Forskjell mellom versjoner av «Vatnås kirke»
Fra Norges Kirker
(→Bilder) |
|||
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 11: | Linje 11: | ||
| fellesråd = Vatnås grendelag | | fellesråd = Vatnås grendelag | ||
| latlng = 59.960313,9.614863 | | latlng = 59.960313,9.614863 | ||
− | | mapscomplete = | + | | mapscomplete = |
| sknr = 07020501 | | sknr = 07020501 | ||
| bisp = Tunsberg bispedømme | | bisp = Tunsberg bispedømme | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
| vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850) | | vernestatus = Automatisk listeført (1650-1850) | ||
}} | }} | ||
+ | |||
+ | {{historisk_artikkel}} | ||
''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ''Sigrid Marie Christie, Håkon Christie'' | ||
− | ==Bakgrunn== | + | ===Bakgrunn=== |
Vatnås kirke ligger på Grenskogen ca. 2 mil syd for Sigdal hovedkirke. En kilde, den såkalte Olavskilden, ligger ca. 100 m nordøst for kirken. Kilden har hatt ry for sitt helsebringende vann, og mange av dem som har søkt til den, både innenbygds og utenbygds folk, har gitt gaver til kirken. Kirken skal være bygget og opprettholdt ved gaver og ved de offer som ble opptatt på messedagene. Etter at gaveinntektene avtok mot midten av 1800-årene, ble utgiftene til vedlikehold utlignet på oppsitterne på Grenskogen, som ble regnet som kirkens eiere. Ved et tingsvitne 1663 erklærte almuen at Sigdal kirke var deres sognekirke og at Vatnås kirke var en lovekirke. (Mørch V, s. 772 ff). | Vatnås kirke ligger på Grenskogen ca. 2 mil syd for Sigdal hovedkirke. En kilde, den såkalte Olavskilden, ligger ca. 100 m nordøst for kirken. Kilden har hatt ry for sitt helsebringende vann, og mange av dem som har søkt til den, både innenbygds og utenbygds folk, har gitt gaver til kirken. Kirken skal være bygget og opprettholdt ved gaver og ved de offer som ble opptatt på messedagene. Etter at gaveinntektene avtok mot midten av 1800-årene, ble utgiftene til vedlikehold utlignet på oppsitterne på Grenskogen, som ble regnet som kirkens eiere. Ved et tingsvitne 1663 erklærte almuen at Sigdal kirke var deres sognekirke og at Vatnås kirke var en lovekirke. (Mørch V, s. 772 ff). | ||
Linje 128: | Linje 130: | ||
Innskrifttavle, hvitmalt med sort skrift. «I Aaret 1875 er atter Watnaas kirke Snikeret malet og Prydet af nu tids Greens Skovens beboere Gud til ære Menigheden til Gavn og Kirken til Prydelse, enkelte til aminde ved Navn benevnes H. O. Flaget, I. I. Ingebo, O. O. Grønset, G. K. Grønset, L. E. Skuggerud, C. F. Ruud, T. G. Linbo. Arbeidet udført ved I. C. Ruud. Af O. &; H. Mohagen. O Gud bevare dette Huus fra Ildebran og Tyveband». Sort ramme. Mål 71x65 cm. | Innskrifttavle, hvitmalt med sort skrift. «I Aaret 1875 er atter Watnaas kirke Snikeret malet og Prydet af nu tids Greens Skovens beboere Gud til ære Menigheden til Gavn og Kirken til Prydelse, enkelte til aminde ved Navn benevnes H. O. Flaget, I. I. Ingebo, O. O. Grønset, G. K. Grønset, L. E. Skuggerud, C. F. Ruud, T. G. Linbo. Arbeidet udført ved I. C. Ruud. Af O. &; H. Mohagen. O Gud bevare dette Huus fra Ildebran og Tyveband». Sort ramme. Mål 71x65 cm. | ||
− | ==== | + | ====Rituelle kar==== |
− | + | ||
+ | |||
+ | |||
+ | Relikvieskrin (Nationalmuseet, Kbh. nr. 9085) fra ca. 1250. Furu, kledd med forgylte, drevne og siselerte kobberplater. Formet som hus med sadeltak og båret av 4 ben. Det øvre parti mellom benene har gjennombrutt arkademotiv. Bunnen har åpning for anbringelse av relikvier. Den ene langvegg har korsfestelsesgruppe på midten og en apostel under trepassbue på hver side. Den venstre holder bok. Den høyre løfter hånden i adorasjonsgestus. Den andre langveggen har de samme apostler, men midtfeltet har en Maria og Johannes som er kuttet i hoftepartiet. Tilsvarende Maria og Johannes, men i hel figur, er anbrakt på kortveggene. Maria holder bok i høyre hand og venstre hand mot kinnet. Johannes holder bok i venstre hånd, som er tildekket, og støtter boken med høyre hand. Under figurscenene løper friser med dyr. Hjørnene og gavlene har kledning med siselerte ranker. | ||
+ | |||
+ | Takflatene har arkader med tronende Kristus på midten og to stående apostler på hver side. Apostlene til venstre holder bok i hånden, apostlene til høyre løfter høyre hånd i adorasjonsgestus. Mønekammen har gjennombrutt ranke. På midten er festet en flat kule samt et defekt hjulkors. Gavlene har dragehoder med åpen kjeft og stor tunge med siselert ranke. H. 46 cm, l. 52 cm, br. 12 cm. | ||
+ | |||
+ | Relikvieskrinet sto på alteret i kirken så sent som i 1745. 3 år senere ble det sendt til København (Undset, s. 86). | ||
+ | |||
+ | Kalk, sølv. Kupa svakt utbrettet kant. Gravert innskrift: «M:CDJ. 1682». Rund, flattrykt nodus med tunger på over- og undersiden. I sviklene innskrift IHESVS som står opp-ned. Dette viser at kalken har vært reparert. 6-sidet skaft med 6-bladet avsetning over 6-passformet fot med vulst og plate, utydelig stpl. DC eller BG (?) H. 18 cm. Diam. fot 11,9 cm. Disk, på kanten gravert likearmet kors i bladverk, rosett i sirkel, omgitt av blader, samt små innslåtte motiver. På baksiden gravert: «Bekostet av Sogne Præsten C:B (Gaspar Barnholdt) Anno 1788». Ustpl. Diam. 11,3 cm. - 20 særkalker. | ||
+ | |||
+ | Oblateske, sølv. Innvendig forgylt. Gravert på lokket: «Minde om Andreas Svendsen Morch Lier 1902». Stpl. A. H. Gjerstrøm. Diam. 6 cm. | ||
+ | |||
+ | Dåpsfat, messing, drevet. I bunnen syndefallet i minuskelrekke. På kanten innslåtte motiver. Diam. 42,6 cm. — Messingkjele til dåpsvann, stpl. Vølund, Hamar. | ||
+ | |||
====Paramenter==== | ====Paramenter==== | ||
To alterduker, a) hvit lin med smal, heklet blonde, b) fra 1940, sydd og forært av Johanne Krafft Lynge. Hvit lin, hvitsømbord med kors og rosettmotiver. | To alterduker, a) hvit lin med smal, heklet blonde, b) fra 1940, sydd og forært av Johanne Krafft Lynge. Hvit lin, hvitsømbord med kors og rosettmotiver. | ||
Linje 219: | Linje 235: | ||
Fil:Vatnås kirke koråpningen.jpg|Koråpningen | Fil:Vatnås kirke koråpningen.jpg|Koråpningen | ||
Fil:Vatnås kirke koret 1.jpg|Koret | Fil:Vatnås kirke koret 1.jpg|Koret | ||
− | Fil:Vatnås kirke himling over kor.jpg| | + | Fil:Vatnås kirke himling over kor.jpg|Korhimling |
Fil:Vatnås kirke skip nord.jpg|Skip nord | Fil:Vatnås kirke skip nord.jpg|Skip nord | ||
Fil:Vatnås kirke skip syd.jpg|Skip syd | Fil:Vatnås kirke skip syd.jpg|Skip syd |
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2020 kl. 10:56
Vatnås kirke | |
Fylke | Buskerud fylke |
---|---|
Kommune | Sigdal kommune |
Prosti | Eiker |
Bispedømme | Tunsberg bispedømme |
Koordinater | 59.960313,9.614863 |
Fellesråd | Vatnås grendelag |
Kirke-id | 062100101 |
Soknekatalognr | 07020501 |
Bygningsgruppe | Kirke i privat eie (kl § 17) |
Vernestatus | Automatisk listeført (1650-1850) |
Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.
Sigrid Marie Christie, Håkon Christie
Bakgrunn
Vatnås kirke ligger på Grenskogen ca. 2 mil syd for Sigdal hovedkirke. En kilde, den såkalte Olavskilden, ligger ca. 100 m nordøst for kirken. Kilden har hatt ry for sitt helsebringende vann, og mange av dem som har søkt til den, både innenbygds og utenbygds folk, har gitt gaver til kirken. Kirken skal være bygget og opprettholdt ved gaver og ved de offer som ble opptatt på messedagene. Etter at gaveinntektene avtok mot midten av 1800-årene, ble utgiftene til vedlikehold utlignet på oppsitterne på Grenskogen, som ble regnet som kirkens eiere. Ved et tingsvitne 1663 erklærte almuen at Sigdal kirke var deres sognekirke og at Vatnås kirke var en lovekirke. (Mørch V, s. 772 ff).
Det eksisterte en Vatnås kirke i middelalderen. I 1590-årene skriver Jens Nilssøn om kirken at den «kun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, udi hvilcken der giordis tieniste (før end doctrina coelestis bleff repugnerit) S. Botholphi dag, oc siger man, at der var da en stor højtid oc concursus religionis ergo, desligiste hellig kaarss dag om vaaren oc høsten, men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagne derfra.»
Den nåværende kirke må være oppført ca. 1660. Sogneprest Bernhoft skriver 1745 om den: «... samme har siden den Sorte Død 1350 ligget øde indtil 1655 ungefehr, da der i vilde Skoug fandtes et Alter og et Christi Billede paa Korset, samt en Miniatur af en Kirke af Kobber forgylt paa Stædet, samme Miniatur Kirke findes endnu paa Alteret i Kirken, blev færdig igjen 1665 ...». Kirken må imidlertid ha vært ferdig allerede 1663, for ved tingsvitnet da erklærte almuen at deres daværende prest holdt messe i kirken en gang om året, nemlig St. Hans dag, hva ingen av prestene før ham hadde gjort.
Mens middelalderkirken hadde flere messedager årlig, fikk den nye kirken bare én til å begynne med, men snart ble antallet øket til to, en i julehelgen og en ved St. Hans-tider. I 1800-årene ble det først 4 og senere 6 messer i året, slik det er nå. Det er ikke klart om kirken noen gang har hatt egen prest og prestegård.
Middelalderkirken
Omtalen av middelalderkirken viser at den var ute av bruk og i dårlig stand i tiden etter reformasjonen. Dersom det er tilfelle at både alter, relikvieskrin og krusifiks var på plass i 1655, må i allefall koret ha vært under tak til den nye kirken ble bygget. Kirkens form og byggemåte omtales ikke, og det er ikke bevart noe som kan gi opplysninger om disse forhold. Både krusifikset og relikvieskrinet ble overført til den nye kirken og er i behold. (Relikvieskrinet i Nationalmuseet, København).
Kirken fra ca. 1660
Årstallet for bygging av kirken kan ikke fastlegges eksakt, fordi kirkens regnskaper ikke er bevart. Med støtte i sogneprest Bernhofts opplysninger fra 1745 og innskrifter på kirken og dens inventar er byggetiden satt til ca. 1660. De skriftlige opplysninger om kirken er meget mangelfulle fordi den har vært en gavekirke uten faste tiendeinntekter og kapital. Ved en besiktigelse av Holmen kirke 1673 heter det: «Herforuden findes ock It Capell kaldis Wadnaas Capell, Huorudj hidindtil icke er Prædiket meere end En Gang om Aaret for detz besuærlige Reyse schyld, men Folcket der Wed boende har søgt til Hoffuit-Kircken, samme Capel hafuer Indtet andet til Ophold End huis Ringe Offer Field Folckene tilschicker Ock Efftertiden tager til ock af, Er och af des Aarsage icke Indført i Nogen Kierckestoel.»
Bygningen
Kirken er laftet opp av tømmer som en liten korskirke. Koret opptar østre korsarm og har samme bredde som vestre arm, ca. 6 m. Det er ca. 3,5 m langt, mens vestre arm er ca. 5 m lang. Tverrarmene er lavere og smalere, ca. 4 m brede og ca. 3 m lange, alle mål tatt utvendig. På tverrarmenes øverste stokk er det laftet opp vegger som spenner tvers over østre og vestre arm og markerer kirkens midtrom. Den firkantede takrytterens vestside hviler på den vestre av disse tverrveggene, mens østsiden hviler på et fundament av tømmer som er laftet opp i tverrveggene. Koret har sydportal og vestre arm vestportal. Foran vestportalen står et åpent bislag.
Kirken ble noe forandret i 1870-årene. En restaurering 1947—48 tok sikte på å føre kirken tilbake til sitt tidligere utseende.
Vegger
Tømmerveggene består av rundtømmer som er planteljet inn mot kirkerommet, men utvendig og over himlingen innvendig har stokken beholdt sin runde form. Laftehodene stikker 10—15 cm frem foran veggflukten og er tilteljet 6-kantet. De smalner av mot enden og har innsvungne sideflater, slik at konturene fra det ene laftehodes endeflate fortsetter i en krum linje over til neste. Nederste veggstokk er betydelig høyere enn de andre og skiller seg ut som svill også ved at den har trapetsformet tverrsnitt. Høyden er 40 — 45 cm, bredden ca. 20 cm oppe og ca 25 cm nede. Svillenes ender stikker noe frem foran de andre laftehodene og er avrundet ovenfra og nedover. Endene av langveggenes øverste stokk springer ca. 30 cm lenger ut enn de øvrige veggstokkene, og stokken under er avteljet etter en bueflate som formidler spranget. Tverrvingene er 3 omfar lavere enn koret og vestarmen. De 3 øverste stokkene i korets og vestarmens langvegger fortsetter over åpningen inn til tverrarmene, og stokken under er skrått avteljet inn mot åpningen. På samme måte er åpningen inn mot kor og vestre tverrarm utformet. Åpningen til koret er en gang blitt forhøyet ved at overliggerstokken er blitt kuttet, men den er blitt erstattet med en ny ved restaureringen 1947—48. Veggene er utvendig kledd med profilert tømmermannskledning som er tjærebredd.
Korskillet ble tatt ned og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men det opprinnelige korskille ble rekonstruert 1947—48 med anvendelse av gamle deler og med støtte i funne spor. Koråpningen flankeres av firhugne, profilerte stolper som er tappet ned i svillen og opp i overliggeren. På hver side av åpningen har korskillet en brystning som bærer søyler utformet som hermer.
Portaler
Vestportalen er opprinnelig. Den har vannrett overligger og er 205 cm høy og 89 cm bred. Veggsvillen danner terskel. Hver portalside har en firhuggen beitski med profil mot utsiden og innsiden. Nordre beitskis innside har spor etter at døren opprinnelig har slått inn mot venstre. Den er nå flyttet over til utsiden, slik at den slår ut, men den er vendt opp—ned og opprinnelig innside vender ut. Døren er 213 cm høy og 97 cm bred og er laget av 3 sammenpløyde, 4 cm tykke planker, som er holdt sammen med åker. Den opprinnelige, tjærebredde utsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Panelet er festet med jernnagler med store hoder som danner mønster.
Korets sydportal er utført på samme måte som vestportalen. Beitskien på hver side, som er blitt forhugget ca. 5 cm, er blitt påfôret 1947—48, slik at portalen har fått opprinnelig bredde ca. 70 cm. Den avteljede overligger er også blitt påfôret på undersiden, og ny terskel er innlagt, slik at portalåpningen nå er ca. 145 cm høy. Døren, som opprinnelig har slått inn mot venstre, slår nå ut mot høyre. Den er laget på samme måte som vestportalens dør.
Bislag. Foran skipets vestportal står et åpent bislag. Det er oppført av bindingsverk på en svillramme av firhugne bjelker som er sinket sammen i hjørnene. På de 4 hjørner står en firhuggen stolpe med fasede hjørner. Over østre og vestre stolpepar ligger en vannrett bjelke som bærer nordre og søndre raftestokk. Det tegltekkede bordtak ligger på raftestokk, mønsås og en sideås. Sideveggene har en vannrett brystningsbjelke som er tappet inn i hjørnestolpene. Nedre del av veggen har stående glattkantbord som er holdt på plass med lister mot svill og brystningsbjelke. På samme måte er bordene i øvre del av veggen festet, men de er utsveifet til balusterform. Vestveggen er åpen med en kort brystning som avsluttes med en lav stolpe på hver side av inngangen. Bislaget har plankegulv og himling av profilerte over- og underliggere. Foran bislaget er en tretram med oppgang fra sidene og en benk for enden.
Vinduer
Koret har to østvinduer, mens de øvrige armer har ett vindu mot nord og syd. Dette er antagelig den opprinnelige ordning, men samtlige vinduer ble laget en halv gang høyere 1875 ved at åpningene ble utvidet nedover. De ble utstyrt med nye vinduer med midtpost og 3 ruter i hver ramme. De tidligere vinduer hadde midtpost og små, blyinnfattede ruter i de to rammer, som var ca. 47 cm brede og ca. 69 cm høye. Ved restaureringen 1947—48 fikk korets to østvinduer nye vinduer etter mønster av de gamle.
Tak
Takene over alle 4 korsarmer har rundteljede åser. De er laftet inn i gavlveggene og de lafteveggene som spenner tvers over kirkerommet i flukt med korsarmenes sidevegger. Åsene stikker ca 50 cm ut foran gavlveggene og er avskantet på undersiden. Bordtaket av over- og underliggere hviler på åsene og er tekket med røde vingetegl. Vindskienes underside har utskåret kontur i form av rekker av liggende S-former. Vestgavlens møne bærer spirstang med smijernsornament og fløy med årstallet 1672 og initialene SHS. Korets østgavl har lignende spir og fløy med årstallet 1688 og initialene TGSS.
Takrytter. De 4 laftevegger som spenner tvers over kirkerommet, i flukt med korsarmenes sidevegger, danner takrytterens fundament. Vestsiden står på den vestre tverrveggen, mens de øvrige hviler på laftevegger som er lagt opp i tverrveggene. Takrytteren bæres av 8 stolper som understøtter en 8-sidet bjelkekrans under hjelmen. Den høye 8-kantede hjelmen støtter seg til en midtmast som hviler på et bjelkekryss. Masten avstives av 8 stikksperrer som går skrått opp fra toppen av takrytterens 8 hjørnestolper. Stikksperrene bærer de 8 gratsperrene som går opp til toppen av kongen. Både gratsperrene, stikksperrene og de 8 hjørnestolpene er tilhugget med 5-sidet tverrsnitt, slik at de to ytre sider er tilpasset den 8-kantede form. Stolpene har også spor etter en tjærebredd, vannrett kledning. Takrytteren har altså opprinnelig hatt 8-sidet underbygg med liggende kledning og 8-kantet hjelm. Senere har den fått sin nåværende form med 4-sidet underbygg. Dette har stående saget listepanel festet til sagede spikerslag på utsiden av stolpene. Øst- og vestveggen avsluttes med gavler under et sadeltak som skjærer seg inn på hjelmen. Takrytteren er forandret til denne form en gang før 1867 (kfr. A. Schneiders tegning fra dette år). Hjelmen bærer et spir med kule, utsmidde ornamenter og fløy med årstallet 1672 og initialene NNG (Niels Nielsen Griis).
Himling
Himlingen består av kraftige, profilerte over- og underliggere som er lagt over firhugne, profilerte bjelker. I tverrarmene ligger himlingsbjelkene øst — vest og 3 omfar lavere enn i resten av kirken, hvor de ligger nord — syd.
Gulv
Gulvene er lagt av 5" pløyde planker på bjelkelag. I koret er gulvet hevet ett trinn over gulvene i kirken forøvrig og gulvplankene ligger nord — syd, mens de forøvrig ligger øst — vest.
Dørringer, smijern
Dørring på vestdøren, bronse, degenererte dyrehoder mot festet Oversiden flat, inndelt av 3 opphøyde, flate felter hvorpå gravert 1—6—81. På den flate overside forøvrig gravert: «Dene ring hafver ieg AOS Lofve til Vatenos kierckihs» (!) Diam. 11 cm. Dørring på korets dør, bronse. Inndelt av 3 fortykkede, skråriflede ledd. Degenererte dyrehoder mot festet. Av samme type som ring i Eggedal kirke. Diam. 9 cm.
Over vestgavlen vindfløy av smijern som er kløftet som dyrekjeft med tunge. Initialer SHS og årstall 1672. Over østgavlen lignende fløy med initialer TGSS og årstall 1688. Takrytteren har vindfløy som er utsmidd med lang «vimpel». Initialer NNG (Niels Nielsen Griis) og årstall 1672.
Interiør
Døpefont i korets nordvestre hjørne. Klokkerbenk ved sydveggen. Prekestol på sydsiden ved korskillet med oppgang fra koret. Ovnsfyring.
Interiøret ble gjennomgripende forandret 1875, men fikk igjen sitt opprinnelige utstyr og utseende ved restaureringen 1947—48, ledet av Finn Krafft. Prekestolen, som var flyttet til nordsiden, ble igjen satt opp på sydsiden. Korskillet, som var demontert, ble gjenreist, og benkene, som var fornyet, fikk vanger tilsvarende gamle vanger som ble funnet på en gård i bygden. Veggene, som var overmalt, bortsett fra de øvre omfar, ble avdekket, likeledes fikk altertavle, døpefont og prekestol de gamle farver tilbake.
Farveutstyr
Veggenes nedre del har draperimaling i grått med sorte folder. Draperiet har rosa kant med gråhvit kniplingsbord øverst. Feltet over draperiet er blått med hvite renessanseornamenter. Over feltet går et ca. 15 cm bredt bånd med illusjonsmalte snekkermotiver i oker med konturer og skyggelegning i rødt, og med firpass og smalfelter i sort. Øvre del av veggen har ca. 75 cm bred frise med rankemaling på hvit bunn. Ranken, som er konturert med sort, har blomster, frukter og drueklaser, malt i blekgrønt, lys oker, rødt, brunt og sort
Draperiene i koret er malt med limfarve mens de i skip og korsarmer er malt med oljefarve.
Himlingen har rødbrune bjelker og grå og gule bord. Trehvitt gulv i skipet, grått gulv i koret.
Inventar
Alter
Alter, fyllinger i profilert ramverk, to på fremsiden, én på hver kortside. Profilene tilsvarer profilene i korskillet. Farver: forsidens fyllinger lyst gulhvite med ådring i rødt og blått. Blått ramverk med rødt profil. Kortsidene overmalt med brunt.
Altertavle
Altertavle, bilthuggerarbeid fra 1665 ant. skåret av Christopher Ridder. Predella med postamenter hvorover Moses til venstre og Aron til høyre anbrakt ved storfeltet. Begge bærer voluttkapitel på hodet. I storfeltet relieff av Jesu dåp. Komposisjonen bygger muligens på Pieter Schuts stikk i «Bybelsche Historien» 1659, en speilvendt utgave av Merians stikk. Arkitraven har stor bruskkartusj på de fremspringende sidefelter. I den venstre er skåret «Anno», i den høyre «1665». Gavlen er brutt og dekket av bruskornamenter. I midtfeltet står den oppstandne Kristus med korsfane i venstre hånd. Gavlens skråsider har eggstavlist og bruskornamenter. Ytterst på hver side står et spir, sammensatt av bruskbøyler. På hver side av storfeltet vinger med store, ovale medaljonger omgitt av bruskornamentikk. Ytterst på hver side en englefigur. Staffering fra 1679. Mørk brun ramme med hvit strekmarmorering. Forøvrig sort, sølv, gull, blått, rødt, grønt. I venstre vinge speilmonogram NG (Niels Griis). I høyre vinge årstall 1679. På predellaenJesu monogram. Midt på arkitraven er slått fast et lite, rundt sølvskilt med gravert innskrift: «Gud er min thilfluct Maren Pouels Datter L. S. 1677». (Giveren var antagelig fra Laag i Lyngdal).
Kneleskammel, antagelig fra 1800-årene. Brunmalt, skinntrukket.
Alterring
Alterring 1875, 3-sidet med slanke, dreiede balustre. Malt i ådret brunt. Rødt håndbrett. Smalt, skinntrukket knefall.
Døpefont
Døpefont, snekkerarbeid, 1600—årene. 8-kantet flat, kasseformet skål og fot. Dreiet bæresøyle med flate, utsveifede ornamenter, 4 under skålen og 4 over foten. Overmalt 1875 med lyst grønt og røde stafferinger. Ved restaureringen ble de gamle farver tatt frem. Lys gul bunn med strekmarmorering i rødgult. Rød dekkplate. På fire av skålens sider malt «Anno — 1685 — NE — MIDS». H. 88 cm, diam. 59 cm.
Korskille
Korskille med hermepilastre i øvre del, brystning med fyllinger i nedre del. Hermene har til dels skjegg, til dels er de skjeggløse. Nedre del av pilastrene har snor som er tredd gjennom en ring og ender i dusk. Forøvrig bruskornamenter. Pilastrene er malt med limfarve i hvitt, gult, brunt, rødt og sort. Før restaureringen var de oppspikret på veggen inne i kirken og de har aldri vært overmalt. Brystningene har rester av dekor med limfarve fra 1600-årene, men er overmalt med oljefarve under rokokkoen. 1600-årenes dekor ses nederst på fyllingene samt på baksiden av den nordre fyllingen, som aldri har vært overmalt Dekoren er meget avslitt fordi feltene har hengt utendørs i lengre tid, utsatt for vær og vind. Ramtrærne mot skipet er malt dyp grønne med rokokkoornamenter i hvitt, rosa og sort. Fyllingene har lette blomsterkranser i rødt og sort på blåhvit bunn som er tonet mot blått mot ytterkantene. Inne i kransene er malt rebuser. I det søndre felt leses: «Ordsp. 2 [V. 2] Lad dit øre (figurlig) give Agt paa Viisdomen da skal du bøye dit hjerte (figurlig) til forstand [Dit] Øre lad paa Viisdom agte og Herrens ord med flid betragte». I feltet på nordsiden, nærmest midtgangen leses fra Pred. 12 v. 34: «Tenk paa din Skaber i din Ungdom førend Sol og lys og måne og stjerner bliver formørkede». Teksten er bare delvis leselig. Feltet mot nordveggen har følgende tekst «Hav Gud for øye (figurlig) og i dit hjerte (figurlig) alle dine Lives dage og vogte dig [at du icke Samtycker i nogen Synd]». Nederst er malt et rokokkoornament i rødt. Dessuten har også denne tekst vært leselig tidligere: «Tænk paa din Skaber i din ungdom førend sol (figurlig) og måne (figurlig)...» Ramtrærne på baksiden er malt i blått og fyllingene tonet i rødt mot ytterkantene. Fyllingene, bortsett fra den nordre, har likeledes rebuser i blomsterkranser. Den søndre har følgende tekst: «Pslm 17 v 8 Bevar mig som en øyesten (figurlig) i øyet (figurlig) beskierme mig under dine vingers skygge (figurlig). Herre lad mig sikker bygge under dine Vingers Skygge». På baksiden av feltet nord for midtgangen leses brokker av tekst fra Jesus Sÿrachs bok, kap. l v 4: «Herrens Frygt er ære og pris Glæde og en deilig krone». Feltet ved nordveggen er som nevnt ikke overmalt, men har beholdt sin dekor fra 1600-årene.
Prekestol
Prekestol, snekker- og bilthuggerarbeid, antagelig samtidig med altertavlen. 5 fag. Storfelt med fylling omgitt av portalformet ramme med bladverk og bruskmotiver, nederst tannsnitt. Smalfeltene nederst har beslagornamentikk med en hel rosett på midten og halvrosetter på sidene. Smalfeltene øverst har maskering på hver side. Profilert karm med eggstav på undersiden. Lesepult med smal list langs kanten. Ny fot. Oppgangen hadde opprinnelig 3 trinn. Det ene trinn ble skåret vekk ved restaureringen. Enkelt rekkverk på begge sider. Stafferingen er antagelig fra 1796, idet dette årstall står malt på lesepulten. Farver: rødt, grønt, blått, sort, sølv og gull. I storfeltene er malt evangelistene. Det femte felt og de øvre smalfelter har malte rokokkoornamenter. Lesepulten er rød med sort innskrift: «TPS paa Bringe Eie fra Flesberg 17 96».
Prekestolhimling
Prekestolhimling, snekker- og bilthuggerarbeid. 6-sidet, smalfelter med maskering. Palmettlist under kronlisten, hengende bruskplater langs kanten. Undersiden har inntrukket, 6-sidet midtfelt. Farver: Grønt, rødt, blått, sort, gull.
Benker
I kirkeveggene er det spor etter eldre benkeinnredning. Benkene hadde loddrett ryggbord og smalt sete. Vangene var rektangulære med topplist. I 1875 ble innsatt nye benker med sveifede vanger, kopi av benkene fra 1840 i Strømsø kirke, tegnet av arkitekt Grosch. Disse benker ble eketresmalt. Ved restaureringen fant man 3 av de eldre benkevanger på Børhaugen. Disse ble restaurert og satt opp, to på sydsiden i skipet og en i klokkerstolen i koret. De ga dessuten grunnlag for utformingen av nye benker.
De to gamle vanger på sydsiden har rokokkostaffering i hvitt på blå bunn: a) «No 11 S Linboe No 12 Langelund». Nedenfor er det spor av rankemalmg. b) «No 13 S. Skaggeruud No. 14 Ingeboe». En ny dekklist dekker en del av tallet og av et rokokkoornament ved siden av tallet. Det ble dessuten funnet andre vanger, som var kappet og sekundært brukt i kirken. De ble renset for overmaling og oppbevares i kirken. De har likeledes nummer og navn malt med hvitt på blå bunn. Følgende gårdsnavn forekommer: «Imerud (to stk.), Lie, Langelund, Flaget, Nævra, Klæbo, Grønset, Vatnaas, Rue.» De nye benker ble malt bondeblå i overensstemmelse med de gamle og med rødbrunt i rygg og sete.
Klokkerbenk. Utført med anvendelse av en gammel vange med rokokkobemaling i gråhvitt på dypblå bunn. Ny topplist av samme type som på benkene i skipet. Vangens opprinnelige høyde 90 cm, br. 27 cm. I vangens topp sitter en 24 cm høy loddrett spuns hvor det har vært innfelt en benkerygg opprinnelig. Spunsen sitter 7,2 cm fra den ene siden og 16 cm fra den andre siden.
Orgel
Harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. 10 stemmer samt man. koppel.
Skulptur og maleri
Krusifiks, antagelig første del av 1300-årene. Hodet er sunket helt ned mot høyre skulder. Tausnodd tornekrone uten torner. Håret i parallelle lokker. Armene er skåret hver for seg og tappet inn. Markerte ribben, bukmuskulatur og hofter. Lendeklede med dype folder, sløyfe over høyre hofte og stor nedhengende flik på hver side. Krusifikset er overtrukket med lerret under krideringen. Malingen som flasset av i store flak, ble konservert 1947/48. Gråhvitt lendeklede. H. 83 cm, br. 83 cm. Korset mangler.
Maleri på lerret av korsfestelsen. Forlegg er Zacharias Dolendos stikk. Ytterligere er tilføyd 4 engler; to som samler Jesu blod i kalk, to som jager død og djevel. Lyse farver, bl. a. rosa og blått. Nederst sort felt med gulhvit innskrift: «Gud till Ærre Kircken till Prydelse och sig til amindelse, Haffuer Erlig och Welagt Mand Hieronijmus Sparre Borger til Tønsberg og Handelsmand paa Strømsøen, samt hans Kierre Hustru Erlig Gud och Dyd Elschende Quinde Anne Peders Daatter Denne Tafle Ladet opsette. Anno 16 79». Lysmål 136 X 105 cm. Profilert, sortmalt ramme.
Maleri på lerret av Jesus og disiplene (Matt. XI ). Farver: grått, sort og brunrødt. Billedfelt med 3 scener, til venstre Jesus og 5 disipler, i midtfeltet stor bygning med høye tårn og vindfløyer, skal muligens angi fengselet hvor Johannes Døperen satt, til høyre to menn, den ene med stor lykt i hånden, i bakgrunnen bygninger. Øverst innskriftfelter, til venstre «Tredie søndags vangelium (!) scriffvr S. Mattheus Euangelium». Til høyre: «Dette styche haver Hans Larsøn foræret til Guds hus». Lambrequin over midtfeltet. Nedre del av bildet har diagonalrutet felt med rosett i hver rute og nederst innskriftfelt. Skriften er meget utydelig, men teksten er fra Matt. XI hvor det berettes om Døperen som satt fengslet og hørte om Jesu gjerninger. Han sendte to disipler til Jesus som spurte: Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? Nederst årstall 1680, malt med sort. Lysmål 97 X 105 cm. Profilert, sort malt ramme.
Innskrifttavle, hvitmalt med sort skrift. «I Aaret 1875 er atter Watnaas kirke Snikeret malet og Prydet af nu tids Greens Skovens beboere Gud til ære Menigheden til Gavn og Kirken til Prydelse, enkelte til aminde ved Navn benevnes H. O. Flaget, I. I. Ingebo, O. O. Grønset, G. K. Grønset, L. E. Skuggerud, C. F. Ruud, T. G. Linbo. Arbeidet udført ved I. C. Ruud. Af O. &; H. Mohagen. O Gud bevare dette Huus fra Ildebran og Tyveband». Sort ramme. Mål 71x65 cm.
Rituelle kar
Relikvieskrin (Nationalmuseet, Kbh. nr. 9085) fra ca. 1250. Furu, kledd med forgylte, drevne og siselerte kobberplater. Formet som hus med sadeltak og båret av 4 ben. Det øvre parti mellom benene har gjennombrutt arkademotiv. Bunnen har åpning for anbringelse av relikvier. Den ene langvegg har korsfestelsesgruppe på midten og en apostel under trepassbue på hver side. Den venstre holder bok. Den høyre løfter hånden i adorasjonsgestus. Den andre langveggen har de samme apostler, men midtfeltet har en Maria og Johannes som er kuttet i hoftepartiet. Tilsvarende Maria og Johannes, men i hel figur, er anbrakt på kortveggene. Maria holder bok i høyre hand og venstre hand mot kinnet. Johannes holder bok i venstre hånd, som er tildekket, og støtter boken med høyre hand. Under figurscenene løper friser med dyr. Hjørnene og gavlene har kledning med siselerte ranker.
Takflatene har arkader med tronende Kristus på midten og to stående apostler på hver side. Apostlene til venstre holder bok i hånden, apostlene til høyre løfter høyre hånd i adorasjonsgestus. Mønekammen har gjennombrutt ranke. På midten er festet en flat kule samt et defekt hjulkors. Gavlene har dragehoder med åpen kjeft og stor tunge med siselert ranke. H. 46 cm, l. 52 cm, br. 12 cm.
Relikvieskrinet sto på alteret i kirken så sent som i 1745. 3 år senere ble det sendt til København (Undset, s. 86).
Kalk, sølv. Kupa svakt utbrettet kant. Gravert innskrift: «M:CDJ. 1682». Rund, flattrykt nodus med tunger på over- og undersiden. I sviklene innskrift IHESVS som står opp-ned. Dette viser at kalken har vært reparert. 6-sidet skaft med 6-bladet avsetning over 6-passformet fot med vulst og plate, utydelig stpl. DC eller BG (?) H. 18 cm. Diam. fot 11,9 cm. Disk, på kanten gravert likearmet kors i bladverk, rosett i sirkel, omgitt av blader, samt små innslåtte motiver. På baksiden gravert: «Bekostet av Sogne Præsten C:B (Gaspar Barnholdt) Anno 1788». Ustpl. Diam. 11,3 cm. - 20 særkalker.
Oblateske, sølv. Innvendig forgylt. Gravert på lokket: «Minde om Andreas Svendsen Morch Lier 1902». Stpl. A. H. Gjerstrøm. Diam. 6 cm.
Dåpsfat, messing, drevet. I bunnen syndefallet i minuskelrekke. På kanten innslåtte motiver. Diam. 42,6 cm. — Messingkjele til dåpsvann, stpl. Vølund, Hamar.
Paramenter
To alterduker, a) hvit lin med smal, heklet blonde, b) fra 1940, sydd og forært av Johanne Krafft Lynge. Hvit lin, hvitsømbord med kors og rosettmotiver.
Antependium, sort ull, antagelig fra ca. 1700. Kypertvevet, forsynt med trykt mønster av gråhvit oljefarve. Dessuten noe malt med rødt. Motiver: blader, blomster og frøhus. Nederst en malt, gråblå kant. H. 93 cm, br. 163,5 cm. Kledet er sammensatt av nesten 3 bredder. Vevbredde 62 cm.
Antependium, rød vadmel med to gullbånd på midten foran og to gullbånd på hver side. Benyttes ikke.
Messhagel, rosa silke, bred, rett form, kort forstykke. Gull- og sølvknipling langs kantene, bred gull- og sølvknipling som danner kors på ryggen og to smale bånd av gull- og sølvknipling som danner stolpe på forsiden. Rosa, glittet linfôr. Antagelig fra 1700-årene. Rygg h. 105 cm, br. 68 cm. Forstykke h. 78 cm, br. 68 cm.
Messehagel, fiolett damask fra Sibi, Bergen.
Messeskjorte, lin, av eldre type med kraftig rynking over skuldrene. Noe maskinsøm. Ermevidde 65 cm. — Nyere messeskjorte av cambrick, ermevidde 69 cm.
Lysestaker
4 alterstaker, messing, barokk, a-b) ny mansjett hvorunder liten krave. Stor 8-sidet skål under det vridde skaft. Fot med stor vulst, ornert med blomsterranke. 8-sidet fotplate med grener og frukter. På den ene gravert: «Biørn Kitelssen Flaagen, Anno 1673». H. 28,5 cm (uten mansjett). Diam. 21 cm. c-d) 8-kantet krave, vridd skaft over 8-kantet plate og fot med vulst. Drevne drueklaser og blader på krave, plate og fot På foten initialer MHS AHD. H 22 cm, diam. 19,5 cm.
To tinnstaker, flat, liten krave, glatt, rundt skaft med lavtsittende vulst. Rund, profilert fot. På den ene innrisset PES 1667 samt 1701. På den andre innrisset PMS 1667. H. 24 cm, diam. 16,5 cm.
Lysekrone, smijern. Krans av jernbånd med takket kant oventil, buler på siden og hengende, 3-flikede løv nedentil. 4 lysmansjetter med 4-kantet plate. Inne i kransen, i korrespondanse med lysholderne, sitter 4 radiært stilte bånd som likeledes har takket kant oventil og hengende 3-flikede løv nedentil. Båndene er forlenget nedad med en tapp i begge ender. Disse tjener til feste, henholdsvis til kransen og til fotplaten under midtstangen. Ytterligere er de festet til midtstangen med vridd jernbånd. Midtstangen er vridd i øvre del og ender i krok. Diam. ca. 40 cm.
4 lysskjold, messing, a-b) 8-sidet med hjerteformet refleksplate øverst. Drevne blader og frukter. En hånd holder arm for to lys med spir på midten. Gravert innskrift på den ene: «Holger Andersen sampt kierest Dorrete Niels datter af Bragenis Dette forærit Til Guds ære og Wattenaas Kierckes Beprydelse d. 24. juni 1683. Den andre innskriften er noe forkortet. Skjoldets h. 56,5 cm, br. 49 cm. Refleksplaten diam. 28,5 cm. Det andre skjoldet gjentar innskriften noe forkortet, c) 8-sidet med drevne buler. Øverst bulet refleksplate. Nederst en støpt hånd som holder lysarm. Gravert innskrift: «Fockel Niels Daater 1684». Skjoldets h. 46,5 cm, br. 39,5 cm. Refleksplaten 29,5 cm. d) Klassisistisk, svakt rundet plate med støpt «baluster» på hver side. Rosetter og spiralmotiver nederst. Rundet, påfestet topp-plate med drevet skjell og rosettmotiv. Ytterst riflekant. Lysarm med ornert kule, bred skål med riflet underside og profilert lyspipe. Initialer EOS. H. 37 cm, br. 23 cm.
Lysarm ved prekestolen, smijern, S-form, med graverte bladmotiver. Stor, skjellformet skål under lyspipen. L. 70 cm. Malt grønn med rød skål. Under skålen malt med hvitt: «OAS IAD 1694».
Klokken
Klokken To klokker, a) middelaldersk, 3 riller øverst, to riller samt avtrapning nederst. Diam. 29,5 cm, h. ca. 28 cm. b) øverst ornamentbord hvorover innskrift: «Her Niels Niels Griis Dietrich Kessler Anno 1687 Gos mich». Diam. 59 cm, h. ca. 49 cm. I klokketauene henger to Olavsspenninger av vridd jern. a) Diam. 10 cm, b) diam. 12 cm. Ringene er opphengt på en liten klubbe, blåmalt med rød staff, l. 17,5 cm, som henger under taket.
Møbler
4 nye stoler, barokktype, skinntrukket sete.
Blomstervaser
Blomstervaser, to stk. sølv, gitt av kvinneforeningen Nattergalen 1965.
Offerkar
Halvt overdekket skuff med profilerte sider. Utskåret, gjennombrutt bakstykke med primitiv kronet figur og akantusvolutter. Kort skaft. På undersiden innskåret: «Wattnaas k. malt 1745». Farver: tidligere forgylt, noe grønt og sort L. 34 cm, h. 13,5 cm, br. 14,6 cm.
Blokk av jernplater. Bøyler for to låser. En pengesprekk. Rødmalt. Naglet til veggen. Mål (med bøyler) h. 23 cm, br. 15 cm, dybde 11 cm.
Diverse
Timeglass, 4 glass i stativ av ornert messingblikk. Festet til veggen ved prekestolen.
Kirkegård og gravminner
Kirkegården omgis av stakitt. Tidligere hadde den stenmur som bar lengder av tømmerstokker, såk. «huv», som ble vedlikeholdt av gårdene. Muren og «huven» sees på Chr. Skredsvigs tegning fra 1870.
Gravmæler
På kirkeloftet ligger to høye trekors, begge har never nederst, for beskyttelse mot råte. Det ene har runde armender og malt innskrift over Peder Pedersen f. i Grønvold 1828 og død på Vatnaas 1884. H. 193 cm, br. 77 cm. Det andre har trepassformede armender. Innskriften er utvisket. Iflg. opplysning fra 1860 sto det mange rosemalte trekors på kirkegården. Disse er senere gått tapt.
Fra slutten av 1800-årene og fremover er det en rekke støpejernskors, både med flamboyantmotiver og med pseudorokokkomotiver. De fleste har hatt malt innskrift, men disse er utvisket.
Granittstøtte med Thorvaldsens relieff «Natten» og innskriftplate av marmor over Ole Gulsen Vatnaas 1809 - 1888.
Kilder
Utrykte kilder
- Statsarkivet. Kra Stiftsdir. pk. 27 (1801). B. Svendsens ms.
- Diverse. Kallsbok for Sigdal (Sogneprestens arkiv).
- Beskrivelse av Sigdal Præstegjæld ved sogneprest Niels Bernhoft Anno 1745 (Kallske Saml. Kjeldeskriftfondet ms. nr. 181).
- Ms, ved Andreas Mørch 1810 (Ms. 1056 IV UB. Oslo).
- Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Christiania. Ms. 1947, s. 65-66.
Trykte kilder
- JNV, s. 4 («Wadtzaas»).
- H. Strøm, Beskrivelse over Eger Prestegield, Kbh. 1784, s. 258.
- Ingvald Undset, Norske oldsager i fremmede museer. Kra 1878, s. 64, 65, 86 (Relikvieskrin).
- Årsb. 1882, s. 195, 1905, s. 81.
- O. Rygh, Norske Gaardnavne, Kra 1898- 1936, V, s. 178.
- Harry Fett, «Christoffer Ridder», Kunst og kultur, festskrift til Lorentz Dietrichson 1908.
- Thormod Skatvedt, Sigdal og Eggedal, Kra 1914, s. 121-124
- Thor Kielland, Norsk gullsmedkunst i middelalderen, Oslo 1927, s. 100, pl. 69 - 72.
- Finn Krafft, «Vatnås kirke restaurert», Årsb. 1947—48, s. 7 — 36
- Andreas Mørch, Sigdal og Eggedal, V, Drammen 1965.
- Andreas Mørch, Vatnås kirke — en liten historisk oversikt, Vikersund 1969.
- Middelalderkunst fra Norge i andre land. Universitetets Oldsaksamling 1972, kat. 41.
- Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
Avbildninger og oppmålinger
- Aug. Schneider 1867. Blyanttegning av kirken sett fra øst.
- Chr. Skredsvig 1870. Blyanttegning av kirken sett fra vest.
- E. H. Larsen og N. Mugaas 1942. Oppmåling, 10 blad.
- Finn Krafft 1947 - 48. Oppmåling av detaljer, 14 blad.