med røde, moderne tegl. Portalen har rektangulær trekarm med muret innfóring som dekker portalsidene.

Korets sydportal har utvendig sider murt av huggen sten uten anslag. Stenene binder godt, og portalen virker opprinnelig i muren. Portalen er oventil avdekket med en stikkbue murt av små røde og gule tegl (4,5 X 11 X 23 cm). Åpningen går skjevt gjennom muren og vider seg ut innover. Den overdekkes av stigende stikkbuehvelv. Innvendig har portalen rektangulær fyllingsdør med overlys. Døren har gamle, fint forarbeidete jernbeslag og låser, og overlyset har gammelt, grønt glass. Utvendig har portalen en tarvelig tredør med nedfóring av moderne tegl over den rektangulære karmen. Hvis kirken opprinnelig har hatt smalere kor, kan de hugne stenene i portalsidene skrive seg fra det opprinnelige korets sydportal. Den teglmurte bunn og den indre tredøren kan være laget samtidig med ombyggingen av kirken ca. 1730.

Vinduer

Vinduene hadde 1684 murte bueoverdekninger (bispeark, pk. 57 A). «Glarmesteren Peder Mattissen Fridrichshald» reparerte 1685 «det Windue udj Coerit som Tiufgen slog i stocker. Saa og reparerit de andre Tvende Winduers Brøstfeldighed i stoer Kierchen. Opsette nye Rammer om dennem alle Trej . .» (S.A. rentek?.). Det tyder på at koret hadde ett og skipet 2 vinduer. De nåværende vinduer fikk teglstensinnfatning med stikkbuet overdekning over trerammer 1881.

Våpenhus

Våpenhuset ble ant. bygget nytt 1623, for regnskapene nevner at «... 3 personer . . wdj 14 Dauge haffuer forferdiget woben Husit med nyt Tømer og Bindingsuerck» (S.A. rentek?.). Våpenhuset omtales 1688 som lite og brøstfeldig « . . . oc behøves it støre i dets sted at opbygges som kunde hielpe noget til rom til almuen, paa de der indrettede Bencke» (bispeark, prot. 34). Det ble bygget et nytt tjærebredd trevåpenhus 1697 (bispeark, pk. 57 A). Blant de arbeider som Werenskiold lot gjøre ved kirken, nevnes også et våpenhus av bindingsverk som ble tegltekket. Det nåværende våpenhus, som har granittgrunnmur og vegger, dels murt av små gule tegl, dels av moderne røde tegl, må være oppført i slutten av 1800- årene. Vestgavlen har spissbuet portal med overlys, og nord- og sydmuren har hver et trekantoverdekket vindu.

Sakristi

Sakristi manglet kirken 1732 (kallsb.). Det nåværende er ant. oppført samtidig med våpenhuset. Murene er murt av moderne tegl, utvendig pusset, innvendig panelt. Korets østmur har rektangulær, trekledd åpning inn til sakristiet. Hver av murene har et trekantoverdekket vindu. Taket er valmet og tekket med røde vingetegl.

Tak

Taket over skip og kor ble 1619 og 1629 forbedret med spontekning, men 1665 ble en del av takets gamle taksten utskiftet med nye (rentek. pk. 16). Et par sperrebind ble utskiftet 1681 av «Tømmermanden Harald Andersøn» samtidig med at størstedelen av takbordene og lektene ble fornyet og den gamle takstenen ble lagt opp igjen (S. A. Bilag til kirkeregnsk.). Ved besikt. 1688 heter det: «Kirchens tag er paa begge sider med Tagsteen belagde oc bord under klæde. Chorets tag er oc i ligemaade paa dend Nordre siide Steen lagt . . . paa dend syndre er der ingen . .» (bispeark, prot. 34). I 1702 var «... Kirchens og Chorets Sperre vercke samt Bordtrouet som derpaa laae, den største deel deraf. . . gandske forraadnet, særdelis Chorets hvor for Tagsteenene motte alle af tages, Sperreværchet nesten af nye giøres og nyt Bordtrou i det forraadnedes Stæd paa legges samt nye Lægter over alt paaslaaes» (bispeark, pk. 57 B). Takstolen ble 1623 reparert « . . paa Tend Nordre och Søndre Side, met Stoere Bielcher och Bindingsuerchk . .» (S. A. rentek.?). Ved forandringen etter kirkesalget må takstolen være lagt om, og den er nå ensartet over hele kirken. Sperrene er forlenget under raften med stikksperrer og avstivet med ett sett hanebjelker. Bordtaket, som består av ru, sagete over- og underliggere på strø, er tekket med røde vingetegl.

Takrytteren satt ant. midt på skipstaket i 1600-årene også, for 1665 ble det lagt taksten «om Tornit» (rentek. pk. 16). I sl. av 1600-årene var den dårlig i konstruksjon og kledning, og 1697 ble «... Aftaget den gl. forraadnede Bordklædning uden paa Tornet oc med nye Bord igien beklæd oc belistet, samt Tornet inden udj tillige med Klockestoelen forfærdiget oc med een deel nyt Bindingsverk bebundet oc styrcket» (kirkestol). Takrytteren ble tjærebredd 1702 (bispeark. pk. 57 B). Ved ombyggingen omkring 1730 lot Werenskiold « . . Taarnet. . . sætte midt paa Kirken , .», og denne takrytteren står ennå. Den bæres av 8 stolper som er ført ned på bjelker lagt opp over kirkens langmurer. På stolpene ligger stjernen som bærer kongen og 8 gratsperrer. Hjelmen er høy og tilspisset med utladning nedad båret av stikksperrer. Takrytteren er kledd med bord og tekket med mønjete sinkplater. Spiret hadde kule og fløy med årstallet 1729; fløyen ble 1929 deponert i Borgarsyssel museum. (Avb. Østfoldarv og Østfoldminne 1946, s. 11.)

Himling

Himlingen var i 1600-årene lagt over loftsbjelkene. Ved besikt. 1673 var «Kirche Loft i den Vestre Ende . . af Draab Gandsche forraadnet . .» (bispeark, prot. 33) og ble reparert 1688 (bispeark. pk. 57 A). Ved forandringene etter kirkesalget ble himlingen lagt av brede bord på loftsbjelkene. Både himling og bjelker er malt gråhvite. Bjelkene er nå underkledd med smalt staffpanel.

Gulv

Gulvet i kirken har opprinnelig ligget lavere. I vestre del av kirken er murene blankmurt og pusset ned til ca. ½ m under nåværende gulv. Jorden under det råtne tregulv ble fjernet 1921, og ca. ½ m under gulvet ble det funnet et jevnt og fast stampet jordgulv (opplyst av Johan Fredheim). I 1600-årene hadde kirken tregulv, som ble omlagt 1697—98 (kirkestol). Korgulvet var råttent 1673 og ble omlagt med nye bjelker og bord (S.A. Bilag til kirkeregnsk). Under den store nordiske krig var kirken en kort tid svenskenes kvarter, og 1720 var « . . Gulved i Choret og ganske Kirken saavelsom og stoelerne ... av fienden total ruineret, stolerne nedbrudt, gulvet og rundt alterfoden sønderbrudt . . .» (bispeark. pk. 57 B). Det ble lagt «... Gulv i Choret og gangene i Kirken . . .». Ved reparasjonene etter kirkesalget fikk kirken nytt gulv, som på grunn av råte måtte omlegges 1736 og senere mange ganger. Det nåværende gulvet, som ble lagt av brede planker 1930, har samme høyde fra øst til vest.

Stenskulptur

Over korportalen er innmurt en sten med uthugget hode. Stenen skriver seg ant. fra kirkens revne kor. Hodet er forvitret og sterkt overkalket. Det er av tilsvarende karakter som de romanske hodene i Skjeberg, og det kan tenkes at det har tilhørt Skjeberg kirke før den ble utvidet i gotisk tid (jfr. Langes ms.).

Interiør og inventar

Søylebåret galleri ved korets østmur. Altertavlen innrammes av galleriets midtsøyler. Døpefont på korets nordside. Prekestol ved sydmuren. Orgelgalleri ved skipets vestmur. Ovnsfyring og elektrisk lys. Av middelalderens inventar er bare bevart en klokke i tårnet. Noen middelalderske skulpturer ble fjernet på Jens Nilssøns befaling 1597.

Interiøret preges av 1700- og 1800-årenes reparasjoner og forandringer, 1720 ble adskillig av innredningen ødelagt da svenske tropper brukte kirken som kvarter. Gulv, alterring og stoler fornyet. Østgalleriet er ant. fra midten av 1700-årene, forandret ca. 1800 da kirken fikk prekestolalter. Prekestolen ble tatt ned 1858 og flyttet til sin nåværende plass. Nye benker i 1890-årene. Interiørets farver er fra sl. av 1800-årene; brunmalt felt langs veggene, i ca. 140 cm høyde. Gulbrune benker. Galleriene har hvite balustre med grønne kanter. Prekestolen sterkt overmalt med hvitt og gull.

Alter†

Alter† bekostet 1617—19.

Altertavle

Altertavle† utført av Niels snekker 1620 for 16 rd. «Dertil brukes fernis og safran» (regnsk.). Altertavle † forært 1709 av sjøfarende folk. Den omtales 1732 som «en smuk Altertavle hvorpaa Kristus med sine 12 Apostle at sidde tilbords ere afskildrede». Deler av altertavlens vinger er innarbeidet i den nåværende altervegg. De har primitiv akantus, ant. skåret av Nils Skjælin, som bl. a. utførte prekestolen i Borge. Feltene har medaljonger med maleri av skute i storm og i stille. Alterpartiet ble forandret omkring 1800, idet prekestolen ble anbrakt på østgalleriet og rammet inn av vingene fra Nils Skjælins altertavle. Et naivt korsfestelsesbilde ble oppsatt i nedre felt. Korsfestelsesbildet ble dekket av et maleri av de hellige 3 konger 1835. Da prekestolen ble flyttet til sydveggen 1858, ble maleriet anbrakt i det øvre felt, og akantusskjæringene flyttet ned. Det tomme felt ble dekket av en treplate med kors. Helligtrekongersbildet ble fjernet og korsfestelsesbildet restaurert 1951. Korsfestelsesmaleriet er i dusgrå tone og har innskrift: «Dette giører til Min Ihukommelse». Muligens hadde også nadverdbildet fra 1709 denne innskrift. Maleriets mål: 170 X 94 cm.

Alterring

Alterring† 24 dreide pilarer utført 1720. Ant. rettvinklet med buet midtparti, i likhet med alterringen i Skjeberg (jfr. Erdmanns rekonstruksjon).

Den nåværende alterring er rund med slanke balustre. Fåreskinnstrekk på knefallet (tidligere rød fløyel).

Døpefont

Skjenket av kaptein Franz Jonsen på Hornnes 1652; tre, 6-kantet kum med ny fot. Omarbeidet på fru Maria Elisabeth Rumohrs bekostning 1709, oppusset i slutten av 1800-årene. Ny, 6-kantet dekkplate, en eldre dekkplate som var beregnet på større dåpsfat, åpningsdiam. 42 cm, kan sees under den nye. Ant. har døpefonten hatt lignende utseende som den gamle døpefont fra Onsøy på Norsk Folkemuseum. De 6 fyllinger under dekkplaten er bevart, i 2 og en halv sees den gamle innskrift skåret med versaler: «1652 / FRANTZ I O» (det øvrige skåret vekk). Under fyllingene fra 1709 har skålen utskårne hjørneknekter. Fontens farver: grønn skål (derunder et rødt og et grønt farvelag) med naturalistiske roser malt på flere av sidene. Hjørneknektene har ant. vært malt i grønt og gull, men har kraftig kobberrød overmaling. I 3 av fyllingene står med skriveskrift: «Maria/Elisabeth/Rimohrs 1709». Den eldste dekkplate er lyseblå og hvit med lerretsbånd langs åpningen.

Prekestol

Prekestol† reparert og forsynt med «nye Trappe til opgangen» 1702. Forsynt med rødt plysjtrekk i begynnelsen av 1700-årene (gave fra sgpr. Rumohr). Trekket forsynt med hvite silkefrynser av sgpr. Weidemann (kallsb. 1732).

Prekestol, ant. skåret av Torsten Hoff (Hauglid: Akantus II, s. 110). Forært av Hartvig Huitfeldt og hustru Karen Werenskiold etter 1741. Anbrakt over alteret ca. 1800. Flyttet til sydveggen 1858 (forh. prot.); halvrund med regenceakantus, på forsiden Huitfeldts og Werenskiolds kronete dobbeltvåpen (Huitfeldts med diagonalbånd, Werenskiolds 4-delt med 2 tårn og 2 par sparrer). Kronlist og fotlist med akantusranke tilsvarende østgalleriets kronlist. Under fotlisten nyere girlande med fesconger (grovere skjæring, på baksiden står skrevet med blyant: «Denne Reparatjon er af malersvend Petter Nyegaard fulført 10de August 1835»(?)). Ny fot og oppgang. Flere overmalinger, bunnen har innerst et rødt farvelag og derover et lag gråmaling. Oppgangen som nå er malt lys brun, (i likhet med benkene), har opprinnelig vært lys gråblå (samme farve sees ennå inne i prekestolen). Kronlistens akantusranke skjules av nytt fløyelstrekk. Ant. har det hørt himling † til prekestolen.

Gallerier, benker

Vestgalleriet «Pulpituret» † nevnt 1688 (stolene måtte fornyes). 1698 ble pulpituret «som gandske var forfalden, mesten af nye opbygt oc forfærdiget». Senere utvidet og forandret. Galleriet hviler på nord-syd-gående bjelker som er lagt opp i muren. I sydvestre hjørne er det utsparing for en trapp, og murpussen har merke etter trappevangen som viser at den har gått med løp fra portalsiden mot repos i søndre hjørne, derfra løp langs sydmuren. Nyere oppgang gjennom våpenhuset. Galleriet er utvidet 125 cm mot øst og har flatbuet fremspring på midten. Nye, sveifete balustre tilsvarende østgalleriets. Farver: hvitt med grønne lister. Østgalleriet er ant. oppført i midten av 1700-årene og har fått sin nåværende utforming ca. 1800. 4 frontsøyler, hvorav en halvsøyle ved nordmuren og en ved sydmuren. Midtsøylene innrammer alterpartiet. Søylene står på 4-kantete postamenter, for halvsøylenes vedkommende går disse til gulvet, mens midtsøylenes postamenter står på alterpallen. Postamentene er kannelerte, har kronlist med tannsnitt. Søylene er kannelerte med markert feltinndeling og avsluttes av stor kule (halvkule på halvsøylene). Drageren har på utsiden en riflet, profilert list med tannsnitt. Listen er hårdhendt innarbeidet i søylene. Både bjelkens dekklist på innsiden, dens støtter og dragerne for trappens utveksling har karnissprofil som tyder på at galleriet er eldre enn fronten. Gulvplankene har diagonalstilte, kvadratiske hull for et spilerekkverk, spileavstand ca. 13 cm. Tilsvarende hull med rester av spiler i gallerigelenderets håndlist. Det opprinnelige spilerekkverk ble ant. erstattet av de nåværende balustre ved forandringen 1858. Håndlisten har utskåret akantusranke, tilsvarende prekestolens kron- og fotlist. Under håndlisten en 6,5 cm høy tannsnittlist. Midtsøylene har merker etter en oppbygning mot øst, denne har gått helt opp til leddet under kulen, slik at karnissen er skåret ut. Oppbygningen har vært 2,15 m høy. Også i østmurens puss sees merker etter denne oppbygning. Muligens kan det skrive seg fra en himling over prekestolen. Gulvet i galleriets midtfelt har skjøt som likeledes viser at forandringer er foretatt. Galleriets farver: gråmarmorerte postamenter, hvitlakkerte søyler med forgylte kannelyrer, horisontalbånd og kuler. Balustrene er hvitlakkerte med grønne kanter (tidligere malt i gråbrunt og rødt). Baksiden umalt. Håndlisten har hatt forgylt ranke mot rød bunn. Oppgangens rekkverk har enkle, diagonalstilte spiler, ant. tilsvarende galleriets opprinnelige rekkverk. Under galleriet var det til omkring 1900 en vegg med dør på hver side av alteret (synlig på fotografi ca. 1900). Dørkarmene var rikt profilert. Pulpituret var uten stoler 1673, 1688 heter det at stolene † på pulpituret «ere i Stycher oc borte». Stolene † i kirken fornyet 1720. Senere i 1700-årene heter det at gulv og stoler fattes, da de «i en Saare kort Tid ere forraadnede». Stoldørene fjernet 1862. 4 er bevart, idet de er anvendt i taket over oppgangen til orgelgalleriet. Alle har enkelt profilert fylling og er rødmalte med hvite nummer (Nr. 6, 8 og 10. En uten nr.). Den samme rødmaling er anvendt på den indre dør i korets sydportal. På galleriene, samt på loftet over våpenhuset, er bevart noen gamle, enkelt utformete benker av forskjellig type. På østgalleriet står 2 grå-blå marmorerte benker, l. 314 cm, setebredde 18 cm, fotbr. 36,5 cm, h. 46,5 cm. Tilsvarende benker på orgelgalleriet og loftet. Klokkerpult fra 1800-årene. Grovt utført. Eketresmaling. H. 139 cm. Bokplatene 38 X 58,5 cm. (Borgarsyssel museum.)

Orgel

Orgel† anskaffet 1822 (prosteinnberetn.). Orgel† bygget av Eriksen, Chra. 1876 (forh.prot.). Prospektet beholdt i et nyere orgel fra Hans Vestre, Haramsøy. 8 stemmer.

Skulptur, maleri

1597 fantes «nogle statuæ och billede til huilcke mange endnu saa vell som udj gammel thid skulle søge hen och tilbede» (J.N. V. s. 551). Disse ble ant. fjernet etter biskopens ordre. På nordveggen hang 1732 en stor tavle † «hvorpaa den yderste Dag er meget smukt afskildret» (bekostet av gavepenger). På østveggen hang 3 tavler †, en med fremstilling av Kristi lidelse, en med bønnens kraft og en med de tre menn i ildvognen, Daniel i løvehulen og Jonas i hvalfiskens buk (kallsb. 1732).

Oljemaleri på lerret av de hellige 3 konger. Muligens dansk fra 1700-årene, 95 X 128 cm. Anbrakt i alterveggen 1835, hvor det dekket korsfestelsesbildet inntil 1951.

Rituelle kar

«l Kalch† och Disk† aff Tinn som Nøttis en Ringe tingh. l Kalch† och Disk† aff Kobber och forgyltt» (invl. ca. 1600 i kirkestol). Kalk† og disk† av tinn kjøpt 1658 etter at de gamle var stjålet (kirkestol). Kalk† og disk† av sølv stjålet 1670. Ny kalk† og disk† av sølv forært av sgpr. Jørgen Larsen samme år. Ny kalk† 1674 og disk† 1689, «Paa foden af Kalcken er runden udstukket, at den af godt Folk er foræret 1674». Disken hadde innskrift «W.S.K.H. — G.E.D. 1689». Kalken og disken bekostet forgylt 1707 av Sr Christen Blome (kallsb. 1732).

Kalk og disk; sølv, kupa innvendig forgylt med svakt utbrettet, utvendig forgylt kant. På siden støpt krusifiks. Nodus flattrykt. Kraftig fotvulst med drevet vinløv- og druemønster. Innskrift med versaler over vulsten «Hr. Peder Holter og Fr. Maren Holter 1784». Stpl. kronet C/VD (Chra. guardein) IS/82 (mester Jacob Steen 1782), Jomfruens tegn, P/84 (guardein P. Petersen 1784). H. 27, diam. fot. 15,5 cm. Ny innsats, tilpasset kupa. Stpl. Th. Marthinsen, Tønsberg.

Disk; forgylt på oversiden, samt på kantens underside. På kanten gravert likearmet kors samt innskrift som på kalken. Stpl. som kalken. Diam. 16 cm. 45 særkalker utført av Th. Marthinsen, Tønsberg. Forært av Skjeberg sanitetsforening.

Oblateske; sølv, oval med drevet og gravert lokk. På midten gravert familien Wærns våpen; hund på 4 stolper. Hjelmtegn: vinger og stolpe, flankert av initialene M.W. (Morten Wærn) 1721. Under bunnen 4 stpl. 2 ganger AB (Anders Brun, Fr.hald, jfr. kat. over den kulturhist. udst. 1901, s. 20). 11,5 X 8,5 cm. H. 5 cm.

«l guell Træ flasche† att haffue Messe Viin udj» kjøpt 1611. Tinnflaske† på 5 potter kjøpt 1658. «2 Funto Becken† aff Messing till Kirchen foræred» (kirkestol 1673), et stort og et lite. Det ene ant. forsvunnet før 1732, da invl. dette år kun nevner et messingbekken† og «derinden i en Tinskaal† af Hr. Weidemann givet».

Dåpsfat; sølv, langs kanten drevet perlestav. Innskrift: «Aar 1784 Fornyet af Peder Holter og Maren Juel». På baks. 4 stpl. Kronet C/VD (Chra. guardein), P/83 (guardein P. Petersen 1783), IS/82 (mester Jacob Steen 1782), Værens månedsmerke. Diam. 38 cm.

Tinnkanne til dåpsvann, hvelvet lokk med liten hane, på korpus gravert bladkrans hvori initialene «G.N.S./M.C.D.» og årstall 1730 (iflg. kallsb. 1732 var kannen forært av gbr. Gjøde Nielsen). Under bunnen et utydelig stpl., visstnok en engel. Muligens engelsk. H. 22 cm. .

Paramenter

Alterduk† av hvit dreil forært av «velb. frk. Anne» (Bildt) 1611. Alterklede† av pralsagt (blomstret ull- og silkestoff) forært av Jomfru Mette Bildt (invl. 1673). Alterklede† av «Bl. Silche Tøyg» (besikt. 1673). Alterklede† av rød plysj bekostet av sgpr. Rumohr i begynnelsen av 1700-årene. Alterduk† med kniplinger, forært av sgpr. Weidemann før 1732.

Alterduk, hvit lin med venetiansk broderi.

Messehagel † av «blott Sammen» (invl. før 1611, omtalt som gammel). Messehagel † «aff Noget uldet och blomet giøre, som kaldis Legatüer» (kjøpt 1620). Messehagel † av rød fløyel med sølv og gull «possementer» (invl. 1673). Messehagel † av sort damask med «hvit Kaars af Silche tøy med Smaa Guldblommer i og smaa sølt tagger om» forært av Cornelius Blomme 1705.

Messehagel; rød fløyel med brede gullgaloner.

Messeserk† forært av major Peder Olssøns skipsfolk før 1673 (kirkestol).

Messeskjorte † forært av sgpr. Weidemann (kallsb. 1732).

Lysstell

Messingstake † forært av Jon Wold 1611. «l par store Messing Liusestager† foræret aff Hans Toressøn i Sponvigen, l par smaa Messing Liusestager† foræret aff Christopher Hendrichssøn i Fredrichstad» (invl. 1673). De siste stjålet 1685. Et par tinnstaker† forært av tolder Holm før 1687.

Alterstaker fra 1683; drevet messingblikk, spiraldreid skaft over 8-kantet krave og stor vulstformet fot med drevet frukt- og bladmotiv, 8-kantet fotplate. Innskrift: «Cornelius Jacobsen Blomme paa Fredricsshald haffer desse Lysse stager foræret til Enggedalss Kierche Anno 1683». H. 34,5 cm, største diam. 28 cm. «3 smaa messingstager †, 2 maadelig store Tinstager†, af Hr. Weidemann bekostede og 2^de Træstager» (kallsb. 1732). Den ene trestake bevart; noe defekt, lyspigg av tre, skaft og fot dreid av ett stykke. Overmalt, har opprinnelig hatt røde og grå striper, adskilt ved sorte streker. Kraven er rød på oversiden. H. 18,5 cm. Fotens diam. 20 cm.

Alterstaker; sølvplett, 2. halvd. av 1800-årene. H. 60 cm.

«2 gamble Jern Liusse Kronner† fortinnet omgiort och forbedrit 1627» (invl. 1600?).

Lysekrone † av messing med 16 armer i 2 rader, forært av Borgermester Peder Duns i Fredrikstad (invl. 1673). «En liden Liuse Krone † med 6 armer given af Mons Ostenfeldt 1706». Begge kroner stjålet av «fienden» under den store nordiske krig.

En 6-armet messingkrone forært av madame Grete Møller i Chra. kort tid etter (kallsb. 1732). Ant. identisk med den 6-armete messingkrone som er opphengt i koret. Korpus balusterformet med kule. Armene har dragemotiv. Skålformete kraver, nye lysholdere.

12-armet messingkrone innkjøpt 1923. «l liusse Arm† med 2^de Piiber på pulpetet, l dito† ved Prædickestoelen» (invl. 1690).

Klokker

2 klokker i tårnet 1698. Den ene bevart; middelaldersk form, ant. 1200-årene, langstrakt med 3 smale ribber øverst, 2 ribber ved overgangen, en ved munningen. Diam. 59 cm, h. 68 cm, h. uten krone 56 cm. Klokke, øverst klassisistisk bord hvorunder innskrift: «Støbt af Erich Schmidt Christiania 1804. Marcus Giøe Rosencranz og Maren Juel til Hafslund gaard 1804». Diam. 52 cm. H. 45,5 cm, h. uten krone 36,5 cm.

Nummertavler

4 sortmalte nummertavler fra 1800-årene, 2 er oventil avrundet. Hvit frakturskrift: «Før Prædiken — I Prædikestolen — Til Beslutning», 67 X 38,5 cm, 2 har øverst profilert list. 6 felter. Hvit blokkskrift: «Daab, Skriftemaal, Nadverd, før og efter Prædiken».

Bøker

Alterbok † kjøpt 1681, salmebok † kjøpt 1699. Bibel i skinnbind og med gullsnitt. Forært 1942 av Oline og Johs. J. Bø.

Diverse

Skip† forært av Olle Brarøe på Fr.hald (invl. 1673). Opphengt ved «pulpetet» i en jernlenke. Ødelagt under den store nordiske krig, istandsatt på sgpr. Weidemanns bekostning.

Tremaster uten seil, i akterstavnen malt 1807, skroget grått og sort. H. 45 cm, l. med baugspryd 56 cm. Opphengt under taket i forgylt, vridd jernstang med trekuler.

«Bispestol» fra 1800-årene; høyrygget, imitert skinntrekk i rygg og sete.

Benk, rått sammenslått, bl. a. av deler fra 2 renessansestoler. «En gammell Jernnslagenn

Kiste† med ophøyet Logh» (invl. 1600?).

2 lysskjold, ciselert og malt jernblikk. Wessels våpen; 2-delt med ekorn tilv., gran på bakkeskråning tilh. 63 X 23 cm. (Våpenet gjengitt omvendt, sml. epitafium i Skjeberg kirke.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1874 og 1909. Fundamenter etter den gamle kirkegårdsmur på nordsiden viser at den har gått parallelt med bygningen. Rester av den gamle stenmuren gjenstår. Panelt, hvitmalt gravkapell. «En Dobell Port† for Kierche Ris»[ten]† oppmurt 1687. Porten staffert på hjørnene (hornlim og svertebøsser innkjøpt). I kontrakten heter det: «en stor ny hvelvet inngang eller port til kirkegaarden og den vel og forsvarlig at oppmure . .». Kirkegårdsport † med «Skrue» † over oppført 1698. Porten, oppstanderne og «Skruet» var tjærebredd.

Kilder

Utrykte kilder

1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. rentek.? 1619—25, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1670—81. Kirkestol 1600(?)—1722. Embedsprot. 1731—49. Bispearkiv prot. 33 og 34, (besikt. 1673 og 1688), pk. 57 A (regnsk. 1685—88, 1690, 1693, 1697), pk. 57 B (1702, 1708, 1712, 1715, 1720), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 48 (prosteinnberetn. 1816—19), pk. 49 (1820—28). Stiftsdir. pk. 25 (kirkens tilstand 1736), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801). Klokker B. Svendsens ms.
2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1617—19, 1626—30, pk. 15 (besikt. 1665), pk. 16 (regnsk. 1656—68), regnsk. 1673—85. Kanselliets skapsaker 8 Ø R. 119 (1651). Stattholderarkivet B III a 7 2737—39 (1690). Rentek. prot. nr. 5 (kongeskjøter 1723). Diplom 1728, 22. juli (avskr. i Kjeldeskriftinstituttet). Visitasberetn. i Kirkedeptet. 1827, 1829-30, 1835.
3. Diverse: Formannskapets forh.prot. Skjeberg kommunearkiv. Kallsb. med avskrift av kallsb. 1732 (Prestearkivet). Erdmanns innberetn. (Antikvarisk arkiv.) Bernt C. Lange: Romansk stenskulptur fra det østenfjelske Norge. Ms.

Trykte kilder

1. R.B. 510 (1397, 1400) «Ingredals k. Ingradalsk».
2. Årsb. 1879.
3. Harald Bakke: Skjeberg bygdebok I. Halden 1951.

Oppmålinger

1. 2 blad ved Arno Berg 1920.
2. l blad ved Håkon Christie 1951. (Antikvarisk arkiv.)