Eid kirke

---

Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.

---

Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Eid var eget sogn i middelalderen. “Edis kirkio sokn wid Halzno clostre a Swndhordalande” nevnes i 1452 (DN X,207). Halsnøy kloster hadde åpenbart visse rettigheter overfor kirken. I 1337 hevdet klosteret bl.a. retten til å utpeke en av sine brødre til sogneprest i den, noe biskopen av Bergen ikke motsatte seg, dersom den utpekte kandidat ble utnevnt av biskopen (DN I, 249). I et fragment av Bergens kalvskinn gjengitt i en skrivelse fra biskop Niels Paasche i 1616, regnes gårdpartene som utgjorde kirkens mensalgods opp (Bendixen 1905).

Etter reformasjonen ble kirken lagt inn under Fjelberg hovedkirke av superintendenten Gieble Pederssønn til erstatning for Valestrand kirke (Ibid.). I forbindelse med opprettingen av Husnes prestegjeld i 1967 ble den del av Eid sogn som lå på fastlandet (Valen krins) lagt under Husnes prestegjeld, mens den del av Halsnøy som tidligere lå under Holmedal sogn (Hauge krins) ble lagt under Eid.

Middelalderkirken†

I middelalderen var Eid kirke etter alt å dømme en stavkirke. Den sto antakelig like til 1668 da en ny kirke ble bygget. Den eldre kirkens tårn nevnes i 1636, “Hoffuitkirchen och Chorit” i 1665. Ved en rekke anledninger ble det lagt opp til 4600 spon på kirken som forøvrig ble tjærebredt nesten årlig. I 1618 ble koret panelt innvendig og “et Schillerumb” (et korskille) ble bygget. Noen år senere, i 1624, fikk kirken benker. Jacob Snedker ble engasjert og materialer innkjøpt “till stoellerne i Kierchen”.

I 1665 opplyses at “Capellet wed Kirchen er gandsche op og neder forrodnet”, unntatt panelet innvendig som “befindis døchtig”. Det dreier seg antakelig om et gravkapell.

Kirken fra 1668†

En ny kirke ble bygget i 1668. Forvalteren av Halsnøygodset, Johan Friman, og stiftsskriver Nils Hanssønn Smit forskutterte byggingen. En murmester ble hentet fra Bergen for “Steenerne at oplegge, blye Renderne och alle Kandterne paa Thaarnit med Blye at beteche”. Seks nye vinduer, hvorav to som “S. Mette Poulsdatter och hindis S. Mands Nafn blef sat udj”, ble innsatt i kirken sammen med et par gamle vinduer som ble lagt “udj nye Blye” (regnsk.). Takpanner ble innkjøpt fra Bergen.

I stiftsskriver Garmanns innberetning fra1686 beskrives kirken som “een Kiøn Tømmer Kaars Kirche fuldkommen stor, uden till med eet Taarn mit paa som paa alle Hiørner er Klæd med Bly Kiøhler, Tagt med Pander och Blyrender. Indentil iche mallit men i andre maader Vell ornerit. ---- ----- Indvortis fattis Lem eller Huelving ofuer ald Kirchen, sampt at befeste Gulfuit till fornødenhed med tillaasser under”.

I 1696 måtte “Aschild Tebstad et consortes” (Aschild kom antakelig fra gården Tepstad i Hamre prestegjeld på Osterøy) engasjeres for å skru opp kirken med skruer hentet fra Bergen. Taket ble omlagt og tårnet befestet. Samtidig ble det lagt “ny Pløyed Lem ofuer ald Kirchen”. Et par år senere ble koret hvelvet, og i 1703-04 ble “Begge Brøstene udj Chorit” panelt. Bygningen ble tjærebredt ofte, og taket ble stadig “forbedret” med nye panner. I 1707 måtte våpenhuset “som var siget fra Kirchen” veies opp og et par små, nye vinduslemmer anskaffes.

I 1721 beskrives kirken slik: “Eids Kirche Er een Kaars Kirche af Tømmer Bygning, med eet 8^te kanted Taarn, som staar mit paa Kirchen, eet Waabenhuus af Stave bygning, Tægt over alt med Pander, Indvortes smuch mahlet og Velholdet. Undtagen Taarnet som sidst Waar af eet haardt Weir nesten blef neerslaget, og som det alle Tider foraarsagede Draaber (lekkasjer) i Kirchen, saa er beskichet, det paa vestre Kaars igien nu i Høst at opbygge, tillige med Pandetaget og lægter som samme Tiid tog Skade at forbædre”. Det opplyses videre at “hvert Kaars er i Lengden 11 al. og i Breden 12 allen, Waabenhuuset er 5 al. i Quadrat”. Kirken var med andre ord en likearmet korskirke med korsarmer som var ca. 6.9 m lange og 7.5 m brede.

Bygging av et nytt vesttårn ble gjennomført i 1722. Til byggingen medgikk bl.a. 4 “Soller” (grunnstokker under tårnstavene), en tårnstav 15 alen lang, fire (mindre) tårnstaver, 8 tårnsperrer, 4 ryholter, 8 kryssbånd, 4 bjelker samt 2 bjelker til “at bebinde Taarnet til Kirchen” og “2 Knæer med Roed, som blef opsadt inden paa Kirche Veggen at den iche skulle forschyde Sig”. Til “Kaaben og Taarnet at Beklæde” ble brukt 10 tylfter kjøpmannsbord. Klokken ble hengt opp i “een Aas af ege Træ”. 100 blyspiker ble brukt til tårnspiret. Forøvrig ble kirkens sutak “forbædret med 6 tylfter Bord”, rekter og lekter ble skiftet ut og nye kjøler, vindskier og renner lagt opp. 31 riksdaler ble utbetalt bygningsmennene “effter Contract og Sogne Præstens Atest for det gamle Taarn som stoed mit i Kaarset at nertage, og paa Væstre ende af nye igjen opbygt,saavelsom Pandetaget aftaget, Suetagene over alt med Bord, oplenger, Legter forbedret, Pandene at borre og igien oplegge sampt Kirchen Bebundet in allis”.

Inventar

Av inventar hadde kirken i 1690 en forgylt sølv kalk og disk† som veide 20 ½ lodd, en gammel udugelig messehagel† to messeserker†, to hvite lerrets alterduker†, et rødt kledes alterklede “med Huid Silche bordyret”†, nok et gammelt rødt alterklede† og to klokker†. Videre nevnes et messing (dåps)bekken og en “God Altertafle dog vstafferit”. Det bemerkes spesielt at kirken ikke hadde lysestaker. I inventarlisten fra 1693 er imidlertid et par messing lysestaker, en 6-armet lysekrone samt en lysarm “ved Predichestolen” tatt med, alt forært kirken av S^r Johan Friman. I 1703 fikk kirken en “Ny Messehagell af Blommet Colemanch med et blaat Kaars och smaa sølfsnorer om”† av Nicolaus i Wahlen. En “Ny Psalmebog in octavo”†ble innkjøpt A^o 1700, og en liten rød fløyels pung med bjelle ble anskaffet. Den gamle messehagel ble solgt i 1708. Et nytt rødt alterklede “med smale Sølf Kniplinger om”† ble forært kirken i 1716 av S^r Peder Jensen Smidt. I 1723 sies at den ene klokken er brusten. I Bergens museum finnes et par glassruter med innskrift “Johan Frimand Anno 1682” og “Else Hennings Datter Smidt” (Lexow 1938 s. 106). Rutene kan muligens stamme fra Eid kirke.

Kirken fra 1668 sto like frem til 1824 da den ble erstattet av den nåværende kirke. Ved kirkesalget i 1721 ble den, sammen med de tre andre kirkene i prestegjeldet, kjøpt av sognepresten, Erland Michelsen.

Kirken fra 1824

Eid kirke ligger på den gamle Eidegårdens høyeste punkt ved veien mellom Eide og Sæbøvik. Bygningen ligger orientert, med koret mot øst, nær kirkegårdens nordøstre hjørne.

Den nåværende kirke ble innviet av biskop Neumann i 1824 (Budstikken b. VII, sp. 357). Kirken ble noe forandret i 1891-93 da den bl.a. fikk nytt våpenhus, nye store vinduer i begge langvegger og et langgalleri langs nordveggen i skipet. Ved samme anledning ble korets gulv hevet. Et sakristi ble ifølge arkitekt Konow Lund bygget ved korets østgavl omkring 1920 (notat). I 1952-53 ble bygningen restaurert av arkitektene Konow Lund og Helland-Hansen. Malerarbeidet ble utført av Johannes Rørvik. Etter restaureringen har den ca. 250 sitteplasser.

Bygningen

Eid kirke er en enskipet langkirke med kor og skip av samme bredde. Over vestre del av skipet står et lite tårn i form av en takrytter, og i vestgavlen er et våpenhus bygget til, mens et sakristitilbygg er plassert mot bygningens østgavl. Bygningen er oppført av laftet plank. Plankeveggene er synlige innvendig. Utvendig er bygningen panelt med liggende vestlandspanel, bortsett fra takrytteren som har stående vekselpanel. Bygningen står på en lav bruddsteins grunnmur. Alle tak er tekket med lappskifer.

Skip og kor har flatt loft med synlige loftsbjelker som er laftet inn mellom øverste og nest øverste omfar i langveggene. Midtre del av korloftet er hevet ca. 30 cm for å gi plass til altertavlen. Bygningens lett utsvaiede sadeltak bæres av sperrefag bestående av sperrer og kryssende undersperrer. Skipets langvegger er delt inn i fem fag av fire par upplengjer som øverst går over i bueknær festet til loftsbjelkene. Skip og kor har tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet.

Vinduer

Opprinnelig kan vindusplasseringen ha vært som nå, med vinduer mot sør i de tre midterste fagene i skipet, og ett vindu i korets sørvegg. Nordveggen hadde opprinnelig ikke vinduer. I 1890-årene fikk skipet fire par store vinduer i langveggene, mens koret fikk ett par vinduer. Korets nordvindu var skjenket kirken av brukseier Niels Juell. Ved restaureringen ble vinduene i nordveggen blokkert, mens vinduene i sørveggen ble erstattet av tre plus ett vindu som var litt større enn de opprinnelige vinduene (205 x125 cm mot 188 x 115 cm), men mindre enn vinduene de erstattet (Helland-Hansens notat). Vinduene er forholdsvis høytsittende og har fått en barokk form med midtposter og losholter som deler dem inn i fire fag med 12 ruter i faget. Rosa antikkglass med gule ruter hist og her. Skipets vinduer avdekkes av en felles vanndryppslist. Nordveggen fikk to enkle, høytsittende vinduer, ett over vestgalleriet og ett i koret. To små vinduer som tidligere sto i vestgavlen, er blokkert.

Dører

Kirkens hovedinngang er i vest gjennom nye, tofløyede dører inn til våpenhus og skip. I korets østvegg leder to døråpninger inn til sakristiet bak koret. Disse åpningene har gamle, delvis restaurerte dørblad med marmorert ramverk og blomstermalte fyllinger. Koret hadde tidligere en inngang i nordveggen, Denne inngangen er nå blokkert.

Korbue

Rundbuet midtåpning med buefelt som er spart ut av plankeveggen. Midtåpningen er flankert av to lavere, rektangulære åpninger. Før restaureringen ble midtåpningens bue støttet av to enkle stolper, mens beitskiene på sideåpningenes yttervanger var kamuflert av to søyler som antakelig stammer fra den eldre kirkens korskille. Ved restaureringen ble stolpene under buen erstattet av søylene. Sideåpningene fikk lukket brystning med loddrette sprosser over. (Se korskille nedenfor).

Tårn

Liten firsidet takrytter som hviler på loftsbjelkelaget. Utvendig kledning av stående vekselpanel.Takrytteren har en inntrukket øvre “etasje” med doble lydglugger mot øst, nord og vest. Skillet mellom øvre og nedre etasje er markert av en kraftig gesimslist. Den er kronet av en spiss, firsidet, litt utsvaiet hjelm med korsformet spir.

Sakristi

Sakristiet fra ca. 1920 var opprinnelig ca. 3.5 m kortere enn det er i dag, men ble forlenget ved restaureringen. Oppført i bindingsverk med sperretak. To tofags vinduer i gavlen med et lite loftsvindu over. Murt trapp opp til inngang på nordsiden.

Våpenhus

Opprinnelig hadde kirken et lite vindfang foran vestinngangen. Et høyt våpenhus ble oppført i bindingsverk i 1890-årene. Ved restaureringen ble våpenhusets vegger gjort lavere og taket fikk en litt stumpere takvinkel. Inntrukket, tofløyet inngangsdør i vestgavlen. Dørbladene er panelt i fiskebensmønster.

Interiør

Kor med døpefont aksialt plassert foran alterringen. Prekestol i skipets sørøstre hjørne med oppgang fra kor. Vestgalleri med orgel plassert på galleriets nordside.

Lys og varme

Tidligere hadde kirken en stor etasjeovn midt på gulvet i skipet. Nå har den elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene.

Farger

Kirkerommets hovedfarge er brunt. Umalte, gråbrune vegger, bortsett fra langveggenes brystninger som har malte draperier i rødbrunt. Umalt loftshimling med bjelker. Brunt, oljet og lakket gulv med rød midtgangsløper. Gallerifront, benkevanger, inngangsdør og vindusbelistning staffert i grønt, rødbrunt, grågrønt, grått, blått og hvitt.

Inventar

Alter

Kassealter trukket med rødt ullstoff.

Altertavle

Høy, smal toetasjes altertavle med predella. 1702? Hovedetasjen har rektangulært storfelt med frittstående, skåret korsfestelsesgruppe på ensfarget blågrønn bakgrunn omgitt av rankedekorert listverk. Sort kors, sort skriftbånd med INRI i gullskrift. Hengende Kristus med korslagte ben. Kristus har gråhvit karnasjon, gull tornekrone, rødt lendeklede. Maria og Johannes har hvite klær. Storfeltet flankeres av to søyler med komposittkapiteler og runde skaft hvis nedre tredjedel er smykket med masker. Søylene står på fremskytende postamenter som flankerer predellaens midtfelt. Postamentene har kartusjer med initialene I.F.M. (til venstre) og M.R.F. (til høyre).

Hovedetasjens søyler bærer fremskytende konsoller med englehoder under kronlisten som forkrøppes rundt konsollene. På kronlisten står en rektangulær, noe inntrukket overetasje med midtfelt flankert av to pilasterhermer med diamanterte bosser øverst. Hermene bærer bjelkelag med frise og utkragende kronlist med en kraftig kymationbord. Over kronlisten et lite toppstykke med englemaske og rankelignende ornamenter i gjennombrutt arbeid.

Overetasjens midtfelt har maleri av Kristi himmelfart. I øvre halvdel av bildet sees svevende Kristus omgitt av strålekrans og u-formet skykrans, i nedre del apostlene og to engler flankert av to trær. Røde og grønne aposteldrakter, engler med hvite kledninger. Kristus i rød kjortel omgitt av grå skyer på lysende, gylden bakgrunn.

Begge etasjer har vinger i gjennombrutt arbeid med dobbeltsvungne, rankeliknende fliker med flattrykte opprullinger. Hovedetasjens vinger har dessuten ansiktsprofiler og sittende genier med frukt- og drueklaser i den ene hånden. Ytterst på hovedetasjens kronlist står to engler - den ene med kors, den andre med en søyle - som flankerer overetasjens vinger.

Altertavlens bunnfarge er grå. Lysere grå, marmorerte søyler med lyse kapiteler og masker. Vinger og listverk staffert i rødbrunt, grønt, gråhvitt og blått. Predellaens midtfelt er grønnmalt.

På altertavlens bakside er malt med rød farge “Petra Jesus semper p.d. Dom. XVII, p. Trinit. Ao. Dm. 1702”. Med blå farge: “Peder Maassen (sic) 1704”. Det er uvisst om disse innskriftene indikerer tidspunktene for ferdigstillelse og maling av altertavlen. Fortegnelsen over kirkens inventar fra 1690 omtaler “1 God Altertafle dog vstafferit”. Overetasjens maleri er nytt eller fornyet (Notat fra Turid Kooter Wilson).

Alterring

Før restaureringen hadde kirken en u- eller hesteskoformet alterring med sprosser i form av slanke søyler som bar håndlisten. Den er nå lagret på loftet. Den nåværende alterring er tresidet med to skrånende sider som møter frontsiden i stump vinkel. Balusterformede, dreiede sprosser bærer en profilert håndlist med hylle for særkalker. Bred, skinntrukket knelepute. Alterringen er staffert i gråhvitt, lyst rødbrunt, grått og brunt. Knelepute i brunt (ufarget) skinn.

Døpefont

Kirkens gamle døpefont† hadde ifølge Bendixen (1904) “firsidet, lavt bækken med gule rande, snoet sort skaft og fire udspring paa foden, høit toppet laag”. Den lå på loftet. Antakelig i 1890-årene ble den avløst av en font med åttekantet kum, skaft og dreiet fot. Denne fonten er nå lagret på loftet. Kirkens nåværende font er anskaffet i forbindelse med restaureringen. Den er formet som en pilar med utladende kapitélformet kum med markert rand og utsparing for dåpsfat, halsring, balusterformet skaft og rund, profilert fot. Kummen har malt palmettbord, skaftet er marmorert i lyse og mørke gråtoner. Forøvrig staffert i rødt og grønt.

Korskille

Korskillet er tredelt med høy, rundbuet midtåpning og lavere, rektangulære sideåpninger (se ovenfor under korbue). Mot skipet har midtåpningens rundbue riflet, blå overside og innskriftsfelt med blomsterornamenter og sortmalt gotisk innskrift på grå bunn “Her er Guds hus. Her er himmelens port 1.M. V. 28/12”. Mot koret røde stjerner på gråmarmorert bunn. Søylene som bærer buen har stiliserte komposittkapitéler, søyleskaft med snodde vinranker og drueklaser, bratte attiske baser på postamenter med diamanterte sider. Søylene er staffert i blått, grønt, brunrødt og gråhvitt på gråsort bunn. Sideåpningenes ramverksbrystninger har skymalte fyllinger i mørkeblått og rødbrunt med sort listverk. Ramverket er grågrønt. Sprossene over brystningene er hvite.

Prekestol

Rektangulær med avfasede hjørner i fronten. Flat bunn. Bæres av en enkel, udekorert, firskåren stolpe. Oppgang fra koret gjennom en rundbuet åpning i korskilleveggen. Ingen prekestolhimling.

Langsidene er delt opp i to fag med ramverk og fyllinger. Fagene nærmest veggen har enklere fyllinger uten dekor og kan representere en forlengelse av stolen. Fronten, hjørnesidene og langsidenes ytre fag har storfelt med speilfyllinger som er prydet med hevede, spissovale felt med kannelurer. Faginndeling og hjørner markeres av kannelerte pilasterskaft som i øvre smalfelt korresponderer med konsoller som bærer kronlisten, i nedre felt med en slags postamenter med utskårne, stjerneformede blomsterkroner. Øvre og nedre smalfelts fyllinger er fyllt med skriftspråk fra Bibelen, skrevet med hvit skriveskrift på sort bunn. Stolen er forøvrig staffert i lyst rødbrunt, grågrønt, blått og gull. Håndlisten er trukket med rød plysj med frynser.

Stolens stilpreg antyder en datering til ca. 1800. Den er antakelig laget til den eldre korskirken og kan ha hatt en mere sentral plassering i den enn den nå har. (Lesebrettet er nå plassert over den ene hjørnesiden). Forlengelsen av prekestolen kan ha skjedd i forbindelse med plasseringen i den nåværende kirke. En innskrift på en av stolens øvre smalfeltfyllinger forteller at den ble “Malet 1825, 26. august af Gunnar Gunnarsen Handeland”.

Lesepult. Ny. Umalt eik.Tresidet med lukkede sider i ramverkskonstruksjon. Fyllinger utformet etter mønster av korskillebrystningens fyllinger. Står på et lite podium.

Benker

I 1891 bemerkes i forbindelse med istandsetting av kirken at “Endnu staar tilbage at forandre Choret hvor de gamle store lukkede Stole maa afskaffes”. I dag har koret benker langs nord- og sørveggen med brystninger i fronten. Brystningen i sør er gammel, mens den i nord er ny. Benken langs sørveggen er dels benk for kirkesangeren, dels for presten Prestebenken har en noe høyere brystning enn kirkesangerbenken og har i tillegg et gitter over brystningen. Brystningsfyllingene er grønnmarmorerte. En dør med høye vanger fører inn til benken, og en trapp fører fra benken opp til prekestolen. Kirkesangerbenken har lav, umalt ramverksbrystning og dør med smijernsbeslag og innskrift “for Kirkesangeren”. Foran brystningen står en gammel, trehvit benk, visstnok fra 1803 (Konow Lunds notat).

I 1891 noteres i visitasprotokollen at “De gammeldagse lukkede Stolestader ere afskaffede og nye tidsmæssige Bænke anbragte i Skibet og paa Galleriet”. De nye benkene hadde åpne rygger og skrånende vanger. Ved restaureringen i 1950-årene ble lukkede benker gjenetablert. De har loddrette vanger med ramverksdører og lukkede rygger. Vangene har øverst inntrukne, sirkelrunde “hoder”, bortsett fra den fremste benken på hver side av midtgangen som har høyere, sveifet hode etter modell av gamle vanger. Rygger og seter er trehvite. Benkevangenes og dørenes innsider er mørt rødbrune med lysere, marmorerte fyllinger. Utsidene er også rødbrune med gråmarmorerte fyllinger og mosegrønt listverk.

Galleri

Åpen brystning med balusterkonturerte sprosser lik det eldre langgalleriets brystning. Galleriets brystningsbjelke er lys brunrød, sprossene marmorerte i blått og hvitt, håndlisten er rødbrun.

Orgel

Kirkens første orgel var fra 1912, levert av Olsen & Jørgensen orgelfabrik, Christiania. Dette orgelet hadde 6 stemmer fordelt på manual og pedal. Mekanisk traktur. Kirkens nåværende orgel er fra 1988. Det ble levert av Werkstãtte fur Orgelbau Peter Vier, Friesenheim og har 14 stemmer plus 2 stemmer på vekselsløyfe fordelt på pedal og to manual og et koblet manual. Orgelet er plassert i skipets nordvestre del og strekker seg fra gulvet i skipet til over gallerinivå, idet spillepulten er plassert nede på gulvet i skipet mellom to stolper som bærer orgelet. Orgelfronten har et tredelt, fremskutt midtparti som bryter galleribrystningen, samt to lavere sidefløyer. Midtparti og sidefløyer avsluttes øverst av en kraftig profilert, flat kronlist. Fronten har synlige metallpiper foran gitterverk. Midtfeltets flankerende felt har 2 firtaggede stjerner oppe og nede.

Rituelle kar

Alterkalk. Sølv, innvendig forgylt. Klokkeformet kupa med svat utbøyet rand. Lite nebb. Kort sylindrisk skaft med nodus. Høy, traktformet fot, profilert mot lav standkant. Graverte kors på kupa, graverte rosetter på nodus. Stpl. 830 S. N. H. 19.2 cm. Diam. kupa 10.9 cm.

Disk. Sølv, forgylt. Tallerkenformet. Reparert idet randen er loddet til bunnen med lodning som er synlig på undersiden. Ustpl. Diam. 12.3 cm.

Vinkanne. Sølv. Pæreformet korpus som går over i høy, svungen munningsrand som er bøyet ut i nebb. S-formet hank. Hengslet lokk med korsformet knott, rund profilert fot. På foten gravert 1965. Stpl. TH. MARTHINSEN 830 S. H. 29.1 cm.

45 særkalker.

Dåpsfat. Messing. 1600-årene? Dypt tallerkenformet med svakt buet bunn. En sprekk er reparert med et pånaglet stykke messing. Ustpl. Dåpsfatet er antakelig identisk med kirkens gamle bekken, nevnt i inventarlisten fra 1690. Diam. 52 cm.

Vannkanne. Sølv. Kuleformet korpus med høy, svungen hals med utbøyet nebb. Svungen hank og flat, rund fot. Korpus har fremstilling av due omgitt av skyer og stråler. Foten har innskrift “Frå Eid kyrkjelyd 1964”. Stpl. TH. MARTHINSEN 830 S. H. 34.4 cm.

Paramenter

Antependium i rødt ullstoff.

Alterduk. Hvit lin. Spisstunget bord med vekselvis kalk og kors i hullsøm.

Messehagel. 1800-tallet? Mørk, purpurfarget fløyel, purpurfarget bomulls fôr. Skjoldformet, kort med innsvungne sider kantet med brede gullbånd. Ryggstykket har enkelt kors av påsydde brede gullbånd. Messehagler, nyere. a) Vattert rødt linstoff med innvevde kors. Rødt silkefôr. Skjoldformet med litt innsvunget forstykke. Kantet med smale snorer av metalltråd. Forstykket har sirkel med kristogram og Alfa-Omega tegn brodert i gull og grønt på rød bakgrunn. Ryggen har stort brodert kors med Jesusmonogram i tornekrans i korsmidten. b) Tynt, grønt ullstoff, grønt silkefôr. Casulaformet. Forstykket har brodert kors med lysstråler i korshjørnene, ryggen har tilsvarende kors med to fisker og fem brød (stiliserte) under. Mrk. SLABBINCK 1994.

Lysstell

To alterstaker. Messing. 1600-tall. Lyspigg og bred, rund, tallerkenformet krave. Balusterformet skaft. Flat, traktformet fot. Innskrift på den ene staken “Johan Friman, Anno” (sic). På den andre staken “Else Hennings Daatter Smidt 1690”. Johan Friman var forvalter av Halsnøygodset, Else Henningsdatter Smidt var hans annen kone, datter av rådmann i Bergen Henning Hansen Smidt. H. 47 cm. Diam. krave 19.2 cm. Diam. fot 23 cm.

Lysekrone. Messing. 1600-tall. Seksarmet lysekrone. Balusterformet skaft med kule med knott nederst. Vide, S-svungne armer med brede lyskraver. Levende lys. Henger i snodd jernstag i skipet.

Lysarm. Messingblikk. 1600-tall. Rett, sylindrisk lysarm som bøyer vinkelrett opp og bærer vid, skålformet krave med åttesidet rand. Armen er festet til lysskjold av samme form som kraven: utbuket (skålformet) midtparti og åttekantet rand. Arm og lysskjold er dekorert med graverte palmetter, hjerter, ranker og perlestaffer. Riflet bunn. Diam. lysskjold 28 cm. Avstand vegg til ytterkanten av lyskravens rand: 56.7 cm.

Både lysestakene, lysekronen og lysarmen ble skjenket kirken av Johan Friman i 1690-årene (se ovenfor under “Kirken fra 1668”).

Forøvrig finnes syv nye, doble vegglampetter av messing i skipet. Barokktype, montert med elektrisk lys. I skipets og korets tak er montert spotlights. To jernlykter henger i koret. Sylindriske med konisk topp. Hengslet dør. Perforert med store og små hull og halvsirkelformede åpninger.

Klokker

Omstøpt klokke. Innskrift på korpus “Af Ildens Glød jeg atter flød til Eids Templens Ære. Støbt Af K. Quarme og G. Netland Florvaag Aare 1826”. Diam. 60 cm. H. 58 cm.

Bøker

Bibel. København 1717. “Den fordanskede Evangeliske Hierte Speyl af Hendrich Mûller, tillige med hans pasions Tanker”. Utg. av Hieronymus Christian Pauli, ant. København 17??. (Sider mangler).

Nummertavler

Gammel nummertavle i koret. Buet topp utformet som buen over oppgangsåpningen til prekestolen. Sort bunn, belistning i blått og rødt. Nye, enkle, rektangulære nummertavler i skip.

Møbler

En gammel barokk stol i koret. Skinntrukket rygg og sete. To brudestoler. Nye, av barokk type. Gyldenlærs trekk i rygg og sete. To nyere stoler med skinntrukket rygg og sete. Åtte jærstoler. Alle i koret.

Offerkar

Klingpung anskaffet år 1700 henger på veggen bak alteret (kfr. avsnittet om kirken fra 1668 ovenfor).

Bøsse. Kasseformet bøsse på veggen i våpenhuset. Umalt tre med smijernsbeslag.

Blomstervaser

a) Sølv. Sylindrisk korpus med utbøyd munningsrand Flat, rund fot. Profilert ledd mellom fot og korpus. Innskrift korpus: “Skuledirektør Knut Markus (sic) 1933-1949. Frå Sogn og Fjordane Fylke”. På foten: “Frå Amalie og Knut Markhus til Eid kyrkje 1968”. Stpl. 830 S. 17. H. 23.1 cm.

b) Tinn. Urneformet med to hanker. Innskrift “Til Eid kyrkja Jol 1950 frå Sætre sundagsskule”. H. 20 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er utvidet flere ganger. Den gamle delen av kirkegården er omgitt av en natursteins mur, en nyere utvidelse mot sør har tregjerde. Hovedinngang til kirkegården i form av en enkel smijernsport fra 1953 i østmuren. Murt bårehus med torvtak ligger utenfor hovedinngangen til kirkegården.

Gravminner

På kirkens vestside finnes en del eldre gravminner, bl.a. to støpejernskors i gjennombrutt arbeid, tolv små gravplater i støpejern, alle dekorert med to svevende engler som bærer et kors mellom seg, ni gravplater dekorert med engler og kranser og ett solkorsformet gravminne av stein.

Bilder

Bildene er hentet fra Kirkebyggdatabasen (2005/2006)

• Bygningen
• 

  Fasade 1

• 

  Fasade 4

• 

  Fasade 6

• 

  Orgel

• 

  Hovedinngang

• 

  Kirkerom bakre

• 

  Kirkerom fremre

• 

  Døpefont

• 

  Alterparti

• 

  Altertavle

• 

  Prekestol

• 

  Koråpning

Kilder

Utrykte kilder

1. Riksarkivet. Rentekammeret, ulike regnskaper 1602 – 1815. Kirkeregnskap Bergens stift, pk. 48.
2. Statsarkivet i Bergen. Kirkestolebok l.nr. 122, 1615 – 1682, l.nr. 125, 1696 – 1723.
3. Stiftamtmannen, kirkeregnskaper boks 1719, 1733.
4. Riksantikvarens arkiv. Notater fra arkitektene Konow Lund og Helland-Hansen.
5. Riksantikvarens arkiv. Notat fra Turid Kooter Wilson.

Trykte kilder

1. Diplomatarium Norvegicum b. I og VII.
2. J. Neumann, ”Bemærkninger paa en Reise i Nordhordlehn, Søndhordlehn, Hardanger og Vors 1825” i Budstikken, 7. årg. 1826, nr. 41 – 46.
3. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904.
4. B.E. Bendixen, ”Et stykke af Bergens kalvskinn”, Bergens historiske forenings skrifter No. 11, Bergen 1905.